Supernova17 Skrevet 27. mai 2016 Forfatter #21 Skrevet 27. mai 2016 Den 22. mai 2016 at 9.42, AnonymBruker skrev: Pappadalt! Han er så rolig og behagelig å være rundt, stresser ikke med noe. Mamma er en litt mer..slitsom person. Vært mye krangling mellom oss. Det er ikke sånn nå lenger, jeg har et godt forhold til henne og prater mye med henne, men jeg trekker meg heller mot pappa Anonymkode: c8a8c...130 Takk for at du deler <3
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2016 #22 Skrevet 27. mai 2016 Jeg var en pappadalt gjennom hele barndommen. Han var mye borte, så når han først var hjemme var det å være med han noe helt spesielt. Jeg er en god blanding personlighetsmessig og interesser av de voksne, men jeg har hakket mer til felles med pappa. Derfor ble det naturlig å være hos ham ved skilsmissen også. Nå i voksen alder har jeg et bedre forhold til mamma, men er ennå en slags pappadalt tross at vi sjelden snakkes. Anonymkode: 6394a...41e
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2016 #23 Skrevet 28. mai 2016 Jeg mener jeg var like mye mammadalt som pappadalt da jeg var yngre, men min mor har alltid ment jeg var en pappadalt Det kom nok av at pappa og jeg er likere personlighetsmessig, samt at broren min var skikkelig mammadalt, så fanget til pappa var oftere ledig (han måtte jo få kos han også! ) I tillegg tok alltid min bror mammas side, så jeg følte jeg måtte være enig med pappa i ett og alt, så det ikke ble urettferdig Den dag i dag er jeg fortsatt like mye mamma-og pappadalt, etter min egen mening, selv om jeg nok er mer sammen med min mor. Pappa jobber mye, og mamma kommer oftere innom for å hilse på barnebarnet sitt og ta oss med ut på shopping etc. når pappa er opptatt. Jeg er, og har alltid vært, like glad i begge to. Anonymkode: b6197...112
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå