Pentu blir tobarnsmor i desember

[Pentu]

Dagene med lillesøster går utrolig fort. Vi jobber med å finne en rytme som passer oss. Hun sover mye foreløpig. Hun syns tydeligvis fødselen var en like stor påkjenning som moren  på dagtid sover hun gjerne alene, men på natten vil hun helst sove inntil meg. I forhold til operasjonssåret så er ikke det super behagelig, men vi får det nå til. Som oftest så godtar hun å bli flyttet når hun først har sovnet. I natt klarte jeg faktisk å legge henne rett i vuggen etter ammingen kl 5. Da sov hun til storesøster skulle gå i barnehagen. Da ble det mye lyd. Er vanskelig for en på 2,5 å skjønne at man ikke kan ta med seg babyen i barnehagen. 

Er ingen sjalusi enda. Foreløpig er det bare kos. Hun snakker masse om lillesøster. Hun har og spurt noen dager om hun og kan få pupp. Da har jeg lyst å svare at hun fornærmet meg så veldig den dagen hun sluttet at det kan hun glemme.  

[Jill]

Gratulerer med lillesøster! Så koselig.  

[Pentu]

14 timer siden, Jill skrev:

Gratulerer med lillesøster! Så koselig.  

Tusen takk 

[Pentu]

Er det noen som noen gang har fortalt dere at tiden flyr med en baby i hus? Steike meg. Vi har jo vært gjennom dette før, men man glemmer det egentlig fra gang til gang.

Siden sist har vi feiret jul. Med mine foreldre og min bror. Noe som gikk over alt forventing. Storesøster ropte spent på nissen i kor fra mamma og onkel. Når han kom så gikk hun rett bort til han og så fint oppi sekken. Selv om første gaven var til lillesøster så åpnet hun like gjerne den. Hun åpnet stort sett alle pakkene den kvelden. Når vi sa at hun ikke fikk lov så leverte hun pakken fint til mottaker (dog med litt mindre papir på enn når hun først hentet den fra under treet). Det første hun gjorde i dag morges var å sitte seg fint til rette i sofaen før hun ropte etter nissen

Jeg har foresten fløtepupper denne gangen og. 6 dager gammel hadde lillesøster lagt på seg 100g fra fødselsvekten 🙈  Men så føler jeg at hun spiser konstant da. Og så må vi lære oss noe helt nytt. Lillesøster er en sånn baby som må rapes og som gulper. Helt ny tilværelse for oss. Helsesøster prøvde å betrygge oss med at noen gulper helt i begynnelsen også gir det seg når tarmene lander litt. Jeg tør ikke håpe helt på det. Så nå har jeg bestilt rikelig med gulpekluter. Alle vi hadde etter storesøster har blitt klippet opp til vaskekluter. Hun gulpet jo aldri. 

I dag hadde jeg på meg en av mine gamle bukser. Det var ikke av de strammeste og den er ganske stretchy. Men jeg er fornøyd jeg. Operasjonssåret var ikke så fornøyd. Så når vi kom hjem fra søsteren til mannen så måtte jeg hive av meg buksen omtrent før vi var innenfor døren. Hva som fikk meg til å ta den på til å begynne med vites ikke. Men klokt var det ikke. Lenge leve etterpåklokskapheten. 

Fido er landet og. Han har vært hos mine foreldre i en uke. Nå har han endelig fått hilst på det nyeste medlemet i flokken og hun er godkjent med et sniff og en liten vask. De er så kjapp disse hundene at det ikke alltid er like lett å stoppe de. Så vask har hun altså fått. Jeg må legge til at hunden vår ikke heter Fido. Sånn hvis noen var i tvil  

Endret 25. desember 2016 av Pentu

[Pentu]

Her var hele familien vitne til at jeg fjerner plasteret etter operasjonen. Eller, ikke lillesøster, hun sov. Jeg holdt på å svime av, mannen sto storøyd og storesøster grøsset. Hun har endelig skjønt at mamma faktisk har aua nå. Så hun kaster seg ikke opp i fanget mitt lenger. Det var litt av en jobb. Nå er magen min skikkelig klistrete. Jeg mangler og følelse i huden under navelen. Under der igjen er jeg blå og hoven. Så kommer såret som er imponerende lite. Men gir mye smerte. Jeg var en tur på senteret for å bytte en genser. Det var ingen lur ide. Jeg holdt på å drepe mannen fordi han ville innom en butikk til  

[Pentu]

Sorry. Dette blir laaangt!

