Velferdsstaten krymper

[AnonymBruker]

2 timer siden, ambivalentReaction skrev:

Dette må være noe av det dummeste jeg har hørt. Utdanning og verdiskapning henger sammen. Det finnes ingen begrensninger i innovasjon, enkeltmennesker har oppfunnet ting som har gjort hele verden rikere. Flere mennesker med utdanning gjør både de ufaglærte og de utdannede rikere. Å utdanne flere er positivt for alle.

Jeg er udiskutabelt for ytringsfriheten, uten noen som helst begrensninger, så alle bør ha rett til å klage på hva faen de vil, uansett hvor urimelig og tåpelig klagen deres skulle være. Jeg støtter 100% retten til at lavtlønnede skal kunne klage på hvor forferdelig det er at de jobber mindre og tjener mer enn 7 milliarder andre mennesker. Den eneste kvaliteten lavlønnede har over de som jobber 16 timer i en sweatshop i Taiwan 7 dager i uken er språket og en begrenset kulturell forståelse. Skal vi da snakke om urettferdighet? Heia solidariteten!

Utdanning gjør ALLE rikere, både de som tar utdanningen og de som ikke tar utdanningen. Å ikke utdanne seg er det mest usolidariske man kan gjøre ovenfor verdens befolkning. Ufaglærte arbeidsplasser burde vi gi til de som ikke er heldige nok til å kunne skaffe seg utdanning, det er solidaritet. Ikke å sitte på ræva og sutre over hvordan man kun er blant verdens en prosent rikeste ved å jobbe mindre og ha mer ferie enn 99% av verdens befolkning. 

 

Flere mennesker med utdanning tilsier økt tilgang på arbeidskraft innenfor disse yrkene, noe som bla. presser prisene ned. Se bare på hva som skjer i oljeindustrien, nå må diverse høyt utdannede siv. inger. og andre nøye seg med lavere lønn i andre ingeniørbransjer, til dels fordi det er så mange av dem nå. At en og annen Bill Gates eller Mark Zuckerberg dukker opp er nå så, men det er nesten ingen - selv med høy utdannelse - som i det hele tatt er i stand til å gjøre det samme og er neppe representativt for den jevne høyt utdannede person.

Den lavtlønnede som jobber 16 timer i en sweatshop gjør det fordi markedskreftene har fått for stort spillerom. I Norge har det foreløpig ikke skjedd nettopp fordi man har ordninger som du hater så meget. Men det vil også skje i Norge dersom man fjerner all offentlig innblanding av arbeidslivet, og man er godt på vei ved å bla. foreslå søndagsåpne butikker. Alt har en sammenheng, og jo mer liberalt og med med mindre innblanding fra det offentlige, jo mer taper en stor gruppe mennesker på det. 

Anonymkode: 9991a...c47

Innlegg ryddet for personangrep

Nordvesta, mod.

 

Endret 30. april 2016 av Nordvesta

[AnonymBruker]

3 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Du må legge til 4100 i bostøtte til det tallet. Da sitter du med 15100. Og så har du utgifter i forbindelse med jobb. Da snakker du samme eller lavere sum. Hvis du tjener for eksempel 20 000, vil du få utbetalt 15 800 i måneden (2016 skatt, ingen fradrag). Det er månedskortet for Ruter. Hvis du tjener 22 000 vil du sitte igjen med 16 962, hvis du trekker fra månedskortet har du 1000 kroner mer enn på AAP, hvis man antar at man ikke har flere utgifter enn transport (det har man) så vil det si at man jobber for 6 kroner og 16 øre per time. Høres det ut som en god ide?

Er ikke alle som har krav på bostøtte. Man har mange av de samme utgiftene om man har jobb eller ei. Man må for eks ta buss for å kjøpe mat eller reise på besøk.

Når det gjelder ufør, så gjelder jo det mennesker som kanskje aldri vil kunne jobbe. De vil heller aldri ha mulighet til å tjene seg noe særlig mer penger da de er syke, i motsetning til de som begynner med en dårlig betalt jobb og som kan utdanne seg videre, ta fagbrev eller kurs innenfor jobben. Man har mye flere muligheter for bedre økonomi når man jobber enn når man har trygd. Å tro at ufør er det beste valget er å lure seg selv dersom man har mulighet til å få seg jobb.

Anonymkode: 66ad9...cad

[ajarRun]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hva legger du i at "kostnadene må ned"? Rent samfunnsmessig er det også fint lite som tilsier at samfunnsøkonomien blir bedre ved at man betaler ennå flere tjenester selv. Om man må betale ting som helsevesen, skolegang osv. selv så påvirker det hva man kan bruke på andre ting sterkt negativt, og man skaper dermed lavere etterspørsel og svikt i økonomien så der er en igjen like langt. Spør en middeklasseamerikaner i dag om han har det fett og om han kan bruke mye på opplevelser og annet som strengt tatt ikke er nødvendig for å overleve. Svaret vil veldig ofte være at det kan han ikke, fordi han rett og slett har fullt opp med andre økonomiske forpliktelser som f. eks. å spare til barnas utdannelse, helseutgifter, helseforsiking etc. 

Å sette kostnader opp mot lønnsnivå er på ingen måte "fjottete" for det sier noe om hva du betaler for ting relativt til inntekt, faktisk kjøpekraft er et helt vanlig kriterie i samfunnsøkonomisk analyse der en ser på hva folk kan ta seg råd til. At det er dyrere enn over grensen skyldes enn forskjell i at man ønsker å kunne være selvforsynt til en viss grad og en løser på ingen måte dette ved å ty til et nullsumsspill for å gjøre det så likt som mulig forholdene i Sverige. At maten i Sverige er billigere skyldes heller ikke bare at vi velger å ha en mer selvstendig matproduksjon men også at det generelle kostnadsnivået er lavere. Men spør du en svenske vil han på ingen måte nødvendigvis svare at han har bedre råd enn en nordmann for lønnsnivået reflekteres også i at det er lavere. 

At man importerer kraftfor fra Brasil og andre steder i en normalsituasjon har lite med saken og gjøre og forhindrer ikke at man likevel vil kunne klare seg greit i en krisesituasjon. Har man ikke kraftfor vil man oppnå en lavere matproduksjon men den vil likevel være tilstede slik at man kan produsere mat man kan rasjonere. Legger man ned landbruket vil man ikke ha denne muligheten i en krisesituasjon. Poenget er at man skal kunne klare seg selv noenlunde selv om man ikke har mulighet til å importere hverken ferdig mat eller produksjonsmidler for mat i en mer alvorlig situasjon. 

Selvfølgelig ville man sannsynligvis fått mer inflasjon ved å innføre borgerlønn, gitt at alle får den samme summen. De som er fattige får kanskje ikke mer, men samtidig er det fortsatt en del som vil være i jobb og som da får lønn + borgerlønn, hvilket tilsier betydelig økt kjøpekraft for en stor gruppe mennesker og følgelig inflasjon. Her er det du som kommer med absurde påstander, om det da er faktisk borgerlønn du ønsker.

