Gjest supernova_87 Skrevet 31. mai 2016 #61 Skrevet 31. mai 2016 Jeg er ikke helt med nå, hva var den meldingen reaksjon på? Hva har du anklaget? Og når dro du i en fei?
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2016 #63 Skrevet 21. juni 2016 Den 30.5.2016 at 22.12, AnonymBruker skrev: Jeg har aldri vært av typen som roper psykopat bare fordi noen er sjalu eller manipulerende. Men, denne dama må være helt tulen og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Det er sikkert ingen som kommer til å tro på meg når jeg skriver dette. Først litt bakgrunnsinformasjon. Jeg har et barn på 5 år med en mann jeg tidligere var sammen med, men det ble slutt før barnet var født. Når barnet var baby ble jeg samboer med en annen mann som jeg i senere tid har fått to barn med. Mitt mellomste barn døde dessverre uventet før det fylte ett år. Barnefaren til mitt eldste barn fikk for omtrent 2 år siden ny dame. Hun er omtrent dobbelt så gammel som han, det var litt rart i begynnelsen, men det så ut som om mitt eldste barn hadde sansen for henne og at hun var flink med barn, og det er det viktigste for meg. Inntil nå nylig har vi hatt et greit forhold. De har kjeftet og styrt litt med meg, men jeg er relativt konflinktsky og har alltid svart med en god tone og bare sagt meg enig siden jeg synes det er veldig viktig å ha et godt forhold med dem. Det er bare jeg som har bil og kjører, så det er alltid jeg som henter og leverer, men jeg bruker å tilpasse det etter når det passer dem uansett fordi jeg ønsker å være behjelpelig. De flyttet sammen for en god stund siden, og bor på en veldig liten leilighet på omtrent 25 kvadratmeter. Nå, over til det som dere sikkert er ute etter å høre. Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal begynne. Helt fra starten av forholdet var denne damen alltid syk og dårlig og det var her det begynte. De måtte alltid flytte på helger fordi hun var syk eller måtte til sykehuset. Etter hvert kom det frem i lyset at hun hadde kreft og jeg ble selvfølgelig veldig medfølende og spurte hvordan det gikk og så videre. Hun har også hatt omtrent 3-4 spontanaborter den perioden de har vært sammen. Hun begynte på cellegift og gjennomgikk mange operasjoner, og jeg synes dama var beintøff som kom seg igjennom all denne sykdommen og fortsatt kunne være så positiv og ikke vise tegn til å være syk engang. Plutselig kom sjokket. Et familiemedlem fortalte meg at noen i familien til barnefaren sa at de hadde fått en dødfødt datter ca 30 uker på vei og at hun ikke fant ut av graviditeten før hun var 25 uker på vei, men de hadde bare delt det med noen få så jeg måtte ikke spre det videre. Jeg skjønte ingenting, og det gjorde ikke dette medlemmet i familien min heller. Hun hadde gjennomgått mange operasjoner i akkurat det området, gått på cellegift, vært på sykehuset flere ganger i uken, og ingen hadde merket at hun var gravid? Har hun i det hele tatt kreft, eller er det bare vås det også? Så, vi greide å få tak i bilder de hadde lagt ut på facebook, men de hadde begrenset det slik at bare noen veldig få kunne se det. Tok google bildesøk på bildene... Bildene var stjelt. De hadde tatt bilder av andres barn og sagt at det var deres dødfødte datter. Siden jeg ''ikke visste om det'', ventet jeg med å konfrontere dem med dette før de fortalte det til meg selv. For noen dager siden skjedde det, og barnefar fortalte meg om det som hadde skjedd. Han sa at han ikke hadde fått sett barnet siden han var på jobb når det skjedde, så jeg er usikker på om han er med på dette eller ikke. Han viste meg bilde og jeg latet som om jeg ble helt satt ut og sa at jeg hadde sett det i en artikkel. Når jeg kom hjem sendte jeg han artikkelen, og sa at jeg ikke anklagde noen for noe, at jeg ikke ville blandes inn, og at jeg ønsket dem alt vel. Men jeg kunne rett og slett ikke bare late som ingenting.. Dagen etterpå, sent på kvelden fikk jeg en rasende melding fra ''stemor''. Hun sa at hun hørte rykter om at jeg drev og beskyldte henne for å lyve, anklaget meg for å prøve å ødelegge imellom henne og barnefar og en del andre spydigheter. Hun forklarte også at hun hadde funnet ut at sykepleieren hadde stjelt bildene fra internett og sagt at det var hennes barn, men hun hadde ikke orket å se på bildene og har derfor ikke tenkt over det. Jeg har ikke svart, og tror ikke jeg kommer til å svare heller. I tillegg har barnefar slettet meg og hele familien min på facebook uten grunn, og han begrunnet dette med at det var rart for stemor at han hadde en eks på facebook. Jeg sa at det var greit, men jeg synes helt ærlig at jeg ikke er hvilken som helst eks. Hun og barnefar prøver også å unngå at barnet har kontakt med farmoren og farfaren sin, som er noen utrolige kjempegode og behjelpelige mennesker som jeg har et godt forhold til. Noen ganger sender jeg henne på overnatting dit, og da får jeg en sint melding eller telefon. For en stund tilbake tok jeg med meg barna på besøk til dem og hun fikk møte også tanter og søskenbarn. Dette fikk jeg kjeft for, og jeg forstår ingenting. Jeg ser ingenting galt i at jeg har et godt forhold til farssiden til barnet mitt selv om vi ikke er sammen lengre. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg blir sliten, og skjønner at det ikke kan fortsette slik. Jeg vil så gjerne ha et godt forhold med barnefar, men etter at denne dama kom inn i bildet er alt bare surr. Jeg er i tillegg livredd for hva hun kan finne på, og etter dette har jeg helt ærlig ikke lyst å sende barnet mitt dit. Hun må jo være uhyre ustabil, og man vet ikke hva hun kan finne på. Hva blir det neste? Familievernskontoret? Advokat? Hjelp? Anonymkode: 35e8f...1ee Hvor gammel kan denne damen være tro? Dobbelt så gammel som barnefar sier du. Han bør jo være mellom 25 30 minst, barnet deres er jo 5 år. Hun burde for lengst ha blitt for gammel til å få barn. Hvis det stemmer at hun har konstruert opp en graviditet, er hun ikke helt frisk nei. Jeg lurer midlertidig på hvordan du vet du veldig mye om nettopp denne situasjonen? Anonymkode: be0e1...3dd 1
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2016 #64 Skrevet 21. juni 2016 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvor gammel kan denne damen være tro? Dobbelt så gammel som barnefar sier du. Han bør jo være mellom 25 30 minst, barnet deres er jo 5 år. Hun burde for lengst ha blitt for gammel til å få barn. Hvis det stemmer at hun har konstruert opp en graviditet, er hun ikke helt frisk nei. Jeg lurer midlertidig på hvordan du vet du veldig mye om nettopp denne situasjonen? Anonymkode: be0e1...3dd Trådstarter har sagt at damen er mer enn 42 år, hun tror at hun er 43. Hun har også sagt at mannen ble far før han var 20. Anonymkode: da474...b7c 4
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2016 #65 Skrevet 21. juni 2016 Jeg kjenner til to tilfeller av "oppdiktet" kreft, så ja; det er mange gale folk der ute! Anonymkode: d32cb...36a 4
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2016 #66 Skrevet 21. juni 2016 Føler med deg, TS. Broren min har giftet seg med en dame som er sprik spenna gærn. Virka hyggelig først, men litt voldsom. Av typen som poster 30 ganger daglig på facebook og utleverer seg selv om alt mulig (og ja, hun la til halve slekta før vi hadde møtt a). Da jeg møtte henne i person var hun mye roligere (jeg trodde at hun skulle være hyperaktiv av dimensjoner basert på hva hun skrev på nett) og virket som en behagelig person å være med. Hun virket også relativt fornuftlig, og det virket som om hun hadde gode verdier, basert på ting hun sa. Sånn over tid har jeg funnet ut at hun har jugd om masse. Det startet som en del indirekte løgner om utdannelse og jobb (hun ordlegger seg blant annet med "da jeg gikk på medisinstudiet..." når det hun mener er at hun har et årsstudie fra Bjørknes) og hvor hun kommer fra (sier alltid Holmenkollen hvis noen spør, fordi hun leide en leilighet der i et par år, fikk senere vite at hun er født og oppvokst i indre Østfold), men etter hvert har jeg tatt henne i å lyve rett ut om flere ting. Alltid merkelige ting som jeg ikke skjønner hvorfor hun lyver om - som f.eks. at faren til sønnen hennes er en kjendis hun har navngitt - senere møtte jeg han og det var jo ikke den personen hun hadde sagt. Hun har også en alvorlig diagnose som jeg ikke helt får til å stemme med sykdomsbildet. Har ikke klart å "ta" henne for det, men det er mye som skurrer. I tillegg har det skjært seg helt mellom broren min og eksen hans. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd der, men de hadde alltid et fint samarbeid før, reiste på ferier og feiret jul sammen selv om hun er gift på nytt. Ifølge broren min og den nye dama er det eksen som er helt gal og har truet dem og whatnot, men jeg får det altså ikke til å stemme. Det KAN hende at de har begynt å krangle om penger - broren min var alltid generøs på dette tidligere, men jeg klarer ikke å tro at de har fått det til å bli så ille bare på grunn av eksen som han som sagt har hatt et godt samarbeid med tidligere. Nå har han nesten ikke sett sønnen sin på to år, og det begynner å haste veldig hvis han skal få et "normalt" forhold til han. Sønnen begynner å bli såppas gammel at han nå har vokst opp uten pappaen sin. I stedet har hennes sønn tatt over rommet til hans sønn og i det hele tatt så oppfører se seg som om sønnen hennes er et fellesbarn og at de ikke har andre barn i bildet. Jeg har veldig lyst til å konfrontere broren min om dette og få han til å endre kurs, ikke minst på grunn av sønnen. Men det er veldig vanskelig å få kontakt med noen av de nå. Han har trukket seg unna store deler av familien etter at han ble sammen med henne og jeg tror det er hun som styrer mobilen hans og svarer på meldinger. I alle fall så er svar fra han formulert på en annen måte enn slik jeg kjenner han, med andre smilieys enn han bruker og i det hele tatt. Jeg er sint på broren min fordi han har latt det gå så langt, men samtidig så skjønner jeg at han har vært et lett "bytte". Vi er foreldreløse og har ikke et kjempestort nettverk og jeg vet at han har vært ensom i perioder fordi han har vært alene med sønnen. Det var ikke meningen å kuppe tråden, beklager! Anonymkode: 155db...d85 7
Gjest Chroma Skrevet 21. juni 2016 #67 Skrevet 21. juni 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Føler med deg, TS. Broren min har giftet seg med en dame som er sprik spenna gærn. Virka hyggelig først, men litt voldsom. Av typen som poster 30 ganger daglig på facebook og utleverer seg selv om alt mulig (og ja, hun la til halve slekta før vi hadde møtt a). Da jeg møtte henne i person var hun mye roligere (jeg trodde at hun skulle være hyperaktiv av dimensjoner basert på hva hun skrev på nett) og virket som en behagelig person å være med. Hun virket også relativt fornuftlig, og det virket som om hun hadde gode verdier, basert på ting hun sa. Sånn over tid har jeg funnet ut at hun har jugd om masse. Det startet som en del indirekte løgner om utdannelse og jobb (hun ordlegger seg blant annet med "da jeg gikk på medisinstudiet..." når det hun mener er at hun har et årsstudie fra Bjørknes) og hvor hun kommer fra (sier alltid Holmenkollen hvis noen spør, fordi hun leide en leilighet der i et par år, fikk senere vite at hun er født og oppvokst i indre Østfold), men etter hvert har jeg tatt henne i å lyve rett ut om flere ting. Alltid merkelige ting som jeg ikke skjønner hvorfor hun lyver om - som f.eks. at faren til sønnen hennes er en kjendis hun har navngitt - senere møtte jeg han og det var jo ikke den personen hun hadde sagt. Hun har også en alvorlig diagnose som jeg ikke helt får til å stemme med sykdomsbildet. Har ikke klart å "ta" henne for det, men det er mye som skurrer. I tillegg har det skjært seg helt mellom broren min og eksen hans. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd der, men de hadde alltid et fint samarbeid før, reiste på ferier og feiret jul sammen selv om hun er gift på nytt. Ifølge broren min og den nye dama er det eksen som er helt gal og har truet dem og whatnot, men jeg får det altså ikke til å stemme. Det KAN hende at de har begynt å krangle om penger - broren min var alltid generøs på dette tidligere, men jeg klarer ikke å tro at de har fått det til å bli så ille bare på grunn av eksen som han som sagt har hatt et godt samarbeid med tidligere. Nå har han nesten ikke sett sønnen sin på to år, og det begynner å haste veldig hvis han skal få et "normalt" forhold til han. Sønnen begynner å bli såppas gammel at han nå har vokst opp uten pappaen sin. I stedet har hennes sønn tatt over rommet til hans sønn og i det hele tatt så oppfører se seg som om sønnen hennes er et fellesbarn og at de ikke har andre barn i bildet. Jeg har veldig lyst til å konfrontere broren min om dette og få han til å endre kurs, ikke minst på grunn av sønnen. Men det er veldig vanskelig å få kontakt med noen av de nå. Han har trukket seg unna store deler av familien etter at han ble sammen med henne og jeg tror det er hun som styrer mobilen hans og svarer på meldinger. I alle fall så er svar fra han formulert på en annen måte enn slik jeg kjenner han, med andre smilieys enn han bruker og i det hele tatt. Jeg er sint på broren min fordi han har latt det gå så langt, men samtidig så skjønner jeg at han har vært et lett "bytte". Vi er foreldreløse og har ikke et kjempestort nettverk og jeg vet at han har vært ensom i perioder fordi han har vært alene med sønnen. Det var ikke meningen å kuppe tråden, beklager! Anonymkode: 155db...d85 Dette var leit å lese. Jeg håper det ordner seg til det bedre, det kan ikke være lett for de rundt å se på at noen "visner vekk" sånn.
