Gå til innhold

Gal stemor (virkelig G-A-L stemor)


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Kom plutselig på denne tråden, lurer på hvordan det går. Synes litt synd på barnefar, må bli hardt den dagen han våkner opp og innser hva for et sykt kaos han har rotet seg inn i. Han virker jo ikke akkurat som han vil skjønne det heller, klamrer seg til alle løgnene i håp om at det blir sant hvis han bare tror på det nok, kanskje. Synes også det virker som at TS har vært veldig tålmodig med ham, vil han ikke ta imot hjelp når han kan så får han lære på den harde måten, dessverre.

Ønsker deg alt godt, TS, og håper ting har blitt bedre for deg og barnet :) 

Anonymkode: 44e4a...fbb

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dette høres jo ut som en skrekkfilm! Det er flere sjekkpunkter her, som f.eks: 1) Dersom hun har gått på cellegift - ville hun ha mistet håret! Har hun det? 2) Et dødfødt barn i uke 30, ville det jo bli holdt begravelse for! Ble det det? 

Ta kontakt med familievernkontoret, sammen med farmor - og legg fram historien. Der er det også psykologer som kan hjelpe dere! Og la for all del ikke barna være hos far! 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, Listen skrev:

Dette høres jo ut som en skrekkfilm! Det er flere sjekkpunkter her, som f.eks: 1) Dersom hun har gått på cellegift - ville hun ha mistet håret! Har hun det? 2) Et dødfødt barn i uke 30, ville det jo bli holdt begravelse for! Ble det det? 

Ta kontakt med familievernkontoret, sammen med farmor - og legg fram historien. Der er det også psykologer som kan hjelpe dere! Og la for all del ikke barna være hos far! 

Man mister ikke nødvendigvis håret av cellegiftbehandling. Det kommer an på hvor sterk behandlingen er.

Man er ikke pålagt å holde begravelse for et dødfødt barn. Dette velger man selv, og velger man å la det være, ordner sykehuset med det praktiske. Man kan også fint holde en bisettelse f.eks på sykehuset, og man velger selvsagt selv hvem som er tilstede.

Anonymkode: 87c80...e87

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
På 31.5.2016 den 11.24, AnonymBruker skrev:

Hadde det ikke vært for at jeg har vært borti lignende saker sjøl så hadde nok jeg slitt med å tro på det. Men slike ting skjer.

Anonymkode: d1fba...af7

Enig. Har jobbet i psykiatrien i 10 år. Vært borti mange triste skjebner og ville historier, lignende personen TS beskriver. 

Anonymkode: 795a2...719

  • Liker 2
Gjest Chroma
Skrevet

Det finnes veldig mange forskjellige typer cellegift, ikke alle mister man håret av.

AnonymBruker
Skrevet
På 5/30/2016 den 22.12, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri vært av typen som roper psykopat bare fordi noen er sjalu eller manipulerende. Men, denne dama må være helt tulen og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Det er sikkert ingen som kommer til å tro på meg når jeg skriver dette.

Først litt bakgrunnsinformasjon. Jeg har et barn på 5 år med en mann jeg tidligere var sammen med, men det ble slutt før barnet var født. Når barnet var baby ble jeg samboer med en annen mann som jeg i senere tid har fått to barn med. Mitt mellomste barn døde dessverre uventet før det fylte ett år. Barnefaren til mitt eldste barn fikk for omtrent 2 år siden ny dame. Hun er omtrent dobbelt så gammel som han, det var litt rart i begynnelsen, men det så ut som om mitt eldste barn hadde sansen for henne og at hun var flink med barn, og det er det viktigste for meg. Inntil nå nylig har vi hatt et greit forhold. De har kjeftet og styrt litt med meg, men jeg er relativt konflinktsky og har alltid svart med en god tone og bare sagt meg enig siden jeg synes det er veldig viktig å ha et godt forhold med dem. Det er bare jeg som har bil og kjører, så det er alltid jeg som henter og leverer, men jeg bruker å tilpasse det etter når det passer dem uansett fordi jeg ønsker å være behjelpelig. De flyttet sammen for en god stund siden, og bor på en veldig liten leilighet på omtrent 25 kvadratmeter.