Finanskrisen er også et eksempel på at man ikke bør gi markedskreftene så mye spillerom som det har blitt gjort i Europa de siste tiårene. Jeg er i noen grad enig i det du skriver i forhold til at gjelden burde bli ettergitt fremfor at den forblir en faktor som kveler økonomien slik det er nå, men finanskrisen er også en indikator på at markedskreftene overhodet ikke opererte ansvarlig bla. ved å gi lån til de som ikke burde ha det osv. I tillegg er det også markedskreftene som har ført millioner av arbeidsplasser ut av Europa i forkant av finanskrisen i sitt jag etter profitt - arbeidsplasser som i stor grad ville ha dempet virkningen av den da den først inntraff. Kombinert med markedskreftenes påvirkning av de europeiske landene til å åpne sine grenser ble det hele en total katastrofe og ettervirkningene er store i mange land ennå. 

Anonymkode: 9991a...c47

Oljeinntektene er ikke permanente. Enten må vi øke skattebelastningen drastisk eller så må vi kutte kostnader. Utdanning og helse er det siste jeg ville kuttet innen. Man kan ikke øke forbruket i det uendelige, vi må bestemme oss for hva staten sin funksjon er, og begrense staten til å drive med det.

At vi skal betale mer fordi vi *kan* betale mer er jeg helt uenig i. Vi betaler mer enn nødvendig, fordi vi har bestemt at vi vil ha dyrere og dårligere mat. Argumentet om matsikkerhet faller på sin egen urimelighet så lenge vi ikke utelukkende subsidierer og beskyttet jordbruk som faktisk kan fungere i en situasjon der vi er kuttet fra omverdenen. Kornlagrene som var et fornuftig tiltak ble lagt ned, dette handler ikke om matsikkerhet, det er bare et utbrukt argument for å rettferdiggjøre den endeløse sløsingen med fellesskapets midler.

Beiteområdene gror igjen og blir urbrukelige, vi fokuserer på helt feil type jordbruk dersom vi vil være selvforsynt. Dessuten tror jeg lagring av mat, frø og en opprettholdelse av nok matdyr til å kunne øke produksjonen ville vært mer hensiktsmessig. Vi kunne også med fordel brukt pengene på å forske på for eksempel tang og tar som kraftfor, eller andre kilder til mat.

I dag sitter en gjennomsnittlønnstager igjen med 345 500 etter skatt, med folkelønn ville en gjennomsnittlønnstager satt igjen med 345 500 etter skatt og med folkelønn. Skatten ville økt, men det ville man fått tilbake som folkelønn. For alle som ikke mottar stønader i dag, ville hatt akkurat like mange kroner å rutte med hver måned. Dette er en selvfølge, man kan ikke trylle fram penger for å gi i folkelønn. Det er en annen måte å dele ut pengene med andre incentiver. Man kan også dersom man vil omfordele penger ha en flat skatt (den vil bli progressiv fordi folkelønnen vil utgjøre mer ved lave inntekter. Ingen foreslår at alle skal få 15 000 mer i måneden, det er selvsagt ikke mulig.

At bankene gir lån de ikke burde gi er en ønsket politikk. Bankene burde fått lov til å kollapse, da hadde folk lært å holde seg unna banker med tvilsomme og ugjennomsiktige strategier. Å føre arbeidsplasser ut av Europa er det mest solidariske vi kan gjøre, mener du at vi skal ignorere de fattige utfor våre grenser? Det har ikke jeg samvittighet til, jeg synes ikke folk fortjener å sulte ihjel uten mulighet for å få jobb eller utdanning bare fordi de er født av andre foreldre enn meg. Men jeg vil gjerne at du forteller meg hvorfor europeere fortjener arbeid og et verdig liv mer enn asiater og afrikanere. Nå er jeg spent.

[ajarRun]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Flere mennesker med utdanning tilsier økt tilgang på arbeidskraft innenfor disse yrkene, noe som bla. presser prisene ned. Se bare på hva som skjer i oljeindustrien, nå må diverse høyt utdannede siv. inger. og andre nøye seg med lavere lønn i andre ingeniørbransjer, til dels fordi det er så mange av dem nå. At en og annen Bill Gates eller Mark Zuckerberg dukker opp er nå så, men det er nesten ingen - selv med høy utdannelse - som i det hele tatt er i stand til å gjøre det samme og er neppe representativt for den jevne høyt utdannede person. 

Den lavtlønnede som jobber 16 timer i en sweatshop gjør det fordi markedskreftene har fått for stort spillerom. I Norge har det foreløpig ikke skjedd nettopp fordi man har ordninger som du hater så meget. Men det vil også skje i Norge dersom man fjerner all offentlig innblanding av arbeidslivet, og man er godt på vei ved å bla. foreslå søndagsåpne butikker. Alt har en sammenheng, og jo mer liberalt og med med mindre innblanding fra det offentlige, jo mer taper en stor gruppe mennesker på det. 

Anonymkode: 9991a...c47

Selvsagt stemmer ikke dette, land med høyere utdanning har høyere lønninger. Det stemmer at ikke alle starter nye selskaper, men se på byer med masse høyt utdannede personer, der skapes langt flere bedrifter, og inntektene til ufaglærte er høyere (San Fransisco feks). De fleste som starter en bedrift vil starte en liten bedrift med få ansatte, men dette er nok til å holde lønningene oppe. 

Nei, de jobber der fordi de solidariske sosialdemokratene setter opp tollmurer slik at de fattige bøndene ikke får solgt sine matvarer til vårt marked, selv om maten deres er mer miljøvennlig, bruker mindre gift og har en høyere kvalitet enn den dritten norske bønder produserer. Vårt solidariske velferdssamfunn ekskluderer de som trenger det mest. 

Jeg elsker konseptet med søndagsåpne butikker, når jeg var yngre fikk jeg mulighet til å jobbe på søndager, i helger, på kveld og om natt i en bensinstasjon. Jeg elsket den jobben, jeg jobbet også på helligdager. Dette gjorde det mulig å jobbe mens jeg studerte (videregående) og gjorde meg i stand til å tjene penger slik at jeg kunne bruke like mye penger som dem som ikke ble oppdratt av alenemødre. Hvis man ikke ønsker å jobbe på en søndag trenger man selvsagt ikke det, men hvem faen er du til å fortelle meg når jeg skal jobbe? Jeg liker å jobbe på søndager, og det hender jeg jobber på søndager nå, selv om jeg ikke må.

Jeg hater overtidsreglene, hvorfor skal ikke jeg kunne jobbe så mye jeg vil? Det er fjottskap at noen andre skal bestemme hvor ofte eller hvor mye jeg skal jobbe. Jeg har aldri hatt en konflikt med en arbeidsgiver, jeg forstå at de betaler for min tid, og hvis de ber meg gjøre noe på en lite hensiktsmessig måte så forteller jeg om det men respekterer at de bestemmer og at det egentlig ikke er mitt problem.

Jeg liker ikke sosialister som absolutt vil eie arbeidsplassen sin, bensinstasjonen jeg jobbet på var eid av Coop, så jeg eide en ikke-likvid del av arbeidsplassen, men det var verdiløst for meg, jeg kunne nå stemme over anliggende jeg hverken forstod eller brydde meg om. I dag har jeg mulighet til å jobbe for meg selv, men jeg ønsker ikke risikoen eller å bruke så mye kapital på det. Så har du sosialister som sutrer over at de blir utnyttet, men de gidder ikke stå for risikoen ved å eie en bedrift.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Oljeinntektene er ikke permanente. Enten må vi øke skattebelastningen drastisk eller så må vi kutte kostnader. Utdanning og helse er det siste jeg ville kuttet innen. Man kan ikke øke forbruket i det uendelige, vi må bestemme oss for hva staten sin funksjon er, og begrense staten til å drive med det.

