hvorfor skal man gifte seg?

[Gjest jente 23]

Jeg klarer ikke se vitsen med det å gifte seg.. hva kommer etterpå ? Slik det er i samfunnet nå er det verken syndig eller umoralsk å være samboer. Hva er det med ekteskapet som er viktig? Er det bare bryluppsdagen som er tingen her?

[Gjest Tabby]

Ser du ikke vitsen så lar du vel bare være da? Ikke verre enn det.

Vi velger å gifte oss, mange grunner til det, det viktigste er jo selvsagt at vi elsker hverandre og vil dele livet sammen. En annen grunn er at med barn så blir arveplikter og rettigheter en helt annen enn uten. Og med særkullsbarn er det enda flere ting å forholde seg til. Så ved å gifte oss sikrer vi rett og slett at om en faller fra så kan den andre mest sannsynlig beholde huset og la ungene bo på samme sted. Det er nok å styre med i sorgen om man ikke skal måtte lete etter nytt sted og bo og flytte også.

Og om en av oss blir livstruende skadet, og man ligger på sykehuset så vil jeg at den som kjenner meg best skal ta avgjørelsen på hva som skal skje videre. Og det er min kjære, ikke min pappa, eller hans foreldre i hans tilfelle.

[~sikka~]

Vi gjorde dt fordi vi elsker hverandre og vil bekrefte dette med et løfte og ringer. (hadde for øvrig ikke den store bryllupsfesten, kun nærmeste familie til stede.)

[Jens]

Får så mange fine pakker!

[Gjest Anonymous]

Det er for å gjøre det at vi har bundet oss til hverandre til en "offentlig sammenheng". Dvs at vi slipper å forklare og "begrunne" at vi har tilhørighet.

Jeg ble skade i en ulykke og sambo måtte gå via mine foreldre (som bor på annen kant av landet) for å få finne ut hvordan min tilstand var.

Som samboere har man ikke denne "beviselige sammhørigheten)

For meg har dette ingenting med "moral" å gjøre, men om å høre sammen "på orntlig" i stedet for bare "uoffisielt"

[Gjest jente 23]

Sånn rent praktisk ser jeg grunnen for det... Både når det gjelder barn og gaver

Jeg er av den oppfatning at det å gifte seg glorifiseres litt. MEn det varierer helt klart fra person til person.

[Gjest Ingerid]

Dette var et utrolig bra spørsmål! Jeg er så glad for å se at noen tar opp dette: det er jo nettopp det å reflektere rundt dette og finne ut hva det er å gifte seg, og hvorfor man skal gjøre det, som er den viktigste forberedelsen til bryllupet, ikke å finne de nusseligste serviettene :-)

Jeg tror hver enkelt finner sine veldig personlige svar på disse spørsmålene, og at det ikke finnes noen riktige standard- eller fasitsvar som er gyldige for alle. For min del er bryllupet en markering av et valg vi har tatt, en beslutning vi skal stå for resten av livet: å dedikere livene våre til å gjøre den lille familien vår til et godt sted å være. Samtidig vet vi at det kan komme til å bli vanskelig, og for meg er bryllupet også en markering der vi ber hverandre, familie&venner, og for min del også Gud, om støtte og hjelp til å klare å fortsette å tro på det også når vi kommer til å få det vanskelig sammen.

Det er klart at man også kan gjøre det som samboer, men for min del tror jeg altså at symbolikken rundt bryllupsdagen kan gjøre det litt lettere. Dessuten gjorde nettopp forberedelsene til bryllupet (- og med forberedelser tenker jeg fortsatt på refleksjonene rundt bryllupet, og ikke valget av servietter..) kan gjøre at man føler seg bedre rustet til å ta fatt på dette store livsprosjektet. Jeg fant hvertfall frem til en del verdier jeg kommer til å ta med meg videre, og som forhåpentligvis gjør meg lettere å leve sammen med. - Og så ble jeg veldig bevisst på hvor utrolig heldig jeg er som har truffet en flott mann, at jeg får lov til selv å velge å leve sammen med ham, at vi har alt vi trenger materielt, at vi er omgitt av hyggelig familie og flotte venner på alle kanter, og at vi får lov til å feire kjærligheten vår sammen med de vi er glade i med en stor bryllupsfest.

