Jens Skrevet 28. oktober 2004 #1 Skrevet 28. oktober 2004 Mulig mange blir sjokkerte nå, men jeg lurer på en ting etter å ha lest diverse tråder på, KG. Det virker på meg som om livet til de som får barn, opphører den dagen barnet kommer til verden. Jeg leser setninger som att julen er barnas dag, sommerferier er barnas ferie, så foreldrene bør ikke drikke sin ene sommerøl foran barna for da får de en ødelagt barndom. Romantiske middager bør ikke gjøres etter barna har lagt seg, da barna burde være til stede og føle familiehyggen(når de er babyer), etc, etc.... Er selv oppvokst i ett ikke norsk hjem, hvor barna skal være i bakgrunnen for de voksne. Dvs, hvor de voksen har kunnet drikke vin til maten hele uken, jeg har hatt Nanny som har tatt seg av meg, når min mor har gjort ting hun har villet, sommerferier har blitt tilbragt med andre vennepar av mine foreldre med deres barn, hvor de har gjort som de har villet, hvor jeg husker maaange selskaper med høy musikk og mye alkohol. Altså, føler mine foreldre har levd sånn som jeg lever nå. Jeg verken tenkt å gjøre julaften alkoholfri. Har heller ingen planer om å bruke alle ferier kun til det barna vil. Har tenkt til å ha au pair, eller dagmamma for å avlaste meg, så jeg kan gjøre ting jeg vil. Er jeg helt ego da????Blir jeg en verre mor da?? Mulig dette ble veldig dårlig formulert, men håper dere skjønner hvor jeg vil hen.
Gjest Madam Felle Skrevet 28. oktober 2004 #4 Skrevet 28. oktober 2004 Tar man den beslutningen å skaffe barn, så må man også ta med det ansvaret som følger med barnet. Det er ikke dermed sagt, at man skal bare tenke på barna, for alle har behov for sin egen private tid. Men føler man at barnet på en måte kommer i veien for sitt eget liv, da bør en kanskje revurdere det å få barn. For barna kommer faktisk først i de fleste tilfeller. Det er ditt ansvar som mor å sørge for at barnet ditt har det bra. Et barn som får liten tid med sin egen mor, tviler jeg på har det like bra, som et barn der moren stiller opp og bruker kvalitetstid på barnet. Å bruke au pair er bra, for da får barnet være i sitt eget hjem. Men alt bør ikke legges på au pairen. Du som mor bør være hovedpersonen i barnets liv. Når det gjelder alkohol i julen ol, så kan man faktisk nyte et glass vin til maten, uten at barnet tar skade av det. Men å drikke seg full, når en har ansvaret for et lite barn er og blir uakseptabel oppførsel. Som mor, skal du alltid være den som skal kunne hjelpe barnet, omd et hender noe ( dette gjelder, om du er tilstede) Når det kommer til ferier, så er det utrolig egoistisk å ikke ta hensyn til barnet/barna. Om dere voksne ønsker en skikkelig byferie, uten bad, og der utflukter er den store drømmen, så bør dere kanskje reise uten barnet. For har man skaffet barn, så kommer de i de fleste tilfeller før dere voksne. Dette er jo selvfølgelig mine meninger, og det er ikke dermed sagt at du er enig i de. Men går man til det skrittet og skaffer barn, da har man et ansvar for at de har det bra i mange år. Å være egoist ligger ikke for en ekte mor. Men som jeg sa tidligere, det er ikke egositisk å ta hensyn til seg selv. For tar man vare på moren til barnet, så vil barnet ha det bedre også. Men da under rimelighetesn grenser.
Arwen Skrevet 28. oktober 2004 #5 Skrevet 28. oktober 2004 Jens, jeg er ganske enig med deg. Synes det er irriterendes at alt alltid skal være barnas dag, det må da være rom for å være voksne og å gjøre voksne ting samtidig som man har barn ?? Forskjellen er vel at jeg ikke kommer til å ansette noen "Nanny" da, men er fortsatt veldig enig med deg. Man bør kunne legge opp til dager hvor alle skal kunne kose seg, ikke bare barna.
