Til dere som driter i egne barn

[AnonymBruker]

Jeg har en slik far, og kan si at det eneste som gjorde at han valgte meg vekk var hans nye kone. 

Min far har to stebarn (to ulike fedre) der begge fedrene til disse har vært ganske apatisk til barna. Han har derfor vært en fantastisk pappa for begge mine stesøsken, mens han på den andre siden har dyttet meg helt vekk. De fikk senere to barn sammen,  noe som gjorde at noe form for samvær med meg ble vanskelig. Jeg mistet rommet mitt og får fremdeles (som voksen) ikke lov til å ha noe med mannen å gjøre. 

Om vi har møttes, har kona hans ringt og sendt utallige meldinger til han om alt og ingenting. Min far kom heller ikke i bryllupet mitt fordi hun nektet han.... 

 

Jeg er stemor i dag, og kunne ALDRI dyttet vekk min manns barn. Hun er en del av hans og vårt liv, og skal behandles deretter. Min familie ser på hans barn som min datter og det er slik det skal være. 

I min situasjon er det stemor som er nøkkelordet til hvorfor ikke min far hadde kontakt med meg. Hun hater meg og har alltid sett på meg som en byrde og vært ekkel når jeg var der. Senest i fjor når jeg tok oppgjør med henne via mail, sa hun rett ut hva hun mente om meg, noe jeg ikke har fortalt pappa om og ikke kommer til å gjøre. Han tok sitt valg.

Vet ikke grunnen til din eks, ts, men ingen barns skaliv føle seg ekskludert. Og at eksentriske din er med hennes barn er jeg kjent med at kan være en ekstra stor påkjenning for barna . 

Anonymkode: b0c9a...292

[Gjest Coolaid]

Den 4.5.2016 at 15.16, AnonymBruker skrev:

Mine barn har ikke sett faren sin på 7 år fordi han ikke vil. Barna har villet hele tiden, men han må prioritere sin nye flamme og hennes barn. Han lever livets glade dager med ferier hvor han skryter av at "barna" har kost seg- igjen hennes barn. 

Samme far har nektet egne barn å ta kontakt med han på noen som helst måte, han må ha pappafri.

Før han og jeg skiltes forgudet han barna, men som over natten var de ikke første pri lenger. Han var utro med denne hora før han flyttet fra meg. Så hun har jo visst om disse barnA hans.

Hva er det egentlig som skjer i hue på sånne foreldre? Hvordan er det mulig å gi så faen i eget avkom, men dyrke andres barn?

Hvis noen av dere har gjort det samme så ville jeg virkelig satt pris på en forklaring, skriv gjerne under AB. Dere som evt har gjort tilsvarende, gjlr dere det med letthet? Er det bare å viske ut egne barn eller tenker dere på de innimellom?

Anonymkode: 77e30...cf9

Det du skal vite er at han får akkurat som han fortjener. Når barne blir store og etterhvert voksen, så vil  barna oppdage selv hvor kjip faren har vært. Spørsmålene vil komme og respekten utebli. I mellomtiden er det viktig at du ikke snakker stygt om far - det mister du respekt fra ungene på. Husk å være ærlig, ikke unnskyld far. 

[Sulosi]

6 minutter siden, Coolaid skrev:

Det du skal vite er at han får akkurat som han fortjener. Når barne blir store og etterhvert voksen, så vil  barna oppdage selv hvor kjip faren har vært. Spørsmålene vil komme og respekten utebli. I mellomtiden er det viktig at du ikke snakker stygt om far - det mister du respekt fra ungene på. Husk å være ærlig, ikke unnskyld far. 

Den tankegangen har jeg trøstet meg mye med og nå har den eldste av tre satt ord på ting selv, heldigvis.

Endret 7. mai 2016 av Sulosi

[AnonymBruker]

Den 5/4/2016 at 17.24, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på om menn er så avhengig av sex/forhold/trygghet at de glatt ofrer barna for dette. NOE er det iallefall.

