ADHD og parforhold

[Adam-]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har bare hatt ett par dater siden vi ikke bor i samme by. Men vi har en enormt god kjemi både i virkeligheten og over meldinger. Prater sammen hver dag og føler jeg begynner å bli godt kjent med han. De ekstreme følelsene er der ikke enda, men jeg merker jo at de ikke er veldig langt unna.

Ellers tusen takk for godt svar!

Uff.. Stakkars deg. ADHD og avstandsforhold er som å plassere en unge i en sjokoladefabrikk, i glassbur

Bare hyggelig, det er fascinerende hvor like man er på enkelte ting...

Rop ut om du har noen problemer, så er sjansen til stede for at jeg kan fortelle deg nøyaktig hvorfor

[Nullfilter]

13 timer siden, Adam- skrev:

Ikke mindre moralske. Nå blander du ting som ikke har noe med hverandre å gjøre. Vi er like mye/lite moralske som alle andre. Men med et belønnelses-senter over stokk og stein samt en impulsivitet som kunne gjort de fleste russ forlegne er det høyere risiko for at vi i et dårlig/kjedelig/lite givende forhold faller for fristelser og bryter våre moralske verdier og prinsipper. Spesielt siden det som diskutert over føles ekstra godt og sterkt for oss både med spenningen, bekreftelsen, intimiteten osv osv.. 

Men som nevnt, er vi i et forhold som funker bra så er det ofte så sterkt at jeg tror ikke vi engang får med oss evt interesse fra andre. Så totalt sett tipper jeg prosentmessig utroskap adhd vs normale er rimelig likt. Bare forskjellig utslag hvordan type forhold som kan trigge oss og øke risikoen.

Ja vi er i og for seg enige, men det er klart vi er forskjellige. Jeg har mange år bak meg nå, og har aldri vært utro, men jeg vært rask med å bryte når jeg kjeder meg...og det kan jeg jo fort gjøre :). Derimot har jeg gjort andre ting for å skape spenning i hverdagen, som feks å reise. Plutselig skal jeg på fjelltur, plutselig skal jeg rafte, plutselig skal jeg på flere dagers padletur, plutselig skal jeg til utlandet og plutselig kunne jeg bli borte et par måneder eller ....år, plutselig skal jeg stadig ett eller annen som jeg har "glemt" å si i fra om, eller "glemt" å involvere partneren i. Ikke for at jeg ikke har vært glad i vedkommende, men ikke nok, og ikke er det så mange det er plass til (eller som har klart å følge med) på alle "plutseliger". Så jeg har absolutt vært en utfordring å være sammen med, men aldri vært utro :).

Poenget mitt er at vi er forskjellige og at vi har forskjellige behov for å utfordre den kreative gaven vi har fått :D

[AnonymBruker]

Ja, vi er veldig forskjellige  Jeg kjenner jo meg ikke igjen i den derre manglende impulskontrollen som voksen. Etter å ha tatt bare dårlige valg igjennom hele oppveksten og ungdomsårene har jeg nå endt opp med å tenke igjennom alle mulige utfall og konsekvenser før jeg tar et valg. Noe som faktisk irriterer samboer en del "jeg trodde folk med ADHD var impulsive jeg". Jeg vil også foretrekke å velge ting som gjør andre glade. Det som holder meg flytende er kontroll, og da må jeg være sikker på at jeg vet alt, noe som igjen kan få meg til å virke distrahert, siden jeg til enhver tid skal vite hva omgivelsene mine består av. 

Anonymkode: bf013...036