Venninne som alltid prioriterer typen

[AnonymBruker]

1 time siden, O.G. skrev:

Jeg mener ikke det. Jeg mener damer som alltid nedprioriterer venninnene sine til fordel for fyrer fortjener å miste dem. 

 

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at ettersom folk for barn og partner deler venner seg i to grupper: de som klarer å vedlikeholde vennskap på et nivå begge kan være fornøyde med og de som nedprioriterer vennene til den grad at de knapt kan kalles bekjente. TS sin venninne er åpenbart i gruppe to og fortjener ikke TS sitt vennskap.

Anonymkode: cb1d5...282

 

Takk for litt støtte, det var det ikke mye av i denne tråden gitt. 

Anonymkode: b5f59...72d

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det synes ikke jeg. Jeg synes også det er rart at så mange synes det er teit av meg å ønske kontakt med ei god venninne. Skal tydeligvis ikke ha noen kontakt med venner. og isåfall kan man jo bare våge å gjøre noe annet enn følge de ikke-single vennene sine premisser om når man kan treffes. Man betyr jo tross alt ikke en dritt og er en bitch som ønsker å være sammen med vennene sine 1-2 ganger i mnd. 

Og det er merkelig at dere synes det er rart jeg har en negativ holdning over typen hennes når han tross alt har såret henne med å være utro, fått henne til å prøve diverse stoffer, og gjort slik at hun har slitt med selvmordstanker og trenger å gå til psykolog. Jeg mener han er usunn for henne. Og det er kjipt at en som har bragt så masse negativitet inn i livet hennes skal prioriteres foran meg som hun har vært god venninne med siden 1 klasse. Jeg mener ikke engang at hun skal bruke halvparten av tiden hun bruker med kjæresten med meg. 

Anonymkode: b5f59...72d

Dette med narkotika og selvmordsgreier har du ikke sagt noe om før nå, så kanskje ikke så rart vi ikke har tatt hensyn til det...

Men du reagerer veldig rart. Det er jo ingen som sier at du ikke skal ha lyst til å treffe venninna di, men når du måler ditt samvær med henne opp mot samværet med kjæresten, og argumenterer med hvor lenge du har kjent henne, blir det litt merkelig. Har du ikke flere venner du skal ha tid til?

Min nærmeste venninne rekker jeg kanskje å treffe annenhver uke, kan gå lenger tid ellef kan være ofte. Så har jeg et par løse gjenger som kanskje treffes en gang i mnd maks. Et par veldig gode venninner som jeg kanskje bare treffer annen-tredjehver mnd. Har ikke kjæreste, men barn, og da begrenser det seg jo på en måte hva man rekker. Har flere venner og bekjente som jeg møter når det passer, men prøver å holde kontakt via sosiale medier eller meldinger, og foreslå å møtes om det går for lang tid. Tenker dette går i bølger med livssituasjon...

Du virker noe intens. Vær forsiktig med å kreve for mye og virke snurt, om du påfører venninna di dårlig samvittighet ved enhver kontakt blir det lett til at hun unngår deg fordi du medfører ubehag....

Anonymkode: c477b...90c

[Gjest O.G.]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Takk for litt støtte, det var det ikke mye av i denne tråden gitt. 

Anonymkode: b5f59...72d

Jeg synes heller ikke at du skal ta henne tilbake den dagen det eventuelt blir over mellom de to og hun så gjerne vil være venninne igjen. 

[AnonymBruker]

 Jeg ville i alle fall kuttet dem ut, og ikke giddet å holde kontakten.
 Selv om dette paret etter hvert kanskje bryter fra hverandre.

