Årsakene til lave kommune-lønninger?

[Gjest Anonymous]

Folk med 6 års høyere utdanning (jurister, statsvitere, samfunnsøkonomer, osv.) lønnes ganske så lavt i kommunen som konsulent, saksbehandler, utreder, planlegger, osv.

Hva er årsakene til at det er så lave lønninger i kommune-Norge?

Er det da rettferdig at lærerne, som har lavere utdanning, skal få tjene ganske mye mer?

Dersom en jurist/statsviter skal ha seg jobb i privat næringsliv som rådgiver/konsulent, blir lønnen fort over 500.000,-

Men i kommunen ligger lønningene på halvparten.

Hvorfor?

[Gjest Hilde K S]

Fordi at kommunens høyt utdannede ikke tjener noe særlig for kommunen?

I private bedrifter er det som oftes krav om inntjening, det er det ikke i kommunene.

I tillegg er det ganske mange ansatte som skal ha lønn. De pengene skal komme et sted i fra.

[Gjest Melk]

Jurister som er kommunalt ansatt tjener bedre enn de som er statlig ansatt. Det viser snittet utregnet av fagforeningene.

[Lilleba]

Er det da rettferdig at lærerne, som har lavere utdanning, skal få tjene ganske mye mer?  

Lærerne har hatt en annen forhandlingsmotpart, nemlig staten. KS (Kommunenes Sentralforbund) tok ikke over før 1. mai år.

Bare vent, det går nok ikke mange år før lærerne er like dårlig betalt som resten av Kommune- Norge. Det er ikke uten grunn at kommunene skrek seg til å overta forhandlingsansvaret!

[Gjest Anonymous]

Kanskje det, men poenget mitt var jo ikke at lærerne skulle gå ned i lønn..men at de andre utdannede gruppene (med 6 år) burde gå opp tilsvarende eller mer.

Vi får se hvor dyktige organisasjonene er da...Nå har jo Hjetland og Folkestad skreket seg til lærerlønn de-luxe, så nå bør de og sykepleierne holde seg på matten en stund.

Det er ikke riktig at sykepleiere og lærere skal ha mer enn de med 6 år.

[Gjest Gjesten]

En lærer med 5 års utdannelse tjener ca 295 000 i året, altså rundt en gjennomsnittlig årlig industriarbeiderlønn... Dersom de med ett år mer tjener mindre, så må jo de klage på fagforeninga si, ikke blande inn rettferdighet og be andre slutte å kjempe for mer lønn, det blir litt tåpelig. At Hjetland og Folkestad har vært flinke er vel bare flott det, så får de med 6 års utdannelse velge nye forhandlingsledere de også

[Gjest Anonymous]

En industruarbeider har da vel bare videregående og knapt nok det. Syes det er rart at de skal sette standarden for lønningene, og at akademikerene gjerne får lavere lønn. Tror det har mye med holdninger å gjøre.

[Gjest Anonymous]

De fleste med så lang utdannelse i kommunen er medlem av den hovedorganisasjonen som heter "Akademikerne". (De andre hovedorg. heter LO, YS og UHO)

"Akademikerne" går inn for at all lønn skal bestemmes lokalt, og har derfor fått de fleste av sine medlemmer over på kapittel 5 i den kommunale hovedavtalen. De som er plassert i kapittel 5, får nemlig all sin lønn lokalt bestemt av kommunen, og intet ved sentrale oppgjør.

Ved lokale oppgjør har man ikke streikerett. Det har man bare ved sentrale oppgjør. Med andre ord, de langtidsutdannede som har organisert seg i "Akademikerne" har gitt fra seg streikeretten, det eneste virkelige våpen man har for å kjempe for høyere lønn!

Og likevel lurer dere på hvorfor disse yrkesgruppene ikke har klart å få gjennomslag for sine krav?

PS. Jeg skriver bevisst "Akademikerne" i gåseøyne, fordi mange tror at alle akademikere er organisert her. Det er slett ikke tilfelle. Det kryr av akademikere i de andre tre hovedorg. også.

[Gjest Anonymous]

Lærere hadde tidligere 3 års høyere utdanning: nå har de 4 år.

Lærerhøgskolen er altså ikke på 5 år...

Uansett: kommune-lønninger er skremmende lave.

De med opp til 6 års utdanning har enorme studielån å betjene, samt husleie, bil og strøm: da er lønnen brått brukt opp!

Er man alene (som mange er i dag!) kan man ikke forsørge et barn (eller to) på slike lønninger..

[Gjest Anonymous]

Alle lærere har da ikke gått på Lærerhøyskolen!

Mange lærere, spesielt på ungdomsskolen og videregående har sin utdanning fra universitetet, og da snakker vi om mellom fem og sju års studier!

[Gjest Anonymous]

Alle lærere har da ikke gått på Lærerhøyskolen!

Mange lærere, spesielt på ungdomsskolen og videregående har sin utdanning fra universitetet, og da snakker vi om mellom fem og sju års studier!

Heter det ikke adjunkt, lektorer o.l. da? Med lærer tenker jeg på en som underviser i grunn og ungdomsskolen.

[Lilleba]

ALLE som underviser i skolen er lærere! Det spiller ingen rolle hvor man jobber.

Men "lønnstittelen" er forskjellig.

Lærere med den "gamle" treårige lærerhøyskolen har "kun" lærer som tittel.

Lærere med den "nye" fireårige lærerhøyskolen er adjunkter.

Det samme er de som har cand. mag i bunnen fra universitetet, de er også adjunkter. Har de minst fem års utdannelse, er de til og med adjunkt med opprykk. Hehe.

De med hovedfag (og minst seks år) er lektor eller lektor med opprykk..

Så lærer kan være så mangt, ja!

Og når man snakker om lærerlønningene, så snakker man nok om lønnen til alt fra "lærer" til "lektor med opprykk".

[Gjest Gjesten]

Lærere hadde tidligere 3 års høyere utdanning: nå har de 4 år.

Lærerhøgskolen er altså ikke på 5 år...

Uansett: kommune-lønninger er skremmende lave.

De med opp til 6 års utdanning har enorme studielån å betjene, samt husleie, bil og strøm: da er lønnen brått brukt opp!

Er man alene (som mange er i dag!) kan man ikke forsørge et barn (eller to) på slike lønninger..

Eg har vel aldri påstått at lærarhøgskulen er 5 år!! Men eg har sagt noko om kva ein lærar som har 5 år tener. Og det er altså ein adjunkt med opprykk. Og der er noko ein kan vere uansett om ein har gått lærarhøgskulen eller er cand.mag, det betyr berre at ein har fullført 5 år med lavare grad, altså ikkje tatt master/ hovedfag.

Og som nokon andre nemner så er lønna sett etter utdanning, frå dei som har tre- årig høgskule til dei som har 6- 7 år. Alle desse kan undervise frå 5.- 10. klasse, ein må ha lærarskulen for å undervise under 5. klasse.

[Lilleba]

Helt riktig!

[Gjest Anonymous]

Lærere flest, de som jobber i grunnskolen, har enten 3 års lærerhøgskole (den eldre generasjonen), eller de har gjerne 4 år, fra den nye ordningen.

Lærere flest har ikke hovedfag i grunnskolen...

Poenget er: det er ikke riktig at en lærer med Lærerhøgskolen, i grunnskolen, har betydelig høyere lønn enn en annen ansatt i kommunen med 6 års høyere utdanning.

Når både industriarbeidere og lærere har høyere lønn enn konsulenter, prosjekt-og plan-utviklere i kommunen, besatt av folk med hovedfag eller Cand. jur., ja, så er noe galt et sted.

[Gjest Anonymous]

Kanskje med fagforeningen deres som ikke skjønner at streik er det eneste maktmiddel de har?

[Gjest Anonymous]

Jeg tror det har like mye med hvordan den 4.statsmakt fremstiller saken, og gir sin sympati.

[Gjest Gjesten]

Når ga sist den 4.statsmakt sin sympati til lærarar og deira lønningar??? :o Trur det har meir med fagforeningar å gjere, og som det står over her, blant akademikarane er det mange som er med i fagforeninga "Akademikerne", og dei har gitt frå seg streikeretten. Det var jammen synd ja... :-?

[Gjest Gjesten]

Lærere flest, de som jobber i grunnskolen, har enten 3 års lærerhøgskole (den eldre generasjonen), eller de har gjerne 4 år, fra den nye ordningen.

Lærere flest har ikke hovedfag i grunnskolen...

Poenget er: det er ikke riktig at en lærer med Lærerhøgskolen, i grunnskolen, har betydelig høyere lønn enn en annen ansatt i kommunen med 6 års høyere utdanning.

Når både industriarbeidere og lærere har høyere lønn enn konsulenter, prosjekt-og plan-utviklere i kommunen, besatt av folk med hovedfag eller Cand. jur., ja, så er noe galt et sted.

Sorry, sikkert berre eg som les for dårleg her, men har nokon påstått at lærarar i grunnskulen har hovedfag?? Om det er mitt første innlegg du siktar til så står det faktisk berre kva ein adjunkt med opprykk får, og ein adjunkt med opprykk har 5 år...

Og eg kjenner ein del som arbeider i departementa ol, og etter nokre få år har dei som regel høgare lønn enn ein lærar uansett. Lønnsstigen der er brattare og raskare.

Og så er det jo litt rart då at du samanliknar lærarar med industriarbeidarar. Eller kanskje det berre er eg som misforstår, men det verkar som om du tykkjer det er meir naturleg at industriarbeidarar tener omlagdet same som ein lærar, enn at ein lærar tener omlag det same som en med hovedfag i offentleg stilling. Husk at det er ein adjunkt med opprykk som tener ca 290 000 eller kva det var, dei med tre år tener mindre (no vil det sei førskulelærarar.)

[Andrine22]

Heter det ikke adjunkt, lektorer o.l. da? Med lærer tenker jeg på en som underviser i grunn og ungdomsskolen.

Da kan du si grunnskolelærer da...

En grunnskolelærer er dessuten også adjunkt. Også er det noe som heter adjunkt med opprykk, lektor og så videre...