Denne nye dama hans er ikke godt likt av hverken hans barn, gamle venner og slekta hans. Alle gamle venner og mesteparten av slekta har snudd han ryggen pga måten han behandler barna på. Lurer på om han heller tar livet sitt enn å måtte krype til korset og ta kontakt med egne barn igjen.

Anonymkode: 77e30...cf9

Med stor fare for å stigmatisere et helt kjønn. Det der lurer jeg og på..

Anonymkode: 001a6...837

[AnonymBruker]

6 timer siden, Coolaid skrev:

Det du skal vite er at han får akkurat som han fortjener. Når barne blir store og etterhvert voksen, så vil  barna oppdage selv hvor kjip faren har vært. Spørsmålene vil komme og respekten utebli. I mellomtiden er det viktig at du ikke snakker stygt om far - det mister du respekt fra ungene på. Husk å være ærlig, ikke unnskyld far. 

Nå er barna mine myndige begge to, så de vet jo hele historien om hva som har skjedd. De har både før og etter myndighetsdag prøvd å ta kontakt med faren, men han avviser de glatt. Han bor 10 min unna med bil og kjører rett som det er i omeråde vi bor. Merkelig at han aldri får lyst til å ta en tur innom for å snakke mwd egne barn.

Min morskjærlighet er svært sterk og jeg trur ikke jeg er unik på det omeråde. MEN jeg tør påstå at fedre ikke kan pårope seg like sterke følelser for sine barn. De kan jo tydeligvis enkelt gi faen i de.

Anonymkode: 77e30...cf9

[AnonymBruker]

Den 4.5.2016 at 15.16, AnonymBruker skrev:

Mine barn har ikke sett faren sin på 7 år fordi han ikke vil. Barna har villet hele tiden, men han må prioritere sin nye flamme og hennes barn. Han lever livets glade dager med ferier hvor han skryter av at "barna" har kost seg- igjen hennes barn. 

Samme far har nektet egne barn å ta kontakt med han på noen som helst måte, han må ha pappafri.

Før han og jeg skiltes forgudet han barna, men som over natten var de ikke første pri lenger. Han var utro med denne hora før han flyttet fra meg. Så hun har jo visst om disse barnA hans.

Hva er det egentlig som skjer i hue på sånne foreldre? Hvordan er det mulig å gi så faen i eget avkom, men dyrke andres barn?

Hvis noen av dere har gjort det samme så ville jeg virkelig satt pris på en forklaring, skriv gjerne under AB. Dere som evt har gjort tilsvarende, gjlr dere det med letthet? Er det bare å viske ut egne barn eller tenker dere på de innimellom?

Anonymkode: 77e30...cf9

Jeg kjenner en dame som har en eks som er sånn, og ungene savner sånn pappaen sin, men han nekter å ha kontakt med de.

Veldig trist!

Heldigvis har mora funnet en ny fyr nå, som er kjempesnill og elsker barna, han er skikkelig superpappa og ungene har begynt å like han - så jeg håper de klarer å glemme sin ordentlige pappa når han er sånn, og se på den nye pappaen som sin pappa.
Biologi eller ikke, pappa - det er han som stiller opp for barna, ikke han som er pappa fra biologiens side!
Jeg håper inderlig at forholdet til han nye varer og at de blir en sammensveiset familie. Drittsekken av en eks kan bare ha det så godt! 

Anonymkode: 1b201...725

[AnonymBruker]

Den 4.5.2016 at 22.55, AnonymBruker skrev:

Jeg har en slik far, og kan si at det eneste som gjorde at han valgte meg vekk var hans nye kone. 

Min far har to stebarn (to ulike fedre) der begge fedrene til disse har vært ganske apatisk til barna. Han har derfor vært en fantastisk pappa for begge mine stesøsken, mens han på den andre siden har dyttet meg helt vekk. De fikk senere to barn sammen,  noe som gjorde at noe form for samvær med meg ble vanskelig. Jeg mistet rommet mitt og får fremdeles (som voksen) ikke lov til å ha noe med mannen å gjøre. 