At vi skal betale mer fordi vi *kan* betale mer er jeg helt uenig i. Vi betaler mer enn nødvendig, fordi vi har bestemt at vi vil ha dyrere og dårligere mat. Argumentet om matsikkerhet faller på sin egen urimelighet så lenge vi ikke utelukkende subsidierer og beskyttet jordbruk som faktisk kan fungere i en situasjon der vi er kuttet fra omverdenen. Kornlagrene som var et fornuftig tiltak ble lagt ned, dette handler ikke om matsikkerhet, det er bare et utbrukt argument for å rettferdiggjøre den endeløse sløsingen med fellesskapets midler.

Beiteområdene gror igjen og blir urbrukelige, vi fokuserer på helt feil type jordbruk dersom vi vil være selvforsynt. Dessuten tror jeg lagring av mat, frø og en opprettholdelse av nok matdyr til å kunne øke produksjonen ville vært mer hensiktsmessig. Vi kunne også med fordel brukt pengene på å forske på for eksempel tang og tar som kraftfor, eller andre kilder til mat.

I dag sitter en gjennomsnittlønnstager igjen med 345 500 etter skatt, med folkelønn ville en gjennomsnittlønnstager satt igjen med 345 500 etter skatt og med folkelønn. Skatten ville økt, men det ville man fått tilbake som folkelønn. For alle som ikke mottar stønader i dag, ville hatt akkurat like mange kroner å rutte med hver måned. Dette er en selvfølge, man kan ikke trylle fram penger for å gi i folkelønn. Det er en annen måte å dele ut pengene med andre incentiver. Man kan også dersom man vil omfordele penger ha en flat skatt (den vil bli progressiv fordi folkelønnen vil utgjøre mer ved lave inntekter. Ingen foreslår at alle skal få 15 000 mer i måneden, det er selvsagt ikke mulig.

At bankene gir lån de ikke burde gi er en ønsket politikk. Bankene burde fått lov til å kollapse, da hadde folk lært å holde seg unna banker med tvilsomme og ugjennomsiktige strategier. Å føre arbeidsplasser ut av Europa er det mest solidariske vi kan gjøre, mener du at vi skal ignorere de fattige utfor våre grenser? Det har ikke jeg samvittighet til, jeg synes ikke folk fortjener å sulte ihjel uten mulighet for å få jobb eller utdanning bare fordi de er født av andre foreldre enn meg. Men jeg vil gjerne at du forteller meg hvorfor europeere fortjener arbeid og et verdig liv mer enn asiater og afrikanere. Nå er jeg spent.

Jeg har heller ikke argumentert for at man skal øke forbruket i det uendelige, men for at det ikke er en automatisk god ide å la folk betale for alt av tjenester selv, som barnehage, utdanning, helse etc. Nettopp fordi det også vil være nedkjølende for økonomien all den tid langt færre vil ha råd til å kjøpe noe som ikke er strengt tatt nødvendig. Det er du som argumenterer for ekspansiv kuttpolitikk, da ber jeg deg se til land som har gjort det samme og spørre deg selv om det har hett den ønskelige effekten. Ganske ofte har den ikke det. 

Hvilke krefter tror du talte for å legge ned kornlagre da? Tror du det var de som ønsket en stor grad av selvforsyning eller tror du det kanskje var de mest markedsorienterte politikerne? 

Men vi vil også greie oss uten kornlagre, for det handler om mer enn bare hva man har akkurat nå, det handler om jordbrukskompetanse, anleggsmidler og hele fagmiljøer, noe som gjør argumentet ditt om at siden man har sagt a (legge ned kornlagre), så skal man nødvendigvis si b, ugyldig. Faktum er at om man legger ned alt har man ingen sjanse til å klare seg hvis en krisesituasjon først inntreffer. Jeg påstår ikke at matproduksjonen vil være optimal, men det er helle rikke poenget, det er bedre med litt mat enn ingen mat.

En folkelønnsmodell som det du tenker er uansett ikke det mange forbinder med "borgerlønn", som er en flat ytelse uansett om man har jobb eller ikke. Og nei, det er ikke nødvendigvis umulig, for tanken er at den skal erstatte alle andre ytelser som sosialhjelp, arb. ledighetstrygd osv. Man sparer også all administrasjon og vurdering av dette så det er ikke nødvendigvis umulig. Men det vil nå uansett ikke være en god ide med tanke på det inflasjonsskapende elementet. 

At bankene burde få kollapset er vel nesten det eneste jeg er enig med deg i, selv om jeg ser kostnaden av folk som hadde mistet alt, så ville det sannsynligvis vært enklere å bygge seg opp igjen når man ikke er hemmet av lån. Slik det er nå måtte det offentlige redde bankene, med store konsekvenser for hele staters budsjetter med lite økonomisk vekst i lang, lang tid. Ja du er vel spent, jeg lever helt fint med å mene at Europa i utgangspunktet ikke har ansvar for at andre lands markeder og politiske systemer fungerer. Man skal selvsagt gi nødhjelp og evt. bidra med opplæring/undervisning og andre tiltak som hjelper folk til å hjelpe seg selv. Men vi har intet ansvar for å vedlikeholde markedet i land utenfor Europa på bekostning av vårt eget. Og når det først går i dass her (og det vil det gjøre) så vil vi ikke lenger være i stand til å hjelpe noen som helst, hverken med nødhjelp eller annet. Men det er kanskje det du ønsker?

Anonymkode: 9991a...c47

[AnonymBruker]

45 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Å sette det opp mot lønnsnivået er fjottete. Maten er dyrere enn over grensen, på grunn av kunstige regler. Selv med disse absurde proteksjonistiske reglene må vi subsidiere hvert årsverk i jordbruket med enorme summer, langt mer enn det koster å ha disse folkene som sosialklienter. I en krise hjelper det fint lite å ha masse subsidierte bønder som er avhengig av kraftfor fra Brasil. Hvis vi kan importere kraftfor fra Brasil kan vi importere maten derfra.

Lønnsnivået har selvsagt noe å si. Ser man til EU, så er det  forskjeller i hva mat koster. En tysk bonde som bor i et land med lavere kostnadsnivå og som tjener mindre enn en norsk bonde, vil produsere mat til en billigere penge. 

Det som er fint med Norge er at vi har blant annet lite antibiotika- og sprøytebruk kontra andre land. I andre land er det resistente bakterier i alt fra kylling, gris og storfe. Tror du ikke at det ligger en skjult kostnad i å stue hundrevis av dyr sammen og fóre de på antibiotika? Jordbruket i blant annet Brasil er kjent for sin overdrevne bruk av sprøytemidler. Skal vi la andre land dyrke maten vår får vi ingen kontroll over hvilke midler som brukes. Kylling fra USA som er duppet i klor. Biff fult av hormoner. Denne cocktail-effekten av ulike sprøytemidler og giftsprøyter er det forsket veldig lite på. 

Det er også viktig å tenke på at jord som blir liggende brakk over lenger tid, gror igjen og mister fort sin kvalitet som dyrkbar jord. Legger man ned landbruk, så er det ikke bare å begynne igjen over natta.

Man skulle heller økt matprisene eller subsidiene slik at vi slapp å importere fra Brasil. 

Anonymkode: e18d9...008

[AnonymBruker]

1 time siden, ambivalentReaction skrev:

Selvsagt stemmer ikke dette, land med høyere utdanning har høyere lønninger. Det stemmer at ikke alle starter nye selskaper, men se på byer med masse høyt utdannede personer, der skapes langt flere bedrifter, og inntektene til ufaglærte er høyere (San Fransisco feks). De fleste som starter en bedrift vil starte en liten bedrift med få ansatte, men dette er nok til å holde lønningene oppe. 

Nei, de jobber der fordi de solidariske sosialdemokratene setter opp tollmurer slik at de fattige bøndene ikke får solgt sine matvarer til vårt marked, selv om maten deres er mer miljøvennlig, bruker mindre gift og har en høyere kvalitet enn den dritten norske bønder produserer. Vårt solidariske velferdssamfunn ekskluderer de som trenger det mest. 

Jeg elsker konseptet med søndagsåpne butikker, når jeg var yngre fikk jeg mulighet til å jobbe på søndager, i helger, på kveld og om natt i en bensinstasjon. Jeg elsket den jobben, jeg jobbet også på helligdager. Dette gjorde det mulig å jobbe mens jeg studerte (videregående) og gjorde meg i stand til å tjene penger slik at jeg kunne bruke like mye penger som dem som ikke ble oppdratt av alenemødre. Hvis man ikke ønsker å jobbe på en søndag trenger man selvsagt ikke det, men hvem faen er du til å fortelle meg når jeg skal jobbe? Jeg liker å jobbe på søndager, og det hender jeg jobber på søndager nå, selv om jeg ikke må.

Jeg hater overtidsreglene, hvorfor skal ikke jeg kunne jobbe så mye jeg vil? Det er fjottskap at noen andre skal bestemme hvor ofte eller hvor mye jeg skal jobbe. Jeg har aldri hatt en konflikt med en arbeidsgiver, jeg forstå at de betaler for min tid, og hvis de ber meg gjøre noe på en lite hensiktsmessig måte så forteller jeg om det men respekterer at de bestemmer og at det egentlig ikke er mitt problem.

Jeg liker ikke sosialister som absolutt vil eie arbeidsplassen sin, bensinstasjonen jeg jobbet på var eid av Coop, så jeg eide en ikke-likvid del av arbeidsplassen, men det var verdiløst for meg, jeg kunne nå stemme over anliggende jeg hverken forstod eller brydde meg om. I dag har jeg mulighet til å jobbe for meg selv, men jeg ønsker ikke risikoen eller å bruke så mye kapital på det. Så har du sosialister som sutrer over at de blir utnyttet, men de gidder ikke stå for risikoen ved å eie en bedrift.

Selvfølgelig stemmer det, og du ser jo selv at ingeniører i Norge nå ikke kan regne med å få en så høy lønn utenfor oljen. Det sier seg selv, jeg skjønner ikke engang hvorfor du forsøker å benekte markedsteorien som du ellers virker å være så stor tilhenger av.
Selvfølgelig vil det være flere som kan forsøke å skape bedrifter, en helt annen diskusjon er hvilke som overlever hvilket er de færreste. At du har 10.000 dødsflinke ingeniører som er høyt utdannet betyr ikke at det er hverken marked eller behov for 10.000 nyoppstartede bedrifter som fortsatt eksisterer etter fem år, og som går så godt at samtlige kan ta seg råd til å ansette flere og sånn sett gi en merkbar påvirkning av samfunnsøkonomien. Du glemmer også at det er langt fra alle høyt utdannede som egner seg til å være gründer, det er igjen bare en forholdsvis liten andel som har det som skal til for å skape solide bedrifter med mange ansatte. 

Nå siktet jeg ikke til bønder i fattige land, men til den taiwanske lavtlønte arbeideren som jobber 16 timers dager, altså eksempelet du selv brukte. Disse produserer jo ikke mat, men gjerne klær og andre duppeditter som importeres av rikere land, og de jobber slik nettopp fordi markedskreftene ikke reguleres i noen særlige grad i de respektive landene.

Jeg driter langt i når du ønsker å jobbe, poenget mitt er dog at man fører ennå en yrkesgruppe ut i ennå mer jobbing. Det var egentlig ikke denne bransjen i seg selv som var det viktige i mitt argument, men å vise til at en markedsorientert liberalisering vil ramme nok en stor gruppe mennesker, i likhet med mange typer liberalisering som allerede har blitt gjennomført.

Har på ingen måte diskutert hverken arbeidslivskonflikter eller hvilke måter man er uenige med gjennomføring av oppgaver med arbeidsgiver, så jeg ser ikke hvorfor du trekker det inn.

Nei, du liker vel ikke sosialister eller sosialdemokrater, eller folk som ikke ønsker at markedskreftene skal bestemme fullstendig.

Anonymkode: 9991a...c47

Innlegg ryddet for brukerdebatt

Nordvesta, mod.

Endret 30. april 2016 av Nordvesta

[ajarRun]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har heller ikke argumentert for at man skal øke forbruket i det uendelige, men for at det ikke er en automatisk god ide å la folk betale for alt av tjenester selv, som barnehage, utdanning, helse etc. Nettopp fordi det også vil være nedkjølende for økonomien all den tid langt færre vil ha råd til å kjøpe noe som ikke er strengt tatt nødvendig. Det er du som argumenterer for ekspansiv kuttpolitikk, da ber jeg deg se til land som har gjort det samme og spørre deg selv om det har hett den ønskelige effekten. Ganske ofte har den ikke det. 

Hvilke krefter tror du talte for å legge ned kornlagre da? Tror du det var de som ønsket en stor grad av selvforsyning eller tror du det kanskje var de mest markedsorienterte politikerne? 

Men vi vil også greie oss uten kornlagre, for det handler om mer enn bare hva man har akkurat nå, det handler om jordbrukskompetanse, anleggsmidler og hele fagmiljøer, noe som gjør argumentet ditt om at siden man har sagt a (legge ned kornlagre), så skal man nødvendigvis si b, ugyldig. Faktum er at om man legger ned alt har man ingen sjanse til å klare seg hvis en krisesituasjon først inntreffer. Jeg påstår ikke at matproduksjonen vil være optimal, men det er helle rikke poenget, det er bedre med litt mat enn ingen mat.

En folkelønnsmodell som det du tenker er uansett ikke det mange forbinder med "borgerlønn", som er en flat ytelse uansett om man har jobb eller ikke. Og nei, det er ikke nødvendigvis umulig, for tanken er at den skal erstatte alle andre ytelser som sosialhjelp, arb. ledighetstrygd osv. Man sparer også all administrasjon og vurdering av dette så det er ikke nødvendigvis umulig. Men det vil nå uansett ikke være en god ide med tanke på det inflasjonsskapende elementet. 

