Redd for å få allergisk sjokk/angstanfall

[AnonymBruker]

Jeg skal i en konfirmasjon i løpet av mai måned, og jeg er midt i en prosesss der jeg venter på utredning i forhold til allergien min. I denne konfirmasjonen har jeg fått opplyst at det vil være kaker fri for en av tingene jeg vet jeg ikke tåler, så kommer til å spise kake/boller som jeg tror jeg tåler, for syns skyld. Men det skal også være matservering, og jeg er livredd for å få allergisk sjokk/anfall, eller angstanfall. Det med sterk allergi er nytt for meg i år. De vet om allergien min, men problemet er bare at jeg ikke vet om alt jeg ikke tåler. Det dukker stadig opp nye matvarer eller drikkevarer jeg får anfall av. Cola, f.eks, får jeg allergisk anfall av - og det har jeg drukket "hele livet". Ting jeg alltid har tålt, tåler jeg plutselig ikke mer. Merkelige ting en ikke skulle tro en kunne reagere på. 

Jeg aner ikke hva maten blir, men jeg er så redd for å få en liten eller stor allergisk reaksjon - og så kommer angsten.. panikken.. Hos meg hører de to tingene sammen og jeg får dødsangst. Det er bare noe som skjer i kroppen, og den sender signaler til hjernen om at jeg holder på å dø (selvom det ikke nødvendigvis er slik!) og jeg får dødsangst. Jeg er redd for å få det. 

Jeg skal til legen og spørre om (trygle om ) å få beroligende piller jeg kan ha med meg til enhver tid. Jeg føler meg utrygg, og det er så overveldende når det først kommer. Allergisjokket i seg selv forløper seg slik at jeg rister/skjelver, blir tett i pusten, svetter/kaldsvetter, er svimmel (som om man er drita full!), og jeg mister følelsen i lemmene (ben og armer), taleevnen blir nedsatt. Jeg har en penn med meg. 

Men det gir meg ingen trygghet.

Det har nå blitt så ille, jeg er så redd for å få allergisk anfall av noe jeg spiser eller drikker, at jeg kan få angstanfall selvom jeg ikke er allergisk. Hvis jeg spiser noe jeg "vet" jeg tåler, kommer tankene "tenk hvis jeg får anfall snart", og så kan jeg få panikk. Det har rett og slett traumatisert meg, hadde et alvorlig anfall første gangen og det var helt grusomt... 

Hjemme har jeg løst angstproblemet med at jeg går og legger meg i 10 min/kanskje jeg sovner, og får roet meg ned. Men ute blant folk kan jeg ikke det. Såklart kan jeg sitte på dass og "roe meg ned" i konfirmasjonen, men jeg tror ikke jeg vil klare det siden jeg sitter, og ikke er hjemme i trygge omgivelser. 

Hjelp? 

Dette plager meg. Jeg jobber hardt for å unngå angstanfall, jeg er i helspenn hele min våkne tid, og jeg jobber intenst med å avlede meg selv og tankene mine, det er det eneste som foregår for tiden. Er så sliten. 

Jeg må i konf., har lovt å dra og ønsker å dra. Kan hende alt går helt fint, men jeg er så redd for at det ikke går bra. Kanskje jeg klarer å holde angsten på avstand, det kan godt hende siden det ofte hjelper å bli avledet med samtaler etc, men hvis jeg spiser noe jeg får allergisk reaksjon på så er det gjort! Og jeg kan ikke la være å spise, og ikke kan jeg ta med meg mat.

Det er koldtbord så jeg kan til en viss grad bestemme hva jeg vil spise, selvom jeg ikke enda vet hva som blir å stå på bordet, men hva om brødet er skåret opp i samme maskin som et brød som inneholder nøtter etc. Og jeg vet ikke hva jeg er allergisk mot heller. Kan spise noe i god tro, så kommer anfallet..

Anonymkode: 4d1f4...b15

[Leeloo]

Spis godt hjemme før du drar, kanskje ha med noe enkelt i veska du vet du tåler, og spis minst mulig der. Er det rene produktet på koldtbordet (tåler du spekemat f.eks., det er sikkert noen grønnsaker?)  kan du jo forsyne deg litt av det om det røyner på. Drikk vann. Om noen lurer kan du skylde på at du er under utredning for allergi og må ha full kontroll på hva du spiser. Høres ut som du har mye å jobbe med, og at noen av anfallene kanskje er psykosomatiske (mener ikke å si at du ikke er allergisk, men om man har blitt så redd for å få anfall kan det kanskje av og til være hjernen som spiller deg et puss), men en konfirmasjon er kanskje ikke stedet å presse deg selv for hardt akkurat nå, det holder å møte opp. Må du ligge over kan du ha med noe å putte i kjøleskapet også?

