Lei av mas om å være sosial.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en voksen kvinne som ble skilt for 3 år siden. Bruddet var tøfft, også pga at det involverte et svik fra en av mine nærmeste venner. Livet går videre og jeg har vært helt i kjelleren, dog karret meg opp uten hjelp. Men det som plager meg mest nå er dette maset om å date, være sosial, delta på arrangementer, nyte været. Men jeg orker ikke. Jeg har ikke lyst! Jeg har ikke lyst til å klistre på meg et smil og tvinge meg ut i sosiale aktiviteter! Men alle gir meg en følelse av å være en taper på grunn av dette. Jeg blir møtt med kommentarer om at jeg må komme meg ut, ikke kan mure meg inne osv. Men hvorfor skal jeg ut og være sosial når jeg føler jeg ikke har noe å gi? Jeg har ikke noe å bidra med lenger! Ingenting interesserer meg som før. Jeg orker ikke le av flaue vitser, tvinge meg til å prate om ting jeg ikke klarer å konsentrere meg om. Og nå i helgen skal det være en tilstelning flere kollegaer skal på. Maset er uendelig. 

Hvorfor er det ikke greit at jeg ikke orker? Hvorfor kan ikke de som maser bare gi faen i å presse meg? 

Jeg får så lyst til å rømme til en fjern øy mutters alene! Åååh!

Anonymkode: 5e0aa...03f

[Gullik]

Se det fra den positive siden, du har venner som bryr seg om deg. De gjør ikke dette for å være onde.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Gullik skrev:

Se det fra den positive siden, du har venner som bryr seg om deg. De gjør ikke dette for å være onde.

Jeg er ikke så sikker på at de er venner av meg da ingen av de stilte opp da jeg var i kjelleren. Jeg var helt alene igjennom alt.

Anonymkode: 5e0aa...03f

[Mollie]

Kan forstå at du opplever dette som slitsomt når du egentlig ikke orker.

Men jeg tror nok dine venner og kollegaer bare vil ditt beste, de ønsker nok å muntre deg opp og gi deg positive opplevelser. Kanskje du kan prøve å delta på noe noen ganger, og heller si nei andre ganger. Det kan jo hende du oppdager at du har noe å bidra med likevel

 

[AnonymBruker]

Jo jeg skjønner det og jeg har deltatt flere ganger. Men jeg innser at jeg klarer det bare ikke. Og da må det vel være greit at jeg trekker meg unna inntil jeg er klar?

Anonymkode: 5e0aa...03f

[AnonymBruker]

Synes du prosjekterer litt vel negative følelser overfor på andre. Å si at "du må komme deg ut" er ikke synonymt med å kalle deg en "taper". Det er mest sannsynlig med gode hensikter. 

Noen ting her i livet er jo slik at man blir presset, men noe godt kan komme ut av det. Jeg er selv en person som lett synes at sosiale ting blir masete og slitsomt, men har erfart at noen ganger må man presse seg igjennom det og, som med andre ting. Jeg har opplevd at jeg har isolert meg og så kommer disse merkedagene eller bursdagen min og det er ikke så veldig moro. Vennskap må jo ivaretas.

Dersom du ikke er glad i vennene du har overhodet, så ville jeg anstrengt meg for å bytte sosial krets. 

 

Anonymkode: b9dbf...886

[Gjest Balian de Ibelin]

Ignorer dem det er hva jeg gjør når folk sier jeg må være mer sosial.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du prosjekterer litt vel negative følelser overfor på andre. Å si at "du må komme deg ut" er ikke synonymt med å kalle deg en "taper". Det er mest sannsynlig med gode hensikter. 

Noen ting her i livet er jo slik at man blir presset, men noe godt kan komme ut av det. Jeg er selv en person som lett synes at sosiale ting blir masete og slitsomt, men har erfart at noen ganger må man presse seg igjennom det og, som med andre ting. Jeg har opplevd at jeg har isolert meg og så kommer disse merkedagene eller bursdagen min og det er ikke så veldig moro. Vennskap må jo ivaretas.

Dersom du ikke er glad i vennene du har overhodet, så ville jeg anstrengt meg for å bytte sosial krets. 

 

Anonymkode: b9dbf...886

Vel, jeg fikk det slengt mot meg at bare tapere oppfører seg slik jeg gjør. Jeg får blikk og kommentarer som et så nedlatende og føles så falskt at jeg er begynt å grue meg for å snakke med dem. Jeg får jo ikke fred til å sørge ferdig med smertene. Så lenge ingen har dødd skal man liksom ut på sjekking med en gang! Oppgitt!

Selv legen vil sende meg på ferie. Sol, party og menn!

Anonymkode: 5e0aa...03f

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Balian de Ibelin skrev:

Ignorer dem det er hva jeg gjør når folk sier jeg må være mer sosial.

Jeg forsøker, men det svir. Og jeg spør meg selv om jeg er helt idiot som får dårlig samvittighet av å ikke være sosial, delta i livet og finne meg ny kjæreste og nye venner. Men så snart jeg tenker slik kjennes det ut som om jeg jager etter noe jeg ikke helt vet om jeg vil ha. Å stille meg opp og signalisere at jeg er ledig og "klar" når sannheten er at jeg ikke vet om jeg ønsker å involvere meg i nye mennesker og aktiviteter før jeg vet hvem jeg egentlig er. 

Føles som om jeg mista all identitet igjennom alt som hendte. Hvorfor gi tegn til menn som leter etter det ene eller det andre og jeg ikke engang vet hva jeg vil selv?

Anonymkode: 5e0aa...03f

[AnonymBruker]

På tide å få en ny vennekrets? Dere har kanskje vokst fra hverandre når det gjelder verdier?

Anonymkode: fdc54...d1d

[Gjest Balian de Ibelin]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forsøker, men det svir. Og jeg spør meg selv om jeg er helt idiot som får dårlig samvittighet av å ikke være sosial, delta i livet og finne meg ny kjæreste og nye venner. Men så snart jeg tenker slik kjennes det ut som om jeg jager etter noe jeg ikke helt vet om jeg vil ha. Å stille meg opp og signalisere at jeg er ledig og "klar" når sannheten er at jeg ikke vet om jeg ønsker å involvere meg i nye mennesker og aktiviteter før jeg vet hvem jeg egentlig er. 

Føles som om jeg mista all identitet igjennom alt som hendte. Hvorfor gi tegn til menn som leter etter det ene eller det andre og jeg ikke engang vet hva jeg vil selv?

Anonymkode: 5e0aa...03f

Jeg skal ikke si at du er idiot men jeg synes det er veldig rart med folk som får dårlig samvittighet av å ikke være sosial.

Jeg tror mange ville fått det bedre med seg selv om de hadde sluttet og bry seg hva andre tenkte og mente om dem.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke så sikker på at de er venner av meg da ingen av de stilte opp da jeg var i kjelleren. Jeg var helt alene igjennom alt.

Anonymkode: 5e0aa...03f

Du høres veldig passiv aggressiv ut når du sier dette. Nevnte du at du trengte noen? 

Anonymkode: 4b221...75e

[AnonymBruker]

For øvrig høres det ut som at du er i en depresjon. Vanlig i en livskrise. Ting gir ikke like stor mening for deg lenger som før, du har mistet deg selv, mistet interesse for omverden. Føler ikke glede over ting. Dårlig samvittighet. Ikke sikker på signalene du sender ut, står ikke i kontroll lenger. Ikke interesse for familie og venner.

Jeg sier ikke dette fordi man skal være sosial og cool hele tiden. Jeg er et menneske som kan isolere meg og være sånn som du er nå selv!

