Gå til innhold

Er dette alt???


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Er dette alt??? Er det dette livet jeg har gått på skole for i mange år, gledet meg til? Til å bli yrkesaktiv; til å bruke min kunnskap og til å tilegne meg ny - få kompetanse? Har jeg valgt feil hylle i livet, og hvordan kan jeg endre på det??

Jeg har jobbet i litt over tre år innen systemutvikling, innen bank og finans. Oppgavene er mange, det er alltid noe å gjøre på. I begynnelsen var det så klart veldig spennende; jeg flyttet til ny by, det var mye kursing og nye folk å treffe, mye å lære..en helg ny verden.Nå føler jeg at jeg "råtner". Miljøet/mine kollegaer er mye, mye eldre enn meg (snittalder på nesten 50) og oppgavene- vel, det varierer, og det er mye å gjøre, men det er mye det samme. Jeg går på jobb hver dag, drar min del av lasset - men merkelig nok; jeg syntes faktisk at endel av deltidsjobbene jeg hadde som student, ga meg mere! Det var ihvertfall morsommere dager på jobb... Jeg føler meg nesten like "gammel" som de andre som jobber her - enda de fleste er nesten 20 år eldre.

Er det sånn det skal være?Er det sånn for alle?? Føler jeg trenger noe mer dynamisk - jeg har vært yrkesaktiv i tre år og føler meg som en pensjonist!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Nefertiti

Det virker som om du ikke trives i jobben din. Har du vurdert å skifte arbeidsplass? Gjerne til et mer ungt miljø? Det går jo an å prøve dette og hvis du ikke trives der heller så er det gjerne jobben det er noe galt med.

For det skal ikke være sånn. Man skal ikke føle seg som 50 når man har vært yrkesaktiv i tre år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ideelt sett burde det ikke være sånn, men jeg tror det veldig ofte blir slik likevel. Etter en viss tid (3 år i ditt tilfelle) er nyhetens interesse byttet ut med rutine. Du kan jobben din, vet sånn noenlunde hvordan du skal løse oppgavene du får og føler deg noenlunde trygg i miljøet på arbeidsplassen og da kommer "Hva nå?" tankegangen.

Søke seg jobb et annet sted kan være en løsning, selvfølgelig, men da kan du sitte i samme klemma om 3 nye år fra nå. Har du tenkt på/muligheter til å endre arbeidsoppgaver innen det miljøet du jobber i nå? I så fall kan det være et brukbart alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjesten

Eg forstår deg godt. Har det litt på same måten, sjølv om det er litt omvendt og på ein måte. Dette er tredje året mitt i den jobben eg har no, og altfor ofte kjem det ekstra arbeidsoppgåver oppå dei eg hadde frå før, slik at eg får lengre dagar, føler aldri at eg strekk til og gjer noko skikkeleg, og sidan eg ikkje får overtidsbetalt blir det ganske tungt.

Og miljøet på jobb er så uendeleg mykje dårlegare enn det var då eg begynte der, ingen orkar noko lenger og alle er ampre og slitne. Og eg føler meg som ei sur og negativ gammal heks...

Saknar deltidsjobbane mine masse eg og, då var eg ferdig når skiftet var over, og ingen forventa at eg skulle vere med på fredagspils eller noko anna "sosialt" når eg berre ville sove... Trur kanskje vi må finne oss noko anna begge to, jobben er trass alt halvparten av den våkne tida vår....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bytt jobb til en plass med mer ungt miljø da! Med 3 års erfaring innen systemutvikling burde det være mulig å få seg en ny jobb! Det er mange spennende stillinger på markedet nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Valhalla

Skaffe seg en interesant hobby utenfor jobben? Jeg mener, det er folk som jobber på fabrikk som gjør den samme oppgaven året rundt. Kan vel være fornøyd med at man har en jobb som man i ditt tilfelle antagelig tjener rimelig greit på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror ikke det er noe i veien med dine kolleger eller jobben din. Man skulle tro at du opptrådte ydmykt overfor 50 år gamle mennesker: fordi de kan noe som ikke du kan.

Du kan lære mye av dem- helt garantert. Kanskje du har utdannet deg innen et uinteressant område for deg- eller har valgt litt feil? Eller kanskje du er litt livslei og kjeder deg?

Men ikke skyld på alder, andre mennesker og arbeidsplassen. Selv om du bytter jobb kommer du antakelig til å møte på de samme problemene. Løsningen for deg ligger i å tenke litt større, bedre, mer positivt og se mulighetene rett foran nesen din. Det er også greit å være litt ydmyk overfor kollegene hvis man er nokså ny/ung.