♥Missy♥ Skrevet 22. juni 2016 #68 Skrevet 22. juni 2016 Den 30.5.2016 at 22.12, AnonymBruker skrev: Jeg har aldri vært av typen som roper psykopat bare fordi noen er sjalu eller manipulerende. Men, denne dama må være helt tulen og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Det er sikkert ingen som kommer til å tro på meg når jeg skriver dette. Først litt bakgrunnsinformasjon. Jeg har et barn på 5 år med en mann jeg tidligere var sammen med, men det ble slutt før barnet var født. Når barnet var baby ble jeg samboer med en annen mann som jeg i senere tid har fått to barn med. Mitt mellomste barn døde dessverre uventet før det fylte ett år. Barnefaren til mitt eldste barn fikk for omtrent 2 år siden ny dame. Hun er omtrent dobbelt så gammel som han, det var litt rart i begynnelsen, men det så ut som om mitt eldste barn hadde sansen for henne og at hun var flink med barn, og det er det viktigste for meg. Inntil nå nylig har vi hatt et greit forhold. De har kjeftet og styrt litt med meg, men jeg er relativt konflinktsky og har alltid svart med en god tone og bare sagt meg enig siden jeg synes det er veldig viktig å ha et godt forhold med dem. Det er bare jeg som har bil og kjører, så det er alltid jeg som henter og leverer, men jeg bruker å tilpasse det etter når det passer dem uansett fordi jeg ønsker å være behjelpelig. De flyttet sammen for en god stund siden, og bor på en veldig liten leilighet på omtrent 25 kvadratmeter. Nå, over til det som dere sikkert er ute etter å høre. Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal begynne. Helt fra starten av forholdet var denne damen alltid syk og dårlig og det var her det begynte. De måtte alltid flytte på helger fordi hun var syk eller måtte til sykehuset. Etter hvert kom det frem i lyset at hun hadde kreft og jeg ble selvfølgelig veldig medfølende og spurte hvordan det gikk og så videre. Hun har også hatt omtrent 3-4 spontanaborter den perioden de har vært sammen. Hun begynte på cellegift og gjennomgikk mange operasjoner, og jeg synes dama var beintøff som kom seg igjennom all denne sykdommen og fortsatt kunne være så positiv og ikke vise tegn til å være syk engang. Plutselig kom sjokket. Et familiemedlem fortalte meg at noen i familien til barnefaren sa at de hadde fått en dødfødt datter ca 30 uker på vei og at hun ikke fant ut av graviditeten før hun var 25 uker på vei, men de hadde bare delt det med noen få så jeg måtte ikke spre det videre. Jeg skjønte ingenting, og det gjorde ikke dette medlemmet i familien min heller. Hun hadde gjennomgått mange operasjoner i akkurat det området, gått på cellegift, vært på sykehuset flere ganger i uken, og ingen hadde merket at hun var gravid? Har hun i det hele tatt kreft, eller er det bare vås det også? Så, vi greide å få tak i bilder de hadde lagt ut på facebook, men de hadde begrenset det slik at bare noen veldig få kunne se det. Tok google bildesøk på bildene... Bildene var stjelt. De hadde tatt bilder av andres barn og sagt at det var deres dødfødte datter. Siden jeg ''ikke visste om det'', ventet jeg med å konfrontere dem med dette før de fortalte det til meg selv. For noen dager siden skjedde det, og barnefar fortalte meg om det som hadde skjedd. Han sa at han ikke hadde fått sett barnet siden han var på jobb når det skjedde, så jeg er usikker på om han er med på dette eller ikke. Han viste meg bilde og jeg latet som om jeg ble helt satt ut og sa at jeg hadde sett det i en artikkel. Når jeg kom hjem sendte jeg han artikkelen, og sa at jeg ikke anklagde noen for noe, at jeg ikke ville blandes inn, og at jeg ønsket dem alt vel. Men jeg kunne rett og slett ikke bare late som ingenting.. Dagen etterpå, sent på kvelden fikk jeg en rasende melding fra ''stemor''. Hun sa at hun hørte rykter om at jeg drev og beskyldte henne for å lyve, anklaget meg for å prøve å ødelegge imellom henne og barnefar og en del andre spydigheter. Hun forklarte også at hun hadde funnet ut at sykepleieren hadde stjelt bildene fra internett og sagt at det var hennes barn, men hun hadde ikke orket å se på bildene og har derfor ikke tenkt over det. Jeg har ikke svart, og tror ikke jeg kommer til å svare heller. I tillegg har barnefar slettet meg og hele familien min på facebook uten grunn, og han begrunnet dette med at det var rart for stemor at han hadde en eks på facebook. Jeg sa at det var greit, men jeg synes helt ærlig at jeg ikke er hvilken som helst eks. Hun og barnefar prøver også å unngå at barnet har kontakt med farmoren og farfaren sin, som er noen utrolige kjempegode og behjelpelige mennesker som jeg har et godt forhold til. Noen ganger sender jeg henne på overnatting dit, og da får jeg en sint melding eller telefon. For en stund tilbake tok jeg med meg barna på besøk til dem og hun fikk møte også tanter og søskenbarn. Dette fikk jeg kjeft for, og jeg forstår ingenting. Jeg ser ingenting galt i at jeg har et godt forhold til farssiden til barnet mitt selv om vi ikke er sammen lengre. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg blir sliten, og skjønner at det ikke kan fortsette slik. Jeg vil så gjerne ha et godt forhold med barnefar, men etter at denne dama kom inn i bildet er alt bare surr. Jeg er i tillegg livredd for hva hun kan finne på, og etter dette har jeg helt ærlig ikke lyst å sende barnet mitt dit. Hun må jo være uhyre ustabil, og man vet ikke hva hun kan finne på. Hva blir det neste? Familievernskontoret? Advokat? Hjelp? Anonymkode: 35e8f...1ee Hei Jeg leste tråden din i går på senga, men hadde glemt den til i dag. Så dukket den opp igjen, og jeg må si at jeg på et vis kjenner meg igjen i din situasjon. Jeg "kjente" en gang en dame som løy på seg kreft, den gangen leukemi. Hun var hele tiden syk og hadde "anfall", helt til det viste seg at det var oppspinn. Det gikk faktisk så langt at hun barberte av seg håret for at alle skulle synes synd på henne. Så var hun gravid Ikke vet jeg jom det var sant eller hvordan det gikk, men det var en stund at hun kom med så mange skrøner som bla at hun hadde sprengt en båt i fjorden som en hevnaksjon med en 4 år gamme gutt ombord. Jeg ble helt målløs. Hvordan kan et menneske gjøre noe slikt og etterpå skryte av det? Noen trodde på henne og andre ikke.. Hun hadde også en tendens til å ta andres historier og gjøre de om til sine egne.. Jeg vet ikke hvor gammel hun du snakker om er, men hun jeg snakker om er vel nå 34-35 år. Dama var helt gal og hadde psykopatiske tendenser, desverre, og de gangene hun sa hun var på sykehuset til behandling var hun på psykiatrisk. Det gikk så langt at vi faktisk måtte ringe og høre, og fikk da det bekreftet. Jeg har desverre ikke noen råd til deg, men hadde kanskje villet brukt energien på deg selv og barna, og minst mulig på eksen og styret rundt han. Enkelte vil ikke høre på hva andre sier og er nødt til å feile selv. Jeg skjønner at du trenger far til barnet i livet, men når det er sagt, så bør det kanskje være på dine og ditt barns premisser. Lykke til og stay strong. 7
♥Missy♥ Skrevet 22. juni 2016 #69 Skrevet 22. juni 2016 Den 21.6.2016 at 19.30, AnonymBruker skrev: Jeg kjenner til to tilfeller av "oppdiktet" kreft, så ja; det er mange gale folk der ute! Anonymkode: d32cb...36a Du også..
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2016 #70 Skrevet 22. juni 2016 Det finnes helt klart mennesker som er syke nok til å lyve på seg alvorlige sykdommer. Jeg kjenner også "ei sånn". Hun har hatt alle mulige sykdommer og livet er alltid verre for henne enn andre. Forsto for fullt at det var mye skrøner ute å gikk når hun fortalte at hun hadde fått alvorlig nyresvikt og jeg spurte henne hvorfor hun ikke var på sykehus; legen hadde sendt henne hjem og bedt henne drikke masse vann. Og selvsagt ble hun frisk igjen fra nyresvikten. Så var det noe annet som dukket opp.. Anonymkode: 277de...bbc 5
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2016 #71 Skrevet 2. desember 2016 På 31.5.2016 den 22.48, takk skrev: Hun har ham rundt lillefingeren! Men forstår jeg det rett at artikkelen med bildet var fra 2013 og "graviditeten" skjedde i år? ''Graviditeten'' hadde akkurat skjedd ja. På 31.5.2016 den 22.50, kokkos skrev: Tipper det er konemor som har skrevet den meldinga. Huff. Det tror jeg også. Det haglet inn med meldinger av samme typen den dagen, og de ringte også og la igjen en talemelding. Sendte dem melding og ba dem la meg være i fred. På 1.6.2016 den 1.26, Rainstorm skrev: Jeg er ikke helt med nå, hva var den meldingen reaksjon på? Hva har du anklaget? Og når dro du i en fei? Meldingen var en reaksjon på at jeg fant ut at de hadde løyet om dette. Jeg dro i en fei når jeg hentet barnet mitt på samvær etter at han fortalte meg historien og viste meg det ene bildet de hadde stjålet. På 21.6.2016 den 16.27, takk skrev: Noe nytt, ts? Mye nytt, skal oppdatere etter at jeg har svart folk. På 21.6.2016 den 18.38, AnonymBruker skrev: Trådstarter har sagt at damen er mer enn 42 år, hun tror at hun er 43. Hun har også sagt at mannen ble far før han var 20. Anonymkode: da474...b7c Dette stemmer ja. På 21.6.2016 den 21.26, AnonymBruker skrev: Føler med deg, TS. Broren min har giftet seg med en dame som er sprik spenna gærn. Virka hyggelig først, men litt voldsom. Av typen som poster 30 ganger daglig på facebook og utleverer seg selv om alt mulig (og ja, hun la til halve slekta før vi hadde møtt a). Da jeg møtte henne i person var hun mye roligere (jeg trodde at hun skulle være hyperaktiv av dimensjoner basert på hva hun skrev på nett) og virket som en behagelig person å være med. Hun virket også relativt fornuftlig, og det virket som om hun hadde gode verdier, basert på ting hun sa. Sånn over tid har jeg funnet ut at hun har jugd om masse. Det startet som en del indirekte løgner om utdannelse og jobb (hun ordlegger seg blant annet med "da jeg gikk på medisinstudiet..." når det hun mener er at hun har et årsstudie fra Bjørknes) og hvor hun kommer fra (sier alltid Holmenkollen hvis noen spør, fordi hun leide en leilighet der i et par år, fikk senere vite at hun er født og oppvokst i indre Østfold), men etter hvert har jeg tatt henne i å lyve rett ut om flere ting. Alltid merkelige ting som jeg ikke skjønner hvorfor hun lyver om - som f.eks. at faren til sønnen hennes er en kjendis hun har navngitt - senere møtte jeg han og det var jo ikke den personen hun hadde sagt. Hun har også en alvorlig diagnose som jeg ikke helt får til å stemme med sykdomsbildet. Har ikke klart å "ta" henne for det, men det er mye som skurrer. I tillegg har det skjært seg helt mellom broren min og eksen hans. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd der, men de hadde alltid et fint samarbeid før, reiste på ferier og feiret jul sammen selv om hun er gift på nytt. Ifølge broren min og den nye dama er det eksen som er helt gal og har truet dem og whatnot, men jeg får det altså ikke til å stemme. Det KAN hende at de har begynt å krangle om penger - broren min var alltid generøs på dette tidligere, men jeg klarer ikke å tro at de har fått det til å bli så ille bare på grunn av eksen som han som sagt har hatt et godt samarbeid med tidligere. Nå har han nesten ikke sett sønnen sin på to år, og det begynner å haste veldig hvis han skal få et "normalt" forhold til han. Sønnen begynner å bli såppas gammel at han nå har vokst opp uten pappaen sin. I stedet har hennes sønn tatt over rommet til hans sønn og i det hele tatt så oppfører se seg som om sønnen hennes er et fellesbarn og at de ikke har andre barn i bildet. Jeg har veldig lyst til å konfrontere broren min om dette og få han til å endre kurs, ikke minst på grunn av sønnen. Men det er veldig vanskelig å få kontakt med noen av de nå. Han har trukket seg unna store deler av familien etter at han ble sammen med henne og jeg tror det er hun som styrer mobilen hans og svarer på meldinger. I alle fall så er svar fra han formulert på en annen måte enn slik jeg kjenner han, med andre smilieys enn han bruker og i det hele tatt. Jeg er sint på broren min fordi han har latt det gå så langt, men samtidig så skjønner jeg at han har vært et lett "bytte". Vi er foreldreløse og har ikke et kjempestort nettverk og jeg vet at han har vært ensom i perioder fordi han har vært alene med sønnen. Det var ikke meningen å kuppe tråden, beklager! Anonymkode: 155db...d85 Jeez, for en historie. Jeg føler veldig mye med deg, jeg vet ikke hva mer jeg kan si enn det... En stor klem og mye styrke sendes deres vei På 22.6.2016 den 23.32, ♥Missy♥ skrev: Hei Jeg leste tråden din i går på senga, men hadde glemt den til i dag. Så dukket den opp igjen, og jeg må si at jeg på et vis kjenner meg igjen i din situasjon. Jeg "kjente" en gang en dame som løy på seg kreft, den gangen leukemi. Hun var hele tiden syk og hadde "anfall", helt til det viste seg at det var oppspinn. Det gikk faktisk så langt at hun barberte av seg håret for at alle skulle synes synd på henne. Så var hun gravid Ikke vet jeg jom det var sant eller hvordan det gikk, men det var en stund at hun kom med så mange skrøner som bla at hun hadde sprengt en båt i