Familie som ikke aksepterer sykdom

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Antoinette skrev:

Budskapet mitt var kort og enkelt at man må kunne ta ansvar for seg selv og luke ut de menneskene i livet sitt som ikke respekterer en. Det er det ikke noe galt i. 

Men det er så klart ikke det man vil høre....

Jeg har ikke hatt problem med å luke ut mennesker av livet mitt, men jeg evner fortsatt å forstå at mitt liv og omstendigheter ikke er identiske med andres og at det ikke er like forutsetninger om at alle klarer det samme bare sånn uten videre. Du kunne spart deg for å skrive noe i denne tråden. Det blir som å si "bare ta cellegift" til en som har kreft. Du sier ikke noe ingen vet og det gjør ikke det lettere å faktisk gå gjennom den behandlingen eller takle det som skjer i livet. Du fremstår bare som arrogant og noe sosialt tilbakestående.

Anonymkode: e835c...22b

[AnonymBruker]

Huff, ts så fælt også av din egen mor! 

Jeg har også en sykdom som gjør at jeg har fått mange allergier og det er mye jeg ikke kan spise. Magen klikker om jeg får i meg 1 gram liksom, jeg får helt syke smerter. Utseendet mitt er også forandret av sykdommen, noe som er veldig leit. Jeg er også ekstremt utmattet, blir utslitt av den minste ting og det er ingenting som kan gjøres med det.  jævlig kjipt. Heldigvis tar familien hensyn og lager kun mat uten disse tingene når jeg er der. De er veldig nøye på det. Moren til samboeren er det verre med. Hun glemmer det til stadighet, putter smør i maten, mel og smør i kaka osv, så mange ganger har jeg blitt sittende i selskap og måttet spise bare ris til middag og ikke kunnet spise kake. Kjedelig siden jeg elsker kake, men jeg blir så dårlig at jeg bare må holde meg unna. Vi tar med oss egen kake til meg sånn at jeg også får spist og handler inn ingredienser, så lager samboeren maten sammen med moren for å være sikker på at jeg kan spise det. Kanskje du og kan gjøre det? 

Virker som moren hans ikke gidder å ta allergiene seriøst siden hun "glemmer" det gang på gang. Hun burde jo huske det etter 9 år, og hun er ikke senil heller. Klar i toppen på alle måter. Hun kommenterer også på en nedlatende og hånlig måte at jeg ser sliten ut, ikke mye moro når man faktisk er veldig sliten også og har brukt lang tid på å prøve å sminke seg freshere. Akkurat det stikker litt pga at jeg har komplekser for utseendet mitt. Hun er også bitter og sur for at jeg ikke kan gi henne barnebarn. Syns sikkert sønnen har gjort et dårlig valg som har valgt meg, men det får hun bare synes, det driter jeg i. At han heller ikke ønsker barn gidder hun ikke høre på en gang. Jeg er ikke med dit så ofte da, gidder ikke når hun oppfører seg sånn. Er med kun på julaften (vi er annenhvert år hos mine og hans foreldre), i bursdager (hennes, samboers, søsteren til samboer og barna hennes) og på 17.mai. Da må jeg bare bite meg i det. Så ser henne ikke mer enn kanskje 7-8 ganger i året, men det er mer enn nok. 

Anonymkode: 0804c...99f

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig. Når enn er syk blir ofte det sosiale liv redusert. Da er det ikke lett å kutte ut folk. Jeg har selv kroniske sykdommer. Tar ofte med meg egen mat når jeg skal til folk, eller informerer om at jeg ikke kan spise det og det.

I kveld skal jeg treffe venner, og har med egen dessert.

Anonymkode: 0bf58...afd

[AnonymBruker]

Moren din høres forferdelig ut som klandrer deg for sykdommen din. Hun burde jo heller hatt empati og vært ekstra snill mot deg, fordi du ikke har det så lett med en slik sykdom. Jeg hadde nok blitt så provosert av en slik mor at jeg ville gitt henne huden full, slamret døra igjen etter meg og aldri sett meg tilbake. Hun skylder deg en stor unnskyldning.

Anonymkode: 64264...d48

[Maleficenta]

Den 28.4.2016 at 13.26, Antoinette skrev:

Budskapet mitt var kort og enkelt at man må kunne ta ansvar for seg selv og luke ut de menneskene i livet sitt som ikke respekterer en. Det er det ikke noe galt i. 

Men det er så klart ikke det man vil høre....

Hvor lett er det å luke ut sin egen mor?

[Wenda]

4 minutter siden, Maleficenta skrev:

Hvor lett er det å luke ut sin egen mor?

Jeg syns det var veldig enkelt. Har et mye bedre liv nå. Sikkert vanskeligere for andre, men det er iallefall ikke umulig 

[AnonymBruker]

Amanda, ikke Wenda, eller Wendy. 

Anonymkode: c8a9f...f93

[Maleficenta]

Når jeg leser denne tråden så tenker jeg hvor skremmende mange mennesker det er som får barn og som ikke skulle hatt. Og hvor var barnevernet når folk i denne tråden her vokste opp med slike monstre av noen mødre?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Maleficenta skrev:

Når jeg leser denne tråden så tenker jeg hvor skremmende mange mennesker det er som får barn og som ikke skulle hatt. Og hvor var barnevernet når folk i denne tråden her vokste opp med slike monstre av noen mødre?

Jeg hadde nok hatt behov for innblanding fra barnevernets side da jeg var yngre. Foreldrene mine, spesielt min mor, var ikke gode omsorgspersoner. Jeg ble derfor for en tid tilbake sittende og lese om hvordan barnevernet opererte på den tiden, og det var da jeg kom over denne saken. Jeg vil anbefale deg at du leser hele, det er mye å lese, men søskenparet har blitt så grovt sviktet på alle plan at det ikke er til å fatte. Jeg håper og tror at barnevernet vi har i dag ville tatt affære når det gjaldt dette søskenparet, og ikke bare overlatt dem til seg selv. Skolesystemet vi har i dag ville neppe godtatt at enn ungdomsskoleelev fikk godskrevet arbeidspraksis på vitnemålet sitt, når de visste godt at hun var hjemme for å hjelpe sin forfyllede mor.

Når det gjelder meg, så flyttet mine foreldre for å starte på bar bakke etter at de følte grunnen brant under føttene på dem mht barnevernet, og de var mye mer forsiktig på den nye plassen vi bodde.

http://multimedia.bt.no/janne/

Anonymkode: 92fdb...084