secretjane Skrevet 18. mai 2016 #1 Del Skrevet 18. mai 2016 Sommeren 2014 døde et nært familiemedlem(tanta mi) av meg, som jeg hadde et nært forhold til. Hun hadde kreft med spredning. Kreft er noe hun har hatt nesten halvparten av livet mitt, men hun har blitt friskmeldt og sykmeldt om hverandre alle de årene. I 2014 kom kreften nok en gang tilbake. Dette var en vanskelig periode for meg, da mye informasjon ble tilbakeholdt, da av mine foreldre. Siste gang jeg var å besøkte tanta mi, som bodde 4 timers kjøretur unna meg, skjedde det mye rart. Jeg var på besøk hos henne sammen med bestemor. Jeg og tante satt alene på verandaen hennes. Hun sa hun ville fortelle meg noe, men at dette måtte jeg ikke si til bestemor. Hun fortalte at kreften hadde spredt seg til ryggen og leveren. Så dum og optimistisk som jeg var spurte jeg henne om dette var noe hun kunne holde i sjakk med medisiner. Hun svarte litt vagt at man kunne ta medisiner mot det. Senere på kvelden ville hun kjøpe seg hårfarge, og ville at bare jeg og henne skulle kjøre oss en tur. Hun sa ingenting om kreften, og at hun var døende. Det var en fin tur. Det var den siste gangen jeg så henne. Jeg liker å tro at det var hennes måte å ta farvel på. Hun viste at hun skulle dø, og jeg tror det var det hun selv ville. Hun hadde planlagt sin egen begravelse, uten at familien viste om det. Den dagen hun døde, fant sønnen hennes et brev hjemme hos henne som var til han, hvor det lå papirer om hvordan begravelen skulle være, og at hun hadde fått innvigelse til å spre asken sin i et fjell. Det er bare så vondt at jeg aldri fikk tatt farvel, sånn på ordentlig. Dette er noe jeg tenker på ofte, og jo mer jeg tenker på det, jo mer sikker er jeg på at den gangen tok hun farvel med meg. Hun rakk heller aldri å farget håret, men jeg tror ikke hun kjøpte hårfargen fordi hun ville farge det, men som en unnskyldning slik at vi fikk tilbrakt tid alene en aller siste gang. Noen som har opplevd noe lignende? 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Dricka Skrevet 18. mai 2016 #2 Del Skrevet 18. mai 2016 Har et veldig godt forhold til tante med kreft selv. Uffoguff, dette var trist å lese når jeg tenker på min tante også 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
secretjane Skrevet 18. mai 2016 Forfatter #3 Del Skrevet 18. mai 2016 1 minutt siden, drop-dead skrev: Har et veldig godt forhold til tante med kreft selv. Uffoguff, dette var trist å lese når jeg tenker på min tante også Håper virkelig tanten din blir frisk Tanter er fantastiske og noe helt for seg selv Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2016 #4 Del Skrevet 18. mai 2016 7 minutter siden, secretjane skrev: Sommeren 2014 døde et nært familiemedlem(tanta mi) av meg, som jeg hadde et nært forhold til. Hun hadde kreft med spredning. Kreft er noe hun har hatt nesten halvparten av livet mitt, men hun har blitt friskmeldt og sykmeldt om hverandre alle de årene. I 2014 kom kreften nok en gang tilbake. Dette var en vanskelig periode for meg, da mye informasjon ble tilbakeholdt, da av mine foreldre. Siste gang jeg var å besøkte tanta mi, som bodde 4 timers kjøretur unna meg, skjedde det mye rart. Jeg var på besøk hos henne sammen med bestemor. Jeg og tante satt alene på verandaen hennes. Hun sa hun ville fortelle meg noe, men at dette måtte jeg ikke si til bestemor. Hun fortalte at kreften hadde spredt seg til ryggen og leveren. Så dum og optimistisk som jeg var spurte jeg henne om dette var noe hun kunne holde i sjakk med medisiner. Hun svarte litt vagt at man kunne ta medisiner mot det. Senere på kvelden ville hun kjøpe seg hårfarge, og ville