fjorden som en hevnaksjon med en 4 år gamme gutt ombord. Jeg ble helt målløs. Hvordan kan et menneske gjøre noe slikt og etterpå skryte av det? Noen trodde på henne og andre ikke.. Hun hadde også en tendens til å ta andres historier og gjøre de om til sine egne.. Jeg vet ikke hvor gammel hun du snakker om er, men hun jeg snakker om er vel nå 34-35 år. Dama var helt gal og hadde psykopatiske tendenser, desverre, og de gangene hun sa hun var på sykehuset til behandling var hun på psykiatrisk. Det gikk så langt at vi faktisk måtte ringe og høre, og fikk da det bekreftet. Jeg har desverre ikke noen råd til deg, men hadde kanskje villet brukt energien på deg selv og barna, og minst mulig på eksen og styret rundt han. Enkelte vil ikke høre på hva andre sier og er nødt til å feile selv. Jeg skjønner at du trenger far til barnet i livet, men når det er sagt, så bør det kanskje være på dine og ditt barns premisser. Lykke til og stay strong. Hei du. Takk for svar. Det høres ganske likt ut, jeg vet utifra sikre kilder at denne damen har slitet med psyken i flere år. Akkurat nå har situasjonen toppet seg såpass at jeg bare må ta kampen, og jeg vil oppdatere dere i ett eget innlegg. Takk igjen. Anonymkode: 35e8f...1ee 3
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2016 #72 Skrevet 2. desember 2016 Oppdatering fra TS. Nå har jeg nesten helt glemt av denne tråden, men ettersom situasjonen nå har toppet seg trenger jeg råd. Det har nemlig blitt erklært en slags type krig av vår kjære stemor, ser det ut som. Det første jeg gjorde var å alliere meg med familien hans som selv ser galskapen ettersom han har isolert seg fra dem etter at de ble sammen. Deretter ringte jeg familievernskontoret og bestilte time for samtale for oss, og ga beskjed om at inntil situasjonen var oppklart kom jeg til å sende barnet til farmor og farfar for samvær, og at far selvfølgelig var velkommen dit så jeg satt ingen kjepper i hjulene når det gjaldt samvær. De bekreftet for meg at så lenge jeg hadde grunn til bekymring, hadde jeg rett til å endre samværet. Dette falt absolutt ikke i smak, og far har ikke vært på samvær der og har begrunnet det med at han ikke kan la stemor være alene fordi hun er syk. På samtalene hos familievernskontoret kommer vi ingen vei. De har tydeligvis ingen bestemmelsesrett ovenfor samvær og ikke kompetansen til å vurdere far og stemors psykiske helse. Jeg har bedt far om å vise frem dødsattest og fødselsattest på barnet, men han nekter siden det er privat og det kan ''ødelegge saken'' de har mot sykepleieren som liksom stjal bildene. Stemor og barnefar har også giftet seg i denne perioden, noe som jeg tror har vært et slags ''stunt''. De ble også illsinte fordi vi var på ferie slik at barnet ikke kunne komme i bryllupet, dette var en ferietur som var planlagt i lengre tid. Jeg har jo ikke disse to menneskene på facebook siden de har slettet meg, men familien har sendt meg haugevis av screenshoots som er veldig tydelig rettet mot meg. Et familiemedlem av far fortalte meg at etter at hun tagget meg i et bilde som stod noe lignende ''Tag the best mum in the world'', ble hun kjeftet opp av bf og stemor og anklaget for å ''ta min side'' i saken. En felles venninne av meg og bf sendte meg også melding ut av det blå og lurte på hva i alle dager som foregikk, da han plutselig sa at hun ikke måtte snakke med meg og prøvde å få henne imot meg og hun ikke skjønte hvorfor. Min søster har også fortalt meg om hvordan stemor og barnefar møttes, og denne historien har jeg ikke hørt før, men den er uten tvil bekymringsverdig. Det som skjedde var at bf ble forelsket i ei jente over internett, og de avtalte å møtes. Men, hun fikk allergisk reaksjon og kunne ikke møte på avtalt dag. De avtalte en ny dag, men samme dag fikk han melding fra ei som kalte seg for ''kontaktspersonen'' til jenta hun skulle møte om at hun hadde dødd, men at det var en privat sak som ikke skulle snakkes om og som ikke kom opp i media engang. Dette var ikke overraskende vår kjære stemor. De fant støtte i hverandre i denne tunge tiden, og slik ble de sammen, tydeligvis. Jeg konfronterte han med dette i et møte hos familievernskontoret og da sa han at det viste seg at denne jenta han skulle møte var gal og hadde diktet opp hele denne historien. Men min tanke er at denne personen ikke eksisterer, men er skapt av stemor