At bankene burde få kollapset er vel nesten det eneste jeg er enig med deg i, selv om jeg ser kostnaden av folk som hadde mistet alt, så ville det sannsynligvis vært enklere å bygge seg opp igjen når man ikke er hemmet av lån. Slik det er nå måtte det offentlige redde bankene, med store konsekvenser for hele staters budsjetter med lite økonomisk vekst i lang, lang tid. Ja du er vel spent, jeg lever helt fint med å mene at Europa i utgangspunktet ikke har ansvar for at andre lands markeder og politiske systemer fungerer. Man skal selvsagt gi nødhjelp og evt. bidra med opplæring/undervisning og andre tiltak som hjelper folk til å hjelpe seg selv. Men vi har intet ansvar for å vedlikeholde markedet i land utenfor Europa på bekostning av vårt eget. Og når det først går i dass her (og det vil det gjøre) så vil vi ikke lenger være i stand til å hjelpe noen som helst, hverken med nødhjelp eller annet. Men det er kanskje det du ønsker?

Anonymkode: 9991a...c47

Jeg mener vi burde bruke mindre penger på enkelte områder, ja. Type bygging av kulturhus, sosialdemokratiske symbolbygg, bombefly og proteksjonisme. Helse og utdanning er områder der jeg helt klart ser nytten. Jeg vil at alle skal få tilgang til adekvate helsetjenester, og jeg vil at alle skal få utdanning (borgerlønn/folkelønn vil hjelpe med dette).

Jeg aner ikke. Jeg tror det er den fjottete tankegangen om "sparing" der vi selger noe som fungerer bra eller ødelegger noe som fungerer (se Sporveiene feks). Jeg tror ikke jeg vil spekulere i deres motivasjon heller.

Å ha lagret mat for noen måneder er fornuftig, vi trenger tid for å øke matproduksjonen. Selvsagt trenger vi noe matproduksjon, men jeg synes ikke vi burde overdrive faren for at det blir krig eller at vi blir boikottet av hele verden. Mye av poenget mitt er at det kan gjøres bedre. Og se på de sinnssyke summene vi bruker på jordbrukssubsidier, du får enormt mye mat for den prisen, som vi kunne lagret og hatt klar til en eventuell krise.

Jeg har aldri hørt noen tale for en folkelønnmodell der ALLE skal sitte igjen med mer penger enn de gjør i dag. Ideen er å erstatte andre ytelser med folkelønn, og at de fleste sitter igjen med samme sum som før. Å gi et par millioner personer mer penger enn i dag uten å endre skattene vil jeg gjerne se regnestykker på, jeg ser ikke hvordan det skal kunne gjennomføres. Hele poenget er jo at du skal slippe å søke, slippe å administrere og slutte å oppfordre folk til å ikke jobbe. Og at folk skal bli motivert til å bo billigere.

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lønnsnivået har selvsagt noe å si. Ser man til EU, så er det  forskjeller i hva mat koster. En tysk bonde som bor i et land med lavere kostnadsnivå og som tjener mindre enn en norsk bonde, vil produsere mat til en billigere penge. 

Det som er fint med Norge er at vi har blant annet lite antibiotika- og sprøytebruk kontra andre land. I andre land er det resistente bakterier i alt fra kylling, gris og storfe. Tror du ikke at det ligger en skjult kostnad i å stue hundrevis av dyr sammen og fóre de på antibiotika? Jordbruket i blant annet Brasil er kjent for sin overdrevne bruk av sprøytemidler. Skal vi la andre land dyrke maten vår får vi ingen kontroll over hvilke midler som brukes. Kylling fra USA som er duppet i klor. Biff fult av hormoner. Denne cocktail-effekten av ulike sprøytemidler og giftsprøyter er det forsket veldig lite på. 

Det er også viktig å tenke på at jord som blir liggende brakk over lenger tid, gror igjen og mister fort sin kvalitet som dyrkbar jord. Legger man ned landbruk, så er det ikke bare å begynne igjen over natta.

Man skulle heller økt matprisene eller subsidiene slik at vi slapp å importere fra Brasil. 

Anonymkode: e18d9...008

Ja, men selv om jeg tjener en million i året kan jeg fint spise mat en tysker har laget. Jeg har spist mat i Tyskland og kan skrive under på at tyskere kan lage adekvat og i noen tilfeller utmerket mat.

Vi har antibiotikaresistens i norsk kylling også, her trenger vi gode retningslinjer for merking, så kan man selv velge. Det er lett å teste for resistente bakterier, så kan det stå på pakken at dette produktet inneholder resistente bakterier. Så kan man selv velge.  Cocktail-effekten er skremselspropaganda forbrukerrådet sprer for å holde seg relevant, de baserer alle sine uttalelser på en bisetning i en rapport av WHO som de attpåtil har klart å misforstå. 

Jeg synes vi burde bestråle all mat, slik vi gjorde med krydder før, det ville vært en billig og effektiv løsning.

Lykke til med å dyrke soya på norsk jord.

[ajarRun]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig stemmer det, og du ser jo selv at ingeniører i Norge nå ikke kan regne med å få en så høy lønn utenfor oljen. Det sier seg selv, jeg skjønner ikke engang hvorfor du forsøker å benekte markedsteorien som du ellers virker å være så stor tilhenger av.
Selvfølgelig vil det være flere som kan forsøke å skape bedrifter, en helt annen diskusjon er hvilke som overlever hvilket er de færreste. At du har 10.000 dødsflinke ingeniører som er høyt utdannet betyr ikke at det er hverken marked eller behov for 10.000 nyoppstartede bedrifter som fortsatt eksisterer etter fem år, og som går så godt at samtlige kan ta seg råd til å ansette flere og sånn sett gi en merkbar påvirkning av samfunnsøkonomien. Du glemmer også at det er langt fra alle høyt utdannede som egner seg til å være gründer, det er igjen bare en forholdsvis liten andel som har det som skal til for å skape solide bedrifter med mange ansatte. 

Nå siktet jeg ikke til bønder i fattige land, men til den taiwanske lavtlønte arbeideren som jobber 16 timers dager, altså eksempelet du selv brukte. Disse produserer jo ikke mat, men gjerne klær og andre duppeditter som importeres av rikere land, og de jobber slik nettopp fordi markedskreftene ikke reguleres i noen særlige grad i de respektive landene.

Jeg driter langt i når du ønsker å jobbe, poenget mitt er dog at man fører ennå en yrkesgruppe ut i ennå mer jobbing. Det var egentlig ikke denne bransjen i seg selv som var det viktige i mitt argument, men å vise til at en markedsorientert liberalisering vil ramme nok en stor gruppe mennesker, i likhet med mange typer liberalisering som allerede har blitt gjennomført.

Har på ingen måte diskutert hverken arbeidslivskonflikter eller hvilke måter man er uenige med gjennomføring av oppgaver med arbeidsgiver, så jeg ser ikke hvorfor du trekker det inn.

Nei, du liker vel ikke sosialister eller sosialdemokrater, eller folk som ikke ønsker at markedskreftene skal bestemme fullstendig.

Anonymkode: 9991a...c47

Høyt utdannede mennesker kan utdanne seg videre, klarer du ingeniørstudie klarer du å utdanne deg til noe annet også. Og de vil ha langt bedre forutsetninger for å tilpasse seg enn en ufaglært person. At oppblåste lønninger normaliserer seg er helt naturlig, og det vil selvsagt forekomme svingninger i lønninger. Det tar tid å tilpasse seg, jeg forventer ikke at det skjer over natten. Men en ingeniør har et mye bedre utgangspunkt enn en butikkmedarbeider.