at bare jeg og henne skulle kjøre oss en tur. Hun sa ingenting om kreften, og at hun var døende. Det var en fin tur. Det var den siste gangen jeg så henne. Jeg liker å tro at det var hennes måte å ta farvel på. Hun viste at hun skulle dø, og jeg tror det var det hun selv ville. Hun hadde planlagt sin egen begravelse, uten at familien viste om det. Den dagen hun døde, fant sønnen hennes et brev hjemme hos henne som var til han, hvor det lå papirer om hvordan begravelen skulle være, og at hun hadde fått innvigelse til å spre asken sin i et fjell. Det er bare så vondt at jeg aldri fikk tatt farvel, sånn på ordentlig. Dette er noe jeg tenker på ofte, og jo mer jeg tenker på det, jo mer sikker er jeg på at den gangen tok hun farvel med meg. Hun rakk heller aldri å farget håret, men jeg tror ikke hun kjøpte hårfargen fordi hun ville farge det, men som en unnskyldning slik at vi fikk tilbrakt tid alene en aller siste gang. Noen som har opplevd noe lignende? Klem til deg Nå vet jeg ikke hvilken tro du har, men jeg tror at hun er klar over dine tanker, og ønsker bare at du ikke skal tenke slik mer. Hun passer på deg og andre pårørende. Anonymkode: 1276c...804 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Dricka Skrevet 18. mai 2016 #5 Del Skrevet 18. mai 2016 1 minutt siden, secretjane skrev: Håper virkelig tanten din blir frisk Tanter er fantastiske og noe helt for seg selv Åh ja! Hvertfall hun, jeg har andre tanter også. Men ingen er som hun Hun har egne barn og andre tantebarn, men hun sier alltid meg og deg om oss Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
secretjane Skrevet 18. mai 2016 Forfatter #6 Del Skrevet 18. mai 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Klem til deg Nå vet jeg ikke hvilken tro du har, men jeg tror at hun er klar over dine tanker, og ønsker bare at du ikke skal tenke slik mer. Hun passer på deg og andre pårørende. Anonymkode: 1276c...804 Takk Jeg har ikke noe spesiell tro. Jeg tror likevell at det finnes mer mellom himmel og jord, og liker å tenke at tante passer på meg og de andre i familien. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
secretjane Skrevet 18. mai 2016 Forfatter #7 Del Skrevet 18. mai 2016 Et øyeblikk siden, drop-dead skrev: Åh ja! Hvertfall hun, jeg har andre tanter også. Men ingen er som hun Hun har egne barn og andre tantebarn, men hun sier alltid meg og deg om oss Jeg har også andre tanter, men med henne var det helt annet forhold. Ingen er som hun, slik som du også sier. Jeg er selv tante til 4 nydelige unger fra 1 år til 16 år (er 20 år gammel selv), og min avdøde tante er mitt forbilde når jeg tenker på meg selv som tante og hvordan jeg vil være som tante Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Chroma Skrevet 22. mai 2016 #8 Del Skrevet 22. mai 2016 Dette var trist å lese, det er ufattelig vondt å miste noen man er glad. Men klarer du å finne litt trøst i at hun planla sin egen begravelse og sørget for å få sine siste ønsker oppfylt? Jeg tenker at det er en fin ting og at det er beundringsverdig at hun klarte å tenke sånn, hun gjorde på en måte ting litt lettere for dere også med tanke på at dere slapp å ta de avgjørelsene selv. Fint å lese at dere fikk en fin siste dag sammen, hold deg fast i det fine minnet. <3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2016 #9 Del Skrevet 22. mai 2016 Den 18.5.2016 at 0.48, secretjane skrev: Takk Jeg har ikke noe spesiell tro. Jeg tror likevell at det finnes mer mellom himmel og jord, og liker å tenke at tante passer på meg og de andre i familien. <3 Anonymkode: 1276c...804 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå