Dere som har lite penger å rutte med

[AnonymBruker]

19 timer siden, ambivalentReaction skrev:

Mellom 16 000 og 24 000 i måneden etter faste utgifter. 

Håper du bare tullet nå

Anonymkode: 2b9ba...ae1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man får ikke hybel/leilighet for 5000 kr over alt i landet. Jeg bor i en av storbyene, og jeg er så heldig å betaler 7000 kr. Jeg får bostøtte, heldigivs. Hvis ikke hadde det ikke gått rundt. Sitter med rundt 6000 kr etter husleien er betalt. Siden jeg er ung og enslig går det greit. Jeg har mer enn hva noen andre har på minstesats, pga jeg var heldig med leien.

Å få mye penger for å "ikke gjøre noe" er ganske frekt å si. Vi er syke. Det jeg gjør, er å prøve å holde meg selv i live...

Anonymkode: e618e...5db

Ikke bry deg om AB som bare er frekk og sikkert misunnelig fordi han/hun må jobbe og ikke du. Men ærlig talt, lurer på om AB hadde klart seg i dine sko? Mest sannsynlig ikke. Så til deg ab: slutt å hver så misunnelig og hver heller glad du er frisk og kan jobbe. Skjønner veldig godt du gjemmer deg bak anonymknappen. 

Anonymkode: 2b9ba...ae1

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men så er det ikke alle som er like heldig som deg da. Jeg har f.eks en del medisiner som ikke går inn under frikortet, som kan bli noe dyrt etter hvert. Jeg er forresten også veldig glad for at vi har den ordningen vi har i Norge. Uten den, ville jeg ikke ha overlevd selv. Likevel er det noe som heter relativ fattigdom da. Ikke særlig kult å være fattig i rike Norge. Som jeg har nevnt før har jeg det greit med den økonomien jeg har nå, da jeg er ung og singel. Verre blir det den dagen jeg får barn. Synes det er kjipt at jeg ikke har råd til ferie da. Hadde vært godt for sinn og kropp  

Den kusina de er jeg enig i ikke har de rette prioriteringene, om hun røyker bort alle pengene og bruker mye penger på fest. Men noen bruker penger på det, andre interiør, hobbyer osv.

Anonymkode: e618e...5db

Jeg er klar over begrepet relativ fattigdom, jeg har følt på den nesten hele barndommen. Vi levde under fattigdomsgrensa fra jeg var 6 år, da hendte det noe som sendte økonomien i rennesteinen og som fikk mine foreldres psykiske problemer til å blomstre. Jeg vil ikke gå i detaljer, men jeg lærte tidlig å prioritere pengebruk, være selvstendig og å være kreativ mht hvordan man kan få mye for lite penger.

Det er så mye penger som forsvinner i tull fordi folk er bevisstløse i gjerningsøyeblikket når de handler. Bare det å se på kilopris i stedet for enhetspris når man plukker varer i butikkhyllene kan jo sørge for en liten besparelse i kassa. Og alle monner drar  Ikke føler jeg skam over å raske med med varer fra datohylla heller. Jeg ville gjort det samme om jeg var arvingen til Røkke.

Anonymkode: fdfae...393

[AnonymBruker]

2 timer siden, Wenda skrev:

Hvorfor er du i denne tråden da?

Merkelig spørsmål. 

I følge TS sin definisjon er jeg av dem som har lite å rutte med. Mitt innlegg er en respons på det. 

Anonymkode: a1e18...740

[ajarRun]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper du bare tullet nå

Anonymkode: 2b9ba...ae1

Nei? Jeg har måttet kutte ned på ferieleilighet og måtte bytte ut den ene bilen min med en elbil for å få det til å gå rundt. 

[AnonymBruker]

Delvis prioriteringer og delvis uflaks. Hadde mange mindre heldige ting som skjedde på rad og rekke, så jeg jobber med å få orden i det.

Bor alene for tida, og det hjelper heller ikke, blir fort trangt da. Og det frustrerende er at jeg leier, eier ikke, og jo eldre jeg blir jo mer fokus blir det på at ting skal være så fint og perfekt. Og alle status/luksustingene de har.

Egentlig litt spesielt at man kjenner seg fattig fordi man er den eneste på jobb som ikke er sydenbrun i april, men men..

Anonymkode: 55b05...bbf

[AnonymBruker]

30 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Nei? Jeg har måttet kutte ned på ferieleilighet og måtte bytte ut den ene bilen min med en elbil for å få det til å gå rundt. 

Huff så fælt da 

Anonymkode: 2b9ba...ae1

[AnonymBruker]

Jeg har 4 forskjellige diagnoser, på fysisk sykdom. 3 av de har jeg hatt hele livet. Ser ut som det går mot ufør nå, og blir da minstesats. For jeg er for gammel for ung ufør. Kunne ha blitt det da jeg var yngre. Men jeg ønsket så gjerne å jobbe, så jeg har prøvd i mange år, og studere og jobbe litt. Men det har gått veldig dårlig.

Og man lærer seg å ha et ekstremt lavt forbruk, for man har faktisk ikke noe valg. Bil og sånn har man i hvert fall ikke råd til. Og skal jeg kjøpe nye sko, så blir det litt sånn, da lever jeg på ris og linser i noen uker.

Anonymkode: 85c24...443

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har 4 forskjellige diagnoser, på fysisk sykdom. 3 av de har jeg hatt hele livet. Ser ut som det går mot ufør nå, og blir da minstesats. For jeg er for gammel for ung ufør. Kunne ha blitt det da jeg var yngre. Men jeg ønsket så gjerne å jobbe, så jeg har prøvd i mange år, og studere og jobbe litt. Men det har gått veldig dårlig.

Og man lærer seg å ha et ekstremt lavt forbruk, for man har faktisk ikke noe valg. Bil og sånn har man i hvert fall ikke råd til. Og skal jeg kjøpe nye sko, så blir det litt sånn, da lever jeg på ris og linser i noen uker.

Anonymkode: 85c24...443

Ta og putt linsene i et spireglass, da varer de enda lenger, og er enda mer næringsrike  

Anonymkode: fdfae...393

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men dere som har AAP og klager, dere får jo 180136 kr i året, og det er jo ikke akkurat lite, og det er minstesatsen. Kjenner flere som tjener 20000 i måneden og de har en ordinær jobb.

Anonymkode: a0d10...d94

Men du glemmer at de fleste som er syke får høyere utgifter enn de hadde da de var friske. F.eks. betaler jeg egenandel for BPA og full lønn når jeg må ha mer hjelp enn det kommunen betaler. Medisiner det ikke gis refusjon for eller man ikke kan få på blå resept blir en del per år. 

Anonymkode: 83855...78e

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har 4 forskjellige diagnoser, på fysisk sykdom. 3 av de har jeg hatt hele livet. Ser ut som det går mot ufør nå, og blir da minstesats. For jeg er for gammel for ung ufør. Kunne ha blitt det da jeg var yngre. Men jeg ønsket så gjerne å jobbe, så jeg har prøvd i mange år, og studere og jobbe litt. Men det har gått veldig dårlig.

Og man lærer seg å ha et ekstremt lavt forbruk, for man har faktisk ikke noe valg. Bil og sånn har man i hvert fall ikke råd til. Og skal jeg kjøpe nye sko, så blir det litt sånn, da lever jeg på ris og linser i noen uker.

Anonymkode: 85c24...443

Nav skal ikke kunne bruke mot deg at du har prøvd å jobbe og ta utdannelse når du søker ung uføretillegg.

Anonymkode: afd42...69a

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nav skal ikke kunne bruke mot deg at du har prøvd å jobbe og ta utdannelse når du søker ung uføretillegg.

Anonymkode: afd42...69a

Jeg vet lite om akkurat det, men jeg håper for ab 443 sin skyld at det stemmer.

Anonymkode: fdfae...393

[*Mocca*]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet lite om akkurat det, men jeg håper for ab 443 sin skyld at det stemmer.

Anonymkode: fdfae...393

For å søke om ung uførtillegget må man blant annet søke før man fyller 36 år tror jeg. I tillegg til de andre kriteriene som må være oppfyllt

[Gjest]

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Men dere får kanskje bostøtte i tillegg? evt. sosialstønad?

Anonymkode: bed07...eed

 

Ikke jeg! Eller jo, får heller 79 kr i bostøtte, men det blir ikke utbetalt.

Vært på sykepenger, og pga misforståelse hos NAV får jeg ikke AAP, har klagd, men det tar jo sin tid det og.

Har utbetalt ca 5500 fra delitdsjobben min, får ikke sosialstønad siden jeg tjener for mye. Heldigvis bor jeg med andre og har husleie på 4000 kr. Men 1500 skal gå til alt annet, får sånn fin mastercard gjeld hver måned

[Gjest Carrie_]

Nei, jeg føler ikke skam. Jeg ble mobbet gjennom hele barndommen og har slitt med flere psykiske lidelser( noe jeg fortsatt sliter med ). Nå i voksen alder har det kommet frem til at jeg mest sannsynlig har en nevrologisk lidelse i tillegg som jeg skal utredes for. Har alltid slitt på skolen med både konsentrasjonsproblemer og dårlige karakterer. Siden jeg har blitt mobbet så har jeg alltid fra jeg var liten av tenkt at "jeg er vel bare dum" (dårlig selvtillit som følge av mobbing). Jeg har alltid merket at jeg er annerledes, men ikke tenkt over at jeg faktisk kan ha en diagnose. 

[AnonymBruker]

Jeg er 43 år og har aldri vært på ferie foruten om i Sverige. Har en lavtlønnet jobb og tre barn og har alltid levd fra munn til hånd med dårlig økonomi.

Jeg er også vokst opp i fattige vilkår. Visste ikke hva ferie eller dessert var før jeg ble voksen og skjønte at alle dro til syden og hadde dessert etter middagene av og til.

Middag har jeg aldri hatt får til å ha hver dag.

Men vi har masse kjærlighet og latter i huset jeg bor i og det er det som teller. Jeg skammer meg faktisk ikke over livet mitt, jeg er bare så glad for at jeg er frisk og har god helse og at ungene mine har klart seg bra og er empatiske og snille 

Anonymkode: faf20...1c2

[Gjest O.G.]

Den 30.4.2016 at 13.46, AnonymBruker skrev:

Da tenker jeg ikke på dere studenter. Var det prioriteringen som var feil at dere havna her? Føler dere skam? Mindreverdig? 

Anonymkode: 5274e...023

Jeg er mer interessert i hvorfor du stiller de her spørsmålene enn i svarene folk eventuelt gir.

[AnonymBruker]

Vi er en familie på 3, snart 4, med utbetalt ca 450.000 totalt før skatt i året.

For oss er det helt ok med penger å leve på - har kjøpt et billig hus (med standard fra 70-tallet) et stykke utenfor sentrum, deler på en liten og billig bil, har droppet TV, har billigste mobilabonnement (ca 100 kr måneden totalt), kjøper klær og leker på loppemarked, har egen kjøkkenhage og lager all mat fra bunnen med billige ingredienser, har ingen medlemsskap eller abonnement av noe slag, går aldri til frisør eller på restaurant, osv. osv. osv. 

Jeg er superstolt av å aldri ha fått et inkassovarsel i hele mitt liv (og bare et par purringer), at jeg har klart å spare opp egenkapital og deretter få og håndtere boliglån med så lite inntekt, at barnet mitt har barnehageplass, masse god mat og en overflod av klær og leker, og av at jeg er en arbeidshest både på jobb og hjemme - og kan "alt" av husmorskills, fra brødbaking til grønnsaksplanting til strikking og stopping av sokker. Setter opp og følger budsjett gjør vi også.

Men jeg sier aldri i verden noe av dette høyt til noen andre enn nærmeste familie - for blant kollegaene mine er "alle" på konserter og ferier stadig vekk, alle er medlem på helsestudioer, tar solarium og går på (dyre) spesialdietter, og alle rynker på nesa og sier "æsj" hvis noen har kjøpt noe brukt (sitter og ler av folk som kjøper og selger ting på facebook/finn). Flere av damene er hos frisør, neglepleier, hudpleier og hele pakka hver måned, mens mennene går til massører og personlige trenere.

Så ja, sånn sett så skammer jeg meg nok en del.

Anonymkode: 0c279...960

[AnonymBruker]

22 timer siden, Carrie_ skrev:

Nei, jeg føler ikke skam. Jeg ble mobbet gjennom hele barndommen og har slitt med flere psykiske lidelser( noe jeg fortsatt sliter med ). Nå i voksen alder har det kommet frem til at jeg mest sannsynlig har en nevrologisk lidelse i tillegg som jeg skal utredes for. Har alltid slitt på skolen med både konsentrasjonsproblemer og dårlige karakterer. Siden jeg har blitt mobbet så har jeg alltid fra jeg var liten av tenkt at "jeg er vel bare dum" (dårlig selvtillit som følge av mobbing). Jeg har alltid merket at jeg er annerledes, men ikke tenkt over at jeg faktisk kan ha en diagnose. 

Du skjønte tydeligvis akkurat det jeg ville fram til. Det siste avsnittet ditt, forteller den skammen jeg snakker om. En ok svar for deg @O.G. 

Og en annen ting. Skjønner hver setningen du skriver her, følt det på kroppen. Er ord til deg, respekt! 😊👍

Anonymkode: 5274e...023

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er en familie på 3, snart 4, med utbetalt ca 450.000 totalt før skatt i året.

For oss er det helt ok med penger å leve på - har kjøpt et billig hus (med standard fra 70-tallet) et stykke utenfor sentrum, deler på en liten og billig bil, har droppet TV, har billigste mobilabonnement (ca 100 kr måneden totalt), kjøper klær og leker på loppemarked, har egen kjøkkenhage og lager all mat fra bunnen med billige ingredienser, har ingen medlemsskap eller abonnement av noe slag, går aldri til frisør eller på restaurant, osv. osv. osv. 

Jeg er superstolt av å aldri ha fått et inkassovarsel i hele mitt liv (og bare et par purringer), at jeg har klart å spare opp egenkapital og deretter få og håndtere boliglån med så lite inntekt, at barnet mitt har barnehageplass, masse god mat og en overflod av klær og leker, og av at jeg er en arbeidshest både på jobb og hjemme - og kan "alt" av husmorskills, fra brødbaking til grønnsaksplanting til strikking og stopping av sokker. Setter opp og følger budsjett gjør vi også.

Men jeg sier aldri i verden noe av dette høyt til noen andre enn nærmeste familie - for blant kollegaene mine er "alle" på konserter og ferier stadig vekk, alle er medlem på helsestudioer, tar solarium og går på (dyre) spesialdietter, og alle rynker på nesa og sier "æsj" hvis noen har kjøpt noe brukt (sitter og ler av folk som kjøper og selger ting på facebook/finn). Flere av damene er hos frisør, neglepleier, hudpleier og hele pakka hver måned, mens mennene går til massører og personlige trenere.

Så ja, sånn sett så skammer jeg meg nok en del.

Anonymkode: 0c279...960

Beklager siteringen over. Denne jeg mente @O.G.

Anonymkode: 5274e...023