 

Torsdag 15. Desember fikk jeg endelig tid for igangsettelse og møtte opp på sykehuset med nerver som vibrerte gjennom hele kroppen. Kl 11 var ballongen satt inn etter undersøkelse fra både lege og student. Strippingen som var gjort mandag og onsdag hadde ikke gjort noen ting, annet enn å skru opp forventningene mine. Vi fikk valget mellom å være igjen på sykehuset eller dra hjem. Siden jeg fikk rier relativt raskt forrige gangen så bestemte vi oss for å bli. Etter 1-2 timer så jeg at jeg ikke fant roen på sofaen på tvstuen så vi kjørte hjem. Kl 14 var riene såpass at jeg begynte å lage lyd. Jeg prøvde først å puste meg fint igjennom de, men kl 16 var de såpass at jeg søkte tilflukt i dusjen. For det hadde hjulpet så veldig forrige gang. Men forskjellen på dusjen vår og dusjen på sykehuset er disse håndtakene som du kan henge på. Dusjen gjorde bare ting verre. Nå begynte mannen å mase om at vi skulle dra på sykehuset. Men jeg nektet. Han lot meg ligge i en time til før han sa ”Nå ringer jeg. Dette går ikke lenger!”  Bilturen opp til sykehuset var helt grusomt. Teite mannen min som måtte bremse og  svinge. For noe tull!

 

På sykehuset hadde jeg så vondt at jeg hang på en benk i gangen. Jeg kom meg ikke videre. Rien varte og varte. Etter 5 min kom det en jordmor løpende. Hun fikk meg inn på et mottaksbad hvor hun fikk fjernet ballongen. Hun undersøkte meg mens riene haglet. Jeg skrek og mannen sto bleik men fattet ved siden av. Kunne hun ikke ventet til rien hadde gått sin vei? Jeg fikk beskjed om 3 cm og vi skulle nå inn på føden.

 

Inne på føden ble jeg fulgt inn på vaktrommet der de diskuterte mye om og men. Jeg hadde så vondt at jeg sank sammen på en stol. Jeg fikk til slutt en fødestue og en prekestol. Der sto jeg i en time før jeg skulle undersøkes før vannet skulle tas. Nå kom jordmor nr 2 inn døren og jeg var i såpass god form at jeg fikk informert henne selv om hvordan ståå var.

 I og med at jeg ikke var mer enn 3 cm og riene nå hadde roet seg så fikk jeg beskjed om at det var en lege som skulle ta vannet. Når legen endelig kom så hadde de store problemer med å få tatt det. Etter mye frem og tilbake så klarte hun det og lillesøster fikk en elektrode på hodet.  Etter kort tid så haglet riene igjen.  Jeg lå på siden mens jeg prøvde iherdig å puste meg gjennom de. Plutselig kom jordmor bort til meg for å fortelle at nå var epiduralen på vei. Jeg var forberedt på å lide i noen timer før jeg fikk. Men hun syns tydeligvis at jeg hadde fått nok.

Forrige gang var det null stress å få satt den. Legen traff på første forsøk og jeg  syns det lettet med en gang. Denne gangen var det mye styr for å få satt den. Jeg hang over jordmor mens jeg prøvde å puste og ikke bevege meg. Jeg hadde lyst til å snu meg for å få legen til å dra til helvete. Når han endelig begynte å feste tapen så hadde jeg lyst til å lire av meg diverse, men hva tilgir man ikke mannen som redder deg fra riene dine?

 

Neste gang jeg blir undersøkt så har det ikke skjedd noe. Så jordmor tilkaller nå lege. Jeg er stuptrøtt og sovner. Legen beslutter å sette meg på drypp. Jeg sover meg gjennom dryppet og hele faderullan. Plutselig kommer legen løpende. ”skru av dryppet med en gang!” Lillesøster blir kjempestresset i magen. Jeg får beskjed om å stå på alle 4 i sengen når jordmor nr 3 nå overtar. Her blir jeg liggende i 1 time. Tror ærlig talt hun glemte meg litt. For hun hadde tydeligvis spist frokost i mellomtiden. Kl var nå 8 og jeg lå bare å så på hjerterytmen til lillesøster. Jeg holdt nesten pusten hver gang jeg så en rie komme. For hun ble like stresset hver gang. Nå vekslet vi mellom drypp på minste dose og ingen dose mens jeg lå på forskjellige måter for å roe henne. Jeg blir undersøkt til 4 cm og jordmor blir nå stresset. For vi kan ikke presse lillesøster noe mer med drypp og det skjer ingenting av seg selv. Hun tilkaller overlegen som kommer inn ca kl 12. Hun undersøkter meg til 2 cm og umoden. Jeg får beskjed om at jeg får en sjanse til med drypp. Hvis ikke ender dette i keisersnitt. Da kom tårene. Jeg hikstet og klarte nesten ikke gjøre rede for meg. Jeg ble så redd. Jordmoren min prøvde å snakke meg ned, men jeg var helt ute. Før legen gikk så forklarte hun at vi nå skulle gjøre ett siste forsøk, så det var ingenting å stresse for helt enda.  Mens jeg lå og ventet på at legen skulle komme tilbake så fikk jeg endelig samlet meg nok til å snakke med jordmor om hva keisersnitt egentlig innebar og hva som gjorde at jeg var så utrolig redd for at fødselen skulle ende i det. Hun forklarte litt om gangen i det hele og lovde at jeg skulle få tid sammen med lillesøster med en gang.

 

Når legen endelig kom inn igjen så undersøkte hun meg før hun  vendte seg til jordmor. ”Det er endring, men dette kan vi ikke vente på”.  Så ser hun på meg med spørrende øyne ”nå?”. Akkurat som at jeg skulle bestemme fra eller til hva som skulle gjøres. Jeg kunne ikke svare annet enn at ”hun er viktigst”. Legen gikk nå bort til tlf og plutselig rant det inn med folk. Jeg ble stukket både her og der, jeg ble avkledd, påkledd, stilt kontrollspørsmål,  det ble tatt blodprøver og jeg ble barbert. Når legen da går bort til tlf igjen og sier ”hastekeisersnitt” samtidig som de begynner å trille meg av gårde så kom tårene. Jeg klarte ikke å kontrollere det. Jeg gren omtrent til det var over. Når jeg kom inn på rommet ved operasjonsstuen kom det enda mer folk. Jeg fikk beskjed om å svelge noe (syrenøytraliserende?) og måtte svare på diverse spørsmål. Inne på operasjonsstuen ble jeg møtte av verdens koseligste anestesilege. Han forklarte alt på en fantastisk måte og fikk roet meg ned til det punktet hvor det bare trilte tårer. Jeg lå som på korset mens de jobbet med meg. De vasket magen min med gul sprit, dekket meg med tepper og vekter før de begynte med denne magiske duken som gjør at du ikke ser noe (denne er forresten tapet til magen din – who knew?). Jeg lå bare der å hørte på hvor proffe folk egentlig er. ”Dette gjør vi flere ganger for dagen, selv om det er første gangen for deg så er det langt i fra det for oss”. Det var virkelig tydelig.

Så ligger man der da, mens man kjenner at de røsker og river i deg. ”Nå er hodet ute”. Det var akkurat som et vakum når de dro henne ut. Jeg fikk beskjed om å se for nå kom hun, men jeg var jo så låst at jeg begynte å stresse. Jeg så armene hennes i lyset over meg, men jeg så henne ikke. Anestesilegen strøk meg på kinnet og holdt meg i hånden for å roe meg ned.

 

Når de endelig kom rundt med henne så la de henne oppå meg, omtrent i halsgropen. Hun var helt perfekt! Lignet veldig på storesøster gjorde hun og. De holdt henne oppå meg i ca 10 min før hun fikk gå med pappaen. Jeg begynte å riste ukontrollert. Legen strøk meg igjen på kinnet og informerte meg om at dette var helt normalt. Det var en fin cocktail av epidural og adrenalin som gjorde det.  Når ristingen endelig roet seg så kom kvalmen. ”jeg må sette noe for kvalmen hennes” kommer det fra anestestilegen. ”det er ikke så veldig rart” kommer det fra kirurgen ”jeg var helt oppi buken hennes”. Så kom lyden av støvsugeren som tømte livmoren min for blod og fostervann. Sære greier.