Andre finner sikkert andre svar, og jeg håper alle kommende bruder og brudgommer får tid til det oppe i alle de praktiske forberedelsene :-)

[Martha Stewart]

Dette var et utrolig bra spørsmål! Jeg er så glad for å se at noen tar opp dette: det er jo nettopp det å reflektere rundt dette og finne ut hva det er å gifte seg, og hvorfor man skal gjøre det, som er den viktigste forberedelsen til bryllupet, ikke å finne de nusseligste serviettene :-)

Jeg tror hver enkelt finner sine veldig personlige svar på disse spørsmålene, og at det ikke finnes noen riktige standard- eller fasitsvar som er gyldige for alle. For min del er bryllupet en markering av et valg vi har tatt, en beslutning vi skal stå for resten av livet: å dedikere livene våre til å gjøre den lille familien vår til et godt sted å være.

Jeg sa det samme som hovedinnlegger for noen år siden. Er selv skilsmissebarn med en del færre illusjoner enn folk med gifte foreldre kanskje har og tar ikke noe for gitt. Etter et brutt samboerskap så jeg hvor lett det er å bare gå fra hverandre når man ikke formelt er forpliktet til hverandre på noe måte.

Men jeg har likevel valgt å se tilværelsen gjennom "rosa brilleglass"; valgt å tro på kjærligheten og romantikken. Synes faktisk også at romantikken har fått en liten oppsving hos oss etter at kjæresten fridde... :kysse:

Når man bestemmer seg for å gifte seg, går man også gjennom en bevisstgjøring om hvorfor man vil leve sammen resten av livet. Jeg ser det slik at man ved å gifte seg ikke lenger "har døren på gløtt", man skal satse fullt og helt uten retrettmulighet!

I vårt moderne samfunn, der mye er usikkert og går i oppløsning, tror jeg også man fremdeles trenger ritualer som f.eks et bryllup er, det medfører en følelse av trygghet og faste rammer i tilværelsen.

[Arkana]

Det finnes sikkert mange svar. Selv gifter vi oss mest pga det juridiske/praktiske, men det føles også riktig, en slags seremoni/bekreftelse på vår kjærlighet. Hadde samboerskap vært likestilt med ekteskap hadde vi nok kanskje forblitt samboere, vi trenger ikke et bryllup som bevis på at det skal være oss resten av livet.

[Bokalven]

Det juridiske er nok en hardtveiende årsak til at vi vil gifte oss, ja.

[Gjest Tex]

Jeg ønsker å gifte meg fordi jeg vil få samlivet velsignet av Gud, med all familie og alle venner til stede. Jeg ønsker å love evig troskap i Guds hus, og fortelle min elskede og all verden at jeg vil at vi skal være sammen til evig tid.

[Cajsa]

Jeg ønsker å gifte meg fordi jeg vil få samlivet velsignet av Gud' date=' med all familie og alle venner til stede. Jeg ønsker å love evig troskap i Guds hus, og fortelle min elskede og all verden at jeg vil at vi skal være sammen til evig tid.[/quote']

[Månefisken]

Jeg har vært sammen med min forlovede i seks år, og så lang tid tok det for ham som skilsmissebarn før han skjønte at han hadde lyst til å gifte seg. Det vil vi gjøre for å markere at det er vi som er vår nærmeste familie, og at vi skal være sammen i gode og vonde dager. Nylig mistet en venn sin forlovede i en dødsulykke, og det har også fått oss til å se alle de praktiske og økonomiske fordelene ved å være gift, og ikke minst rettighetene i forhold til et barn.

Synd at samfunnet fortsatt er slik..

[Piarina]

Jeg mener ikke dette så frekt som det sikkert kan høres ut, -men hvorfor skal man ikke gifte seg? Hvis man er samboere, har felles hus og bil og barn og lån, og er sikker på at man vil være sammen med den andre hele livet, mener jeg.

For vår del var det aller mest for å vise hele verden at vi vil satse på hverandre. Tror også at skilsmissebarn-generasjonen som nå vokser opp har et mer realistisk syns på ekteskapet og dermed større sjanse for å lykkes. Og hvis man skal sammenligne "strykprosenten" på ekteskap og samboerskap er det ikke tvil om hva som har verst odds...

Og jeg vil gjerne legge til en annen liten kommentar, nemlig at tiden rundt forlovelsen er jo tidspunktet de fleste vurderer om de vil gifte seg. Jakten på den rette serviett kommer etterpå, ikke istedenfor.

[Gjest Anonymous]

Det juridiske var det avgjørende for meg.

Jeg hadde ikke våget å begi meg inn i et langvarig forhold uten å være gift.

-Jeg vil vite at JEG er nærmeste pårørende om min kjære skulle dø.

-Jeg vil at vi skal arve hverandre.

-Jeg vil at min mann skal ha automatisk farskap til barnet mitt helt fra det er laget.

-Så lenge vi har felles økonomi, vil jeg også være sikker på at vi har like rettigheter ved et eventuelt brudd. Det hadde jeg ikke vært som samboer.

-Jeg vil med ligningen bli lignet sammen med mannen. Det slår positivt ut.

-Jeg har heller ingen problemer med å skrive under på at mannen min er den mannen jeg vil satse på for livet.

Derfor er vi gift.

Ingen brudekjole, ingen rosa blomster eller dyre frisyrer.

Bryllupsdagen var ikke "tingen " for oss. For oss var det det å gjøre forholdet vårt juridisk bindene som var viktig. Lite romantisk, men likevel veldig greit.

Jeg forstår ikke hvorfor mange er så redd for å gifte seg.

Jeg ville vært ganske nervøs for å leve ugift med en mann for lenge. Dine Penger hadde en artikkel om dette for noen uker siden. Kvinner lever ganske usikkert i papirløse samboerskap.

[Gjest Anonymous]

Synd at samfunnet fortsatt er slik..

Jeg hadde syntes det var mer synd om man automatisk fikk rettigheter og plikter uten å gifte seg..

Selv har jeg vært samboer før uten å gifte meg.. og den gangen ønsket jeg IKKE å få noen rettigheter/plikter i det forholdet. Nå som jeg ønsker det i dette forholdet gifter vi oss..

Slik sett har man et VALG. Det liker jeg.

Ingen er tvunget til å leve sammen uten å være gift, og derfor ser jeg ingen problemer med at samboende ikke har samme rettigheter som gifte.

[Holly Hobbie]

Jeg ønsker å gifte meg fordi jeg vil få samlivet velsignet av Gud' date=' med all familie og alle venner til stede. Jeg ønsker å love evig troskap i Guds hus, og fortelle min elskede og all verden at jeg vil at vi skal være sammen til evig tid.[/quote']

Slik foelte vi ogsaa det. Synes forresten forholdet vaart har blitt bedre og bedre siden vi giftet oss - naa har vi en helt annen trygghet - vi vet at det er "oss" for resten av livet og selv om vi har en liten eller stor krangel saa trenger vi ikke lenger tenke "tenk om han/hun slaar opp".

Jeg elsker aa vaere gift og anbefaler det paa det varmeste!

[Bokalven]

Synes forresten forholdet vaart har blitt bedre og bedre siden vi giftet oss - naa har vi en helt annen trygghet - vi vet at det er "oss" for resten av livet og selv om vi har en liten eller stor krangel saa trenger vi ikke lenger tenke "tenk om han/hun slaar opp".

Synes vi fikk det slik etter at vi hadde bodd sammen en stund, jeg. Men, i følge venner av oss så er vi som gifte, det er bare papiret som mangler. Og det skal vi jo ordne etterhvert.

[Gjest Anonymous]

Jeg er også uenig med Månefisken.

Hvorfor skal man få rettigheten når man selv ikke gidder å løfte en finger? Å gifte seg er gratis og krever svært liten innsats. At noen velger å ikke gifte seg må jo si noe om at de ikke ønsker de godene det er å være gift. Juridisk kan samlivet også ordnes på andre måter.

Det er noen som ønsker å ikke ha disse rettighetene.

De må da få lov til å la være. For de som ønsker dem er det bare noen få underskrifter + et lite besøk på et tinghus som skal til.

Er det så mye å styr det da?

[Arkana]

Hvorfor skal man få rettigheten når man selv ikke gidder å løfte en finger?

Ja, du verden for en innsats det er å skrive under på noen papirer. Dette må vi for all del belønne så godt og alle som ikke gidder dette må for guds skyld ikke få noe som helst. For det er jo denne fantastiske innsatsen som virkelig sier noe om et pars ønske om å holde sammen resten av livet.