Anonymkode: 4b221...75e

[-Missi-]

Jeg har heller ikke så enormt behov for å være sosial hele tiden, holder i massevis med jobb/skole, på kveldene og i helgene vil jeg helst være for meg selv og lade batteriene. Jeg er som deg TS heller ikke klar for noe forhold, men jeg føler og "alle" forventer at jeg skal date og finne meg en igjen. Hvorfor er det ikke greit at man ikke VIL ? Skjønner ikke greia at alle må være a4 og følge flokken.

Syns du skal gi deg selv tid til å sørge, tid til deg selv, man må ofte finne seg selv litt etter et langvarig forhold. Jeg syns faktisk det er en bedre kvalitet å kunne trives i sitt eget selskap, enn stadig å måtte klenge på alle 24/7.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg er en voksen kvinne som ble skilt for 3 år siden. Bruddet var tøfft, også pga at det involverte et svik fra en av mine nærmeste venner. Livet går videre og jeg har vært helt i kjelleren, dog karret meg opp uten hjelp. Men det som plager meg mest nå er dette maset om å date, være sosial, delta på arrangementer, nyte været. Men jeg orker ikke. Jeg har ikke lyst! Jeg har ikke lyst til å klistre på meg et smil og tvinge meg ut i sosiale aktiviteter! Men alle gir meg en følelse av å være en taper på grunn av dette. Jeg blir møtt med kommentarer om at jeg må komme meg ut, ikke kan mure meg inne osv. Men hvorfor skal jeg ut og være sosial når jeg føler jeg ikke har noe å gi? Jeg har ikke noe å bidra med lenger! Ingenting interesserer meg som før. Jeg orker ikke le av flaue vitser, tvinge meg til å prate om ting jeg ikke klarer å konsentrere meg om. Og nå i helgen skal det være en tilstelning flere kollegaer skal på. Maset er uendelig. 

Hvorfor er det ikke greit at jeg ikke orker? Hvorfor kan ikke de som maser bare gi faen i å presse meg? 

Jeg får så lyst til å rømme til en fjern øy mutters alene! Åååh!

Anonymkode: 5e0aa...03f

For TRE ÅR siden - Jada, tar tid, men nå har du kanskje brukt nok?

Hvorfor du skal ut og le av vitser og snakke om det du ikke interesserer deg for? Vel, du klager over at ingen stilte opp.for deg, men virker ikke som om du er så interessert i å stille opp for dem heller! Folk som liker deg forsøker å pleie vennskap eller bekjentskap - men du er så selvsentrert at du ikke orker. Klart du har noe å gi, men det krever faktisk at du må tenke på andre enn deg selv! 

Tre år i selvmedlidenhet er nok. Du er ikke den eneste som opplever vonde ting. Kanskje du skal løfte blikket ditt nå? 

Anonymkode: f994f...ee1

[AnonymBruker]

2 timer siden, Balian de Ibelin skrev:

Jeg skal ikke si at du er idiot men jeg synes det er veldig rart med folk som får dårlig samvittighet av å ikke være sosial.

Jeg tror mange ville fått det bedre med seg selv om de hadde sluttet og bry seg hva andre tenkte og mente om dem.

Jeg bruker vanligvis ikke å bry meg særlig, men i dag toppet det seg bare.

Anonymkode: 5e0aa...03f

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For TRE ÅR siden - Jada, tar tid, men nå har du kanskje brukt nok?

Hvorfor du skal ut og le av vitser og snakke om det du ikke interesserer deg for? Vel, du klager over at ingen stilte opp.for deg, men virker ikke som om du er så interessert i å stille opp for dem heller! Folk som liker deg forsøker å pleie vennskap eller bekjentskap - men du er så selvsentrert at du ikke orker. Klart du har noe å gi, men det krever faktisk at du må tenke på andre enn deg selv! 

Tre år i selvmedlidenhet er nok. Du er ikke den eneste som opplever vonde ting. Kanskje du skal løfte blikket ditt nå? 