 

Jeg ble demontert før jeg ble kjørt ut for å bytte seng. Jeg var helt helt hjelpesløs og kunne ikke bevege meg i det hele tatt. Endelig fikk jeg lillesøster i armene og vi ble trilt opp på oppvåkningen. Hvor jeg fikk ha henne i 1,5-2 timer før hun ble tatt med på barsel. Jeg fikk endelig se henne igjen etter 2 timer. I løpet av denne tiden hadde epiduralen gått ut og jeg måtte få morfindrypp i låret. Fy flate å vondt det gjorde (såret altså, ikke dryppet)! Når jeg skulle ta kvelden så hadde jordmor tatt lillesøster inn til seg og to jordmødre er inne hos meg for å flytte på meg. Da skrek jeg verre enn jeg gjorde i løpet av hele fødselen. Du burde være dopet under de første flyttingene. Jeg ble lovet masse hjelp i og med at mannen måtte hjem, men fikk fint lite. Annet enn kjeft fordi jeg ikke hadde spist osv. Heldigvis var hun jeg delte rom med laget utav gull. Så hun hjalp meg masse med lillesøster. 

[A4-livet]

Jeg begynte nesten å grine mens jeg leste, keisersnitt var min store skrekk før begge fødselene. Bra du hadde en flink anestesilege med deg og at selve snittet gikk bra. Men dårlig at du ikke fikk hjelpen du var lovet i ettertid  Hvordan går det nå egentlig?

[Pentu]

1 time siden, A4-livet skrev:

Jeg begynte nesten å grine mens jeg leste, keisersnitt var min store skrekk før begge fødselene. Bra du hadde en flink anestesilege med deg og at selve snittet gikk bra. Men dårlig at du ikke fikk hjelpen du var lovet i ettertid  Hvordan går det nå egentlig?

Det har alltid vært min store frykt og. Men av en eller annen grunn så gikk jeg med tanken om at jeg kom til å beskjed av legen om at det ble keisersnitt. Så når jeg var på sykehuset dagen før og hun ikke sa noe om keisersnitt så ble jeg nesten sjokket 😜  

Det var tragisk dårlig. Hun jeg hadde første natten var helt fantastisk. Hun var innom annen hver time ca for å fylle på morfinen og gav meg oppdateringer på lillesøster. Mens hun jeg hadde på dag to hun holdt tilbake morfinen fordi hun mente jeg ble kvalm av den. Jeg kastet jo opp fordi hun flyttet på meg uten morfin. Heldigvis hadde jordmoren på vakten etter litt mer innsikt så hun freste på med morfin. 

Nå går det fint. Er jo vondt og jeg blir fort sliten/uggen. Men det kan man jo bli etter vanlig fødsel og. Det kan rive godt i såret. I går var jeg sikker på at det hadde sprukket. Men jeg kommer meg opp og ned av sofaen uten problemer. Har jo funnet en del teknikker som hjelper på. Nå gleder jeg meg bare til å løfte storesøster igjen. Er helt grusomt at jeg ikke kan løfte henne opp når hun er lei seg  

[Carouselle]

For en fødsel! Wow! Du har virkelig fått full pakke med vonde rier og det hele, og så til slutt ender det likevel opp med keisersnitt. You brave woman!  

Jeg vet veldig lite om keisersnitt, så nå lærte jeg masse! Har aldri vært spesielt redd for det, men er veldig glad for at jeg har sluppet. Det såret høres jo forferdelig vondt ut! Jeg mener, det gjør jo helsikes vondt overalt uten å ha et stort kjøttsår å forholde seg til! Håper det gror raskt og at det snart føles bedre. Merker jeg blir ordentlig forbannet på disse jordmødrene og sykepleierne som ikke ga deg hjelpen du hadde behov for! Det er ikke så sabla lett å stå på sitt og kreve ting når man ligger der helt utslått etter fødsel (og ikke minst keisersnitt!).. Nei fysj på dem! 