[AnonymBruker]

13 timer siden, Leeloo skrev:

Spis godt hjemme før du drar, kanskje ha med noe enkelt i veska du vet du tåler, og spis minst mulig der. Er det rene produktet på koldtbordet (tåler du spekemat f.eks., det er sikkert noen grønnsaker?)  kan du jo forsyne deg litt av det om det røyner på. Drikk vann. Om noen lurer kan du skylde på at du er under utredning for allergi og må ha full kontroll på hva du spiser. Høres ut som du har mye å jobbe med, og at noen av anfallene kanskje er psykosomatiske (mener ikke å si at du ikke er allergisk, men om man har blitt så redd for å få anfall kan det kanskje av og til være hjernen som spiller deg et puss), men en konfirmasjon er kanskje ikke stedet å presse deg selv for hardt akkurat nå, det holder å møte opp. Må du ligge over kan du ha med noe å putte i kjøleskapet også?

Ja, tenkte å spise endel før konfirmasjonen. Jeg tåler kjøtt og egg og alt sånt, ja, men er litt usikker på brødet. Tåler vanlig kneipp og loff, så hvis det er loff tar jeg nok sjansen. JA, jeg får angstanfall uten allergien. Særlig noen dager etterpå. Men jeg får ikke angstanfallene uten allergien, om du skjønner, det er allergisjokket som utløser anfallene (clusteranfall, vil jeg kalle det). Idag har jeg tatt 1 Sobril fordi jeg måtte holde angsten i sjakk, sov dårlig i natt og har hatt 2 episoder med hjerteflimmer/galopperende hjerte pga angst i går kveld og i natt. Sist jeg tok 1 Sobril var for en uke siden og den gjorde at jeg fikk 4 dager uten angst, før jeg dessverre klarte å få i meg noe jeg ikke visste at jeg ikke tålte og fikk allergisjokk igjen i går. 

Men Sobrilen virker nå og jeg har ikke angst nå. Føler meg usedvanlig rolig. Så det er betryggende å vite at den har effekt hvis jeg spiser noe jeg ikke tåler i konf. Skal uansett bare være der i 2 timer eller noe (den er så seint!)

Anonymkode: 4d1f4...b15

[AnonymBruker]

Hei du! Kan prøve å hjelpe deg litt her da jeg har noen av de samme problemene som deg. Jeg har allergi som fører til anfylaksi mot nøtter/peanøtter siden jeg var liten, har i tillegg astma så pusteproblemer kommer fort. Nøtter finnes i så og si alt, og om det ikke finnes i produktet er det som regel spor. Dette har skapt en voldsom angst for meg hva gjelder mat og spise borte, noe som det virker som du også har. 

Hvordan reagerer du når du får allergisk sjokk, er det anfylaksi du mener? Hvilken type behandling får du når disse sjokkene kommer? Fortell gjerne litt mer rundt det. Om du ikke får anfylaksi så er det ikke farlig å reagere eller være allergisk mot ting, det tetter seg som regel i halsen og klør litt. Helt ufarlig om kroppen ikke går i anfylaksi som sagt. 

Så til neste, jeg vil fraråde deg på det sterkeste å bruke sobril slik du gjør. For det første er det veldig avhengighetskapende, og det å ta det hver uke ville jeg unngått, blir du avhengig så er det veldig vanskelig å slutte. At sobrilen hjelper deg i fire dager kan dessverre ikke stemme, en sobril er ute av kroppen din helt etter 12 timer. Det du beskriver som et allergisjokk er nemmelig ikke farlig, men det er mest sannsynlig et angstanfall, som kan trigges av redselen du har rundt allergien. Eller tar du epipenn når du får disse anfallene? Om de gir seg av seg selv etter en liten stund er det bare angst. Får du anfylaksi må du faktisk på sykehuset etter å ha satt pennen. Jeg har ikke hatt mange anfylaktiske anfall i mitt liv, da man blir påpasselig med hva man spiser og det går helt fint å leve normalt med allergier. Likevel er det nok en stor omveltning for deg som ikke har hatt allergier hele livet.