Anonymkode: f994f...ee1

Og kanskje jeg har vært igjennom ting sim krever mer av meg? Det er så utrolig teit at så mange drar selvmedlidenhetskortet når andre sliter. Ja, jeg sliter. Nei, jeg er ikke klar til å løfte blikket mitt opp. Hadde jeg vært det, ville jeg da aldri skrevet denne tråden.

Anonymkode: 5e0aa...03f

[AnonymBruker]

48 minutter siden, -Missi- skrev:

Jeg har heller ikke så enormt behov for å være sosial hele tiden, holder i massevis med jobb/skole, på kveldene og i helgene vil jeg helst være for meg selv og lade batteriene. Jeg er som deg TS heller ikke klar for noe forhold, men jeg føler og "alle" forventer at jeg skal date og finne meg en igjen. Hvorfor er det ikke greit at man ikke VIL ? Skjønner ikke greia at alle må være a4 og følge flokken.

Syns du skal gi deg selv tid til å sørge, tid til deg selv, man må ofte finne seg selv litt etter et langvarig forhold. Jeg syns faktisk det er en bedre kvalitet å kunne trives i sitt eget selskap, enn stadig å måtte klenge på alle 24/7.

Er det ikke merkelig dette presset? Jeg har det helt greit alene, og jeg kjennee jeg er virkelig ikke klar for noe som helst av sosiale aktiviteter. Presser jeg meg ligger jeg syk neste uke, med sure kollegaer som forventer sosiale aktiviteter til tross for sykmelding. Kanskje like greit å leie en hytte på nordpolen snart.

Anonymkode: 5e0aa...03f

[Ananas.]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og kanskje jeg har vært igjennom ting sim krever mer av meg? Det er så utrolig teit at så mange drar selvmedlidenhetskortet når andre sliter. Ja, jeg sliter. Nei, jeg er ikke klar til å løfte blikket mitt opp. Hadde jeg vært det, ville jeg da aldri skrevet denne tråden.

Anonymkode: 5e0aa...03f

Unnskyld at jeg er så direkte, men får du behandling mot depresjonen din? Hvis ikke så er det et fint sted å begynne.

Ellers er det selvfølgelig lov å være hjemme om det er det man ønsker, men det er ikke så rart at folk ønsker å få deg med ut når det har gått såpass lang tid, de ønsker rett og slett ikke at du skal bli sosialt isolert og få det enda verre. Prøv å sette deg inn i hvorfor de spør, en dag kan det faktisk være du blir glad for at de ikke ga opp selv om du alltid sa nei. Det du KAN gjøre er å be dem å respektere at et nei er et nei, altså ikke spørre flere ganger om samme ting. Grunnen til at det "ikke er greit" er antagelig at de ser det ikke er bra for deg, samtidig har jeg stor forståelse for at å være hjemme er mest komfortabelt for deg. Hva med å svare med å invitere til en aktivitet du selv har en viss interesse av? F.eks. Nei, jeg vil ikke på fest, men vi kan godt gå en tur en dag e.l. 

[Bloodless]

Vi kan spleise på en øy og vinke til hverandre fra hver vår ende. Dagens sosiale gjøremål, liksom.

Jeg er ganske lik deg. Har alltid vært introvert, men det blir bare verre og verre med årene, virker det som. Eller "verre" blir kanskje feil å si, da jeg trives utmerket godt i mitt eget selskap. Da faren min, som jeg har et veldig nært forhold til, ble alvorlig syk, stengte jeg meg helt inne. Har ikke vært med vennene mine på nesten et halvt år. Det funker bare ikke å være sosial når hodet er en helt annen plass. Hva du bruker tiden din på, selvmedlidenhet eller ei, får være opp til deg, og har ikke vennene dine forståelse for det, så er det deres problem. Alle takler ting på forskjellige måter. 

Endret 25. mai 2016 av Bloodless
Skriveleif