Anonymkode: 7b0be...113

[Pinto2013]

Dere har ikke bare vokst litt fra hverandre, da? Man merker jo at du svarer på en ganske barnslig og frekk måte her til folk som du ikke kjenner og som bare prøver å hjelpe deg å se ting fra et annet perspektiv. Når du svarer med f. Eks "man skal jo tydeligvis ikke ha kontakt med venner" og lignende, så kan det jo tyde på at du fortsatt er litt ung i hodet, og hun har kanskje vokst litt fra det der? Sånn er det jo bare noen ganger. Hadde jeg vært deg hadde jeg ringt henne, forklart at du trenger mye mer kontakt for at det skal være et godt vennskap, og begynt å lete etter nye venner som er litt mer lik deg. Og gjerne finn mer enn en. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Pinto2013 skrev:

Dere har ikke bare vokst litt fra hverandre, da? Man merker jo at du svarer på en ganske barnslig og frekk måte her til folk som du ikke kjenner og som bare prøver å hjelpe deg å se ting fra et annet perspektiv. Når du svarer med f. Eks "man skal jo tydeligvis ikke ha kontakt med venner" og lignende, så kan det jo tyde på at du fortsatt er litt ung i hodet, og hun har kanskje vokst litt fra det der? Sånn er det jo bare noen ganger.

Enig.

Anonymkode: f47fb...ae2

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Pinto2013 skrev:

Dere har ikke bare vokst litt fra hverandre, da? Man merker jo at du svarer på en ganske barnslig og frekk måte her til folk som du ikke kjenner og som bare prøver å hjelpe deg å se ting fra et annet perspektiv. Når du svarer med f. Eks "man skal jo tydeligvis ikke ha kontakt med venner" og lignende, så kan det jo tyde på at du fortsatt er litt ung i hodet, og hun har kanskje vokst litt fra det der? Sånn er det jo bare noen ganger. Hadde jeg vært deg hadde jeg ringt henne, forklart at du trenger mye mer kontakt for at det skal være et godt vennskap, og begynt å lete etter nye venner som er litt mer lik deg. Og gjerne finn mer enn en. 

Ja, for det er slik dere fremstiller meg, som kravstor og urimelig. Dere vet jo ikke hele livshistorien heller. Dessuten er jeg uenig med dere. Det er ikke et krav jeg stiller, heller et ønske. Og det eneste jeg har lært her er at folk har veldig forskjellig syn på hvor mye man bør prioritere venner. For det er det jeg får inntrykk av fra flere av dere, at man ikke skal prioritere venner i det hele tatt. Kjæresten skal få all tid. Har dere ikke behov for å snakke med andre enn kjæresten av og til feks? Tenker også at mange forhold bare er midlertidig og det da er fint å ha andre forhold til venninner f.eks så man ikke er helt alene til man finner ny kjæreste. 

De andre venninne mine forstår jeg at ikke har tid, for de har mann og barn fulltid. Det er annerledes enn å ha "fri" annenhver uke. Sånn var livet mitt også før jeg ble singel. 

Anonymkode: b5f59...72d

[AnonymBruker]

Men takk for innspillene deres, klarer bare ikke å være enig i noen av dem. 

Anonymkode: b5f59...72d

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ja, for det er slik dere fremstiller meg, som kravstor og urimelig. Dere vet jo ikke hele livshistorien heller. Dessuten er jeg uenig med dere. Det er ikke et krav jeg stiller, heller et ønske. Og det eneste jeg har lært her er at folk har veldig forskjellig syn på hvor mye man bør prioritere venner. For det er det jeg får inntrykk av fra flere av dere, at man ikke skal prioritere venner i det hele tatt. Kjæresten skal få all tid. Har dere ikke behov for å snakke med andre enn kjæresten av og til feks? Tenker også at mange forhold bare er midlertidig og det da er fint å ha andre forhold til venninner f.eks så man ikke er helt alene til man finner ny kjæreste. 

De andre venninne mine forstår jeg at ikke har tid, for de har mann og barn fulltid. Det er annerledes enn å ha "fri" annenhver uke. Sånn var livet mitt også før jeg ble singel. 

Anonymkode: b5f59...72d

Herregud, hvorfor gadd du i det hele tatt å lage en tråd og spøre folk om hva tenker om denne "problemstillingen", hvis du ikke tåler svarene du får eller klarer å se flere sider av saken eller ikke er villig til å prøve å komme med andre løsninger?? Hun skal gjøre alt,mens du skal bare for det slik du vil ha det, news flash sånn er ikke livet!

Greit jeg kjenner ikke deg,men utifra hva du svarer,skjønner jeg godt at venninna di ikke vil ha noe med deg, og jeg håper faktisk at hun dropper deg. Noe jeg tror enten skjedd eller kommer skje.

