De synes allergien er noe tull

[AnonymBruker]

Dette hører ikke under "kropp og helse" siden det handler om sosiale relasjoner til egen familie, ikke helse.

Jeg sliter med allergi mot alt mulig, endel matvarer som er vanlige. Får sterke allergiske reaksjoner, og har deffor med meg adrenalinpenn stort sett overalt. Ser på innholdsfortegnelser på all mat før jeg prøver å spise den, for å se om den inneholder (eller inneholder spor av) noe av det jeg ikke tåler. 

I begynnelsen virket familien forståelsesfull, men jeg skjønner ikke. Plutselig virker de irriterte og sure, og det virker som de tror at jeg overdriver allergien og bare vil skape drama. Hvis jeg sjekker innholdsfortegnelsen og finner ut at den kan jeg ikke spise/drikke, virker de oppgitte på meg, som om det er noe jeg bestemmer selv. Jeg prøver å ikke lage et nummer og sier at det går bra for meg at jeg ikke kan spise den eller drikke det, jeg ønsker jo mindt mulig oppmerksomhet rundt det, men jeg nekter å spise noe jeg ikke tåler og bli syk bare for at de ikke skal bli sure. Kommer vi inn på temaet i en samtale, begynner noen å ignorere meg (jeg hadde forstått det om det var det eneste jeg snakket om hele tiden, men det er det da langt ifra, faktisk ønsker jeg ikke å snakke om det siden jeg får angst av å tenke på de gangene jeg har hatt alvorlige allergiske reaksjoner etc). 

Synes det er en frekk oppførsel, og siden det er egen familie så sårer det jo... Hvordan lære meg å takle det/ignorere det? 

Anonymkode: 36b4f...f73

[AnonymBruker]

Deffor skulle være derfor

Anonymkode: 36b4f...f73

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal lære deg å takle det, jeg synes familien din skal ta seg sammen!

Ta en ordentlig prat med dem, og spør for all del hvorfor de oppfører seg som de gjør. Kanskje det hele rett og slett beror på en misforståelse av noe slag, det er ikke normalt å bli irritert på noen fordi de er allergisk.

Anonymkode: 73db5...f3f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette hører ikke under "kropp og helse" siden det handler om sosiale relasjoner til egen familie, ikke helse.

Jeg sliter med allergi mot alt mulig, endel matvarer som er vanlige. Får sterke allergiske reaksjoner, og har deffor med meg adrenalinpenn stort sett overalt. Ser på innholdsfortegnelser på all mat før jeg prøver å spise den, for å se om den inneholder (eller inneholder spor av) noe av det jeg ikke tåler. 

I begynnelsen virket familien forståelsesfull, men jeg skjønner ikke. Plutselig virker de irriterte og sure, og det virker som de tror at jeg overdriver allergien og bare vil skape drama. Hvis jeg sjekker innholdsfortegnelsen og finner ut at den kan jeg ikke spise/drikke, virker de oppgitte på meg, som om det er noe jeg bestemmer selv. Jeg prøver å ikke lage et nummer og sier at det går bra for meg at jeg ikke kan spise den eller drikke det, jeg ønsker jo mindt mulig oppmerksomhet rundt det, men jeg nekter å spise noe jeg ikke tåler og bli syk bare for at de ikke skal bli sure. Kommer vi inn på temaet i en samtale, begynner noen å ignorere meg (jeg hadde forstått det om det var det eneste jeg snakket om hele tiden, men det er det da langt ifra, faktisk ønsker jeg ikke å snakke om det siden jeg får angst av å tenke på de gangene jeg har hatt alvorlige allergiske reaksjoner etc). 

Synes det er en frekk oppførsel, og siden det er egen familie så sårer det jo... Hvordan lære meg å takle det/ignorere det? 

Anonymkode: 36b4f...f73

Her synes jeg det virker helt klart som noe som ikke stemmer. Hva er du allergisk mot? Hvordan vet du alt du er allergisk mot dette? 

Anonymkode: 18883...ad2

[AnonymBruker]

Er det noe som provoserer meg er det mennesker som ikke evner å forstå, og heller ikke har lyst til å forstå, en sykdoms/tilstands innvirkning på noen. Det er veldig ignorant. 

Det er ikke du som er problemet her. Det er familien din. Jeg kan til en viss grad forstå frustrasjonen til familien din, men det er jo totalt irrasjonelt og noe de selv bare må svelge. 

Anonymkode: d5975...482

[Okapi]

Det er nok delvis fordi de blir oppgitte over at du "saboterer" serveringsplanene deres, og kanskje delvis også fordi de rett og slett ikke tror deg. Det har dessverre blitt ekstremt vanlig med selvdiagnostisert matallergi, noe som har gjort at folk tviler også på genuine allergikere.

