Hvorfor blir noen populære og upopulære på skolen?

[AnonymBruker]

Dette har jeg tenkt litt på. Jeg var litt populær i barnehagen,  men det endret seg fort da jeg kom på barneskolen. Jeg hadde problemer med å få meg venner og passet ikke inn noen plass. Jeg ble fryst ut. Det er jo ikke noe gøy. Man føler seg som en taper. 

Da jeg skulle begynne på ungdomsskolen, så byttet jeg skole og da ble det bedre. Jeg ble ikke sånn veldig populær, men fikk i alle fall noen nye venner  

Men hvorfor er det noen som blir populære mens andre ikke?  Hva skal til for å bli en av skolens populære jenter/gutter?

Anonymkode: 26bea...d92

[AnonymBruker]

Huff da, feil underforum 

Anonymkode: 26bea...d92

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke. Jeg var "populær", som i veldig sosial og fikk raskt venner, i barnehagen og barneskolen. På ungdomsskolen var det ingen upopulære jenter siden vi var så få. Men på vgs hadde jeg plutselig vanskelig for å få venner..

Anonymkode: a4e9f...09a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg tenkt litt på. Jeg var litt populær i barnehagen,  men det endret seg fort da jeg kom på barneskolen. Jeg hadde problemer med å få meg venner og passet ikke inn noen plass. Jeg ble fryst ut. Det er jo ikke noe gøy. Man føler seg som en taper. 

Da jeg skulle begynne på ungdomsskolen, så byttet jeg skole og da ble det bedre. Jeg ble ikke sånn veldig populær, men fikk i alle fall noen nye venner  

Men hvorfor er det noen som blir populære mens andre ikke?  Hva skal til for å bli en av skolens populære jenter/gutter?

Anonymkode: 26bea...d92

Utseende, god i sport, utadvendt, foreldre som lærer barna om de sosiale spillereglene og følger dem opp sosialt på alle plan.

Anonymkode: 27ce7...81b

[smalls]

Tror det har litt med flaks å gjøre å. At man kommer i klasse med noen man kjenner fra før av. Noen har lett for å få seg nye venner raskt mens andre er mer stille og sjenerte. Klikker dannes fort og kan være vanskelig for de stille å komme inn i klikkene. Skiller man seg ut, så er ikke det så lett heller.

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet gjennom hele ungdomskolen. Vet ikke hva jeg gjorde galt.
Kanskje jeg var for sjenert og derfor et lett offer.

Anonymkode: 2b52e...65e

[Gjest Belle âme]

Utdantvent, pen/kjekk, sporty, morsom og glad i ein fest.

[Million]

Det kan nok ingen svare på. Hadde man visst svaret på det, ville jo ingen stakkarer gått rundt som upopulære. Alle ville da gjort sånn at de ble poppis.

[fullførsetningen]

Jeg ble utenfor fordi jeg hadde/har sosial angst. Hvordan det ble tolket av omgivelsene vet jeg ikke.

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på skolen så kom de aller fleste andre elevene fra noen borettslag eller leilighetsblokker. Slik at veldig mange av disse elevene bodde ganske samlet. Så de lekte nok veldig mye sammen på fritiden også, og dermed ble de nok nærmere (og bedre) venner / venninner enn det jeg kunne bli med dem...

Anonymkode: 2f451...5b0

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg gikk på skolen så kom de aller fleste andre elevene fra noen borettslag eller leilighetsblokker. Slik at veldig mange av disse elevene bodde ganske samlet. Så de lekte nok veldig mye sammen på fritiden også, og dermed ble de nok nærmere (og bedre) venner / venninner enn det jeg kunne bli med dem...

Anonymkode: 2f451...5b0

Samme var det her å.  De fleste jeg kom i klasse med bodde i samme området og lekte sammen på fritiden også. Jeg bodde lengre borte og hadde kun nabojenta å leke med,  men hun var to år yngre. Så jeg ble på en måte litt utenfor og mange kjente hverandre fra før av. Da hang jo de sammen. 

Anonymkode: 63c04...79f

[AnonymBruker]

Jeg var populær på både barne og ungdomsskole. Men jeg var veldig sosial, utadvendt, var med på alt, og var nok hun morsomme. Var flink i det meste og. Men hjemme var mitt liv et mareritt, og jeg gjorde da alt jeg kunne for å ha venner. For jeg ville bare være ute med venner hele tiden, ville jo ikke hjem.

Ene barnet mitt har blitt mobbet, hun ble mobbet fordi hun var den pene, sprudlende, sosiale jenta. Hun var og talentfull danser. Så da var det noen jenter, som bestemte seg for at hun skulle de ta.

Så man kan aldri vite hvorfor noen får mange venner, og andre får få. Er nok mye tilfeldigheter, flaks og litt hva foreldrene gjør.

Anonymkode: 7c796...d43

[AnonymBruker]

tror det kommer litt an på hva som ansees som populært der man bor. Her jeg bor blir du populær om du er god i sport, og om du har sunne stabile foreldre som liker turer i skog og mark og deltar på dugnad og om du er skoleflink. Og når du er på et lag så blir du fort knyttet for man opplever oppturer og nedturer og reiser og press sammen.

Jeg var halvpopulær fordi jeg hadde sånne foreldre og var på sportslag, men ikke helpopulær fordi jeg også hang med de som røyket og drakk og festet.

Anonymkode: eee19...db1

[AnonymBruker]

At man avviker fra det som er ansett som den "riktige" oppførselen, de riktige interessene, de riktige holdningene, de riktige klærne osv. i den aktuelle gjengen/gruppen eller skolen. 

Og videre at man rett og slett er, eller lærer seg å bli den man ikke piller på. Gir man hovedmobberen en dose gloser eller i mer ekstreme tilfeller banker han etter at man selv har blitt banket opp så vil du få status og potensielt kunne bli den nye "alfaen" i flokken.

I bunn og grunn dreier det seg om darwinisme blant mennesker. Vi er nok ikke så siviliserte som vi liker å tro og mennesker har den iboende egenskapen at man forsøker å skille ut og tråkke ned de som ikke passer inn, altså de som blir ansett som svake. Og guess what, i et samfunn med økende forskjeller og motsetninger kommer mobbing i skolen bare til å tilta, så man har mye å "glede" seg til. 

Anonymkode: efcbe...155

[AnonymBruker]

Det kommer nok litt an på alder, men generelt tror jeg at de utadvendte, normalt pene, som er flinke i noe (skole og/eller sport) og har gode sosiale ferdigheter blir mest populære.

Jeg er lærer og de barna som blir best likt er de som er som beskrevet ovenfor. De er også snille. Slemme og rappkjefta som tar stor plass, skal sjefe og mobbe andre kan tilsynelatende virke populære og ha mye makt, men de er ikke de som er best likt. Mange tør bare ikke si imot. Når de får oppgi hvem de foretrekker leke med/jobbe med, er det de snille, kjekke og gode barna som blir valgt.

På skolen var jeg selv supersjenert og turde knapt å snakke. Jeg ble ikke direkte mobbet, men holdt en del utenfor. Jeg var langt fra populær, har enda følelsen av å være alles sistevalg fordi jeg er så innadvendt og vanskelig å bli kjent med.

Anonymkode: 25506...ada

[Gjest Balian de Ibelin]

Vet ikke var aldri noe jeg brydde meg om.

 

Vet ikke en gang hvem de populære på skolen jeg gikk på var. 

[AnonymBruker]

Jeg var alltid upopulær, og det har en veldig enkel forklaring: Jeg var ikke pen, hadde ikke kule klær, var skoleflink, sosialt klønete, stille og sjenert. 

Anonymkode: 66dc2...f26

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

At man avviker fra det som er ansett som den "riktige" oppførselen, de riktige interessene, de riktige holdningene, de riktige klærne osv. i den aktuelle gjengen/gruppen eller skolen. 

Og videre at man rett og slett er, eller lærer seg å bli den man ikke piller på. Gir man hovedmobberen en dose gloser eller i mer ekstreme tilfeller banker han etter at man selv har blitt banket opp så vil du få status og potensielt kunne bli den nye "alfaen" i flokken.

I bunn og grunn dreier det seg om darwinisme blant mennesker. Vi er nok ikke så siviliserte som vi liker å tro og mennesker har den iboende egenskapen at man forsøker å skille ut og tråkke ned de som ikke passer inn, altså de som blir ansett som svake. Og guess what, i et samfunn med økende forskjeller og motsetninger kommer mobbing i skolen bare til å tilta, så man har mye å "glede" seg til. 

Anonymkode: efcbe...155

Jeg har aldri gått på en skole hvor det å banke noen hevet statusen. Du tenker vel ikke på "fengsel"?

Anonymkode: 66dc2...f26

[Gjest O.G.]

Dere må se forskjellen mellom populær og ekslusiv. 

[AnonymBruker]

Jeg var alltid populær i klassen gjennom skoletiden. Bra utseende, morsom og kjapp i replikken, frittalende, sosial og utadvendt. Egentlig brydde jeg meg veldig lite om hva andre måtte mene om meg, har liksom alltid kjørt mitt eget løp uten å tenke noe særlig over det  Tok noen ganger også de "svakes" parti (de som ble hakket på) fordi jeg har alltid vært veldig opptatt av rettferdighet. Lot meg ikke pille på av andre, slang heller gjerne noe frekt tilbake dersom noe prøvde seg på noe tull. Så har nok sånn sett alltid vært ganske robust av meg. Ellers er jeg veldig lite selvhøytidelig, og er første person til å le av meg selv...

Anonymkode: b6c11...fa2