Dele "artikkel" om ensomhet på facebook

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Keiserensnyeklær skrev:

Hvordan går det med deg, Ts?

Kom meg iallefall ut, så har vært en ok dag  Var litt med familien og en venninne og hennes venner. Endte med at jeg gikk til slutt da, for følte meg liksom litt malplassert midt i en vennegjeng...

Anonymkode: a584f...b9f

[Gjest Keiserensnyeklær]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Kom meg iallefall ut, så har vært en ok dag  Var litt med familien og en venninne og hennes venner. Endte med at jeg gikk til slutt da, for følte meg liksom litt malplassert midt i en vennegjeng...

Anonymkode: a584f...b9f

Bra at det har vært en ok dag  Kjenner igjen den med å føle seg litt malplassert, om det er noen som helst trøst. Skal du gjøre noe fint nå? Selv tenkte jeg å se morsomme videoer på Youtube eller noe slikt. Og klappe meg selv på skulderen for at jeg også kom meg ut

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Keiserensnyeklær skrev:

Bra at det har vært en ok dag  Kjenner igjen den med å føle seg litt malplassert, om det er noen som helst trøst. Skal du gjøre noe fint nå? Selv tenkte jeg å se morsomme videoer på Youtube eller noe slikt. Og klappe meg selv på skulderen for at jeg også kom meg ut

Tror jeg skal gi meg et klapp på skulderen jeg og! Jeg våknet med vond hals idag, og har bare blitt verre og verre i løpet av dagen. Typisk å bli syk i eksamensperioden.. Så resten av kvelden blir det nok slappe av og prøve meg på litt søvn  

Anonymkode: a584f...b9f

[Gjest Keiserensnyeklær]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg skal gi meg et klapp på skulderen jeg og! Jeg våknet med vond hals idag, og har bare blitt verre og verre i løpet av dagen. Typisk å bli syk i eksamensperioden.. Så resten av kvelden blir det nok slappe av og prøve meg på litt søvn  

Anonymkode: a584f...b9f

Det høres ut som en god plan! Ja, er det ikke typisk? Ønsker deg god bedring og en god natts søvn når kvelden går mot slutten

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest alle svarene i trådene, så kaster det bare ut her!

Jeg har følt meg veldig ensom og alene i det siste, selv om jeg har en håndfull gode venner. Dager som 17. mai og nyttårsaften kan være vanskelige (og nå kombinert med pinsen - hjelpes!), for vennene mine antar at jeg skal være sammen med noen av de andre vennene mine (som bare er noen få). Først i går fikk jeg bekreftet at jeg kunne komme til en venninnes familieselskap etter å ha spurt selv om å få komme. Føltes veldig leit og vanskelig, jeg har grått masse.

Jeg kjenner mye skam rundt dette, at jeg er mye mer alene enn jeg skulle ønske. Kan her nevne at jeg er tidlig i 30-årene og singel. Mitt 'forsvar' har rett og slett blitt å fortelle om det, at jeg ikke ble invitert noe sted, at jeg ville vært alene hadde jeg ikke tatt grep selv. Det er viktig å understreke at dette ikke legges frem som selvmedlidenhet, men mer som en rett frem-sak, 'Sånn var det, så jeg er veldig glad for at jeg er her med dere i dag!'. Det gjør inntrykk på folk, og får dem forhåpentligvis til å huske meg neste gang en dag som denne kommer.

Ønsker deg alt det beste fremover, og håper du har hatt en fin dag med bra folk! Og hvis ikke - ta initiativ selv, du er velkommen flere steder enn du tror!

Anonymkode: cb18b...420

[PaperFlower]

Jeg er litt sent ute, men jeg leste nettopp teksten du skrev(, trådstarter,) og synes det var veldig fint skrevet.

Jeg kjenner også på den type følelse av ensomhet ganske ofte. Alle rundt meg har sine små gjenger, mens jeg "bare" har aller nærmeste familie og en samboer. Folk legger ut bilder og tagger 2-5 andre personer på Facebook ofte, viser frem hvor fint de har det med sine venner, mens jeg sitter her og lurer på om noen merker at jeg har ingen venner...?

For noen uker siden kom jeg i en situasjon der "alle rundt meg" ble invitert på fest, deriblandt broren min. Han vet hvor ensom jeg, og også samboeren min er, så han prøvde å hinte frem til sin kompis at vi også gjerne ville bli med på festen. Vi har blitt invitert en gang før, så han vet at vi gjerne blir med. Men istedet kom han ingen vei med hintingen... Det verste var at jeg og samboeren min måtte kjøre broren min til og fra festen, og det var nok de to verste kjøreturene i mitt liv. Jeg satt og holdt igjen gråten begge turene, mens den veldig tunge følelsen av å være ensom og direkte uønsket gjorde vondt langt inni hjertet.

Jeg håper en dag jeg får meg venner som faktisk har lyst til å invitere meg med ut, og som jeg kan selv invitere med på noe. Men frem til da er jeg en av de som du skrev i teksten din, Trådstarter. Jeg kjente på det idag også, 17. Mai. Veldig bra skrevet!