Kjente meg veldig igjen i hvordan du beskrev bilturen! Jeg ble også forbannet fordi mannen måtte svinge og bremse 

[Pentu]

På 31.12.2016 den 8.20, Carouselle skrev:

For en fødsel! Wow! Du har virkelig fått full pakke med vonde rier og det hele, og så til slutt ender det likevel opp med keisersnitt. You brave woman!  

Jeg vet veldig lite om keisersnitt, så nå lærte jeg masse! Har aldri vært spesielt redd for det, men er veldig glad for at jeg har sluppet. Det såret høres jo forferdelig vondt ut! Jeg mener, det gjør jo helsikes vondt overalt uten å ha et stort kjøttsår å forholde seg til! Håper det gror raskt og at det snart føles bedre. Merker jeg blir ordentlig forbannet på disse jordmødrene og sykepleierne som ikke ga deg hjelpen du hadde behov for! Det er ikke så sabla lett å stå på sitt og kreve ting når man ligger der helt utslått etter fødsel (og ikke minst keisersnitt!).. Nei fysj på dem! 

Kjente meg veldig igjen i hvordan du beskrev bilturen! Jeg ble også forbannet fordi mannen måtte svinge og bremse 

Ja, jeg syns på en måte det burde være sånn at man ikke hadde vonde rier hvis det skal bli keisersnitt, men det er vist ikke sånn det fungerer. Rimelig unødvendig  

En annen ting som de gjerne ikke informerer deg om er hvor mye luftsmerter du får etterpå. De spredde seg helt opp i skulderen min. Du får ikke til å fise helt i begynnelsen, så luften bare blir der inne. Det gjør vondt det gitt  

Det er helt utrolig at de holdt på sånn. Greit at de jobber med dette og har mye kunnskap rundt det, men steike meg. Alle er jo forskjellige. Jeg prioriterte ikke å spise når jeg hadde en skrikende jente i armene mine. Jeg prøvde alt jeg kunne å trøste henne, mens jeg lå i sengen. Noe som ikke var så lett. Det sier sitt når damen jeg delte rom med spurte om hun skulle gå litt med henne, sånn at hun kunne få opp en rap. Var jo ikke noe hjelp å få. Kom tilbake på rommet etter sykepleieren ba meg på do. Jeg prøvde å si at dette ikke gikk så bra. Så spydde jeg og damen løste det med å gi meg enda mindre smertestillende. Kunne kvelt henne. Hun låste ikke rullestolen heller, så jeg fikk ekstra vondt når jeg skulle opp og ned av den (klarte ikke å låse den selv pga smerter). 

Teite mannen. Kunne han ikke fikset vestlandsveiene før fødselen sånn at det ikke var noen svinger, rundtkjøringer eller kryss

------

Plutselig et nytt år! Vi var bare hjemme på kvelden i år. Vanligvis spiser vi pinnekjøtt, men mannen spurte om vi ikke kunne spise lasagne og hvitløksbrød. Når han i tillegg lagde maten så klagde ikke jeg. Jeg er 100% sikker på at jeg skal legge meg tidligere i dag. Det ble så seint i går og lillesøster gulpet til den store gullmedaljen rett etter vi hadde lagt oss. Så tror kl var 2 før det var tørt sengetøy på og alle hadde  tørre klær på. I morgen skal jeg ta igjen litt søvn, for mannen skal på jobb og storesøster i barnehagen. Pappa kommer ut for å hjelpe meg med å få henne ut av sengen og klar for dagen fordi mannen må begynne kl 6 i morgen. Ting blir litt lettere når jeg endelig kan løfte henne igjen. 

[Pentu]

Lillesøster har lagt på seg 700 gram på 3 uker 

[Pentu]

Mannen sukker til tider litt over alt storesøster finner på. Han mener det bare er noe hun gjør for å være vanskelig. Så det var veldig godt å dra på besøk til bestevenninnen min i dag. Hun har en datter som er like gammel. Hun holder på på akkurat samme måten som storesøster. Jeg har prøvd å si det til han, men mine ord og min utdannelse betyr tydeligvis ikke så mye  

jeg kjenner disse nettene med lillesøster er litt tøffe. Vi var bortskjemt med storesøster, jeg vet jo det altså, men jeg kunne tenkt meg at de lignet på en del ting. Som f.eks raping, gulping og det å kunne sovne uten hjelp. Kanskje ddt kommer? Nettene går mye på byssing, klesskift og såklart amming. Jeg vet jo ting normaliserer seg etterhvert, men akkurat nå ønsker jeg meg en natt uten vræling. Jeg vet jo at hun ikke gjør det med vilje. Det er jo noe som plager henne, men ja. Jeg er zombiemamma

[Pentu]

I går hadde jeg endelig fått lillesøster til å sove nede i vuggen sin. Så skal jeg bare hive i meg litt kvelds før jeg går ned for å legge meg for kvelden. Plutselig våkner hun så jeg ber mannen gå ned for å vugge på henne. Tror dere ikke han tar henne opp da? Hun vræææler og når jeg kommer ned så har hun bikket fullstendig. Etter forsøk på å amme, skifte bleie osv osv så begynner jeg å bli smågal. Jeg prøver til slutt å legge henne ned i voggen. Tror dere ikke hun ble stille med en gang?  

[sitronkake]

Zombiemamma  Gleder meg allerede! Her håper jeg at lillebror ikke ligner så mye på Mini, der var det myyye vræling og byssing inne i bildet. Husker jeg brukte mye tid på badet midt på natta, for lyden av tørketrommelen var en av de få tingene som roet ham ned  

Deilig at voggen funket til slutt da.. og så får du prøve å ikke tenke på hvordan det hadde vært om ikke mannen hadde tatt henne opp in the first place  

[Pentu]

På 9.1.2017 den 12.57, sitronkake skrev:

Zombiemamma  Gleder meg allerede! Her håper jeg at lillebror ikke ligner så mye på Mini, der var det myyye vræling og byssing inne i bildet. Husker jeg brukte mye tid på badet midt på natta, for lyden av tørketrommelen var en av de få tingene som roet ham ned  

Deilig at voggen funket til slutt da.. og så får du prøve å ikke tenke på hvordan det hadde vært om ikke mannen hadde tatt henne opp in the first place  

Badet må jo være det kjekkeste stedet å være midt på natten  

her går dagene i ett. Lillesøster er helt nydelig, men stakkarsen sliter en del med magen. Hun har en solid bæsjebleie for dagen og den må hun jobbe veldig for. Hun sliter og en del med luft. Jeg vet jo at folk har det mye verre, men vondt i mammahjertet er vondt uansett. Tenk at hun er 1 mnd allerede. Det har gått skremmende fort. 

Storesøster er fremdeles veldig sår i tillegg til å være en typisk 2åring med masse meninger og lite kontroll over alt som skjer i kroppen hennes. I går eksploderte mannen og da var det like før jeg sendte han på dør. Han er fremdeles lei seg. Jeg syns jo det er frustrerende jeg og, men det hjelper ikke å skrike til henne. Det er viktig at hun ser at alle følelser er ok, men en far som eksploderer er ikke alltid så lett å skjønne når hun er så liten. 

Nå teller jeg dagene til jeg kan begynne å være normal igjen, men så plutselig begynte såret å gjøre skikkelig vondt igjen. Så dårlig gjort. Kanskje fordi jeg har begynt å tøye grensene litt. Turer på shopping, rydding og sortering her hjemme og i går gikk vi på tur. Jeg fikk så vondt at mannen måtte løpe for å hente bilen. Kunne godt tenkt meg å få kroppen min tilbake  

Er det noen som har erfaring med hormonutslett? Storesøster hadde litt, men lillesøster er dekket i ansiktet og øverst på overkroppen. Mamma mener jeg bør få det sjekket, men det kan virke som at det er normalt (når man spør dr Google). 

Endret 16. januar 2017 av Pentu

[Pentu]

Den ene bæsjebleien kom på stellebordet i dag. Steike de kan produsere mye disse små. Hun syns det var strålende gøy. Så etter vi hadde tørket rumpen og den var klar for badekaret så kom jaggu dose nr 2. 