Om vi har møttes, har kona hans ringt og sendt utallige meldinger til han om alt og ingenting. Min far kom heller ikke i bryllupet mitt fordi hun nektet han.... 

 

Jeg er stemor i dag, og kunne ALDRI dyttet vekk min manns barn. Hun er en del av hans og vårt liv, og skal behandles deretter. Min familie ser på hans barn som min datter og det er slik det skal være. 

I min situasjon er det stemor som er nøkkelordet til hvorfor ikke min far hadde kontakt med meg. Hun hater meg og har alltid sett på meg som en byrde og vært ekkel når jeg var der. Senest i fjor når jeg tok oppgjør med henne via mail, sa hun rett ut hva hun mente om meg, noe jeg ikke har fortalt pappa om og ikke kommer til å gjøre. Han tok sitt valg.

Vet ikke grunnen til din eks, ts, men ingen barns skaliv føle seg ekskludert. Og at eksentriske din er med hennes barn er jeg kjent med at kan være en ekstra stor påkjenning for barna . 

Anonymkode: b0c9a...292

Å jeg kom på en ting - en jeg kjenner, hadde en far som ikke ville ha noe kontakt med barna sine!

Mora hadde to barn med han, han eldste var ok, men de hadde bare litt kontakt.

Også var det noe greier med utroskap fra morens side, faren godtok aldri at den yngste sønnen var hans, og nektet å ha kontakt med han... 

Så ble han gift og priroterte sin familie.

Men onkelen (bror til faren) holdt kontakten, og etterhvert som gutten vokste opp lignet han jo bare mer og mer på faren, det var jo ikke tvil hvem som var faren. Onkelen hadde prøvd flere ganger å overtale broren om å ta kontakt med sønnen, men han nektet...
Det var ikke før i voksen alder, at nykona til faren og hans døtre tok kontakt med denne gutten - som nå var blitt voksen,

for de ønsket å bli kjent med sin ukjente halvbror... for de var jo i slekt med han osv.
Faren ville fortsatt ikke ha kontakt, og det syntes nykona var utrolig trist.. men hun hadde heller ikke klart å overtale han...
Så i dette tilfelle var det faktisk faren, og ikke nykona som hindret faren i å se  barnet sitt...

 

Anonymkode: 1b201...725

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er for lett å skylde på den nye konen, som enkelte gjør her, det er og blir farens asvar og han som velger barna sine vekk. Det er ufattelig at så mange kan gjøre dette, helt utrolig.

MEN, jeg må samtidig stille spørmål til at det finnes så mange dumme/onde damer som finner seg ny mann og åpentys ser at denne forsømmer egne barn, og enda verre, oppmuntrer han til det? Hallo? Hvor er disse damene i hodene sine? Mulig lyset er på, men ingen kan være hjemme. Hva sier det om den mannen de treffer? Jeg traff en sånn mann, knakende kjekk, vi hadde mye felles, pratet godt og alt var i grunn en fin start. MEN, jeg stilte stadig spørsmål om barna hans, og svarene jeg fikk ble dårligere og dårligere, før jeg skjønte at de ikke var så veldig interessante for han. Jeg ba han til slutt om å ringe meg når han hadde et fornuftig forhold til barna sine, for hvis han ikke var i stand til å elske dem, hvordan kunne han noensinne bli i stand til å elske meg? Og ville dette være et menneske jeg ville hatt i nærheten av mine barn? NEI! (Jeg har enda ikke hørt noe fra han, for å si det sånn, og jeg er glad jeg fikk skuffet han ut av livet mitt! Narsissist, er vel et ord for sånne?)

Det er to ting jeg trekker meg unna for, det ene er hvis en mann prater dritt om xen, og det andre er hvis han ikke forguder barna sine. Dårlig kvaliteter!

Anonymkode: d93f1...afb

[AnonymBruker]

Menn er enkle. Får de sex og mat servert hver dag av sin nye spreke dame, så driter de i barn og gammel kone. Ungene lider og psykiske lidelser blomstrer. Det er kø på bup om dagen og flere og flere skiller lag. Barna taper og får en rævva oppvekst. Egoismen lenge lever dessverre. Menn må våkne opp og tenke med det store hodet fremfor det lille!!!

Anonymkode: e7a99...f47

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Menn er enkle. Får de sex og mat servert hver dag av sin nye spreke dame, så driter de i barn og gammel kone. Ungene lider og psykiske lidelser blomstrer. Det er kø på bup om dagen og flere og flere skiller lag. Barna taper og får en rævva oppvekst. Egoismen lenge lever dessverre. Menn må våkne opp og tenke med det store hodet fremfor det lille!!!

Anonymkode: e7a99...f47

Ja, han jeg kjenner hvis far ikke ville ha kontakt, slet og sliter fortsatt veldig psykisk!
 

Anonymkode: 1b201...725

[AnonymBruker]

Den 4.5.2016 at 15.16, AnonymBruker skrev:

Mine barn har ikke sett faren sin på 7 år fordi han ikke vil. Barna har villet hele tiden, men han må prioritere sin nye flamme og hennes barn. Han lever livets glade dager med ferier hvor han skryter av at "barna" har kost seg- igjen hennes barn. 

Samme far har nektet egne barn å ta kontakt med han på noen som helst måte, han må ha pappafri.

Før han og jeg skiltes forgudet han barna, men som over natten var de ikke første pri lenger. Han var utro med denne hora før han flyttet fra meg. Så hun har jo visst om disse barnA hans.

Hva er det egentlig som skjer i hue på sånne foreldre? Hvordan er det mulig å gi så faen i eget avkom, men dyrke andres barn?

Hvis noen av dere har gjort det samme så ville jeg virkelig satt pris på en forklaring, skriv gjerne under AB. Dere som evt har gjort tilsvarende, gjlr dere det med letthet? Er det bare å viske ut egne barn eller tenker dere på de innimellom?

Anonymkode: 77e30...cf9

Det er fryktelig trist at far ikke vil ha kontakt med barna sine, og det finnes ingen unnskyldning for det. Men du kaller faktisk stemoren til barna dine for hore, og selv om jeg forstår bitterheten din ovenfor henne og far, så er det ikke en god innstilling ovenfor barna.
Jeg vet ikke hvordan forholdet mellom deg og far er, eller har vært og om det ble mye bråk i forbindelse med skilsmissen. Om samværet ble vanskelig mellom far og ungene, om de merket din innstilling osv.  Det finnes som sagt ingen unnskyldning, men det finnes en forklaring. 

Ja det finnes faktisk fedre som gir blaffen, og det finne onde stemødre. Det finnes også mødre, uten at jeg tror du er slik, som stikker kjepper i hjulene bevisst eller ubevisst for samvær mellom far og barn, og etterpå skylder på far.

Noe jeg synes er veldig feil, er at stemødre ofte får skylden enten de gjør noe galt eller ikke. Det er ene og alene far sitt ansvar. Hvis stemor er slem med barna må han gjøre noe med det.

Jeg har ikke så dårlig tro på menn at de faktisk bare skiller seg fra mor og gir blaffen i ungene sine uka etterpå. Det er mye som kan gå galt, mange mennesker som skal finne sin nye plass. Mye sjalusi både fra nye og gamle, og ikke minst unger som også føler at stemor tar pappen fra dem. Og er samarbeidet mellom foreldrene dårlige i utgangspunktet, er veien kort til at mange ikke takler det og ungene og samværet blir skadelidende. 

Jeg har heller ikke så dårlig tro på stemødre som også ofte selv er mødre at de bare er onde og slemme med stebarna sine og gode mot egne barn. De må gå på eggeskall hele tiden for ikke å trå feil. Det er nok en av de vanskeligste oppgavene i verden, og alles øyne følger godt med og det meste blir ofte tolket til å være negativt selv når det ikke er det.

Nå fikk du ikke et eneste svar fra de som virkelig driter i barna sine. Jeg tror ikke det finnes mange av dem.

 

Anonymkode: 50a5b...01b

[AnonymBruker]

Min far var(er) også sånn. Ga blaffen i meg når han flytta fra mamma, (noe som overhodet ikke var min nye stemor sin feil). 
For noen år siden skjedde just det samme med min yngre søster, han flytta fra henne og til enda en ny. Nå er det bare den nye og hennes barn som gjelder. Kan ikke huske sist han sendte meg en melding og spurte hvordan jeg hadde det.. 

Enden på visa er at både jeg og min søster sliter med såkalte "daddy issues", frykten for å bli sveket og forlatt. Jeg går til psykolog og hun eier ikke tvil om hva min usikkerhet og problemer bunner i.. 

Trist. 

Anonymkode: 7b35a...a96

[AnonymBruker]

Tror nok mange av disse situasjonene hvor far tilsynelatende driter i barna skyldes mors syn på far og hans nye partner. Det ser man jo også her i tråden hvor de nye partnerene blir omtalt som hora, skreppa osv. 

Anonymkode: 5c8ef...644

[AnonymBruker]

Den Saturday, May 07, 2016 at 9.36, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes det er for lett å skylde på den nye konen, som enkelte gjør her, det er og blir farens asvar og han som velger barna sine vekk. Det er ufattelig at så mange kan gjøre dette, helt utrolig.

MEN, jeg må samtidig stille spørmål til at det finnes så mange dumme/onde damer som finner seg ny mann og åpentys ser at denne forsømmer egne barn, og enda verre, oppmuntrer han til det? Hallo? Hvor er disse damene i hodene sine? Mulig lyset er på, men ingen kan være hjemme. Hva sier det om den mannen de treffer? Jeg traff en sånn mann, knakende kjekk, vi hadde mye felles, pratet godt og alt var i grunn en fin start. MEN, jeg stilte stadig spørsmål om barna hans, og svarene jeg fikk ble dårligere og dårligere, før jeg skjønte at de ikke var så veldig interessante for han. Jeg ba han til slutt om å ringe meg når han hadde et fornuftig forhold til barna sine, for hvis han ikke var i stand til å elske dem, hvordan kunne han noensinne bli i stand til å elske meg? Og ville dette være et menneske jeg ville hatt i nærheten av mine barn? NEI! (Jeg har enda ikke hørt noe fra han, for å si det sånn, og jeg er glad jeg fikk skuffet han ut av livet mitt! Narsissist, er vel et ord for sånne?)

Det er to ting jeg trekker meg unna for, det ene er hvis en mann prater dritt om xen, og det andre er hvis han ikke forguder barna sine. Dårlig kvaliteter!

Anonymkode: d93f1...afb

Min far nektet meg aldri å se han eller familien, men min stemor hatet meg og ønsket meg bort. Dette gjorde hun ved å være slemme meg bak pappas rygg, hvor mine stesøsken også var fæle mot meg når han ikke var til stede.

Min far har aldri trodd meg når jeg har sagt atjeg ikke ønsket å være der på grunn av dem, og han mente det var sjalusi det gikk p. For han så ALDRI noe til annet enn at de var hyggelige mot meg. 

Jeg prøvde flere ganger å si fra, men siden jeg kun så han en gang i måneden, så visste han tydeligvis bedre hvordan den nye familien var og at jeg løy og var umoden. 

Jeg sluttet å dra dit fra jeg var 12 år og har i dag ingenting med min far å gjøre. Stemor ødela forholdet med å være falsk og stygg mot meg. Sånn er det vel når en uføreteygdet kjærring finner en mann som tjener godt og ønsker å leve på han (for det er nettopp det hun har gjort og gjør). Og jeg passet ikke inn der, for min stesøsken har i ettertid fortalt Athen mente jeg var en økonomisk utgift. 

Anonymkode: b0c9a...292