Run like the Hunger Games just started!

[Auri]

Takk kospia!

 

Har ikke blitt noe mer trening i det siste. Var på beina en god del på lørdag da, var i Oslo for Noah's fakkeltog og endte opp med å gå endel. Jeg har fortsatt vondt i kroppen etter å ha sitti vondt på bussen frem og tilbake og være litt for lettkledd så jeg var anspent pga kulde hele tida. Isj!

 

Aftenposten har kjørt noen reportasjer om matavhengighet, og jeg har innsett at jeg har faktisk en ganske heftig sukkeravhengighet, som går veldig langt tilbake... Avhengighet ligger i familien, så jeg burde vel ikke være overrasket over at det har truffet meg og. Men hos andre er det alkohol som er avhengigheten så jeg har liksom ikke sett noen sammenheng før nå. Må gå ganske hardt i meg selv og se på hva slags virkemidler som må settes til verks. Jeg tror jeg må prøve en lang periode helt sukkerfri. Kommer ikke til å skje med det aller første, for her skal det gjøres mye research først. Hvor grensene skal gå; er honning ok f.eks? Fruktsukker? Trenger litt tid på å forberede meg psykisk og kjenner jeg...

[Rainbow]

Det hørtes interessant ut! Jeg føler meg litt avhengig selv, eller, jeg klarer jo ikke å stoppe når jeg har begynt. Helt sukkerfri er noe herk, men det lar seg jo gjøre. Syns at å kutte frukt og honning kanskje blir litt mye, eller det har lett for å bli sånn for meg i alle fall, at da blir jeg helt opphengt i å gjøre det riktig og blir redd for/får dårlig samvittighet for veldig mye.

Og jeg tror det er noe i sukker som det er lett å bli avhengig av!

[Auri]

Her er artiklene fra Aftenposten, den andre linken er en test, jeg fikk 6 av 10 faresignaler for matavhengighet (tror man må ha abonemment for å lese disse?)

http://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Sukker-er-en-dorapner-til-rusmisbruk_-mener-forskere-858257_1.snd

http://www.aftenposten.no/kultur/Test-Er-du-matavhengig-608786b.html

På morssiden er det avhengighetsproblemer i 3 generasjoner før meg, så dette med tilbøyelighet til avhengighet ligger ganske hardt i familien... Når jeg først begynte å tenke over det ser jeg at dette går langt tilbake, så langt tilbake i barndommen jeg kan huske. Er nesten sprøtt at jeg ikke har lagt merke til det før... Og det beste eksemplet på at dette er langt over hva som er normalt er at jeg faktisk får angst og panikkfølelser over å skulle leve sukkerfritt. På samme måten som jeg fikk angst av tanken på å slutte å røyke. Så det er helt klart en problematisk avhengighet der. Det er egentlig litt flaut :X

Egentlig føler jeg behovet for profesjonell hjelp for å deale med dette. Men jeg får jo ikke noe mer hjelp fra den kommunale psykiatrien så det er bare å glemme.

[Auri]

Her skjer det fortsatt ingenting... Røykeslutten føre først til veldig ustabil psyke og så til at jeg gikk rett i kjelleren... Jeg har det ikke veldig bra for tida. Så energi til trening og riktig mat finnes ikke... Tilbringer 90% av tida på sofaen og spiser alt for mye drit

Motivasjonen er på bunn og. Jeg føler jeg jobba så hardt jeg bare greide med treninig og mat i sommer og høst, og jeg hadde ikke noen fremgang. Jeg greide ikke løpe noe lenger i november enn jeg gjorde i juni. Jeg brukte 10 måneder på å greie å gå ned 6 kilo, og jeg har 35 til som skal vekk, dette kommer til å ta årevis. Føles ikke ut som om det er noe vits i. Jeg prøver så hardt jeg bare greier og det skjer ingenting.

[Wolfmoon]

 

[loffen]

Håper ting ser litt lysere ut for deg nå.  

