Gå til innhold

Should I stay or should I go?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Jeg vet dette er noe jeg må finne svaret på selv, men jeg kan tenke meg innspill fra andre som lever i, eller har levd i, parforhold med barn.

Jeg er samboer, og vi har ett barn på to år. Vi har vært sammen i noen år, men barnet var ikke planlagt. Vi var selvsagt lykkelige foreldre for det, men jeg sliter med mine følelser over for samboern. Forholdet har vel egentlig aldri vært helt rosenrødt, selv om vi er svært gode venner og støttespillere. Vi samarbeider også godt som foreldre, og krangler lite selv om vi kan ryke i tottene på hverandre av og til.

Jeg vet at han elsker meg utrolig høyt, og er lykkelig med tingenes tilstand.

Men, de siste årene har en snikende nagende følelse boret seg fast i meg, og jeg greier ikke helt å bli kvitt den. Jeg er ikke sikker på om jeg egentlig elsker ham. Jeg er ganske sikker på at dersom jeg gikk fra ham, så ville jeg ikke funnet en like flott person igjen, men jeg savner begjæret! Jeg har sjelden lyst på sex. Vi har det ganske ofte, og teknisk sett så er det bra, men jeg føler at noe mangler rent følelsesmessig, og dette tærer på meg i perioder.

Jeg leker med tanken om å flytte, men jeg vet jo at det vil være svært tøft for samboeren, og ikke først og fremst barnet vårt. Det ville være et stort nederlag for meg, men har jeg egentlig noe valg når jeg føler det på denne måten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Anonymous

hei,

vanskelig valg - har vært der selv. Begynn med å bli litt egoistisk. Ta noen kurs du har lyst til, utdanning - ett eller annet. La en dag eller to i uken bare være dine. La sambo ordne med middag og barn. Se an situasjonen i noen mnd - kjenn på om ikke litt miljøforandring og noe nytt i hverdagen kan gjøre noe med resten av følelsene dine også.

på den ene eller andre måten.....

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som "gammeldags" mann ser vel jeg antagelig litt annerledes på dette enn mange(?) Men er ikke dette med nedsatt sexlyst og mangel på begjær noe de fleste småbarns mødre opplever da? (Eller er jeg blitt lurt!?) Det "gammeldagse" er at jeg synes man skal jobbe veldig for å redde forholdet jeg da, istedet for å sjekke om andre ting (eller andre menn) frister mer. Som du selv sier tror du ikke at du vil finne noen andre som er så bra, hvorfor da ødelegge det du har?

På den annen side, er det jo ikke riktig og gå på akkord med seg selv og sine egne følelser i lengden, det sliter en bare ut psykisk til slutt.

En seriøs prat med samboeren om det, og en liten pause er kanskje fornuftig, MEN ikke at du skal ta ferie fra alt og samboeren din ta seg av hus og hjem imens. DET vil jo ikke bli noe alternativ i fremtiden uansett! Be heller samboeren holde seg unna, og opplev hvordan hverdagen ville bli som alenemor. Er du lettet over at han ikke er der, eller savner du han etter en uke eller fem? Det ville vel kanskje si deg noe??????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gresset er jo som oftes ikke grønnere på den andre siden..........men det er jo ikke godt å leve sammen med noen som ikke får det til å dunke litt ekstra hardt inne i hjertet også da!

Vær vekke en stund,og finn ut om det er noe savn! Snakk med han og si hvordan du har det!

Hold iallefall ikke bare sammen pga av barnet, det gavner ingen. Barnet blir jo heller ikke lykkelig om foreldrene ikke er det!

Lykke til iallefall

-Charmina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hold iallefall ikke bare sammen pga av barnet, det gavner ingen. Barnet blir jo heller ikke lykkelig om foreldrene ikke er det!

Hva? Er det fler som mener som meg? Helt enig. Hold ikke sammen bare pga barnet, men jeg ville anbefale å ta en ferie. Reis avgårde en ukes tid og se om du forandrer synet på forholdet. Det kan fort være verd det!

Lykke til i alle fall!

Maggie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er et par, og jeg regner med det var følelser i bildet i starten som gjorde det aktuelt å bli -og holde sammen?

Jeg tror følelser kan falme hvis man ikke har tid eller overskudd til å pleie dem daglig. Men jeg tror og at det er fullt mulig å tenne dem igjen ved å aktivt bringe de "gode dagene" tilbake. Kjærlighetsforhold vil møte motgang og da er det flere valgmuligheter man har å forholde seg til... Uheldigvis viser skilsmissestatistikken at altfor mange velger den lettvinteste, og i mitt syn mest tafatte løsningen, å gå hver sin vei, starte på nytt med et nytt menneske for så å gi opp når motgang møter også de følgende forhold.

Hva dere har er en fantastisk liten familie! Dersom du har den dype kjærligheten for mannen din, vil jeg råde deg til å kjempe for å bringe tilbake flammen fra begynnelsen. Når du har bestemt deg for dette, kan vi jo begynne å tenke på HVORDAN. jeg er sikker på at det er mange nyforelskede og/ eller gamle elskede par representert her inne som kan dele med deg hvordan de holder på-eller fant tilbaket il sexlyst og begjær.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...