Er ikke meningen å være krass mot deg om du oppfatter meg som det, bare synes det var litt vanskelig å forstå hva du mente var angst og hva du mente var allergi i følge innlegget ditt. Kommer gjerne med tips til deg eller bare spør om du lurer på noe

Anonymkode: 4c1ff...f8f

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei du! Kan prøve å hjelpe deg litt her da jeg har noen av de samme problemene som deg. Jeg har allergi som fører til anfylaksi mot nøtter/peanøtter siden jeg var liten, har i tillegg astma så pusteproblemer kommer fort. Nøtter finnes i så og si alt, og om det ikke finnes i produktet er det som regel spor. Dette har skapt en voldsom angst for meg hva gjelder mat og spise borte, noe som det virker som du også har. 

Hvordan reagerer du når du får allergisk sjokk, er det anfylaksi du mener? Hvilken type behandling får du når disse sjokkene kommer? Fortell gjerne litt mer rundt det. Om du ikke får anfylaksi så er det ikke farlig å reagere eller være allergisk mot ting, det tetter seg som regel i halsen og klør litt. Helt ufarlig om kroppen ikke går i anfylaksi som sagt. 

Så til neste, jeg vil fraråde deg på det sterkeste å bruke sobril slik du gjør. For det første er det veldig avhengighetskapende, og det å ta det hver uke ville jeg unngått, blir du avhengig så er det veldig vanskelig å slutte. At sobrilen hjelper deg i fire dager kan dessverre ikke stemme, en sobril er ute av kroppen din helt etter 12 timer. Det du beskriver som et allergisjokk er nemmelig ikke farlig, men det er mest sannsynlig et angstanfall, som kan trigges av redselen du har rundt allergien. Eller tar du epipenn når du får disse anfallene? Om de gir seg av seg selv etter en liten stund er det bare angst. Får du anfylaksi må du faktisk på sykehuset etter å ha satt pennen. Jeg har ikke hatt mange anfylaktiske anfall i mitt liv, da man blir påpasselig med hva man spiser og det går helt fint å leve normalt med allergier. Likevel er det nok en stor omveltning for deg som ikke har hatt allergier hele livet.

Er ikke meningen å være krass mot deg om du oppfatter meg som det, bare synes det var litt vanskelig å forstå hva du mente var angst og hva du mente var allergi i følge innlegget ditt. Kommer gjerne med tips til deg eller bare spør om du lurer på noe

Anonymkode: 4c1ff...f8f

Jeg har hatt allergier hele livet, jo, så det er ingen omveltning for meg annet enn at jeg ikke er vant til å ramle, miste følelsen i kroppen, hovne opp i halsen, ikke kunne snakke normalt fordi jeg er hoven i munnen, og rope og skrike fordi jeg er overbevist om at jeg dør. Jeg vet hva allergi er, og jeg vet at noen kan ha allergisk reaksjon med kløe og opphovent tannkjøtt, eller at man blir slapp. Det har jeg hatt hele livet. Og skulle inderlig ønske at det bare var det jeg fortsatt hadde.

Nei, jeg tar ikke pennen for svelget hovner ikke opp så mye at jeg ikke får puste, jeg bruker kun pennen hvis jeg besvimer (dvs noen andre setter den på meg) eller hvis jeg ikke får puste og er helt tett. Og det er jo kun da man skal bruke den også. Men den er med overalt, hender jeg glemmer den da, men.

Jeg kan skjønne at det er vanskelig å forstå det, men jeg prøver å forklare igjen:

1: jeg spiser noe jeg ikke vet at jeg ikke tåler.

2: jeg begynner å merke at "noe er galt"

3: pusten blir tett og jeg begynner å skjelve/riste

4: jeg mister følelsen i armer, ben og hovner opp i tungen så jeg snøvler når jeg prater, og bevisstheten forsvinner litt etter litt.

5: jeg merker at jeg har fått en allergisk reaksjon, og får angst. Først starter gjespingen, så kommer hjertebanken og til slutt panikken. Det eneste som hjelper er enten en pille, eller at jeg sover. Har brukt soving mye i det siste. 

 

Angsten kommer altså helt til slutt, og det Sobrilen gjør, det er at jeg får "tvangsroet" meg ned, og jeg slipper å ha angst de påfølgende dagene i like stor grad som hvis jeg ikke hadde tatt den. Avhengighet ifb inntak av Sobril skjer kun hvis man tar det over lang tid, og omtrent hver dag. 

Men det henger i, hos meg går det ikke over av seg selv annet enn hvis jeg gir det 3 dager. Da først begynner jeg å roe meg ned, med mindre jeg spiser noe som utløser allergisk anfall, som igjen til sist utløser angst. Det henger tett sammen, det er ikke separat. Hadde jeg ikke hatt allergien, hadde jeg ikke hatt angsten. Forstår du?