Gjest Anonymous Skrevet 28. oktober 2004 #6 Skrevet 28. oktober 2004 Mye av dette kommer naturlig når man først får barn. klart man kan ta seg et glass vin eller tre på juleaften, men det som er her inne er at mange har dårlige erfaringer med alkoliserte foreldre og derfor vil ha juleaften alkoholfri. Vi har hele tiden på fredager og lørdager spist sene middager uten minien ,med stearinlys og vin, jeg har til og med tatt et eller to glass før minien har lagt seg , men det er snakk om et sunt forhold og alt med måte. Juleaften og 17 mai blir ofte barnasdag og det synes jeg er helt ok. Sommerfeiere er det viktig at man gjør noe alle vil, vi legger ikke alt på barnets premisser men det er klart det ligger i bakhodet hvor det er praktisk og trygt og ha med barn. mye av disse tingene faller seg naturlig og man finner en balanse som passer seg
Susanna Skrevet 28. oktober 2004 #7 Skrevet 28. oktober 2004 Jeg skriver under på det Madam Felle skriver! Helt enig med henne her, som om jeg skulle sagt det selv!
*Emma* Skrevet 28. oktober 2004 #8 Skrevet 28. oktober 2004 Jeg syns at dette må være opptil hver enkelt familie. Og jeg ser jo at mange velger å gjøre slike ting ulikt. Som noen andre har sagt så syns jeg det er en selvfølge at man tar hensyn til barna ved feks valg av ferie mend ette betyr ikke at ferien bare skal være for barna. (Men du kan jo tenke deg selv hvor enkle barna blir å ha med å gjrøe om du velger en skikkelig voksen ferie som er dødsens kjedelig for et barn......) Jeg syns ikke det er noe problem å ta et eller 3 glass vin eller øl til mat hverken til jul eller andre anledninger og jeg syns heller ikke at det er noe problem at de voksne tar seg litt fri til å væreb are kjærester (å sender barnet til besteforledre eller liknende feks for en helg.) Dette med au pair er jo sikkert fint om du har råd til det - og dette på et måte skal være et alternativ til barnehage. Jeg vet om endel familier hvor de har au pair samtidig som mammaen er hjemmeværende. Hun går kun på lunsjer med venninder etc mens au pairen har ansvar for barna - det syns jeg ikke noe om. Men om babyen din har au pair og er hjemme istedenfor å være i barnehage syns jeg er helt ok. Så lenge det ikke blir slik at babyen ser au paiern mer enn den ser deg OI dette ble også ganske langt. Poenget er at jeg syns ikke man skal slutte å leve fordet om man får barn men man må jo tilpasse seg litt da og endre noen ting i hverdgen.
Jens Skrevet 28. oktober 2004 Forfatter #9 Skrevet 28. oktober 2004 Jeg er jo såklart helt enig med dere som sier att barna skal slippe å se overberusede voksne mennesker. Har heller ikke tenkt til å ha au pair, for att barnet skal være hjemme,da jeg tror det er sunt for barnet å omgås andre barn i barnehave. Vil kanskje ha dagmamma, som kan følge til barnehage og hente, og vaske litt og avlaste meg litt, når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg mener bare att man burde prøve å få leve som amn har levd før, og tror man i Norge er veldig hysteriske til hva barn kan ta skade av og ikke.
Quinden Skrevet 28. oktober 2004 #10 Skrevet 28. oktober 2004 Sitatet er slettet. Helt unødvendig gjest... :o
Klips Skrevet 28. oktober 2004 #11 Skrevet 28. oktober 2004 Det er to ting enhver forelder bør finne sin egen balanse mellom: 1 - være nok sammen med og gjøre så mye moro sammen med barnet at man slipper å plutselig tenke: "oi, hun er voksen, hvorfor jobbet jeg overtid i stedet for å leke med henne den gang det var meg hun ville være sammen med" 2 - ha nok eget liv til at man - har det godt selv og dermed har mer å gi til barnet - slipper å sitte igjen med et helt tomt liv når barnet blir voksent - slipper å legge byrden av å være mammas eneste livsinnhold på barnets skuldre. Selv er jeg vokst opp med foreldre som drikker måtelig når de føler for det, dro på ferier der vi kunne både bade og dra på kunstutstilling osv. Det man virkelig har lyst til, det får man til. Noen endrer fullstendig personlighet når de får barn, de fleste ikke.
Piglet Skrevet 28. oktober 2004 #12 Skrevet 28. oktober 2004 Er det ikke om å gjøre å finne en balanse da? Selvfølgelig skal barn prioriteres (høyt), men det betyr vel ikke at de alltid skal være i sentrum? Jeg føler at idag lever endel barnefamilier liv som er 100% tilpasset barna. Barn får være opp lenge, de får bestemme alt i forhold til mat, ferie, aktiviteteter og lærer kanskje ikke at det finnes noe som er voksentid og at de ikke alltid skal komme først. Jeg synes f.eks. bare det er positivt å lære barn å sitte ordentlig ved et bord (over en hvis alder, selvfølgelig) og at i et hjem må alle delta for at ting skal henge sammen. Piglet
Gjest Madam Felle Skrevet 28. oktober 2004 #13 Skrevet 28. oktober 2004 Jeg mener bare att man burde prøve å få leve som amn har levd før' date=' og tror man i Norge er veldig hysteriske til hva barn kan ta skade av og ikke.[/quote'] Tror det er ganske naivt, å tro at livet vil bli omtrent som før man fikk barn. Men en bør vel ha fått barnet før man uttaler seg om akkurat den biten. For liver er og blir aldri det samme igjen. Du har ikke bare deg selv å ta hensyn til lengre, men et lite vesen som er og blir ditt ansvar. Du kan ikke bare komme og gå som du vil, som du gjorde før du fikk barn. + Mange andre faktorer som spiller inn. Du er ikke den viktigste i alt, men et lite vesen som burde være mer viktig enn deg selv. Jeg ville dødd for mine barn, men det er ikke dermed sagt, at jeg har utslettet meg som person. Jeg er Mamma for de, men jeg er også bare meg noen ganger. Til det andre du skriver om: Ganske mange barn har tatt skade av hvordan foreldrene lever, og det er en sunn tenkemåte å ville ta mest mulig hensyn til barnet, når man først har skaffet et barn. Er man alt for opptatt av hvordan sitt eget liv skal bli, og at en kanskje ikke ønsker forandringer, er en kanskje ikke helt klar for å få barn. Som jeg sa tidligere, det er sundt å ta hensyn til mammaen også, men i det store og det hele så blir livet snudd opp ned når det lille barnet kommer. Jeg syns det blir
Gjest Anonymous Skrevet 28. oktober 2004 #14 Skrevet 28. oktober 2004 Å hallo, når man velger å få barn så kan man ikke leve i sin egen lille verden og tro at man kan forsette å fyke rundt som man gjorde før. Selvfølgelig kommer barna først. Å få barn er en livslang oppgave. Nå har ikke jeg gitt opp mitt liv bare fordi vi har fått barn og venter et til. Vi har jo barnevakt av og til, men jeg har absolutt ikke noe behov for å ha barnevakt hver helg for å gå ut å more meg. Vi tar ofte med oss snuppa og har henne i reiseseng dersom vi er invitert til venner. Nå synes jeg det er deilig å ha helgene i lag med henne siden hun går i barnehage og vi jobber resten av uka.
aline Skrevet 28. oktober 2004 #15 Skrevet 28. oktober 2004 jeg synes det er viktigst at man i første omgang jobber for at Familien skal være fornøyd i hverdagen jeg. at det som blir gjort og de bestemmelser som blir tatt, blir tatt med tanke på det beste for hele familien. selvsagt blir livet annerledes når man går fra å være to voksne, til å bli en familie med barn. Da er man en familie, man har barn som faktisk er avhengig av dere og som det er dere som har valgt at skal være der. det vil bli annerledes, men det betyr vel ikke nødvendigvis at man må sette seg selv på gjerdet til barna er 30? man kan vel gjerne ha barna i barnehage, og om begge foreldrene jobber og man har råd til en dagmamma el som henter og bringer + hjelper til med husarbeid, så er vel ikke det noen krise i seg selv, så lenge det er til det beste for hele familien. at foreldrene skal kunne kose seg som to voksne, intime mennesker (også annen kos en sex) etter at barna har lagt seg, er da flott! om man har overskudd og mulighet til det, vil jo det være til det beste for hele familien. ang ferie så kan vel barna være på ferie hos besteforeldre eller andre slektninger av og til? dersom foreldrene vil annet? men voksne vennegjenger som tar med seg barna på tur, for så å feste seg fulle og uansvarlige, det synes jeg er dårlig, og ville aldri funnet på selv. For det er ikke til det beste for alle! jeg synes at når man får barn, og så lenge man er den/de voksne som har ansvaret for barna (altså så lenge barna er hos dere og ikke hos barnevakt eller lignende) så drikker man seg ikke full, med bråk og skrammel! men det er meg.
Gjest Anonymous Skrevet 28. oktober 2004 #16 Skrevet 28. oktober 2004 men hva er vitsen med å få barn hvis man egentilig bare vil forsette og leve livet sitt ( sikter ikke til deg jens)
monja Skrevet 28. oktober 2004 #17 Skrevet 28. oktober 2004 Livet blir aldri som før når man får barn. Nå er ikke barnet vårt så gammelt enda, men vi har erfart at ikke noe kan gjøres uten planlegging (stort sett), og foreløpig kommer barnet først. Men vi tar oss da tid til å være kjærester også. Når barnet har lagt seg hygger vi oss som før og nyter hverandre, vi tar oss gjerne et glass vin begge to (ammer ikke) og spiser en sen romantisk middag. Man må ikke glemme å være kjærester selv om man får barn. Vi har også satt igjen sønnen til mormor sånn at vi kan dra å handle alene en lørdag og det tror jeg både vi og mormor satte pris på. Synes helt klart at julaften er mer barnas dag, men det blir nok ikke et hjem uten en likør til kaffen dette hjemmet nei. De skal få vokse opp til å se at mamma'n og pappa'n drikker med måte og ikke på noen måte kommer til å bli overstadig beruset i barnets nærhet.
LilleBille Skrevet 28. oktober 2004 #18 Skrevet 28. oktober 2004 Det er klart man ikke skal glemme at man er et voksent menneske - selv om man får barn. Men de fleste av oss får andre prioriteringer - og synes ikke nødvendigvis at det at man gir avkall på noe - for en stund er så ille - fordi vi får så uendelig mye annet i stedet. Det at man velger å gjøre andre ting - eller gjøre ting på andre måter etter at man fikk barn - er ikke alltid bare negativt - de fleste av oss synes det er mye hyggeligere f.eks. i en ferie - når alle kan kose seg - og man tar hensyn til alles behov og ønsker.
Holly Hobbie Skrevet 28. oktober 2004 #19 Skrevet 28. oktober 2004 Litt vanskelig aa svare siden jeg ikke har barn selv, men jeg synes noen foreldre kan vaere litt vel opplsukt av barna sine og blir utrolig kjedelige naar de faar barn. For eksempel min svigerinne, som har tre smaa barn, hun er en utrolig hoenemor som jeg kun forbinder med aa vaere mor - alt dreier seg om barna, faar jeg paa foelelsen av. Da jeg giftet meg i sommer, var det masse merkelig spoersmaal i forbindelse med aa ta med barna til Norge (de bor i England) og jeg begynte aa lure paa om de noengang reiste paa ferie i det hele tatt...de virker saa utrolig bundet og nesten hemmet av barna, ALT dreier seg om dem, saa det kan bli litt mye, saerlig for oss som ennnaa ikke har barn. Den dagen jeg faar barn faar livet mitt selvsagt et nytt fokus, men jeg skal ikke slutte aa LEVE for det - barn kan vel vaere med paa ferier (evt besoke besteforeldre), se at mor og far drikker litt vin og taale aa ha barnevakt i ny og ne! Slik ble jeg oppdratt og jeg har aldri folt meg nedprioritert!
Gjest Pjusk Skrevet 28. oktober 2004 #20 Skrevet 28. oktober 2004 Jeg er veldig enig i det Madam Felle skriver. Jeg tror også at det går på modenhet. Hvis man ikke er moden nok til å få barn, evner man heller ikke å se at den beslutningen det er å få barn medfører at en selv ikke lenger er hovedpersonen i eget liv. Men det betyr vel ikke at man utsletter seg selv??? Jeg tror mange som ikke har barn ikke skjønner hvilken følelsemessig og praktisk omveltning det medfører å få et barn. Jeg har høy utdannelse og er i 100% jobb som i perioder har medført mye reising/overnatting. Mannen min er i 100% jobb, har politiske styreverv + jobber deltid som brannmann. Vi er på kino/teater/sosiale happeninger/voksenting og har inneimellom noen feriedager uten barn. Men uansett hvordan du vrir og vender på det - barna styrer i stor grad livet ditt. Ihvertfall hvis du ønsker å ta del i barnas hverdag i en viss utstrekning. Jeg har fått meg vaskehjelp nå, men kunne aldri tenkt meg at andre hentet/brakte på skole og i barnehage. det er jo da du blir kjent med de voksne som faktisk er sammen med barna dine hele dagen, får sett på hva de gjør av aktiviteter og hilst på alle vennene. Vi tilrettelegger ferien etter barna, men det betyr jo ikke at vi ikke har det fint også. Hva slags ferie vil du legge opp til? Shopping i London med en sliten femåring på slep? Vi var for ikke lenge siden en langhelg i Roma - uten barn. Også hadde vi resten av ferien som en FAMILIE. Jeg kljenner ingen småbarnsmødre som utsletter seg selv. Men jeg kjenner mange slitne småbarnsmødre - deriblant meg selv. Tiden strekker på ingen måte til alt jeg ønsker å gjøre. Men dette visste jeg da jeg bestemte meg for å få barn. At jeg ofte ønsker mer tid til "mine" ting behøver ikke å bety at jeg ikke har et fullverdig liv selv som annet enn mor.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå