Klaps på stumpen

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Basil skrev:

Var det vanlig med klaps på rompa på 90 tallet? Jeg vokste opp da, men aldri opplevd verken klaps på rompa eller noe annet 

Men får si meg enig med andre, at det var en annen tid, og de visste nok ikke bedre. Når det er sagt så bør jo de som sliter med tankene etter dette snakke med noen. 

Ts her.

Vet ikke om det var så veldig vanlig da. Men var en annen tid da som mange her sier. Som sagt har jeg hatt en veldig god barndom og foreldre.

Men etter at jeg leste om alt dette i media så har jeg dvelt og tenkt over dette ene minnet som aldri har plaget meg tidligere. Det jeg synes er slitsomt er å plage meg selv med dette. Jeg er en tenkeperson som lett plager meg selv og bekymrer meg. Nå analyserer jeg hele barndommen etter alle kommentarene i den artikkelen jeg leste forrige uke, for det virker som alle ser på de som har gitt et klaps på rumpa som misshandlere:(

Hva skal gjøre for å få dette ut av hodet? For dette er noe jeg Ikke ønsker å plage meg selv med. 

Anonymkode: bac95...c14

[AnonymBruker]

Dette fikk meg til å tenke på noe. Jeg er født på nittitallet, og har aldri fått ris. Men ofte når vi var ulydig, pleide moren min å bli så sint at hun tok oss hardt i armen, og jeg husker godt hvor vondt jeg syns det var. Det var vel ikke ment som en straff, men heller for å dra oss bort fra noe, såvidt jeg husker. Har ikke tatt noe skade av det i ettertid, og hadde egentlig glemt hele greia før jeg leste dette. hva tenker dere om å ta barna hardt i armen? 

Anonymkode: 7b64f...db0

[Basil]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Vet ikke om det var så veldig vanlig da. Men var en annen tid da som mange her sier. Som sagt har jeg hatt en veldig god barndom og foreldre.

Men etter at jeg leste om alt dette i media så har jeg dvelt og tenkt over dette ene minnet som aldri har plaget meg tidligere. Det jeg synes er slitsomt er å plage meg selv med dette. Jeg er en tenkeperson som lett plager meg selv og bekymrer meg. Nå analyserer jeg hele barndommen etter alle kommentarene i den artikkelen jeg leste forrige uke, for det virker som alle ser på de som har gitt et klaps på rumpa som misshandlere:(

Hva skal gjøre for å få dette ut av hodet? For dette er noe jeg Ikke ønsker å plage meg selv med. 

Anonymkode: bac95...c14

Før du leste innlegget, tenkte du på din far som mishandler? Følte du det var noe som var galt i livet ditt? Har du tenkt ofte på klapsene før du leste innlegget?  Om du svarer ja, bør du gjøre noe med det, om du svarer nei tenker jeg at du må legge fra deg artikkelen å legge den bak deg,  og heller prøve å glemme at du leste den. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Basil skrev:

19 minutter siden, Basil skrev:

Før du leste innlegget, tenkte du på din far som mishandler? Følte du det var noe som var galt i livet ditt? Har du tenkt ofte på klapsene før du leste innlegget?  Om du svarer ja, bør du gjøre noe med det, om du svarer nei tenker jeg at du må legge fra deg artikkelen å legge den bak deg,  og heller prøve å glemme at du leste den. 

Ts her.

Nei jeg så ikke min far som noen misshandler, hatt en fin oppvekst og ikke tenkt på klapsene før nå. Så må nok prøve skyve bort dette. Men er ikke så lett når jeg først har begynt å plage meg selv med dette.

Anonymkode: bac95...c14

[jabx]

Den 5/19/2016 at 23.11, tussi680 skrev:

Uffameg, hvor skal dette ende hen? Dagens foreldre får igjen når de blir gamle. Da er det ikke sikkert at de voksne ungene engang bryr seg om sine foreldre. "Vi fikk jo lov til alt, og nå er vi voksne og gidder ikke bry oss når de er på hjemmet, det er da ikke så farlig? Der får de mat og stell likevel". Så da sitter en  der, ensom, med et bittelite ønske om at noen av ungene kunne bry seg? Bare littegrann?

Hva slags svada er dette? Hvem har sagt at alternativet til vold mot barn er å tillate alt?

[jabx]

Den 5/20/2016 at 14.32, AnonymBruker skrev:

Da begynte de altså plutselig med fysisk avstraffelse i 1980? For i 1980 var det 51 prosent av norske familier som drev med fysisk avstraffelse av barn. Når jeg ble knepet eller lugget hjemme så sa jeg det ikke til vennene mine, ikke fordi det var skamfullt men rett og slett fordi det skjedde så mye gøy i løpet av en dag ( lek og venner) at det ble helt glemt. Jeg tok med andre ord ingen skade av det .

Anonymkode: 0208d...769

Hvordan vet du at du ikke tok skade av det? Når forskning viser at barn som utsettes for vold får dårligere hjernekapasitet så er det ikke usannsynlig at du hadde vært smartere enn du er i dag hvis du ikke hadde blitt utsatt for vold.

[jabx]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette fikk meg til å tenke på noe. Jeg er født på nittitallet, og har aldri fått ris. Men ofte når vi var ulydig, pleide moren min å bli så sint at hun tok oss hardt i armen, og jeg husker godt hvor vondt jeg syns det var. Det var vel ikke ment som en straff, men heller for å dra oss bort fra noe, såvidt jeg husker. Har ikke tatt noe skade av det i ettertid, og hadde egentlig glemt hele greia før jeg leste dette. hva tenker dere om å ta barna hardt i armen? 

Anonymkode: 7b64f...db0

Det er heller ikke greit. Det er en ting å fysisk forflytte barnet fra ett sted til et annet fordi det er nødvendig, men det handler også om måten det gjøres på. Å dra hardt i armen vitner om at personen har mistet kontrollen over sinnet sitt, og lar det gå ut over barnet.

[tussi680]

Endret 23. mai 2016 av tussi680