[Pentu]

Vi trodde vi skulle se på drømmehuset i dag. Så viste det seg at drømmehuset lå langs veien på vei til visningen. Bare synd det ikke var til salgs og at det gjerne hadde kostet 2 millioner mer enn vi har. Huset vi skulle se på var skikkelig skuffende. Det var oppusset, men av en med ca 10 000 tommeltotter. Store hull, voldsomme helligdager og skremmende løsninger. Huset så fantastisk flott ut på Finn, men Vi ble nok en gang skuffet på visning. Huseierne hadde ikke gjort en stor innsats heller. Det sto kasser over alt. Greit dere skal flytte, men hallo!? 

Så jakten på drømmehuset fortsetter. 

[sitronkake]

Det er så skuffende å komme på visning når du innser at alle bildene du har sett på forhånd lyver  Og jeg skjønner virkelig ikke de som ikke gidder å gjøre en liten innsats for å shine leiligheten før visning. Da vi var på leilighetsjakt for noen år siden kom vi til en leilighet der det lå skittentøy godt synlig på badet. DET er slapt!

Vi er også sånn halvveis på jakt etter drømmehuset, men har kommet frem til at vi ikke gidder å stresse med det nå. Ikke med baby på vei og Mini som trives så godt i barnehagen. Så om det blir flytting på oss så får det bli innenfor samme skolekrets. Bare synd at det veldig sjelden er hus til salgs her, og de som dukker opp ligger gjerne i en prisklasse som er to hakk over det vi har råd til

Og yay, jeg gleder meg til babybæsjebleier igjen  Håper han i magen er litt flinkere til å få det ut enn Mini, som gjerne kunne spare i en uke eller to før det kom. Og da kom det gjerne i så store mengder at vi bare måtte holde bleia under stumpen og bytte ut etterhvert  Ah, det er så mange gøye ting jeg har glemt fra babytiden  

[Pentu]

6 timer siden, sitronkake skrev:

Det er så skuffende å komme på visning når du innser at alle bildene du har sett på forhånd lyver  Og jeg skjønner virkelig ikke de som ikke gidder å gjøre en liten innsats for å shine leiligheten før visning. Da vi var på leilighetsjakt for noen år siden kom vi til en leilighet der det lå skittentøy godt synlig på badet. DET er slapt!

Vi er også sånn halvveis på jakt etter drømmehuset, men har kommet frem til at vi ikke gidder å stresse med det nå. Ikke med baby på vei og Mini som trives så godt i barnehagen. Så om det blir flytting på oss så får det bli innenfor samme skolekrets. Bare synd at det veldig sjelden er hus til salgs her, og de som dukker opp ligger gjerne i en prisklasse som er to hakk over det vi har råd til

Og yay, jeg gleder meg til babybæsjebleier igjen  Håper han i magen er litt flinkere til å få det ut enn Mini, som gjerne kunne spare i en uke eller to før det kom. Og da kom det gjerne i så store mengder at vi bare måtte holde bleia under stumpen og bytte ut etterhvert  Ah, det er så mange gøye ting jeg har glemt fra babytiden  

Det er skikkelig skuffende. Jeg blir fort sånn at jeg ikke har lyst til å ta tlf når megler ringer fordi jeg er så irritert. Hvorfor må bildene lyge? Sto at det var gård i nærområde. Det sto ingenting om at det var gård vegg i vegg. I seg selv gjør ikke det noe, men vi har hund. Jeg bare ser for meg hvor kjekt det er med sau og høns rett attmed huset vårt.  

Her hadde de skubbet planker og ting bak dører og kasser stod stablet oppå hverandre i de fleste rom. 

Vi har nesten ikke lagringsplass her vi bor nå. Så vi trenger et hus med loft og/eller garasje. Helst i en fin prisklasse. Håper det kommer litt flere hus ut på markedet snart. 

Her begynte hun godt med ørten bleier for dagen, men i går kom det ingenting. Jeg vet jo at det ikke er unormalt, men her i hus er vi vant til daglige bleier fra begge to. Mannen løp for å hente en bærepose "aldri i livet om den bleien går i bleiebøtten !"  

[Marimba]

Nå har jeg lest igjennom dagboka di! Alt fra juleforberedelser i september og fram til fødselen med rier og hastekeisersnitt og alt nå i desember. Så på etterskudd, gratulerer så mye med den lille   Og så skal jeg følge med videre framover!