 

 

 

Anonymkode: f47fb...ae2

[AnonymBruker]

Den 3 May 2016 at 9.58, AnonymBruker skrev:

Ja, hun nedprioriterer jo meg og det synes jeg ikke noe om.  Var forståelsesfull når det kom til han før, men ikke nå etter han var utro. Skjønner ikke hvorfor hun gidder bruke 20 timer på buss i mnd for å være sammen med en som bryr seg såpass lite at han ligger med andre. Hun reiser gjerne en hel uke til han av gangen siden hun har barnet sitt annenhver uke. Så det er ukedager også hvor jeg har spurt om å finne på noe, men hver gang jeg spør har hun enten reist til han eller er opptatt med noe annet. Og det er ikke så lett å finne på noe med ungene når man bare har et par timer til rådighet på ettermiddagen pga, leggetid, stell, middag osv. Til og med bursdagen min som jeg planla i to mnd i forveien droppet hun for å reise til typen. 

Anonymkode: b5f59...72d

Du har ingenting med at han har vært utro, eller hvordan ting egentlig er mellom dem, det er hennes valg. Hovedsaken er at de kan møtes bare den ene helgen mens dere kan møtes ellers, og da forstår jeg at man prioriterer kjæresten, som noen skrev over her så sees de eller en gang i måneden om hun skulle prioritert deg den helgen. Det betyr ikke at hun ikke er glad i deg, eller bortprioriterer deg for hun ville sikkert ha møttes ellers i ukedager og helger, og der står jo du på bakbena, så da kan like godt si at du bortprioterer henne like mye.

Mitt forslat er å en helg i blant skaffe barnevakt som kan passe deres barn og så drikker dere to vin  Dere kan ha jentekveld en gang i måneden feks!

Og så kan dere jo møtes med barn i hverdagen ellers

Anonymkode: b4686...af6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du har ingenting med at han har vært utro, eller hvordan ting egentlig er mellom dem, det er hennes valg. Hovedsaken er at de kan møtes bare den ene helgen mens dere kan møtes ellers, og da forstår jeg at man prioriterer kjæresten, som noen skrev over her så sees de eller en gang i måneden om hun skulle prioritert deg den helgen. Det betyr ikke at hun ikke er glad i deg, eller bortprioriterer deg for hun ville sikkert ha møttes ellers i ukedager og helger, og der står jo du på bakbena, så da kan like godt si at du bortprioterer henne like mye.

Mitt forslat er å en helg i blant skaffe barnevakt som kan passe deres barn og så drikker dere to vin  Dere kan ha jentekveld en gang i måneden feks!

Og så kan dere jo møtes med barn i hverdagen ellers

Anonymkode: b4686...af6

Enig,men good luck for å få TS til å skjønne dette..

Anonymkode: f47fb...ae2

[Pinto2013]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, for det er slik dere fremstiller meg, som kravstor og urimelig. Dere vet jo ikke hele livshistorien heller. Dessuten er jeg uenig med dere. Det er ikke et krav jeg stiller, heller et ønske. Og det eneste jeg har lært her er at folk har veldig forskjellig syn på hvor mye man bør prioritere venner. For det er det jeg får inntrykk av fra flere av dere, at man ikke skal prioritere venner i det hele tatt. Kjæresten skal få all tid. Har dere ikke behov for å snakke med andre enn kjæresten av og til feks? Tenker også at mange forhold bare er midlertidig og det da er fint å ha andre forhold til venninner f.eks så man ikke er helt alene til man finner ny kjæreste. 

De andre venninne mine forstår jeg at ikke har tid, for de har mann og barn fulltid. Det er annerledes enn å ha "fri" annenhver uke. Sånn var livet mitt også før jeg ble singel. 

Anonymkode: b5f59...72d

Du gjør egentlig en god jobb selv med å fremstille deg lite trivelig, i mine øyne. Og selvfølgelig vet vi ikke hele livshistorien din, hva har det med saken å gjøre? Vi er flere her som har skrevet at vi forstår at du ønsker mer tid med venninna di, men det overser du jo glatt. Noen av oss har (dessverre?) prøvd å få deg til å se dette fra andre perspektiv enn ditt eget, og kanskje også forklart deg at dette er vanligere enn du tror. Vi har også kommet med råd og forslag, men det hopper du jo også over. 

Det er jo fint at du har lært at det er forskjellige syn på hvor mye man bør prioritere venner. For det er det. Dette kommer an på svært mange faktorer, og man kan ikke bare bestemme at "hun er kjæreste med noen andre enn faren til barna sine, dermed bør hun ha bedre tid til meg". Jeg skjønner ikke hvorfor du ser det som din oppgave å definere hvilke forhold som er midlertidige, og hvilke som er viktige nok til å droppe venner for? Det er tydeligvis veldig stor forskjell for deg om kjæresten er faren til barna eller ikke? Og også veldig viktig for deg hvor lenge man har kjent hverandre? Det siste lover jo litt dårlig for deg hvis du dropper bestevenninna og skal finne noen andre: Da vil jo du være den nyeste vennen, som (etter din egen logikk) bør prioriteres sist. 

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 7 år, men jeg aner jo ikke om dette skal være for alltid. Jeg er likevel mye mer sammen med han enn med venninnene mine. Dette betyr ikke at jeg ikke prioriterer venninnene mine. Jeg passer på å holde kontakt med dem både via tlf og møtes innimellom når det passer for alle parter. Men venninnene mine er også opptatte mennesker, og vi har vel mer likestilte behov til venninner. Ingen som har den mentaliteten at det er "alt eller ingenting". Og vi har mer enn en venn hver, så kontakten blir fordelt på et knippe nære venner, vennepar, kolleger, bekjentskaper, foreldre til barnas venner, også videre. 

Og du kan spare deg for å prøve å legge ord i munnen på de som svarer deg. Det er ingen her som sier at man ikke skal ha noen kontakt med venner. Det blir helt feil å si at vi ikke prioriterer venner i det hele tatt. Det at du legger det fram som at enkelte av oss ikke bryr oss om venner i det hele tatt, det er bare med å forsterke hvor barnslig og vrang du virker. 

Man kan prioritere venner i en travel hverdag, men resultatet blir gjerne ikke det samme som når du går på ungdomsskolen eller videregående, når du kan (og kanskje har behov for) være med venner hver dag. Mange får mer behov for å være med familie når man er eldre, og venninna di er ikke den eneste. 

[AnonymBruker]

54 minutter siden, Pinto2013 skrev:

Du gjør egentlig en god jobb selv med å fremstille deg lite trivelig, i mine øyne. Og selvfølgelig vet vi ikke hele livshistorien din, hva har det med saken å gjøre? Vi er flere her som har skrevet at vi forstår at du ønsker mer tid med venninna di, men det overser du jo glatt. Noen av oss har (dessverre?) prøvd å få deg til å se dette fra andre perspektiv enn ditt eget, og kanskje også forklart deg at dette er vanligere enn du tror. Vi har også kommet med råd og forslag, men det hopper du jo også over. 

Det er jo fint at du har lært at det er forskjellige syn på hvor mye man bør prioritere venner. For det er det. Dette kommer an på svært mange faktorer, og man kan ikke bare bestemme at "hun er kjæreste med noen andre enn faren til barna sine, dermed bør hun ha bedre tid til meg". Jeg skjønner ikke hvorfor du ser det som din oppgave å definere hvilke forhold som er midlertidige, og hvilke som er viktige nok til å droppe venner for? Det er tydeligvis veldig stor forskjell for deg om kjæresten er faren til barna eller ikke? Og også veldig viktig for deg hvor lenge man har kjent hverandre? Det siste lover jo litt dårlig for deg hvis du dropper bestevenninna og skal finne noen andre: Da vil jo du være den nyeste vennen, som (etter din egen logikk) bør prioriteres sist. 

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 7 år, men jeg aner jo ikke om dette skal være for alltid. Jeg er likevel mye mer sammen med han enn med venninnene mine. Dette betyr ikke at jeg ikke prioriterer venninnene mine. Jeg passer på å holde kontakt med dem både via tlf og møtes innimellom når det passer for alle parter. Men venninnene mine er også opptatte mennesker, og vi har vel mer likestilte behov til venninner. Ingen som har den mentaliteten at det er "alt eller ingenting". Og vi har mer enn en venn hver, så kontakten blir fordelt på et knippe nære venner, vennepar, kolleger, bekjentskaper, foreldre til barnas venner, også videre. 

