Jeg er udugelig - fortsettelsen.

[metanoia]

16 minutter siden, wintergirl skrev:

Kjempe

Ha en kjempe fin helg og kos deg masse

Takk, det samme til deg 

[metanoia]

Ok, nå er det LENGE siden jeg har skrevet noe. Mye har skjedd. Nå nærmer det seg tentamen! Dette blir sikkert langt, men hvis noen faktisk husker denne tråden og lurer på hvordan det går, så kommer det nå.

For det første er jeg SÅ stolt av meg selv. Virkelig. Jeg har aldri fått under 85% på en prøve hittil, og de fleste har vært godt over 90%. Nå har jeg bevist at jeg klarer om jeg vil, og er villig til å jobbe HARDT for det. Jeg har ikke klisterhjerne og må jobbe og pugge veldig hardt for at ting skal sitte, men til tross for det så gjør jeg det uventet bra. 

Men det er veldig intensivt og fagstoffet er overraskende tungt med tanke på hva yrket går ut på. Vi har mange prøver og tunge dager, altså så og si null tid til å slappe av og samle opp energi og mot, så jeg er egentlig helt ødelagt akkurat nå. Jeg er så sliten. Og på grunn av det er det vanskelig å konsentrere seg og å få noe gjort, alt jeg vil gjøre er å krølle meg sammen i en ball i senga. 

Men nå er det faktisk kun ca. 2 uker igjen. Vi har en praksistentamen og en teoritentamen. Jeg må ha minst 70% for å stå. Greia med meg er at jeg klarer å pugge ting til de sitter, men det faller så fort vekk at jeg har glemt mye allerede. Nå har jeg lagt en plan for resten av dagene frem mot tentamen, hvor jeg hver dag skal pugge en ting til den sitter støpt. Jeg tror teoritentamen skal gå helt fint om jeg bare ikke gir opp.

Praksistentamen, derimot. Det er ikke det at jeg ikke er flink eller at jeg ikke kan faget i seg selv, men her er grunnen til at jeg risikerer å stryke: 

1. Hvis man gjør en eller flere store feilvurderinger. Det kommer ikke til å skje, så no worries.

2. Jeg glemmer mange "småting". Om jeg glemmer en bitteliten ting for hvert steg oppnår jeg aldri i verden 70%. Selv om alle "hovedstegene" er riktige er det veldig mange småting som har ganske mye å si, men er lette å glemme vekk.

Får bare samle opp det lille jeg har av energi hver dag nå for å bestå. Hvis jeg består kan jeg slappe av, nyte jula og være stolt av meg selv. Om jeg ikke består må jeg bruke jula til å hente meg inn igjen. 

[wintergirl]

30 minutter siden, metanoia skrev:

Ok, nå er det LENGE siden jeg har skrevet noe. Mye har skjedd. Nå nærmer det seg tentamen! Dette blir sikkert langt, men hvis noen faktisk husker denne tråden og lurer på hvordan det går, så kommer det nå.

For det første er jeg SÅ stolt av meg selv. Virkelig. Jeg har aldri fått under 85% på en prøve hittil, og de fleste har vært godt over 90%. Nå har jeg bevist at jeg klarer om jeg vil, og er villig til å jobbe HARDT for det. Jeg har ikke klisterhjerne og må jobbe og pugge veldig hardt for at ting skal sitte, men til tross for det så gjør jeg det uventet bra. 

Men det er veldig intensivt og fagstoffet er overraskende tungt med tanke på hva yrket går ut på. Vi har mange prøver og tunge dager, altså så og si null tid til å slappe av og samle opp energi og mot, så jeg er egentlig helt ødelagt akkurat nå. Jeg er så sliten. Og på grunn av det er det vanskelig å konsentrere seg og å få noe gjort, alt jeg vil gjøre er å krølle meg sammen i en ball i senga. 

Men nå er det faktisk kun ca. 2 uker igjen. Vi har en praksistentamen og en teoritentamen. Jeg må ha minst 70% for å stå. Greia med meg er at jeg klarer å pugge ting til de sitter, men det faller så fort vekk at jeg har glemt mye allerede. Nå har jeg lagt en plan for resten av dagene frem mot tentamen, hvor jeg hver dag skal pugge en ting til den sitter støpt. Jeg tror teoritentamen skal gå helt fint om jeg bare ikke gir opp.

Praksistentamen, derimot. Det er ikke det at jeg ikke er flink eller at jeg ikke kan faget i seg selv, men her er grunnen til at jeg risikerer å stryke: 

1. Hvis man gjør en eller flere store feilvurderinger. Det kommer ikke til å skje, så no worries.

2. Jeg glemmer mange "småting". Om jeg glemmer en bitteliten ting for hvert steg oppnår jeg aldri i verden 70%. Selv om alle "hovedstegene" er riktige er det veldig mange småting som har ganske mye å si, men er lette å glemme vekk.