Så nei, jeg klør ikke "litt i halsen" hvis jeg spiser noe jeg ikke tåler, jeg har i det siste fått i meg uhyre lite av det jeg ikke tåler (dvs omtrent spor av det) og de små mengdene gjør at jeg er fullstendig ute av stand til noe som helst, bena virker ikke og bevisstheten virker ikke, og pusten er tett. Og jeg skjelver, fryser og svetter om hverandre. 

Og da kommer angsten etterhvert, som er indirekte relatert til allergien. Det er to typer angst jeg har: Type 1:Dødsangsten som kommer som en direkte konsekvens av at kroppen skrur seg av, og Type 2: angsten som kommer mellom allergiske anfall, som er frykten for å spise noe jeg ikke tåler. Det er en type angst jeg kan sove bort, eller komme over uten medisin. 

Men idag, når jeg tok 10mg Sobril, visste jeg at panikkangsten var i gjære. Jeg tar den kun ved nødstilfeller, dvs det er antakeligvis og forhåpentligvis lenge til neste gang, minst 1 uke og antakeligvis mer. Kanskje jeg aldri tar den igjen, jeg håper jo jeg slipper det.. 

Men det er noe med å ta tida til hjelp også, dagene etter en episode føler jeg meg dritt. Men så kommer jeg meg igjen, og jeg får ikke dødsangsten igjen med mindre jeg spiser noe jeg ikke tåler. Frykten ligger der, men den viser seg kun i form av uro og rastløshet, ikke panikk. 

Anonymkode: 4d1f4...b15

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt allergier hele livet, jo, så det er ingen omveltning for meg annet enn at jeg ikke er vant til å ramle, miste følelsen i kroppen, hovne opp i halsen, ikke kunne snakke normalt fordi jeg er hoven i munnen, og rope og skrike fordi jeg er overbevist om at jeg dør. Jeg vet hva allergi er, og jeg vet at noen kan ha allergisk reaksjon med kløe og opphovent tannkjøtt, eller at man blir slapp. Det har jeg hatt hele livet. Og skulle inderlig ønske at det bare var det jeg fortsatt hadde.

Nei, jeg tar ikke pennen for svelget hovner ikke opp så mye at jeg ikke får puste, jeg bruker kun pennen hvis jeg besvimer (dvs noen andre setter den på meg) eller hvis jeg ikke får puste og er helt tett. Og det er jo kun da man skal bruke den også. Men den er med overalt, hender jeg glemmer den da, men.

Jeg kan skjønne at det er vanskelig å forstå det, men jeg prøver å forklare igjen:

1: jeg spiser noe jeg ikke vet at jeg ikke tåler.

2: jeg begynner å merke at "noe er galt"

3: pusten blir tett og jeg begynner å skjelve/riste

4: jeg mister følelsen i armer, ben og hovner opp i tungen så jeg snøvler når jeg prater, og bevisstheten forsvinner litt etter litt.

5: jeg merker at jeg har fått en allergisk reaksjon, og får angst. Først starter gjespingen, så kommer hjertebanken og til slutt panikken. Det eneste som hjelper er enten en pille, eller at jeg sover. Har brukt soving mye i det siste. 

 

Angsten kommer altså helt til slutt, og det Sobrilen gjør, det er at jeg får "tvangsroet" meg ned, og jeg slipper å ha angst de påfølgende dagene i like stor grad som hvis jeg ikke hadde tatt den. Avhengighet ifb inntak av Sobril skjer kun hvis man tar det over lang tid, og omtrent hver dag. 

Men det henger i, hos meg går det ikke over av seg selv annet enn hvis jeg gir det 3 dager. Da først begynner jeg å roe meg ned, med mindre jeg spiser noe som utløser allergisk anfall, som igjen til sist utløser angst. Det henger tett sammen, det er ikke separat. Hadde jeg ikke hatt allergien, hadde jeg ikke hatt angsten. Forstår du?

Så nei, jeg klør ikke "litt i halsen" hvis jeg spiser noe jeg ikke tåler, jeg har i det siste fått i meg uhyre lite av det jeg ikke tåler (dvs omtrent spor av det) og de små mengdene gjør at jeg er fullstendig ute av stand til noe som helst, bena virker ikke og bevisstheten virker ikke, og pusten er tett. Og jeg skjelver, fryser og svetter om hverandre. 