[AnonymBruker]

Den 17. mai 2016 at 19.57, Keiserensnyeklær skrev:

Det høres ut som en god plan! Ja, er det ikke typisk? Ønsker deg god bedring og en god natts søvn når kvelden går mot slutten

Veldig typisk ja... Tusen takk for det!  

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå har ikke jeg lest alle svarene i trådene, så kaster det bare ut her!

Jeg har følt meg veldig ensom og alene i det siste, selv om jeg har en håndfull gode venner. Dager som 17. mai og nyttårsaften kan være vanskelige (og nå kombinert med pinsen - hjelpes!), for vennene mine antar at jeg skal være sammen med noen av de andre vennene mine (som bare er noen få). Først i går fikk jeg bekreftet at jeg kunne komme til en venninnes familieselskap etter å ha spurt selv om å få komme. Føltes veldig leit og vanskelig, jeg har grått masse.

Jeg kjenner mye skam rundt dette, at jeg er mye mer alene enn jeg skulle ønske. Kan her nevne at jeg er tidlig i 30-årene og singel. Mitt 'forsvar' har rett og slett blitt å fortelle om det, at jeg ikke ble invitert noe sted, at jeg ville vært alene hadde jeg ikke tatt grep selv. Det er viktig å understreke at dette ikke legges frem som selvmedlidenhet, men mer som en rett frem-sak, 'Sånn var det, så jeg er veldig glad for at jeg er her med dere i dag!'. Det gjør inntrykk på folk, og får dem forhåpentligvis til å huske meg neste gang en dag som denne kommer.

Ønsker deg alt det beste fremover, og håper du har hatt en fin dag med bra folk! Og hvis ikke - ta initiativ selv, du er velkommen flere steder enn du tror!

Anonymkode: cb18b...420

Takk for fint svar! Kjenner meg godt igjen det du sier  Når jeg spurte om jeg kunne være med de jeg spurte på 17.mai sa jeg også at jeg ikke hadde noen andre å være med. Håper kanskje vedkommende tar hintet, og at jeg kanskje blir litt mer inkludert. En gang jeg drakk for noen mnd siden ble jeg veldig emosjonell og gråt over at jeg var så ensom, så jeg håper at det gjorde litt inntrykk på de, for det hadde jeg iallefall ikke gjort som ensom. 

Takk for det, og det samme til deg  

20 timer siden, PaperFlower skrev:

Jeg er litt sent ute, men jeg leste nettopp teksten du skrev(, trådstarter,) og synes det var veldig fint skrevet.

Jeg kjenner også på den type følelse av ensomhet ganske ofte. Alle rundt meg har sine små gjenger, mens jeg "bare" har aller nærmeste familie og en samboer. Folk legger ut bilder og tagger 2-5 andre personer på Facebook ofte, viser frem hvor fint de har det med sine venner, mens jeg sitter her og lurer på om noen merker at jeg har ingen venner...?

For noen uker siden kom jeg i en situasjon der "alle rundt meg" ble invitert på fest, deriblandt broren min. Han vet hvor ensom jeg, og også samboeren min er, så han prøvde å hinte frem til sin kompis at vi også gjerne ville bli med på festen. Vi har blitt invitert en gang før, så han vet at vi gjerne blir med. Men istedet kom han ingen vei med hintingen... Det verste var at jeg og samboeren min måtte kjøre broren min til og fra festen, og det var nok de to verste kjøreturene i mitt liv. Jeg satt og holdt igjen gråten begge turene, mens den veldig tunge følelsen av å være ensom og direkte uønsket gjorde vondt langt inni hjertet.

Jeg håper en dag jeg får meg venner som faktisk har lyst til å invitere meg med ut, og som jeg kan selv invitere med på noe. Men frem til da er jeg en av de som du skrev i teksten din, Trådstarter. Jeg kjente på det idag også, 17. Mai. Veldig bra skrevet!

Takk  

Tenker det samme som deg. Er det det at folk ikke legger merke til at jeg ikke har nære venner, eller snur de seg vekk med vilje og tenker det ikke er deres problem? Vanskelig er det iallfall. Utrolig vond situasjon du og samboeren din er i, utrolig at folk faktisk ikke forstår slik hinting. På en måte er jeg glad at folk kjenner seg igjen i teksten min, men samtidig er det jo vondt å vite at det er sånn mange har det. Håper det ordner seg for deg også!

 

Ellers vil jeg bare si takk til alle som har kommentert i tråden min. Forventet absolutt ikke så mange fine kommentarer. Skrev jo i begynnelsen at jeg ikke orket nedsettende og spydige kommentarer, men jeg tror helt ærlig det ikke var nødvendig. Selvom det ikke endte med at jeg delte artikkelen, føler jeg at jeg har fått ut litt av det jeg har på hjertet. La også merke til at jeg hadde fått en kommentar der ei ba meg om å kontakte henne på facebook, så kunne jeg bli med i hennes vennegjeng. Vet ikke om hun henger her, men uansett vil jeg si at det betyr veldig mye om du leser dette! 

 

Igjen, Tusen takk folkens<3

Anonymkode: a584f...b9f