Får bare samle opp det lille jeg har av energi hver dag nå for å bestå. Hvis jeg består kan jeg slappe av, nyte jula og være stolt av meg selv. Om jeg ikke består må jeg bruke jula til å hente meg inn igjen. 

Kjempe

[metanoia]

Besto alle tentamener med over 90%. Men jeg føler at læreren ikke liker meg, og at jeg selvfølgelig glemmer så mye småting hele tiden. I dag ble jeg retta på for absolutt alt jeg gjorde, blir så utrolig demotivert og oppgitt. Tilbake til å føle meg udugelig. Er rett og slett bare helt forjævlig nedfor akkurat nå. Har heller ikke lest eller pugget helt siden jul, jeg har null motivasjon. Føler meg nesten deprimert. Vil bare gi opp, føler at uansett hva jeg gjør går det til helvete. Uansett om jeg består er jeg for klein og glemsk til å kunne få meg jobb. For sjenert til å søke jobb. Finnes ikke sjarmerende nok til å få kollegaer eller sjef til å like meg. Jeg er stille, usikker og klarer ikke å gjøre noe med det. Jeg blir liksom aldri trygg på meg selv uansett hva. Det finnes ikke håp for meg.

[wintergirl]

Joda, det fins håp for deg også.  Tenk hvor mange mennesker det er som har kommet seg fram her i livet selv om de i sin tid har møtt masse motgang. Du er ikke den eneste som har opplevd dette. Må aldri la andre få vinne over deg. Du har vært flink til nå, og ikke pokker om du gir opp nå 

[metanoia]

48 minutter siden, wintergirl skrev:

Joda, det fins håp for deg også.  Tenk hvor mange mennesker det er som har kommet seg fram her i livet selv om de i sin tid har møtt masse motgang. Du er ikke den eneste som har opplevd dette. Må aldri la andre få vinne over deg. Du har vært flink til nå, og ikke pokker om du gir opp nå 

[Monstrum]

WOW!

Det må jeg bare si; jeg bøyer meg i støvet for deg!
Nå har jeg lest meg igjennom hele dagboka di, og fy fader så langt du har kommet. Stå på!

Hilsen ny fast leser

[Escape]

Jeg har lest gjennom nesten hele tråden din nå, og jeg synes det er veldig inspirerende hvordan du har tatt tak i livet ditt! Jeg er virkelig imponert! 

Kommer til å følge deg videre

[wintergirl]

Hei, Ts Hvordan går det med deg om dagen? 

[metanoia]

Hadde nesten glemt av hele tråden! Men gode nyheter. Bortsett fra alt for mye fravær, har jeg bestått med et helt fantatisk vitnemål med kun 5'ere og 6'ere. Har enda ikke noe jobb, og har egentlig vært litt lat med å søke. Har vært veldig tungt, og det har vært kjempegodt å gjøre absolutt ingenting. Men jeg innser jo at jeg må begynne å søke nå, har ikke brukt all denne tiden og energien for å få meg en utdannelse jeg ikke gjør noe med. 

[metanoia]

På 7.2.2017 den 21.43, Monstrum skrev:

WOW!

Det må jeg bare si; jeg bøyer meg i støvet for deg!
Nå har jeg lest meg igjennom hele dagboka di, og fy fader så langt du har kommet. Stå på!

Hilsen ny fast leser

 

På 24.3.2017 den 17.00, Escape skrev:

Jeg har lest gjennom nesten hele tråden din nå, og jeg synes det er veldig inspirerende hvordan du har tatt tak i livet ditt! Jeg er virkelig imponert! 

Kommer til å følge deg videre

 

På 24.3.2017 den 18.47, wintergirl skrev:

Hei, Ts Hvordan går det med deg om dagen? 

[wintergirl]

[metanoia]

Lenge siden sist men tenkte å oppdatere bare for å gjøre det. Veldig rart og veldig trist å lese denne tråden igjen, og ikke minst den første tråden. 

Siden sist har jeg hatt en «jobb» innenfor det jeg utdannet meg til, men fordi det er litt vanskelig her jeg bor og sikkert mye konkurranse (?) ble det igjennom NAV. Som egentlig var helt greit siden jeg bare var glad for å få mer erfaring innenfor fagfeltet mitt. 

Det endte ikke så bra, og til slutt valgte jeg å avslutte etter mye rar og ubehagelig oppførsel fra daglig leder. 