Det jeg ville poengtere er hvorfor de ikke er bønder, og der spiller det jo inn at vi er så solidariske at vi bygger en tollmur som sperrer ute deres produkter, med unntak av produkter som de ikke burde produsere (kaffe, sjokolade, soya). Vi burde jo bygge opp landbruket deres slik at de kunne gå gjennom samme prosessen som utviklede land. Nå jobber de isteden med å lage teknologiske duppeditter og tskjorter til oss. Problemet med å regulere arbeidsplasser i slike land er tradegy of the commons. Den første til å gjøre det vil tape, og den siste til å gjøre det vil tjene enormt. Hva vil du helst: a) sulte ihjel b) jobbe 16 timer i døgnet under bedritne forhold. De fleste velger a, både for seg selv, og for befolkningen sin.

Når man driter i når andre jobber har man to muligheter, enten lar man dem jobbe når dem vil, eller så lager man lover som hindrer dem i å jobbe når dem vil. Jeg mener den første er den eneste fornuftige. Ingen i Norge må jobbe, og ingen i Norge må jobbe i butikk. Man velger å jobbe. 

Jeg skjønner ikke hvorfor du tror jeg ikke liker å bli konfrontert, og jeg synes aksisen høyre/venstre blir feil. Jeg er for innvandrere, jeg er for fri fly av varer og tjenester, jeg er i mot krig og militære, jeg er for helsevesen og skole, jeg er mot privatisering av offentlige virksomheter, jeg er for konkurranse fra private virksomheter. Jeg er solidarisk mot alle i hele verden, og kapitalisme er noe av det fineste jeg vet om, millioner av mennesker som aldri har hørt om eller snakket med hverandre kan samarbeide med hverandre, finnes det noe mer fantastisk enn det? Når jeg bestiller en en 5mW grønn laser fra Kina er det arbeidet fra flere tusen, kanskje millioner av mennesker som tilsammen tilrettelegger for det, og takket være kapitalismen og penger er det mulig. Ingen av dem har engang hørt om meg, men likevel kan de jobbe for meg, og vice versa. Jeg synes det er helt fantastisk.

Sosialdemokrati derimot, der er det ting jeg liker (helse, politi, og skoler) og ting jeg ikke kan fordra (militæret, symbolbygg, CO2-kvoter, subsidier av rike bønder, og konsulenter). Hvordan kan man rettferdiggjøre å ta penger fra en rusmisbruker som ikke eier nåla i veggen for å bygge en Opera hen vil bli jaget ut av dersom hen forviller seg inn dit? Og hvordan kan man kalle det for solidaritet?

Innlegg ryddet for brukerdebatt i sitat

Nordvesta, mod.

Endret 30. april 2016 av Nordvesta

[AnonymBruker]

8 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Jeg mener vi burde bruke mindre penger på enkelte områder, ja. Type bygging av kulturhus, sosialdemokratiske symbolbygg, bombefly og proteksjonisme. Helse og utdanning er områder der jeg helt klart ser nytten. Jeg vil at alle skal få tilgang til adekvate helsetjenester, og jeg vil at alle skal få utdanning (borgerlønn/folkelønn vil hjelpe med dette).

Jeg aner ikke. Jeg tror det er den fjottete tankegangen om "sparing" der vi selger noe som fungerer bra eller ødelegger noe som fungerer (se Sporveiene feks). Jeg tror ikke jeg vil spekulere i deres motivasjon heller.

Å ha lagret mat for noen måneder er fornuftig, vi trenger tid for å øke matproduksjonen. Selvsagt trenger vi noe matproduksjon, men jeg synes ikke vi burde overdrive faren for at det blir krig eller at vi blir boikottet av hele verden. Mye av poenget mitt er at det kan gjøres bedre. Og se på de sinnssyke summene vi bruker på jordbrukssubsidier, du får enormt mye mat for den prisen, som vi kunne lagret og hatt klar til en eventuell krise.

Jeg har aldri hørt noen tale for en folkelønnmodell der ALLE skal sitte igjen med mer penger enn de gjør i dag. Ideen er å erstatte andre ytelser med folkelønn, og at de fleste sitter igjen med samme sum som før. Å gi et par millioner personer mer penger enn i dag uten å endre skattene vil jeg gjerne se regnestykker på, jeg ser ikke hvordan det skal kunne gjennomføres. Hele poenget er jo at du skal slippe å søke, slippe å administrere og slutte å oppfordre folk til å ikke jobbe. Og at folk skal bli motivert til å bo billigere.

Hvilke land med ekspansiv kuttpolitikk har det egentlig gått bra i for størsteparten av befolkningen? Det er dere som mener at alt skal bli så meget bedre, men vi har til gode å se eksempler på at massiv kutting vil gjøre forholdene bedre for majoriteten av befolkningen.

Det kan jeg svare deg på, det var nok ikke senterpartiet som talte for nedleggelse av kornlagre for å si det slik. Alt i alt skyldtes det nok en markedstilpasning der man nå forsøker å konstruere et argument for å legge ned landbruket også, som følge av at man likevel ikke har kornlagre. Det er en bevisst taktikk fra de samme kreftene. 

Ja, vi burde ha lagret korn og annen mat for noen måneder, men når det ikke er tilgjengelig så er det likevel bedre å ha mulighet til å sette i gang en viss matproduksjon selv. Nå har jeg gjentatt det flere ganger, men det får man altså ikke til dersom man legger ned det meste av gårder og lignende. Da har man hverken lagret mat eller mulighet til å produsere hvis en alvorlig situasjon først skulle inntreffe. Enten man overdriver eller ikke så er risikoen der samme hvor uenig du er i det. Når man legger sammen faktorer som risikoen for store vulkanutbrudd, global oppvarming, asteroidenedslag, flom, krig, overbefolkning, skadedyr, plantesykdommer mm. som potensielt kan true matvareproduksjonen på global basis, så er risikoen for at noe slikt kan skje hvertfall ikke ubetydelig nok til at man skal ignorere egen mulighet til å produsere mat. Mat og drikke er et primærbehov og det gambler man ganske enkelt ikke med. Noe av det første som vil skje i en krisesituasjon vil raskt bli at land man vanligvis importerer matvarer fra stanser eksporten for å kunne stabilisere egen befolkning. I en stor nok krise er det heller ikke sikkert logistikkapparatet (som f. eks. store containerskip og bulkship som gjerne frakter matvarer også) vil fungere godt nok så man vil i tillegg kunne stå ovenfor en utfordring i å frakte mat til Norge. Det er rett og slett for mye å gamble på.

Jeg har heller ikke hevdet at en borgerlønnsmodell innebærer at alle skal ha mer enn i dag, men at det i en del modeller er en flat støtte uavhengig av om du er i jobb eller ikke. Dersom man følger modellen du viser til, der en som jobber får likt utbetalt som en som ikke er i jobb og som da får alt som borgerlønnsstøtte så vil man jo oppnå det motsatte av hva du argumenterer for. Hvorfor skal man gidde å jobbe når man får det samme beløpet? Det er en selvmotsigelse. 

Anonymkode: 9991a...c47

[AnonymBruker]

12 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Høyt utdannede mennesker kan utdanne seg videre, klarer du ingeniørstudie klarer du å utdanne deg til noe annet også. Og de vil ha langt bedre forutsetninger for å tilpasse seg enn en ufaglært person. At oppblåste lønninger normaliserer seg er helt naturlig, og det vil selvsagt forekomme svingninger i lønninger. Det tar tid å tilpasse seg, jeg forventer ikke at det skjer over natten. Men en ingeniør har et mye bedre utgangspunkt enn en butikkmedarbeider.

Det jeg ville poengtere er hvorfor de ikke er bønder, og der spiller det jo inn at vi er så solidariske at vi bygger en tollmur som sperrer ute deres produkter, med unntak av produkter som de ikke burde produsere (kaffe, sjokolade, soya). Vi burde jo bygge opp landbruket deres slik at de kunne gå gjennom samme prosessen som utviklede land. Nå jobber de isteden med å lage teknologiske duppeditter og tskjorter til oss. Problemet med å regulere arbeidsplasser i slike land er tradegy of the commons. Den første til å gjøre det vil tape, og den siste til å gjøre det vil tjene enormt. Hva vil du helst: a) sulte ihjel b) jobbe 16 timer i døgnet under bedritne forhold. De fleste velger a, både for seg selv, og for befolkningen sin.

Når man driter i når andre jobber har man to muligheter, enten lar man dem jobbe når dem vil, eller så lager man lover som hindrer dem i å jobbe når dem vil. Jeg mener den første er den eneste fornuftige. Ingen i Norge må jobbe, og ingen i Norge må jobbe i butikk. Man velger å jobbe. 

Jeg skjønner ikke hvorfor du tror jeg ikke liker å bli konfrontert, og jeg synes aksisen høyre/venstre blir feil. Jeg er for innvandrere, jeg er for fri fly av varer og tjenester, jeg er i mot krig og militære, jeg er for helsevesen og skole, jeg er mot privatisering av offentlige virksomheter, jeg er for konkurranse fra private virksomheter. Jeg er solidarisk mot alle i hele verden, og kapitalisme er noe av det fineste jeg vet om, millioner av mennesker som aldri har hørt om eller snakket med hverandre kan samarbeide med hverandre, finnes det noe mer fantastisk enn det? Når jeg bestiller en en 5mW grønn laser fra Kina er det arbeidet fra flere tusen, kanskje millioner av mennesker som tilsammen tilrettelegger for det, og takket være kapitalismen og penger er det mulig. Ingen av dem har engang hørt om meg, men likevel kan de jobbe for meg, og vice versa. Jeg synes det er helt fantastisk.

Sosialdemokrati derimot, der er det ting jeg liker (helse, politi, og skoler) og ting jeg ikke kan fordra (militæret, symbolbygg, CO2-kvoter, subsidier av rike bønder, og konsulenter). Hvordan kan man rettferdiggjøre å ta penger fra en rusmisbruker som ikke eier nåla i veggen for å bygge en Opera hen vil bli jaget ut av dersom hen forviller seg inn dit? Og hvordan kan man kalle det for solidaritet?

Ja de kan ta en annen utdanning, men du unnlater jo resten av avsnittet mitt. Poenget var at 10.000 ekstra i yrkesgruppe X ikke tilsier at det blir mange flere bærekraftige og betydelige bedrifter av det. Det andre poenget er at økt tilgang på yrkesgruppe X vil føre til inflasjon i betingelser, altså er det rent samfunnsøkonomisk ikke så enkelt som at "man kan bare ta utdannelse X" for å få en god lønn, som var essensen i påstanden din i utgangspunktet. Alt henger sammen, og det er rent markedsøkonomisk en grunn til at kompetanse det finnes lite av er høyt lønnet. Men blir det mange flere som har den gitte kompetansen vil etterspørselen gå ned og lønna vil synke.

Tollmuren vil på godt og vondt sperre noen ute ja, men dens intensjon er i utgangspunktet ikke å sperre folk ute men å bidra til å beskytte vår egen matvareproduksjon. Og jeg mener fortsatt at vi ikke har et ansvar for å være importører av ting andre har behov for å selge på bekostning av stabiliteten i Europa og Norge. Men ja, jeg er enig i at det sannsynligvis vil være vanskelig å regulere arbeids (og dermed livsvilkårene) til lavt kvalifisert arbeidskraft i fattige land, men det er jo nettopp derfor jeg ikke er tilhenger av helt fri flyt og at vi i Norge skal ha visse begrensninger. Jeg ønsker ikke et nullsumsspill der verdens største bedrifter kan shoppe etter den aller billigste arbeidskraft på bekostning av vilkårene til de ansatte, der de må velge mellom pest (jobbe hele døgnet) eller kolera (og ikke kunne brødfø sin familie). Sånn sett kan jeg jo like gjerne hevde at det er du som er den usolidariske da du ønsker større utbredelse av en ren markedsøkonomisk tilnærming som vil stille ennå flere mennesker ovenfor et dilemma der ingen av valgene vil føre til spesielt god livskvalitet.

Det blir derfor i overkant ironisk når du omtaler den fantastiske 5mW laseren du kjøper, som i mange tilfeller vil ha blitt produsert av mennesker som egentlig ikke hadde noe annet valg og som gjerne lever med dårlige vilkår i livet. Og du snakker om solidaritet? 

Rusmisbrukeren du omtaler i det siste avsnittet har det naturlig nok ikke optimalt i Norge heller, men hvilke rusmisbrukere har egentlig det? Den store forskjellen er at man i Norge i det minste har en sjanse til å overleve og til å kunne over det, hvilket er mye mer enn man kan si om mennesker i en vanskelig livssituasjon i fattige land. 

Anonymkode: 9991a...c47

[AnonymBruker]

Det forbløffer meg fortsatt at Ap og resten av venstresiden er de største pådriverne for å ødelegge velferdsstaten. Hvor og når gikk det galt med venstresiden?

Anonymkode: 1ef21...91a

[PeeWee]

18 timer siden, ambivalentReaction skrev:

Hvis du tjener for lite til å spare opp halvparten av din inntekt, da er problemet at du ikke har utdannet deg, ta en utdanning som gjør at du tjener mer og spar opp. 

Utdanning løser da lite i et samfunn hvor folk allerede er så utdannet som i Norge. Det er allerede en hel haug av mennesker som har utdannelse og enten har irrelevant jobb eller ingen jobb. Økonomien etterspør også mange jobber som ikke krever utdannelse, da disse jobbene ofte er viktigere enn de som krever utdannelse. Det å løse problemer med fattigdom eller gjør alle velstående med utdanning er da et rent idiotforslag uten basis i virkeligheten. 

Det er heller ikke bra at alle sparer så mye, da det i stor grad dreper aktiviteten i økonomien. Det er jo bare å se på Japan, og eliten i Kina vurderer å innføre mye mer statlig velferd nettopp for å begrense folk sin sparing. Det er nemlig begrenset hvor mye som kan spares konstruktivt, da det tross alt kun er så mange nye produkter og bedrifter å investere i. Særlig i et land som allerede er rimelig rikt slik som Norge. 

[ajarRun]

2 timer siden, PeeWee skrev:

Utdanning løser da lite i et samfunn hvor folk allerede er så utdannet som i Norge. Det er allerede en hel haug av mennesker som har utdannelse og enten har irrelevant jobb eller ingen jobb. Økonomien etterspør også mange jobber som ikke krever utdannelse, da disse jobbene ofte er viktigere enn de som krever utdannelse. Det å løse problemer med fattigdom eller gjør alle velstående med utdanning er da et rent idiotforslag uten basis i virkeligheten. 

Det er heller ikke bra at alle sparer så mye, da det i stor grad dreper aktiviteten i økonomien. Det er jo bare å se på Japan, og eliten i Kina vurderer å innføre mye mer statlig velferd nettopp for å begrense folk sin sparing. Det er nemlig begrenset hvor mye som kan spares konstruktivt, da det tross alt kun er så mange nye produkter og bedrifter å investere i. Særlig i et land som allerede er rimelig rikt slik som Norge. 

Selvsagt hjelper det ikke dersom alle utdanner seg i afrikastudier eller nordisk litteratur, vi må legge ned slike tullestudier og fokusere på å utdanne folk innen produktive yrker. All forskning jeg har lest tilsier at utdanning fører til velstand, både på individnivå og på samfunnsnivå. Høyere utdanning reduserer også sannsynligheten for å bli arbeidsledig i nedgangstider. Dette er konsensus i dag, men du kan gjerne vise til forskning som sier det motsatte. Jeg vet det er en del kronikkforfattere som liker å synse at for mange har utdanning og at vi bør ha flere ansatte på McDonalds, men det har ingen basis i virkeligheten.

At å investere i verdiskapning er dårligere enn å bruke penger på meningsløst forbruk faller på sin egen urimelighet. Det blir som å foreslå at alle arbeidsledige blir frisører og at alle med arbeid begynner å klippe håret oftere. Hvis du mener at vi begynner å gå tom for oppfinnelser, nye markeder og nye tjenester kan vi godt ta opp den debatten om 5 år. Å bruke penger på meningsløst forbruk fører jo til at kronekursen faller, hvis disse pengene ble investert i verdiskapning ville vi fått flere jobber og bedre kronekurs.

[PeeWee]

1 minutt siden, ambivalentReaction skrev:

Selvsagt hjelper det ikke dersom alle utdanner seg i afrikastudier eller nordisk litteratur, vi må legge ned slike tullestudier og fokusere på å utdanne folk innen produktive yrker. All forskning jeg har lest tilsier at utdanning fører til velstand, både på individnivå og på samfunnsnivå. Høyere utdanning reduserer også sannsynligheten for å bli arbeidsledig i nedgangstider. Dette er konsensus i dag, men du kan gjerne vise til forskning som sier det motsatte. Jeg vet det er en del kronikkforfattere som liker å synse at for mange har utdanning og at vi bør ha flere ansatte på McDonalds, men det har ingen basis i virkeligheten.

At å investere i verdiskapning er dårligere enn å bruke penger på meningsløst forbruk faller på sin egen urimelighet. Det blir som å foreslå at alle arbeidsledige blir frisører og at alle med arbeid begynner å klippe håret oftere. Hvis du mener at vi begynner å gå tom for oppfinnelser, nye markeder og nye tjenester kan vi godt ta opp den debatten om 5 år. Å bruke penger på meningsløst forbruk fører jo til at kronekursen faller, hvis disse pengene ble investert i verdiskapning ville vi fått flere jobber og bedre kronekurs.

Utdanning fører til økonomisk vekst, men bare opp til et visst nivå. Det at man utdanner folk til arbeidsledighet er ikke et norsk fenomen. Også i land som Japan og Sør Korea har man store problem med at mange høyt utdannede enten ikke får jobb eller får relevant jobb. Det at mange med utdanninger som afrikastudier sliter gjelder bare vårt sted og tid. Det er også tilfeller med overutdanning av ulike typer ingeniører, økonomer og hva annet det skulle være. Ved å kutte studier som du viser til, så bare flytter man overskudd av arbeidskraft fra noen sektorer til andre sektorer! 

Jeg ser jo generelt sett at du ikke ser forskjellen mellom å øke andelen med høyere utdanning fra 5 prosent til 40 prosent, og det å øke den fra 40 prosent til 80 prosent. Det at den økonomiske veksten har gått mye tregere etter 1990 enn før i den vestlige verden er et tydelig tegn på at vi begynner å gå tom for oppfinnelser som er relevante ja. Det stemmer at vi nok aldri vil gå tom som sådan, men det blir færre, og det betyr også færre behov som må tilfredstilles. Et annet poeng her er jo begrensede ressurser på vår planet. Om vi skaper så grusomt mye mer materielle goder vil det rett og slett gå veldig ut over miljøet og/eller skape ressursmangel. Hvis man investerer for mye på kort tid skaper man bare bobler i økonomien. 

[jabx]

22 timer siden, ambivalentReaction skrev:

Alt du trenger å gjøre er å putte 6 millioner inn i indeksfond

Å herregud...

Dette må være noe av det dummeste jeg har hørt.

Da har du ikke lest dine egne innlegg.

Endret 1. mai 2016 av jabx

[ops2]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er de aller, aller færreste som bidrar med mer enn de bruker i Norge, selv ikke relativt høytlønte. Nå har jeg ikke undersøkelsen foran meg akkurat nå, men så vidt jeg kunne lese var det totalt sett bare de som tjente flere millioner eller mer hvert år og som samtidig benyttet seg av private helsetjenester o.l. som kunne sies å være netto bidragsytere.

Det dreier seg heller ikke om å bare bekymre seg på egne vegne, men samfunnet totalt sett. Personlig har jeg flere ganger egen inntekt på konto/i andre spareformer, men det er ikke det som er poenget. Om vi får et samfunn som går i dass på grunn av store interne konflikter og generelt dårlige kår så betyr ikke penger nødvendigvis så mye i det store og hele da det bare vil være de superrike som har mulighet til å etablere seg fullt og helt på et annet sted med alt det innebærer. 

Anonymkode: 9991a...c47

Er det FAFO-forskningssjefen som ble tvunget til å gå tilbake på påstanden om at innvandrere ikke var mindre ulønnsomme enn nordmenn du mener? https://document.no/tag/anne-marit-djuve/

Innvandringsforkjempere skyr ingen midler, og så beskylder de Sylvi Listhaug for å vrenge på forskning... snakk om å kaste stein når man sitter i glasshus.

Sitat

Finansavisens Kjell Erik Eilertsen lar seg ikke dupere av at alle sier det samme og spør derfor Djuve om hun vil gjenta og belegge påstanden. Bakgrunnen er et oppstartseminar for Brochman-utvalget 2. Djuve var også med som ekspert i det første. Det vakte oppsikt da utvalget gjorde oppmerksom på at innvandringen kunne sette velferdsstaten under press. Grete Brochmann har en vennlig og ikke-provoserende form, men alle i det politiske miljøet merket at det var en hard kant i budskapet, selv om den var innpakket.

For å ta brodden av den sa Djuve, Clemet, faktisk Torbjørn Røe Isaksen og mindre overraskende, daværende statssekretær i Finansdepartementet, Hilde Singsass, at også nordmenn var ulønnsomme.