Tenk å løpe ute en deilig varm sommerkveld når sola står lavt på himmelen og varmer ansiktet ditt når du svever nedover bakkene. Det er lett, du kjenner deg lett i kroppen og har følelsen av å kunne løpe så langt du bare vil! 
Jeg prøver å se det for meg, og ha lyst til det selv.    

[Auri]

Hei Loffen Det går ikke noe bedre her, snarere tvert imot. Jeg er blitt komplett tappet for energi, og jeg har perioder hvor jeg ikke får sove. Jeg har gått opp alt jeg gikk ned i fjor (og kanskje mer til og; jeg har ikke turd å veie meg på 3 uker). Matlysta er på bunn, alt hjernen vil ha er lyse karbohydrater og sukker. Jeg våkner med minus-nivå på energien og orker ikke lage meg ordentlig "frokost" (jeg sover til ett-halv to for tida...) så enten så spiser jeg ikke eller så spiser jeg en nutrilett-bar og det er det frem til S lager middag. Kveldsmaten er ganske OK, men den inntas som regel mellom 12 og 1 på natta, for det er da jeg er sulten igjen. Så går jeg og legger meg en gang mellom to og tre og sover bort hele dagen igjen...

Jeg er så langt nede og har ingen mental energi til å ta meg sammen; for hva er poenget? Det hjelper jo ikke hvor mye jeg prøver, jeg så jo det i fjor. Jeg ser ikke poenget med å leve i det hele tatt og holder meg kun gående pga S. Ble sendt inn til akuttteamet på DPS, men der kunne de kun gi meg 3 timer, på DPS får jeg ikke noe videre fordi de har ikke plass til langtidssyke i budsjettene sine. De gir ut maks 10-12 timer pr person. Jeg trenger mye mer enn det. Men de private har ventelister lange som et vondt år, eller så er de ikke innunder egenandelsordningen så da har jeg ikke råd. Så da går jeg her igjen da. Jeg er rett og slett for syk for å få vondt, haha. Psykisk helsehjelp i Norge as. La den stakkars mannen min ta alt, det er ikke nok at han jobber 100%, studerer 50%, er borettslagleder, tar seg av all dagligvarehandel, matlaging og husarbeid; han må være sykepleier og psykolog for meg i tillegg!

Egentlig burde jeg vel bare stenge ned denne boka. Kan ikke se for meg at jeg kommer til å få til trening igjen.

Endret 26. januar 2017 av Auri

[loffen]

Åå, det var leit å høre Auri!

Ikke gi opp!  Drit i alle fall å veie deg og sov når du kan. Uten dårlig samvittighet. Det hjelper ikke på noe.

Jeg kan gå flere døgn i strekk uten å sove i det hele tatt, eller jeg sovner i åtte-tiden på morgenen og sover hele dagen. Jeg har fått antipsykotika for søvnen nå, men finner ikke helt ut av doseringen. Nå har jeg sovet ganske bra i to netter så det er litt håp.
De heter Quetiapin.
Skulle ønske jeg hadde noen gode råd.   Men i mine mørke stunder er det litt luft i skogen som hjelper. Bare en liten tur, klemme litt på noen trær.
Heier på deg!

 

[RødeDrage]

Hei! 

Det er så leit å se at du er så langt nede nå. Drit i løpinga, den kommer når den kommer. Sov når du klarer, bedre med rar søvn enn ingen søvn. 
 Jeg har dårlig med gode råd, men jeg har tusen cyber-klemmer og kan alltids sende mer te og sjokolade i posten 
Jeg er helt sikker på at du kommer deg gjennom denne gangen også. 

Si ifra om du trenger å skype litt en kveld, jeg skal sjekke KG så ofte jeg kan  
Ting er totalkaos her akkurat nå, jeg har kutta ut jobben min på tiger, C har måttet stenge kaffeen og det er amper stemning blandt de lokale MCklubbene. Det går greit med oss altså, bare litt mye som skjer på en gang! Det hadde uansett vært godt å prates litt  

Sender masse varme tanker deres vei 

Auri, jeg er kjempeglad i deg, og jeg er overbevist om at ting kommer til å gå bra 

[Auri]

Midlertidig adresseendring: