Arr etter selvskading - barn spør

[AnonymBruker]

Jeg har arr på armene etter selvskading. Jeg går stort sett i langermede gensere på grunn av det. Men nå har jeg fått problemer med stoffskifte, som gjør at jeg svetter noe helt eeeenooormt i denne varmen, så jeg klarer ikke lenger langermede gensere. 

Jeg har to ganger tidligere fått spørsmål fra barn om arrene. Jeg ble reddet ut av det begge gangene, av foreldrene. 

Ja, for hva skal jeg svare? Når jeg henter i barnehagen, og alle barna kommer strømmende for å hilse på meg... Hvis de spør... Hva skal jeg si?  Hva skal jeg si til mine egne barn om/når de en dag spør?

Arrene er store og synlige, selv om de er bleket. Det finnes dessverre ingenting annet enn hudtransplantasjon igjen for å forbedre arrene, og jeg har fått beskjed om at det trolig ikke vil bli sååå bra uansett... 

Anonymkode: 6f59b...53f

[Gjest Holititten]

Du kan lett si at det er arr etter at du hadde sår der/at det er gamle sår. Noen barn vil godta det som nok svar, mens andre vil selvfølgelig spørre mer. Synes ikke du skal snakke med andre barn enn dine egne om selvskading om du ikke har tid til å sette deg ned med de for å forklare det ordentlig. Det er mye som må forstås og som ikke minst er vanskelig å forstå, for både barn og voksne, når det kommer til selvskading. Og derfor kan barn bli veldig forvirret og satt ut om de kun hører at du gjorde det på det selv. De trenger mer bakgrunnsinformasjon, og det virker det ikke som er settingen til når det kommer til henting i barnehagen.

Med dine egne barn, så synes jeg det er lurt at de vet hva det er. Kanskje begynne med å si at det er arr fra sår, og jo eldre de blir, jo mer informasjon og detaljer er det greit å dele. Husk å ikke skremme de, selv om det kan virke skremmende for små barn. Så forklar nøye, og pass på at du ender samtalen med noe positivt. Sånn at de skjønner at det ikke er noe fare nå lenger, osv. Og selvfølgelig at det ikke er noe man skal gjøre mot seg selv, man skal være snill mot både andre og seg selv. Ikke at jeg tror barna dine hadde begynt med selvskading fordi de så noen arr, men barn tar fort etter. Så det er greit å tenke på. Synes ikke dette skal være tabu å snakke om, spesielt ikke med egne barn.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Holititten skrev:

Du kan lett si at det er arr etter at du hadde sår der/at det er gamle sår. Noen barn vil godta det som nok svar, mens andre vil selvfølgelig spørre mer. Synes ikke du skal snakke med andre barn enn dine egne om selvskading om du ikke har tid til å sette deg ned med de for å forklare det ordentlig. Det er mye som må forstås og som ikke minst er vanskelig å forstå, for både barn og voksne, når det kommer til selvskading. Og derfor kan barn bli veldig forvirret og satt ut om de kun hører at du gjorde det på det selv. De trenger mer bakgrunnsinformasjon, og det virker det ikke som er settingen til når det kommer til henting i barnehagen.

Med dine egne barn, så synes jeg det er lurt at de vet hva det er. Kanskje begynne med å si at det er arr fra sår, og jo eldre de blir, jo mer informasjon og detaljer er det greit å dele. Husk å ikke skremme de, selv om det kan virke skremmende for små barn. Så forklar nøye, og pass på at du ender samtalen med noe positivt. Sånn at de skjønner at det ikke er noe fare nå lenger, osv. Og selvfølgelig at det ikke er noe man skal gjøre mot seg selv, man skal være snill mot både andre og seg selv. Ikke at jeg tror barna dine hadde begynt med selvskading fordi de så noen arr, men barn tar fort etter. Så det er greit å tenke på. Synes ikke dette skal være tabu å snakke om, spesielt ikke med egne barn.

Takk for flott svar. Det skal jeg ta med meg videre. 

Anonymkode: 6f59b...53f

[Gjest supernova_87]

Kjære TS, det er en vanskelig problemstilling synes jeg. Det kommer også an på hvor gamle barna er. Noen ganger synes jeg det beste kanskje er å la foreldrene bestemme hvordan de vil forklare det. 

Ellers er et godt svar å bare si helt enkelt "Jeg har slått meg for lenge siden". Det barn ofte er opptatt av er om det er vondt og da sier du at "det er gamle sår, men det gjør ikke vondt nå lengre, og det er ikke farlig!". Jeg tror de færreste barn vil spørre om hvordan det skjedde. 

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal fortelle hva det kommer fra, barn er ikke i stand til å forstå det og kan bli skremt eller negativt påvirket.

Det blir litt som å fortelle om egne spiseforstyrrelser eller alkoholisme til små barn, det passer seg bare ikke.

Men du kan jo si det er arr etter en ulykke du hadde i en idrett eller skrapte deg hardt på et tykt tau eller noe sånt.

Anonymkode: f024b...4f1

[Gjest]

Klin gæren kattepus som ikke likte å bade har vært min unnskyldning hittil. Heller at de er skeptisk til katter, enn at jeg skal forklare hva som egentlig er grunnen!

[skje]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du kan jo si det er arr etter en ulykke du hadde i en idrett eller skrapte deg hardt på et tykt tau eller noe sånt.

Anonymkode: f024b...4f1

Nei. Ikke lyv. TS har egne barn, og dem bør hun være ærlig med. Man tilpasser informasjonen til alderen, men man lyver ikke. 

[AnonymBruker]

Strekkmerker.

Anonymkode: e7210...fb1

[Gjest Holititten]

Enig i at du ikke skal lyve. Ikke fortell at det er katter, tau eller andre ting. Du trenger ikke si at det var du selv som gjorde det, men respekter barna nok til å ikke lyve til dem. Da unnlater du heller å fortelle alt. Det er lov å si at du ikke vil prate om det, eller at du kuttet deg. Når man sier "jeg kuttet meg, og det ble et sår, som nå er et arr", kan det jon også tolkes som at du kuttet deg ved et uhell. Tror de fleste barn ville tolket det slik, da de mest sannsynlig ikke har hørt om selvskading før, og dermed løper ikke tankene rett dit.

[AnonymBruker]

"Jeg hadde masse vondt inni meg for lenge siden, men nå er det ikke vondt lenger"
Funket for meg. Ungene aksepterer som regel den forklaringen uten mer mas.

Anonymkode: fdcbe...293

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Jeg hadde masse vondt inni meg for lenge siden, men nå er det ikke vondt lenger"
Funket for meg. Ungene aksepterer som regel den forklaringen uten mer mas.

Anonymkode: fdcbe...293

Da kan de jo forbinde dårlige følelser med å få sår og bli redde...

Anonymkode: e7210...fb1

[AnonymBruker]

Takk for svar. 

Det er litt vrient. Jeg kommer til å være åpne med egne barn etter hvert som de spør og blir eldre (tilpasser informasjonen til alderen, selvfølgelig). Når det gjelder andres barn, så er jeg ikke interessert i å legge ut sannheten på noen som helst måte, rett og slett fordi det ikke er "mitt bord". Kanskje gal katte-unnskyldning kan brukes om jeg får veldig utdypende spørsmål. Eller kanskje jeg kan si at jeg lekte i tornekratt som barn, og at det ikke var så lurt... 

Det er stygge arr. Et av dem har arr etter sting, så det har masse prikker på begge sidene, samt at arret i seg selv er ca 5-6 mm bredt og 7-8 cm langt. De fleste arrene buler litt utover, da det har vært dype kutt. Jeg skjønner at barn kan være nysgjerrige på dem... 

TS

Anonymkode: 6f59b...53f

[Gjest Tjoppa]

Gal tiger funker til fremmede barn opp til 3-4års alderen. Utover det sier jeg, til fremmede barn og barn på jobb, at det har vært sår, som har grodd. Spørr de mer sier jeg at jeg var i en ulykke, men at det går bra nå. 

Til familiens tennåringer har jeg vært mye mer ærlig og fortalt en del om at jeg var syk og deprimert, og gjorde noen dumme valg og skadet meg selv. Og at jeg fikk hjelp og ble frisk, og er helt sluttet, og hva de skal gjøre hvis de kjenner noen, eller er det selv, som er mye triste og deprimerte eller gjør slikt.  

Jeg har tro på at ærlighet og åpenhet kan forebygge, selv om at tanken på en evt "smitteeffekt" skremmer meg. Men, tror at åpenhet om at det er en psykisk sykdom kan stå sterkere enn at de vil prøve bare fordi de kjenner noen som de kanskje ser opp til som har gjort det.

Og dere fjols som sier at man er oppmerksomhetssyk og svak- reis! Hadde noen visst om det jeg drev med hadde jeg forhåpentligvis fått hjelp mange år tidligere til å komme meg ut av det! Heller åpen om det enn at man får ha psykdommen i fred.

Endret 13. mai 2016 av Tjoppa

[AnonymBruker]

Jeg pleier å svare til barn at jeg tryna en gang for lenge siden. Til tenåringer/voksne sier jeg at jeg ble angrepet av hai. Som regel så svarer folk "seriøst?" eller "haha, særlig", og da svarer jeg "neida, det var bare en bjørn". Da slutter de å svare

Du må i alle fall ikke fortelle at du har skadet deg selv. Kanskje til dine egne barn når de blir eldre, men ikke til andres barn!

Anonymkode: 4b0c8...ae5

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg pleier å svare til barn at jeg tryna en gang for lenge siden. Til tenåringer/voksne sier jeg at jeg ble angrepet av hai. Som regel så svarer folk "seriøst?" eller "haha, særlig", og da svarer jeg "neida, det var bare en bjørn". Da slutter de å svare

Du må i alle fall ikke fortelle at du har skadet deg selv. Kanskje til dine egne barn når de blir eldre, men ikke til andres barn!

Anonymkode: 4b0c8...ae5

Slutter å spørre mente jeg.

Anonymkode: 4b0c8...ae5

[Norbertine]

Tråden er ryddet for personangrep.

Alice i Eventyrland, mod

[AnonymBruker]

Jeg fant en artikkel om nettopp dette her på KG!

http://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/skjule-arr-etter-selvskading-1661035.ece

Anonymkode: a89ae...656

[Ravnklo]

Dette er en vanskelig problemstilling, selv holder jeg mine arr usynlige, men har vært i et forhold med en mann som hadde barn og før eller siden fikk hun se dem. Hun spurte hva det var, jeg dro standarden "det er katten". Fikk beskjed om at det var en slem pus og hun håpte jeg ikke hadde den lenger.  Denne jenta var derimot veldig lita, så hun gikk så klart på den, men tror at litt eldre barn skjønner at en katt kan ikke lage så store, dype arr. 

Jeg er litt for dette at man ikke skal fortelle at man har skadet seg (til andre barn enn sine egne når de er gamle nok). Du kan si at du har vært utfor en ulykke eller at du har slåss mot et dyr eller et eller annet som ikke har helt rot i virkeligheten og er litt fantasifullt så lenge barna ikke blir skremt av det, kanskje? Det med katten bruker jo å fungere på voksne mennesker liksom, men om arrene er veldig store kan det virke lite troverdig. Når jeg tenker meg om kan det kanskje ikke være så lurt å skylde på dyr, barn som er nærtagende kan kanskje bli redde, for eksempel om du sier det kommer av en hund? Det @Rainstorm sa hørtes lurt ut.

Selv er jeg ikke for at man skal lyve i den forstand, men man skal ikke velte ut sannheten heller til barn som ikke har en ringeste aning om hva selvskading er, noe som er helt naturlig at de ikke vet hva er for noe. Så jeg syns egentlig at en hvit løgn er på sin plass i dette tilfellet, til ens nærmeste derimot er det noe helt annet. 

Endret 12. mai 2016 av Ravnklo

[AnonymBruker]

Jeg har sagt ting som 

Katteklor 

Kaninklor 

At jeg klatret i trær og var litt for rabagast 

Anonymkode: 39ee4...52f