Nå, over til det som dere sikkert er ute etter å høre. Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal begynne. Helt fra starten av forholdet var denne damen alltid syk og dårlig og det var her det begynte. De måtte alltid flytte på helger fordi hun var syk eller måtte til sykehuset. Etter hvert kom det frem i lyset at hun hadde kreft og jeg ble selvfølgelig veldig medfølende og spurte hvordan det gikk og så videre. Hun har også hatt omtrent 3-4 spontanaborter den perioden de har vært sammen. Hun begynte på cellegift og gjennomgikk mange operasjoner, og jeg synes dama var beintøff som kom seg igjennom all denne sykdommen og fortsatt kunne være så positiv og ikke vise tegn til å være syk engang. Plutselig kom sjokket. Et familiemedlem fortalte meg at noen i familien til barnefaren sa at de hadde fått en dødfødt datter ca 30 uker på vei og at hun ikke fant ut av graviditeten før hun var 25 uker på vei, men de hadde bare delt det med noen få så jeg måtte ikke spre det videre. Jeg skjønte ingenting, og det gjorde ikke dette medlemmet i familien min heller. Hun hadde gjennomgått mange operasjoner i akkurat det området, gått på cellegift, vært på sykehuset flere ganger i uken, og ingen hadde merket at hun var gravid? Har hun i det hele tatt kreft, eller er det bare vås det også? Så, vi greide å få tak i bilder de hadde lagt ut på facebook, men de hadde begrenset det slik at bare noen veldig få kunne se det. Tok google bildesøk på bildene... Bildene var stjelt. De hadde tatt bilder av andres barn og sagt at det var deres dødfødte datter. Siden jeg ''ikke visste om det'', ventet jeg med å konfrontere dem med dette før de fortalte det til meg selv. For noen dager siden skjedde det, og barnefar fortalte meg om det som hadde skjedd. Han sa at han ikke hadde fått sett barnet siden han var på jobb når det skjedde, så jeg er usikker på om han er med på dette eller ikke. Han viste meg bilde og jeg latet som om jeg ble helt satt ut og sa at jeg hadde sett det i en artikkel. Når jeg kom hjem sendte jeg han artikkelen, og sa at jeg ikke anklagde noen for noe, at jeg ikke ville blandes inn, og at jeg ønsket dem alt vel. Men jeg kunne rett og slett ikke bare late som ingenting.. Dagen etterpå, sent på kvelden fikk jeg en rasende melding fra ''stemor''. Hun sa at hun hørte rykter om at jeg drev og beskyldte henne for å lyve, anklaget meg for å prøve å ødelegge imellom henne og barnefar og en del andre spydigheter. Hun forklarte også at hun hadde funnet ut at sykepleieren hadde stjelt bildene fra internett og sagt at det var hennes barn, men hun hadde ikke orket å se på bildene og har derfor ikke tenkt over det. Jeg har ikke svart, og tror ikke jeg kommer til å svare heller.

I tillegg har barnefar slettet meg og hele familien min på facebook uten grunn, og han begrunnet dette med at det var rart for stemor at han hadde en eks på facebook. Jeg sa at det var greit, men jeg synes helt ærlig at jeg ikke er hvilken som helst eks. Hun og barnefar prøver også å unngå at barnet har kontakt med farmoren og farfaren sin, som er noen utrolige kjempegode og behjelpelige mennesker som jeg har et godt forhold til. Noen ganger sender jeg henne på overnatting dit, og da får jeg en sint melding eller telefon. For en stund tilbake tok jeg med meg barna på besøk til dem og hun fikk møte også tanter og søskenbarn. Dette fikk jeg kjeft for, og jeg forstår ingenting. Jeg ser ingenting galt i at jeg har et godt forhold til farssiden til barnet mitt selv om vi ikke er sammen lengre.

