Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Kunne ikke være mer enig en i det Pjusk sier

:klappe:

veldig bra beskrevet :-)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Når jeg får barn torr jeg definitivt atl mitt hensyn til barna gå foran hensynet til meg selv i de fleste tilfeller.

Jeg kan gjerne ta et glass vin eller to, men kommer ikke til å drikke meg full når barna er i min "varetekt".

Jul, 17. mai o.l. er det helt naturlig for meg at barna skal stå i sentrum.

Og når det gjelder ferier tenker jeg at jeg har så få feriedager at de vil jeg ha sammen med familien min, og da vil jeg gjøre noe alle i familien synes er ålreit.

For meg handler det ikke om å "miste meg selv", men om å ta hensyn til det individet jeg faktisk har valgt å sette til verden. Men det hele er selvsagt en balansegang. Og jeg tror hver og en familie må finne den balansen som passer dem best.

Skrevet
Vil kanskje ha dagmamma, som kan følge til barnehage og hente, og vaske litt og avlaste meg litt, når jeg kommer hjem fra jobb.

- når i all verden skal du være sammen med barnet ditt da.... :o En au pair er jo en som er sammen med barna det...vet ikke om noen som har det til å hente å bringe i barnehage, samt være sammen med dem etterpå...

Skrevet

- når i all verden skal du være sammen med barnet ditt da.... :o En au pair er jo en som er sammen med barna det...vet ikke om noen som har det til å hente å bringe i barnehage, samt være sammen med dem etterpå...

En av mine venninner var ai paor i Oslo et år (hun er svensk) hennes jobb var å hente og bringe til skole/barnehage og å holde huset rent og ryddig samt lage mat.

Skrevet

Jeg kan ikk skjønne hvorfor 17.mai, julaften o.l. IKKE skulle være barnas dag?

Hva i all verden skal man som voksen gjøre på de dagene som ikke passer for barn?

Jeg tror tvert i mot det er morsommere å feire julaften med barn enn uten.

Dessuten synes jeg faktisk det er relativt ego å dra barn med på voksenferie. Hva skal det være godt for? Da er det bedre å dele opp tiden, og heller dra på en egen ferie uten barn mens ungene koser seg hos noen andre, og så gjøre noe familievennlig resten av tiden.

Jeg kjenner alt for mange familier hvor de voksne bruker all sin fritid på seg selv, mens ungene blir dumpet hos noen andre.

Det som bekymerer meg med det, er at disse barna aldri får oppleve å få gode ferieminner med sine foreldre. Tvert i mot så lærer de at hvis foreldrene skal kose seg, da kan ikke barna være med.

Er det en sunn holdning å lære sine barn?

Når jeg hører en 6-åring si på slutten av ferien: "Jeg gleder meg sånn til at mamma skal komme hjem, for da skal vi kose oss en hel dag sammen før skolen begynner igjen", da blir jeg rett og slett litt trist....

Skrevet
Jeg kan ikk skjønne hvorfor 17.mai, julaften o.l. IKKE skulle være barnas dag?  

Hva i all verden skal man som voksen gjøre på de dagene som ikke passer for barn?  

Jeg tror tvert i mot det er morsommere å feire julaften med barn enn uten.

Hvorfor kan det ikke være alles dag? Hvorfor kan ikke alle få kose seg på sin måte? Og vi som ikke har barn, skal vi ikke feire jul og 17. mai vi da fordi det er barnas dag?

Når jeg forteller en venn av meg at vi skal ut og ta noen øl på 17, mai himler hun med øynene og sier at hun er vokst opp med at det er barnas dag og kan ikke skjønne at vi skal ut og drikke :o Vi har jo ikke barn jo!!

Skrevet
Jeg kan ikk skjønne hvorfor 17.mai, julaften o.l. IKKE skulle være barnas dag?  

Hva i all verden skal man som voksen gjøre på de dagene som ikke passer for barn?  

Jeg tror tvert i mot det er morsommere å feire julaften med barn enn uten.

Kommer jo litt ann på hvordan man definerer det. Når jeg sier at noe er barnas dag, betyr dette at barnas ønsker er det vikitgste denne dagen.

For meg er ikke julaften barnas dag. Det er jul for alle, og det er vel så viktig at mor, far og tante Kristine har en kosleig dag, som at barna skal få alle ønsker oppfylt. Muligens må alle parter jenke seg litt. Da jeg var barn, betydde det eks at jeg var nødt til å være med i kirken, selv om jeg var 11 år og stor nok til å være hjemme og heller se Disney på tv. Tough luck, men sånn er det å være en familie.

Skrevet
Når jeg forteller en venn av meg at vi skal ut og ta noen øl på 17, mai himler hun med øynene og sier at hun er vokst opp med at det er barnas dag og kan ikke skjønne at vi skal ut og drikke  Vi har jo ikke barn jo!!

Det er jo bare helt tåpelig!

Jeg tenker selvfølgelig på de som har barn.

Det som blir feil er å HA barn, og så insistere på at det ikke skal tilrettelegges for disse på spesielle dager. Men det tror jeg vel streng tatt det ikke er så mange som mener heller da...

Skrevet

Hva er det vi diskuterer egentlig? Om jula skal være en koselig familiebegivehet eller om jula skal være de voksnes dag (som innebærer ... ?) eller kun for barn (som innebærer...?).

:klø: :klaske: :klø: :klaske: :klø: :klaske:

Vår jul er fokusert rundt barna.

Det betyr ikke at vi ikke går i voksenselskaper i romjula uten barn, at vi ikke har barnevakt eller at vi ikke kan gjøre ting som ikke involverer barn hvis vi har lyst til det. Men vi tar utgangspunkt i å danne gode og trygge tradisjoner for barna - og husker godt hvordan vi selv gledet oss til jul da vi var barn.

Hvorfor må alt være helt svart/hvitt i enkelte diskusjoner?? Det høres ut som om at hvis du prøver å få til en hyggelig jul for barna, så betyr det at de voksne får det helt rævva?

Og Jens: Når du får barn skal du se at du synes barnevennlige ferier er ganske OK. Det er først da du får slappet av, skjønner du.

Gjest ikke innlogget Sissi
Skrevet

Jeg syns egentlig denne diskusjonen er litt komisk. Og det viser at man egentlig ikke skjønner hva det er å ha barn før man står der med barn....

Det går rett og slett ikke an å tenke seg hvordan følelsene endrer seg når man får barn. Fokus blir helt annereldes! Det er ikke noe "offer" å legge opp f.eks. 17. mai, jula sommerferien etc. slik at alle blir fornøyd. Det er jo ikke snakk om å utslette seg som person fordi om en blir mor, det er heller ikke snakk om at barna skal bestemme alt, men det er en ny dimensjon i livet.

Sissi

Skrevet
Jeg syns egentlig denne diskusjonen er litt komisk. Og det viser at man egentlig ikke skjønner hva det er å ha barn før man står der med barn....

Det går rett og slett ikke an å tenke seg hvordan følelsene endrer seg når man får barn. Fokus blir helt annereldes! Det er ikke noe "offer" å legge opp f.eks. 17. mai, jula sommerferien etc. slik at alle blir fornøyd. Det er jo ikke snakk om å utslette seg som person fordi om en blir mor, det er heller ikke snakk om at barna skal bestemme alt, men det er en ny dimensjon i livet.

Sissi

Sissi, har jo ikke fått barnet mitt ennå da, så det kan jo hende att jeg forandrer meg totalt!!!

Hadde jo ikke forundret meg! :ler:

Skrevet

At du forandrer syn på både det ene og det andre etter at du får barn er sikkert som banken, Jens!

Og jeg siterer meg selv:

Hvorfor må alt være helt svart/hvitt i enkelte diskusjoner?? Det høres ut som om at hvis du prøver å få til en hyggelig jul for barna, så betyr det at de voksne får det helt rævva?

Og Jens: Når du får barn skal du se at du synes barnevennlige ferier er ganske OK. Det er først da du får slappet av, skjønner du.

Gjest Anonymous
Skrevet

Det blir jo spennende å se om du føler likedann når du har født Jens ;) Jeg var skikkelig karriere jager og skulle på jobb etter 8 mnd, gjett hvem som angra i det ungen kom ut :roll:

Skrevet

Jeg tror det er mange som møter seg selv i døra når de endelig blir foreldre. I svangerskapet sier man gjerne at "jeg skal aldri gjøre ditt og datt", man sukker gjerne oppgitt og himler med øynene over måten andre småbarnsforeldre takler hverdagen på. Men så, så kommer ens eget barn og man oppdager at ting ikke er så sort/hvitt lenger. Som flere har nevnt, fokus blir et helt annet når man har et lite barn å ta hensyn til.

Jeg er helt enig med dem som sier at det ikke er snakk om å utslette seg selv som selvstendig vesen bare fordi en blir mor. Tvert imot, jeg synes det er viktig å huske at en selv ikke bare er mor, en er også kjæreste/samboer/kone, venninne, datter og så videre og så videre. MEN, å tro at livet går sin vante gang etter at man får barn, det er rett og slett naivt.

Skrevet
Det er to ting enhver forelder bør finne sin egen balanse mellom:

1 - være nok sammen med og gjøre så mye moro sammen med barnet at man slipper å plutselig tenke:

"oi, hun er voksen, hvorfor jobbet jeg overtid i stedet for å leke med henne den gang det var meg hun ville være sammen med"

2 - ha nok eget liv til at man

- har det godt selv og dermed har mer å gi til barnet

- slipper å sitte igjen med et helt tomt liv når barnet blir voksent

- slipper å legge byrden av å være mammas eneste livsinnhold på barnets skuldre.

Selv er jeg vokst opp med foreldre som drikker måtelig når de føler for det, dro på ferier der vi kunne både bade og dra på kunstutstilling osv.

Det man virkelig har lyst til, det får man til. Noen endrer fullstendig personlighet når de får barn, de fleste ikke.

:Nikke:

Har ikke barn ennå og skal være forsiktig med å uttale meg for bombastisk om hvordan jeg skal forholde meg til alt. Men som de fleste andre, så har også jeg gjort meg noen tanker rundt ulike sider ved å være foreldre og en del av dette kommer jeg nok helt sikkert til å holde fast ved hvis jeg er så heldig å få barn.

Da jeg var au pair i et velstående nabolag i USA, fikk jeg og mine norske venninner innblikk i mange familier. Noen av dem burde kanskje ikke hatt barn i det hele tatt, fordi foreldrene ikke virket særlig interessert i å tilbringe noe særlig tid med barna sine!

Samtidig har jeg tro på å overlate barn til besteforeldre og evt andre innimellom, slik at mor og far får tid til seg selv, kanskje til og med dra på en liten voksenferie. (Det gjorde mine foreldre en gang da jeg var barn, mens jeg storkoste meg hos besteforeldre.)

For ikke å slite meg ut som mor, har jeg først og fremst tenkt å dele mye av ansvar og stell med den tilkommende far! Blant annet skal han få ta en del av fødselspermisjonen. Det virker som en del mennesker - også her på KG - glemmer at barna (som regel) har en far, som bør få ta sin del av gleder og plikter! :wink:

Skrevet

For ikke å slite meg ut som mor, har jeg først og fremst tenkt å dele mye av ansvar og stell med den tilkommende far! Blant annet skal han få ta en del av fødselspermisjonen. Det virker som en del mennesker - også her på KG - glemmer at barna (som regel) har en far, som bør få ta sin del av gleder og plikter!  :wink:

Jeg har heldigvis vært så heldig å finne en som er mer ekstatisk enn meg over babyen...

Vi snakket om det seinest i dag - at han gleder seg til sin permisjon til sommeren... og så skal han ha ferie de neste fire ukene, så han kommer sikkert til å dulle mer med ungen jeg kommer til å klare. Tror jeg skal få "problemer" med å komme til, jeg... :ler:

Jeg har ikke glemt meg selv selv om jeg har barn - både store, mellomstore og en i magen... Har fått litt pepper for det innimellom, men ungene mine er glade (stort sett) og selvstendige unger - og jeg er også meg i tillegg til å være mamma.

Jeg holder meg unna farlige ting i svangerskapet - og savner noe helt vanvittig både hvitvin og roastbeef, men jeg holder meg selvfølgelig unna det når jeg er gravid.

Men, når babyen er født kommer jeg til å ta meg et glass vin i ny og ne, og vi kommer også til å låne bort babyen innimellom for å være bare kjærester uten barn også.

Mange som utsletter seg selv når de får barn, men jeg tror ikke det er sunt - og når barna blir store og klarer seg selv så har foreldrene vokst fra hverandre og kjenner hverandre ikke lengre som personer, bare mamma og pappa... f.eks...

Skrevet

Hvorfor skal man i det hele tatt få barn hvis man likevel ønsker å leve livet slik det er før man får barn?

Skrevet
Hvorfor skal man i det hele tatt få barn hvis man likevel ønsker å leve livet slik det er før man får barn?

:Nikke: Jeg er nok en av dem som ble litt sjokkert, ja...

Gjest Oppgitt gjest
Skrevet

Synes det er trist at det er så mange fordømmende svar her jeg... Dere er sjokkert over foreldre som vil ha et liv utenom barna, men det er faktisk ikke farlig!! Mine foreldre har alltid vært svært engasjerte i andre ting enn familien også, og selvfølgelig har dette ført til at vi av og til ikke har fått fortalt dem om våre dager før seint om kvelden eller neste dag, men vi har ikke tatt skade av dette, og vi oppdrar våre barn på samme måten. Dessuten er det ikke noe som er stort kjedeligere enn å møte venninner som ikke kan snakke om noe annet enn barna sine... Jeg får nok på pukkelen så det holder etter dette, men dette mener jeg!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...