Og da kommer angsten etterhvert, som er indirekte relatert til allergien. Det er to typer angst jeg har: Type 1:Dødsangsten som kommer som en direkte konsekvens av at kroppen skrur seg av, og Type 2: angsten som kommer mellom allergiske anfall, som er frykten for å spise noe jeg ikke tåler. Det er en type angst jeg kan sove bort, eller komme over uten medisin. 

Men idag, når jeg tok 10mg Sobril, visste jeg at panikkangsten var i gjære. Jeg tar den kun ved nødstilfeller, dvs det er antakeligvis og forhåpentligvis lenge til neste gang, minst 1 uke og antakeligvis mer. Kanskje jeg aldri tar den igjen, jeg håper jo jeg slipper det.. 

Men det er noe med å ta tida til hjelp også, dagene etter en episode føler jeg meg dritt. Men så kommer jeg meg igjen, og jeg får ikke dødsangsten igjen med mindre jeg spiser noe jeg ikke tåler. Frykten ligger der, men den viser seg kun i form av uro og rastløshet, ikke panikk. 

Anonymkode: 4d1f4...b15

 

Ok, men da tror jeg at jeg forstår mer hvordan du har det. Jeg har jo slitt veldig med angst selv, som har kommet grunnet alt oppstyret rundt allergier og som for min del har blitt en generell angst som ofte kommer relatert til måltider. Noe som er sinnsykt plagsomt. Likevel har jeg slitt med angst såpass lenge at jeg har fått bedre kontroll over den og den går ikke ut over hverdagen min (jeg jobber og fungerer normalt). Har også gått på ssri med behandling for å bli kvitt angsten. Angst er noe skikkelig dritt og gjør selvfølgelig de allergiske reaksjonene mye verre. Jeg kan heller aldri vite hvor allergisk jeg er og det er ikke alltid jeg får anfylaktisk anfall (allergisk sjokk). Jeg bruker også sobril og har hatt det tilgjengelig i mange år, har vært avhengig av det og man blir mer og mer tolerant så til slutt virker ikke den dosen man tar, og man må ta mer. Bare sier ifra og advarer deg. I og med at du ikke tar det så ofte går det nok helt fint!

For din del tror jeg det er viktig at du får utredet allergiene dine ordentlig, slik du vet hvordan du reagerer på de ulike tingene og vet hva du bør holde deg helt unna. Jeg kan ikke spise noe som er peanøtter i, ikke spor en gang, da er det rett på sykehuset og blir lagt inn. Mitt største problem var å stole på folk når de sa det ikke var nøtter i maten, ofte fordi folk uten allergier ikke aner at det kan være nøtter i brød eller vanlig sjokolade uten nøttebiter. Likevel har jeg prøvd å bare gi litt mer slipp og tenke at det ikke kan begrense hele livet mitt, i 99% av tilfellene blir jeg jo ikke allergisk. Jeg har alltid med meg to epipenner når jeg er ute å spiser eller på reise, det gjør det mer betryggende og jeg vet at de kan redde livet mitt til jeg kommer på sykehus. En annen ting jeg alltid gjør om jeg er usikker på maten er å ta en liten bit først, "suge" litt på maten i munnen uten å svelge eller bare ta den på leppen. Om jeg begynner å klø da så er jeg allergisk, og ved å gjøre dette unngår jeg de verste anfallene og slipper unna med litt sviing og kløing i munn eller på leppene. Det er en veldig betryggende måte synes jeg i hvert fall  I tillegg bør du prøve å få jobbet med angsten, finne måter å håndtere den på, du går å legger deg for å sove, det er en fin måte å bli kvitt den på. Likevel går jo ikke dette om man er ute blant folk. Da prøver jeg å finne ting å oppholde meg med, kan gå å sette meg litt på do ta med mobilen, spille litt på et spill, gå ut å trekke litt luft, fokusere på å puste med magen osv. Hjemme er jeg veldig glad i å meditere og følge meditasjonen helt ut, jeg vet at det høres rart ut, men det funker seriøst hos meg. Fikk appen mindfulness i tips av psykologen min(har hatt en ganske annerkjent og flink psykolog) og den appen bruker jeg hver gang jeg får angst. Man kan gjøre det hvor som helst, på jobb på flyet, tbanen osv. Bare plugge i ørepropper og følge pusteteknikkene. Pusten er på en måte det som utløser angst med meg, det å ikke få puste. Så da hjelper det å bruke gode pusteteknikker. Anbefaler deg å prøve appen. 

Anonymkode: 4c1ff...f8f