Og du kan spare deg for å prøve å legge ord i munnen på de som svarer deg. Det er ingen her som sier at man ikke skal ha noen kontakt med venner. Det blir helt feil å si at vi ikke prioriterer venner i det hele tatt. Det at du legger det fram som at enkelte av oss ikke bryr oss om venner i det hele tatt, det er bare med å forsterke hvor barnslig og vrang du virker. 

Man kan prioritere venner i en travel hverdag, men resultatet blir gjerne ikke det samme som når du går på ungdomsskolen eller videregående, når du kan (og kanskje har behov for) være med venner hver dag. Mange får mer behov for å være med familie når man er eldre, og venninna di er ikke den eneste. 

Problemet er at dere blir sure bare fordi jeg ikke er enig. Ja, takk for din mening, men jeg føler meg fortsatt ikke enig. Fordi jeg starter en tråd og ønsker innspill trenger jeg ikke være enig med alle som svarer her. Du holder deg ikke saklig heller, du legger inn råd imellom frekke setninger. Men noen her inne har kommet med greie forslag på en vennlig måte og da tar jeg det til meg istedet for dere som kommer med frekke kommentarer. 
Jo, hva som har skjedd spiller en stor rolle, så før dere roper at jeg er dum som ikke liker kjæresten til venninnen min bør dere kanskje spørre dere selv om det kanskje er en grunn til det. Føler meg heller som en god venninne som unner henne bedre enn en utro mann  som påvirker henne til å bruke stoff og gjør henne psykisk syk. Og jeg regner med jeg har noe med det å gjøre siden hun har fortalt det til meg. 

Og seriøst, nå får du gi deg. Har ikke sagt det er alt eller ingenting, men sånn som det er nå har vi så å si ingen kontakt. 
Og som hun andre skrev over her så håper hun venninnen min dropper meg, på hvilket grunnlag? At dere ikke tåler at jeg er uenige med dere? For jeg har virkelig vært fæl venninne som ønsker henne bort fra en som ikke er grei med henne og ønsker å tilbringe LITT mer (les LITT) tid med henne enn det jeg gjør nå, både ukedager og av og til en helgedag. Så seriøst, ta å skaff dere litt større perspektiv. Gidder ikke dette her mer, det blir for dumt. 

Anonymkode: b5f59...72d

[AnonymBruker]

2 timer siden, Pinto2013 skrev:

Du gjør egentlig en god jobb selv med å fremstille deg lite trivelig, i mine øyne. Og selvfølgelig vet vi ikke hele livshistorien din, hva har det med saken å gjøre? Vi er flere her som har skrevet at vi forstår at du ønsker mer tid med venninna di, men det overser du jo glatt. Noen av oss har (dessverre?) prøvd å få deg til å se dette fra andre perspektiv enn ditt eget, og kanskje også forklart deg at dette er vanligere enn du tror. Vi har også kommet med råd og forslag, men det hopper du jo også over. 

Det er jo fint at du har lært at det er forskjellige syn på hvor mye man bør prioritere venner. For det er det. Dette kommer an på svært mange faktorer, og man kan ikke bare bestemme at "hun er kjæreste med noen andre enn faren til barna sine, dermed bør hun ha bedre tid til meg". Jeg skjønner ikke hvorfor du ser det som din oppgave å definere hvilke forhold som er midlertidige, og hvilke som er viktige nok til å droppe venner for? Det er tydeligvis veldig stor forskjell for deg om kjæresten er faren til barna eller ikke? Og også veldig viktig for deg hvor lenge man har kjent hverandre? Det siste lover jo litt dårlig for deg hvis du dropper bestevenninna og skal finne noen andre: Da vil jo du være den nyeste vennen, som (etter din egen logikk) bør prioriteres sist. 

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 7 år, men jeg aner jo ikke om dette skal være for alltid. Jeg er likevel mye mer sammen med han enn med venninnene mine. Dette betyr ikke at jeg ikke prioriterer venninnene mine. Jeg passer på å holde kontakt med dem både via tlf og møtes innimellom når det passer for alle parter. Men venninnene mine er også opptatte mennesker, og vi har vel mer likestilte behov til venninner. Ingen som har den mentaliteten at det er "alt eller ingenting". Og vi har mer enn en venn hver, så kontakten blir fordelt på et knippe nære venner, vennepar, kolleger, bekjentskaper, foreldre til barnas venner, også videre. 

Og du kan spare deg for å prøve å legge ord i munnen på de som svarer deg. Det er ingen her som sier at man ikke skal ha noen kontakt med venner. Det blir helt feil å si at vi ikke prioriterer venner i det hele tatt. Det at du legger det fram som at enkelte av oss ikke bryr oss om venner i det hele tatt, det er bare med å forsterke hvor barnslig og vrang du virker. 

Man kan prioritere venner i en travel hverdag, men resultatet blir gjerne ikke det samme som når du går på ungdomsskolen eller videregående, når du kan (og kanskje har behov for) være med venner hver dag. Mange får mer behov for å være med familie når man er eldre, og venninna di er ikke den eneste. 

Enig, spesielt etter å ha lest siste innlegget til TS.

Men desverre er det som å snakke til en vegg.

Anonymkode: f47fb...ae2

[HomelessIcecream]

Venninne min har barn, men hun har alltid hatt tid til å møte meg. I uke dagene og i helgene. Ser ikke problemet å ha med babyen/barnet? Du er ikke "så opptatt" i ukedagene,men du bare prioriterer bort din venninne, akkurat slik du mener hun gjør i helgene.

 

 

[Gjest O.G.]

Men TS, er du egentlig så interessert i å ha en venninne som blir så preget av fyren sin at hun går med på å prøve narkotika og finner seg i utroskap? 

Det høres ut som at det er masse trøbbel her som du bare bør holde deg unna. 

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, HomelessIcecream skrev:

Venninne min har barn, men hun har alltid hatt tid til å møte meg. I uke dagene og i helgene. Ser ikke problemet å ha med babyen/barnet? Du er ikke "så opptatt" i ukedagene,men du bare prioriterer bort din venninne, akkurat slik du mener hun gjør i helgene.

 

 

Tror jeg har skrevet det opp til flere ganger at jeg ikke har noen problemer med å møte henne midt i uken, men at det ikke skjer i praksis for hun har ikke tid da heller. Og jeg har faktisk spurt henne om hun ønsker å fortsette vennskapet siden hun aldri tar seg tid til meg og hun svarer ja. Føler jeg kan stole på at hun er ærlig, for hun pleier alltid å være det.

Anonymkode: b5f59...72d

[AnonymBruker]

2 timer siden, O.G. skrev:

Men TS, er du egentlig så interessert i å ha en venninne som blir så preget av fyren sin at hun går med på å prøve narkotika og finner seg i utroskap? 

Det høres ut som at det er masse trøbbel her som du bare bør holde deg unna. 

 

Ja, jeg vet det egentlig er best å bare la ho gå, men det er samtidig rart når jeg har kjent henne så lenge. Men som du sier er ho egentlig ikke verdt å ha i livet når det kun blir på hennes premisser. 

Anonymkode: b5f59...72d

[Gjest Mythic]

Jeg tenker som så, at hvis man virkelig har et ekte vennskap, har man forståelse for at en venninne prioriterer å være sammen med kjæresten så mye som mulig når de er i et avstandsforhold. Når man attpå til vet at forholdet ikke er det enkleste, så er man der for venninnen sin når hun måtte trenge det - også om det skulle bli slutt etter hvert, og hun trenger en god venn. Jeg hadde ikke kuttet ut min beste venninne selv om hun nedprioriterte meg en periode. Livet går i bølger, og man forholder seg til det slik det kommer. Mannfolk kommer og går, men vennskap består - hvis det er et solid vennskap.

[Pinto2013]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at dere blir sure bare fordi jeg ikke er enig. Ja, takk for din mening, men jeg føler meg fortsatt ikke enig. Fordi jeg starter en tråd og ønsker innspill trenger jeg ikke være enig med alle som svarer her. Du holder deg ikke saklig heller, du legger inn råd imellom frekke setninger. Men noen her inne har kommet med greie forslag på en vennlig måte og da tar jeg det til meg istedet for dere som kommer med frekke kommentarer. 
Jo, hva som har skjedd spiller en stor rolle, så før dere roper at jeg er dum som ikke liker kjæresten til venninnen min bør dere kanskje spørre dere selv om det kanskje er en grunn til det. Føler meg heller som en god venninne som unner henne bedre enn en utro mann  som påvirker henne til å bruke stoff og gjør henne psykisk syk. Og jeg regner med jeg har noe med det å gjøre siden hun har fortalt det til meg. 

Og seriøst, nå får du gi deg. Har ikke sagt det er alt eller ingenting, men sånn som det er nå har vi så å si ingen kontakt. 
Og som hun andre skrev over her så håper hun venninnen min dropper meg, på hvilket grunnlag? At dere ikke tåler at jeg er uenige med dere? For jeg har virkelig vært fæl venninne som ønsker henne bort fra en som ikke er grei med henne og ønsker å tilbringe LITT mer (les LITT) tid med henne enn det jeg gjør nå, både ukedager og av og til en helgedag. Så seriøst, ta å skaff dere litt større perspektiv. Gidder ikke dette her mer, det blir for dumt. 

Anonymkode: b5f59...72d

Det er helt greit at du ikke er enig, jeg blir ikke sur for det. Jeg har bare prøvd å gi deg noen innspill, og det er selvfølgelig opp til deg om du tar de med i betraktningen eller ikke. Jeg forstår ikke hva du mener med at jeg ikke er saklig? Det er ikke frekt av meg å påpeke at måten du svarer i en debatt på er litt umoden? Og jeg har heller aldri sagt at du er dum fordi du ikke liker kjæresten hennes? Selvfølgelig er du en god venninne som unner henne noe bedre hvis han er en drittsekk. Men det var jo heller ikke sakens kjerne.

Jeg har heller ikke sagt at jeg håper hun dropper deg? Jeg har derimot prøvd å komme med forslag til forklaringer på hvorfor kontakten kan ha avtatt, og at det er vanlig når man blir eldre at man får andre prioriteringer. Regner med dette er en person du er veldig glad i, og da ser jeg ikke helt poenget med at jeg også fyrer oppunder med å sitat hun er en dårlig venninne som prioriterer kjæresten sin hver gang hun har barnefri. Tenkte i de baner at det var bedre å prøve å se det litt fra hennes side.

Jeg har også gjentatte ganger presisert at jeg skjønner at det er vondt og kjipt å føle seg nedprioritert. Jeg kunne jo selvfølgelig bare jatta med deg og sagt at hun var ei drittkjerring, men hadde det gitt deg noe? Hvis du ønsker mer tid med henne, så kan du jo ringe henne å forklare hvordan du føler det? Kanskje hun ikke er klar over hvordan du opplever det, og skjerper seg litt på vennefronten hvis hun får en oppvekker? 

Jeg tror du tolker alt jeg skriver i verste mening, for jeg har absolutt ikke ment å virke ekkel. Men hvis du leser gjennom tråden en gang til så ser du kanskje at måten du har svart på innspillene mine og andres ikke akkurat er bare hyggelig og voksen? Jeg skjønner at du er frustrert, og kanskje har du latt noe av frustrasjonen din gå utover måten du svarer på?

Vennskap er gi og ta, og da må selvfølgelig hun venninna di også gi. Det fortjener du. Du virker veldig lojal. Mitt poeng helt fra starten var at det kan gå i bølgedaler med kontakt mellom venner, og at det er vanlig at behovet for venninnetid kan gå ned/i rykk og napp. Jeg håper du får forklart henne hvordan dettte vennskapet oppleves for deg, og at hun forhåpentligvis kan bli bedre på å prioritere deg også. Hvis hun ikke får til å prioritere deg annet enn mens hun har barna, så må du nesten vurdere om det er nok for deg. Jeg syns i alle fall det er trist om du skal kutte henne helt ut av livet ditt hvis dere har et veldig solid og gammelt vennskap.