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg blir sliten, og skjønner at det ikke kan fortsette slik. Jeg vil så gjerne ha et godt forhold med barnefar, men etter at denne dama kom inn i bildet er alt bare surr. Jeg er i tillegg livredd for hva hun kan finne på, og etter dette har jeg helt ærlig ikke lyst å sende barnet mitt dit. Hun må jo være uhyre ustabil, og man vet ikke hva hun kan finne på.

Hva blir det neste? Familievernskontoret? Advokat? Hjelp?

Anonymkode: 35e8f...1ee

Var barnet baby flere ganger og hver gang?Trodde det het "DA barnet var baby".

Over til saken: 

Du bør bestille time på et Familievernkontor, til deg og barnas far.Det er far som må løse dette. 

Godt mulig at denne pappaen er som svært mange ikke-så-sterke-menn: de klarer ikke å bo alene og mestrer ikke livet i en tom bolig. Trist men sant, at de er så svake. Derfor lot han en ny dame flytte inn for da tenkte han sikkert, som mange menn, at han da får både sex, ferdig middag, en som kan vaske huset og bytte på sengene samt en som ordner det praktiske med barna, 

Det aller beste for barna er om du og pappen bor svært nær hverandre og at dere ikke trekker inn en ny partner i boligene deres. Det optimale er om dere klarer å bevare barna to hjem nære, ha en fin dialog og at eventuell partner/partnere må bo i sin egen bolig og at dere treffes når dere ikke har barn, 

Såpass bør sterke mennesker klare, når de har valgt å bo i to boliger/hjem framfor én. 

Anonymkode: 7c4bb...d2a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
På 6/21/2016 den 18.38, AnonymBruker skrev:

Trådstarter har sagt at damen er mer enn 42 år, hun tror at hun er 43.
Hun har også sagt at mannen ble far før han var 20.

Anonymkode: da474...b7c

Vet om flere kvinner som har fått sitt første barn da de var i 40-årene. Det er da ganske greit. 

Anonymkode: 7c4bb...d2a

AnonymBruker
Skrevet

Noe nytt her?

Anonymkode: 9a2e4...9a5

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er venninne av TS og har oppdateringer i saken. TS tok kontakt med familievernkontoret og gjennom flere samtaler ble det heldigvis konkludert med at samvær med barnefar ikke fikk være hjemme hos han og den gale stemoren. Veldig mange problemer som følge av dette, men TS stod på sitt. For ca. 1 mnd siden døde stemor, ikke av kreft men overdose av tabletter... 

AnonymBruker
Skrevet
15 minutter siden, Noname76 skrev:

Jeg er venninne av TS og har oppdateringer i saken. TS tok kontakt med familievernkontoret og gjennom flere samtaler ble det heldigvis konkludert med at samvær med barnefar ikke fikk være hjemme hos han og den gale stemoren. Veldig mange problemer som følge av dette, men TS stod på sitt. For ca. 1 mnd siden døde stemor, ikke av kreft men overdose av tabletter... 

tror ikke på noe av dette...

Anonymkode: 5a0f7...8c9

  • Liker 4
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

tror ikke på noe av dette...

Anonymkode: 5a0f7...8c9

Det hadde ikke jeg heller gjort om jeg ikke hadde hatt kjennskap til TS. Det høres helt absurd ut at slike mennesker som "gal stemor" finnes- men det gjør de dessverre. 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

tror ikke på noe av dette...

Anonymkode: 5a0f7...8c9

Jeg er ikke trådstarter, men kan love deg at slike mennesker finnes. I det tilfelle jeg kjenner til var det også løgner om kreft, personen påsto at h*n skulle innlegges (dro til den byen der kreftavdelingen lå, var sågar innom selve sykehuset for å ta bilder) og senere klippet av seg håret. Kunne ha skrevet mye, mye mer, da jeg har dessverre litt for god kjennskap til hele historien, men velger å fortelle korte trekk at JA, slike mennesker finnes. Kan legge til at de aller nærmeste trodde på historien, men dysset det ned når historien ble avslørt. 

Så til trådstarter; du har fått (dessverre en trist avslutning) på historien, og håper at barnefar velger å legge seg flat og heller forsøke å samarbeide. 

Anonymkode: 2a942...959

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Det som er rart er at finns slike folk som denne mannen, syns jeg.

Anonymkode: e2ab9...127

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som er rart er at finns slike folk som denne mannen, syns jeg.

Anonymkode: e2ab9...127

Akkurat dét synes jeg faktisk er det minst rare ved denne historien. Enkelte mannfolk er så totalt uten ryggrad at de lar seg styre 100% av damer. Jeg kjenner en fyr som har forandret personlighet alle de 3 gangene han har giftet seg. Han lar seg styre av den nye dama, og følger henne i ett og alt, inkludert krig mot hans ekser...

Anonymkode: 87c80...e87

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke trådstarter, men kan love deg at slike mennesker finnes. I det tilfelle jeg kjenner til var det også løgner om kreft, personen påsto at h*n skulle innlegges (dro til den byen der kreftavdelingen lå, var sågar innom selve sykehuset for å ta bilder) og senere klippet av seg håret. Kunne ha skrevet mye, mye mer, da jeg har dessverre litt for god kjennskap til hele historien, men velger å fortelle korte trekk at JA, slike mennesker finnes. Kan legge til at de aller nærmeste trodde på historien, men dysset det ned når historien ble avslørt. 

Så til trådstarter; du har fått (dessverre en trist avslutning) på historien, og håper at barnefar velger å legge seg flat og heller forsøke å samarbeide. 

Anonymkode: 2a942...959

Jeg tror ikke på at du kjenner TS. Få TS hit istedet for oppdatering i så fall. 

Anonymkode: 51fe6...cba

AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke på at du kjenner TS. Få TS hit istedet for oppdatering i så fall. 

Anonymkode: 51fe6...cba

Denne brukeren har da heller aldri påstått at h*n kjenner TS. H*n har fortalt om egen kjennskap til en lignende historie. Det er Noname76 som sier h*n kjenner TS.

Anonymkode: 87c80...e87

  • Liker 3
Skrevet
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke på at du kjenner TS. Få TS hit istedet for oppdatering i så fall. 

Anonymkode: 51fe6...cba

Det er opp til deg hva du velger å tro. TS kommer helt sikkert med mer utfyllende informasjon etterhvert. Ettersom oppdatering i saken ble etterlyst her inne, tenkte jeg bare å fortelle veldig kort om hva som har skjedd i saken den siste tiden

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Herregud så sjukt alt sammen. Oppdatering fra TS vær så snill!!!

Anonymkode: 1af2d...26c

  • 3 uker senere...
  • 2 måneder senere...
AnonymBruker
Skrevet

TS her.

Har glemt denne tråden. Jeg har hatt andre ting å tenke på.

Det Noname76 sier stemmer. Dette er tragisk for to barn som mistet sin mor, en mann som mistet sin kone og mitt barn som mistet en stemor. Hun døde av overdose på medisiner, om det var et uhell eller ikke kan man bare spekulere på siden jeg ikke får informasjon siden jeg ikke er pårørende.

Hun skulle uten tvil fått hjelp før det gikk så langt som det gikk, for jeg tror hun var et godt menneske. Bare syk.

På den positive siden er samarbeidet imellom barnefar nå helt smertefritt og vi kan ansees som venner.

Jeg skulle bare ønske at det kunne skjedd på en annen måte.

Anonymkode: 35e8f...1ee

  • Liker 5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...