Lett å si, men vanskelig å gjøre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

At deltidsjobber man hadde i studietida i ettertid kan virke mer givende skyldes stort sett at på det tidspunktet er ikke jobben det eneste/viktigste i livet. Jeg har selv hatt deltidsjobb og vært student - deretter avbrutt studiet og fortsatt i jobben. OJ - så stor forandring det var å jobbe der når jeg ikke hadde noe annet.

På sikt er det ikke spesielt givende å jobbe som ukvalifisert/ufaglært uten mulighet eller ønske om å stige i gradene eller få andre/mer utfordrende arbeidsoppgaver, i hvert fall ikke når man faktisk HAR en utdanning (innnen et annet felt).

Men da du åpenbart både har utdanning og arbeidserfaring synes jeg du skal tenke over hvilke muligheter du har: Ta på deg verv, kanskje det går an å omplasseres intern og få andre arbeidsoppgaver, gå på kurs og kvalifiser deg til mer utfordrende oppgaver. Og/eller gjør noe med hvordan du har det ellers i hverdagen: Treff venner, nyt livet, gjør noe aktivt etter jobb.

Det er en nærmest uoppnåelig luksus å skulle være fullkomment lykkelig hver dag på jobb, og hvordan man takler hverdagen har veldig mye med innstilling å gjøre (jeg har ei venninne som ALDRI er fornøyd med det hun gjør - uansett...). Selvsagt - hvis du føler sterkt og inderlig at du har kommet på feil hylle bør du vurdere omskolering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg som startet innlegget her :) Jeg vet jo det ikke er uvanlig å bli gående i de samme rutinene. Jeg vet også at jeg ikke skal klage på alderen; grunnen til at jeg valgte på jobbe på denne avdelingen, er nettopp at jeg ønsker å utnytte kompetansen seniorene har, noe jeg føler jeg får gjort. Jeg har også en hobby/idrett der jeg er meget aktiv på fritiden; både som utøver/trener. "problemet" er vel at jeg ønsker å jobbe mer kreativt; mer mot brukergrensesnitt enn den plattformen jeg jobber. Jeg KLAGER ikke på jobben; håper dere skjønner det, og føler jeg har tatt rett utdannelse - men jeg kunne tenke meg å jobbe mer kreativt, og ha en stilling der jeg kan jobbe mer direkte mot kunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

men det har du sikkert muligheten til også? ihvert fall når du virker klar over hva du "egentlig" vil? Det er jo bare å begynne å tenke over hvordan du kan komme deg dit du vil, da? Lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest i samme båt

Jeg tror det er veldig vanlig å ha det slik som du har det nå, og kanskje gjelder det spesielt de som er 30+. Og spesielt om man ikke har etablert seg i et forhold og fått barn. Jeg tenker at livet kan sammenlignes med en slags reise, og det er naturlig for oss å vere i bevegelse. Hvis vi har akkurat de samme vennene og de samme kollegaene år etter år er jo det på mange måter positivt. Men samtidig kan det føre til at vi lever et liv inne i en firkant. Noen trives inne i den firkanten, andre ikke. Jeg er litt i samme situasjon selv; jeg har hatt samme jobb i 3,5 år og jeg har lært utrolig mye innenfor mitt fagfelt. Jeg har lyst til å ta videreutdanning men ikke helt enda. Jeg er 30+ uten barn og behovet for stabilitet er ikke så stort. Kollegaene mine er supre og jeg trives egentlig på jobben. Men man må bevege litt på seg av og til og nå er tiden inne for min del. Jeg kommer til å slutte til jul; gleder meg til å vere "fri" en liten stund uten fulltidsarbeide. Har ikke tenkt å bekymre meg for økonomien; har nettopp fått en 20%stilling og vil tilføye den med ekstravaktjobbing. Når høsten kommer vil jeg kanskje begynne på spansk på universitetet og kanskje ikke. Jeg synes ihvertfall jeg har behov for å slippe tak i de faste rammene jeg nå har hatt en stund; sveve litt i uvisse før jeg lander igjen. Ha en litt mer fleksibel hverdag i en periode. Det inspirerer meg! Fagfeltet mitt vil aldri forsvinne, og kanskje(mest sannsynlig) kommer jeg tilbake etter at jeg har fått litt ny inspirasjon andre steder. Jeg tror vi er altfor flinke til å begrense oss selv og velger det letteste som ofte er å bare bli der vi er, og vips har det gått noen år. Tenker at det er viktig å bli av de rette grunnene, og gå videre av de rette grunnene. Det er en prosess å finne ut av. Anbefaler å lese Sofia Manning sin bok "Coaching". Du kan finne informasjon på www.sofiamanning.com

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...