Hva er det du lider av? Cøliaki, nøtteallergi eller noe sånt?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Okapi skrev:

Det er nok delvis fordi de blir oppgitte over at du "saboterer" serveringsplanene deres, og kanskje delvis også fordi de rett og slett ikke tror deg. Det har dessverre blitt ekstremt vanlig med selvdiagnostisert matallergi, noe som har gjort at folk tviler også på genuine allergikere.

Hva er det du lider av? Cøliaki, nøtteallergi eller noe sånt?

Nøtteallergi, ja, men også endel vanlige matvarer, bla.a soya. Som finnes i veldig mye rart. Forstår ikke at allergi på noen måte kan oppfattes som sabotasje, "hvordan våger du å ikke spise maten jeg har laget og bli veldig syk"? Men ja, de er sånne typer. Som ikke liker folk som ikke er fleksible på alt. De hater hester, fremmede hunder, misliker utlendinger (men støtter palestina!?), og er veldig ustabile mtp om de er forståelsesfulle eller irriterte. 

De har jo sett meg få allergisjokk, så de burde jo forstå. Men neida?

Anonymkode: 36b4f...f73

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her synes jeg det virker helt klart som noe som ikke stemmer. Hva er du allergisk mot? Hvordan vet du alt du er allergisk mot dette? 

Anonymkode: 18883...ad2

Hvem som helst får vel ikke adrenalinpenn mot allergi, så jeg regner med at ts har vært gjennom de testene som må tas hos legen og at h*n har en alvorlig allergi.

Anonymkode: aa1ad...483

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke du skal lære deg å takle det, jeg synes familien din skal ta seg sammen!

Ta en ordentlig prat med dem, og spør for all del hvorfor de oppfører seg som de gjør. Kanskje det hele rett og slett beror på en misforståelse av noe slag, det er ikke normalt å bli irritert på noen fordi de er allergisk.

Anonymkode: 73db5...f3f

De er ikke sånne det går an å ta opp ting med, de går rett i forsvarsmodus og nekter for alt. Dessverre. 

Anonymkode: 36b4f...f73

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her synes jeg det virker helt klart som noe som ikke stemmer. Hva er du allergisk mot? Hvordan vet du alt du er allergisk mot dette? 

Anonymkode: 18883...ad2

Jeg vet det fordi legevakten sa det, fordi fastlegen sa det, fordi det hjelper med allergimedisin, fordi jeg har fått resept på epipen, fordi jeg har fått det påvist på blodprøver, fordi jeg skjelver, blir helt tett i pusten, mister bevisstheten og klør på kroppen et cetera hvis jeg får i meg noe jeg ikke tåler. 

Anonymkode: 36b4f...f73

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe som provoserer meg er det mennesker som ikke evner å forstå, og heller ikke har lyst til å forstå, en sykdoms/tilstands innvirkning på noen. Det er veldig ignorant. 

Det er ikke du som er problemet her. Det er familien din. Jeg kan til en viss grad forstå frustrasjonen til familien din, men det er jo totalt irrasjonelt og noe de selv bare må svelge. 

Anonymkode: d5975...482

Ja, det er det det er. Men jeg har dessverre innsett at de ikke kan forandres, klart jeg har hatt mine diskusjoner med dem, men så går det 3 mnd så har de glemt alt sammen og finner på sin egen verden. Jeg kan jo ikke noe for at jeg ikke tåler det jeg ikke tåler, jeg elsker sjokolade blant annet så det er jo kjempetrist for meg at jeg aldri mer kan spise sjokolade i noen former. 

Merkelig at de ikke heller kan spørre meg hva jeg tåler av mat, så slipper de å lage noe jeg ikke tåler. Det er masse jeg faktisk tåler! Hvis man lager fra bunnen av.

Anonymkode: 36b4f...f73

[AnonymBruker]

Dessverre de fleste folk er selvopptatte drittsekker. Anbefale at du ta med deg mat når du skal til slektninger slik at du vet hva du spiser. Siden de vil ikke lage mat som kan passe til deg, bør du ta mat med og bare varme det opp. Kan ikke love at de blir ikke sint på det heller.  Noen folk er bare sånne.

Anonymkode: d34bf...a00

[lakrisbåten]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er ikke sånne det går an å ta opp ting med, de går rett i forsvarsmodus og nekter for alt. Dessverre. 

Anonymkode: 36b4f...f73

Det er viktig å være tydelig likevel. Ta det opp der og da. "Nå følte jeg at du ble oppgitt over at jeg ikke kan spise dette, stemmer det?" "hva tenker du vil skje om jeg spiser dette?".

"Jeg kunne hatt behov for å snakke om allergien min med dere. Den er skremmende for meg og jeg trenger deres støtte". 

Det er jo ikke sikkert de klarer å gi deg den, men da står du i det minste støtt i at du er tydelig for deg selv og ovenfor dem: mer kan du jo ikke gjøre.