Jeg har i etterkant vært ganske desperat etter jobb men har slitt veldig med å finne noe. Har søkt på alt fra bensinstasjoner til klesbutikker, men plutselig dukket det opp noe innen yrket mitt og jeg stortrives. 

Psyken er SÅ mye bedre selv om jeg fortsatt sliter. Jeg har blitt bedre kjent med meg selv siden jeg lagde den første tråden, og vet nå at jeg slitet veldig mye til angst relatert til selvbilde, hvordan jeg presterer og hvordan jeg tror andre synes at jeg presterer, og jeg kan fort føle meg mindre verd enn andre mennesker og snakker negativt om meg selv før andre «rekker» å kritisere meg. Jeg sliter mye fremdeles men nå vet jeg litt mer hva det virkelig dreier seg om, og jeg prøver hver dag å jobbe med det og løfte meg selv litt og litt mer opp. 

Har blitt veldig interessert i tankekraft, og har skiftet tankegangen min fra negativ til positiv nesten 100%, jeg er pessimist av natur, men selv om jeg instinktivt tenker negativt tenker jeg bevisst positivt om jeg får en negativ tankeimpuls. Det har hjulpet meg veldig mye! 

Skriver sikkert her igjen om ett år eller noe sånt, mer nedstøvet dagbok skal man lete lenge etter! 

[wintergirl]

Hei igjen Ts 😊 Hyggelig å høre fra deg ❤ Godt at du har fått en sterkere psyke, det trengs i denne verden noen ganger. Trist at du har slitt med jobb. Der er du ikke alene faktisk. Opplevd mye skuffelser innen jobb selv, så til slutt bestemte jeg meg for å ta kurs i pmu (ikke helt ferdig enda) og heller starte for meg selv.  Skal tilby litt forskjellig med tiden, men akkurat nå er det enkelt. Skal ikke gi opp for å si det sånn 😊

Ikke kritiser deg selv til andre. Det kan faktisk bli sånn at de får mindre respekt for deg pga det. Ha tro på deg selv jente 💪 Du er da ikke verre enn noen andre du, og ingen andre er bedre enn deg. Men du jobber med deg skriver du. Fortsett med det❤ Hvordan er menneskene ellers rundt deg? Har du gode venner som oppmuntrer deg? Familie som er der for deg? Håper du finner en jobb du trives med etterhvert😊

Endret 10. desember 2018 av wintergirl

[metanoia]

Hei, tenkte å oppdatere denne igjen noen år senere "i disse koronatider". Hater den frasen, haha. Vet ikke om noen som har svart eller fulgt denne enda er på kvinneguiden, men jeg har faktisk fått meg jobb, og hatt den i 1,5 år ca. 

Jeg trives veldig godt i yrket jeg har valgt, men har gode og dårlige perioder. Jeg er fremdeles ganske klein selv om jeg jobber med masse mennesker hver eneste dag, så det er tydeligvis ikke noe som går over med trening. I gode perioder har jeg mer selvtillit og er mer utadvendt, men i dårlige perioder sliter jeg veldig med å kommunisere med kunder og til og med kollegaer til tider. Jeg har så lyst til å jobbe med meg selv for å rette opp i det, men jeg er usikker på hvor jeg skal gripe tak. Det er vanskelig å plassere hva som er "galt". Jeg er veldig bevisst på og redd for hva andre tenker om meg, og "forventer" at det skal være noe negativt. Jeg er veldig dårlig på small talk, så første gang jeg møter noen går det som regel ganske lett fordi jeg kan spørre hva de vil ha og småprate litt om akkurat det. Men får ikke så mange faste kunder fordi når jeg ikke lenger kan spørre for tredje gang hvilken farge de vil ha på håret når de skal ha det samme hver gang, står jeg litt fast.

Om ikke annet har jeg faktisk blitt MER sjenert og engstelig enn jeg var da jeg skrev denne tråden, men samtidig har jeg mye større grad et liv jeg er tilfreds med. Stabil inntekt, et yrke jeg elsker (selv om det sosiale er vanskelig), egen plass å bo og så videre.

Jeg ser mye på self help videoer og lignende fordi det er et enormt problem som virkelig spiser meg opp innvendig, og jeg vet jeg må gjøre noe med det. Hvis ikke kaster jeg bort enda flere år på å holde meg selv tilbake for absolutt ingen grunn. Jeg har gått til psykolog i nøyaktig to sesjoner, men måtte avslutte fordi det ikke passet overens med jobbetidene mine, og fordi jeg jobber med kunder kan jeg ikke bare begynne å avbestille for å gå til psykolog, så det er litt vanskeligere å få fri enn andre yrker. 

Long shot, men er det noen her som har gått fra å ha angst, problemer med selvbilde eller lignende som har klart å komme seg "fri"?