fordi hun skulle få han inn i edderkoppnettet sitt. I November fikk jeg brev fra barnevernet, det hadde kommet inn en bekymringsmelding. Jeg forstod fint lite, men møtte selvfølgelig opp. På første møtet gikk vi igjennom bekymringsmeldingen innsendt av barnefar, som gikk ut på jeg ikke så barnet mitt, at barnet fortsatt bruker bleier som ikke stemmer og at barnet selv måtte hente mat i kjøleskapet fordi jeg lå i sengen hele dagen. Dette stemmer jo ikke overhodet, og jeg forklarte konflikten og ga dem tillatelse til å hente inn opplysninger. Neste uke skal jeg på felles møte med barnefar angående foreldresamarbeid hos barnevernet. Det sier seg selv at det er mye her, og jeg tror dette er bare toppen av isfjellet. Magefølelsen sier at jeg må stå på mitt og at å sende barnet dit kan gi barnet varige traumer og psykiske lidelser i voksen alder. Men, hvordan skal jeg forklare dette? Hvilke argumenter skal jeg bruke? Det er jo slik at barnet får rene klær og mat når barnet er der, så det er jo liksom ikke der bekymringen min ligger. Barnet har jo allerede mistet et søsken, og jeg tror det er viktig å ikke gi barnet enda mer traumatiske opplevelser i så ung alder. Hva skal jeg si, hvordan skal jeg forklare dette? Akkurat hva er jeg redd for? Hodet mitt skjønner det, men jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal sette ord på det... Bf og stemor er veldig flinke til å snakke for seg, uheldigvis. Anonymkode: 35e8f...1ee 9
lillemy02 Skrevet 2. desember 2016 #73 Skrevet 2. desember 2016 Jeg hadde en nabo som var psykopat en gang. Problemet er at de som regel er veldig flinke til å snakke for seg. Jeg hadde tatt vare påmalt av trussel, brev og SMS og anmeldt henne til politiet. Cluet er å alltid ligge i forkant slik at ikke det er du som blir den parten som må bevise din uskyld lykke til jeg vet hvor tøft dette her er 6
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2016 #74 Skrevet 2. desember 2016 Kan du få familie og venner til å vitne for deg? Hele situasjonen høres bare helt syk ut. Føler med deg. Anonymkode: 454a4...f36 3
BlendaSensitive Skrevet 2. desember 2016 #75 Skrevet 2. desember 2016 Ja, allier deg med resten av familien., Både din og hans, altså farmor og farfar til barnet. Be de om å være med på møter med familivernkontoret og barnevern. Be de som har ex og stemor på FB om å ta screenshot, ta vare på ALL dokumentasjon, bilder av det liksom døde barnet, mail, sms og så videre. Skriv en slags dagbok med den dokumentasjonen, så andre også kan se helhetsbildet. Hos BV/familiekontor legger du frem dette nøktern, si at det har vært ordning med samvær hos farmor/farfar men at ex har trukket seg helt ut av kontakten med de og derfor selv ikke valgt å møte opp der. At han også ikke har møtt på familievernkontoret etc. Lykke til! 5
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2016 #76 Skrevet 2. desember 2016 Du må jo nesten bare være delvis ærlig - på en skånsom måte med barnet om det er hva du spør om råd etter her. Du må nesten bare si at stemor ikke er helt frisk - det er ingenting farlig. Men dessverre så påvirker dette pappa sterkt, og derfor blir besøket hos bestemor og bestefar istedet. Så må du spare på alle sms/meldinger og alt du får. Høres ut som hun som ble pågrepet i å lure folk til å tro at hun var lege - og som manipulerte folk trill rundt. Det høres helt sykt ut, mildt sagt. Og du må ikke finne på å sende barnet der før du blir pålagt av myndigheter å gjøre det. Anonymkode: db786...250 5
idamoor Skrevet 8. desember 2016 #77 Skrevet 8. desember 2016 Fy søren... For en historie - leste hele mens poden er i barnehagen. at mennesker kan bli så gale.. litt amerikanske tendenser... Dama er jo gal, og tydelig i stand til å gjøre hva som helst for å ødelegge, få fiender av banen og faktisk ødelegge barnefar totalt.... håper det skjer noe drastisk som får stoppa den dama, fortest 2
AnonymBruker Skrevet 27. desember 2016 #78 Skrevet 27. desember 2016 Hvordan går det ts? Anonymkode: b54f3...ba8 1
AnonymBruker Skrevet 27. desember 2016 #79 Skrevet 27. desember 2016 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvordan går det ts? Anonymkode: b54f3...ba8 Noen som kjeder seg i jula, og tenker at høytiden har fått situasjonen til å nå nye, spennende høyder? Anonymkode: 87c80...e87 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå