hva er lurest?

[Gjest hun som undrer]

Har skrevet en debatt her tidligere om en jeg prøver å få kontakt med, men har litt angst for hva han skal gjøre..

Akkurat nå sitter jeg med et skikkelig mot og sier til meg selv at jeg skal sende ham en sms og si hei og spørre hvordan det går med ham.

Lurer på hvorfor jeg plutselig har slikt mot.. Er jeg desperat eller? Ikke pointet uansett, men hva er lurest? Sende han en sms eller om noen mnd snakke med ham face to face (da er det kanskje for sent..)

Jeg har så lyst til å sende ham en sms, men aner ikke hva jeg skal skrive. Jeg kan sovne om kvelden og tenke at "Yes! I morgen tar jeg kontakt"

Og så kommer denne berømte morgendagen.. Og jeg tør ikke, det er som en bremse sitter fast. Alle mulige stengsler dukker opp, jeg er sikker på at han kommer til å si at jeg skal la ham være i fred og at han ikke er interessert i å ha kontakt osv.

Og da blir det pinlig.. Jeg ser ham nemlig hver dag når han kjører til jobben.

Hva med å hilse på ham da, bare sånn når vi møtes kjørende på veien? Blir det teit eller?

[Gjest Anonymous]

Bedre å prøve å feile enn å la en mulig sjanse til noe stort gå forbi!

[Gjest Anonymous]

Forslag til hva du kan skrive i sms; "Hei! Syns du virker veldig ålreit. Lyst på en kopp kaffe sammen med meg en dag? Hilsen xxxxx"

Den som intet våger, intet vinner!

Hva er verst? Å se han på vei til jobb hver enda dag, uten å tørre å ta kontakt, plutselig er det for sent, og han har fått seg en annen dame, eller å ta sjangsen på å kanskje få nei til invitasjonen din? Da vet du iallefall med deg selv at du har prøvd........Litt flauhet er ingenting mot å risikere å gå glipp av "den store kjærleiken"......

[Gjest hun som undrer]

Men en ting som kanskje er lurt å si er at han gjorde det slutt med dama for et halvt år siden, vet ikke om han er klar for noe da. Men er jo verdt å prøve. Bare en ting er i veien.. Faren min står imot meg, det er et eller annet som gjør at han ikke vil jeg skal like han jeg er forelska i. Hver gang jeg prater om ham reagerer faren min negativt. Blir så deppa av at han alltid skal stå i veien..

Men.. så er det jo ikke ham som skal finne seg type heller da, han er for overbeskyttende, sier han er så sær og alt, men det gir jeg blanke i..

Har imidlertid lovd meg selv at dersom jeg består eksamen i kjemi som jeg har tatt nettopp, skal jeg ta kontakt med ham. For klarer jeg den eksamen, greier jeg alt! Denne eksamen var såpass vanskelig, så hvorfor ikke?

[Gjest GreenSky]

Jeg synes du skal ta kontakt uansett. Jeg mener, hva har du å tape? Du kan ikke miste han, siden du ikke har han, vettu.

[Gjest Også undrende....]

Nå synes jeg du skal slutte å undre og tenke for mye. Du kommer jo aldri noen veg me denne undringa di?

Kast deg uti det. NÅ

Du får ikke lov til å skrive ett innelegg til her før du har tatt neste steg! Forstått

Lykke til

[Gjest hun som undrer]

Klarte det i kveld, tok den der vaske-bil-på-jobben-hans ideen. Og det funka jo ganske bra det.

Fikk i det minste noen blikk av ham som sa litt..

Jeg kom altså bort dit, og der er han, han begynner å prate med faren min, og mens han prater så står den luringen og ser på meg, først ser han på meg den ene gangen, og deretter en gang til, begge gangene møtes blikkene våre.

Og når jeg ser vekk, ser han på meg igjen(jeg så han med sideblikket).. Dette må jo bety noe!! :D Og da jeg oppdaget at han kikket på meg, så han med en gang vekk.

Og mens jeg vasket bilen gikk han flere ganger forbi der jeg var. Og den ene gangen tror jeg han prøvde å vise seg litt, han bar noe som tydeligvis var tungt, og da gikk han slik at jeg måtte se ham

Dette er så spennende!

Nå må jeg bare mote meg opp til å prate skikkelig med ham, og sende han en sms etter hvert.

[Aquarius]

Ser dette innlegget er et år gammelt, men jeg er nysgjerrig, hvordan gikk det?? Tok du kontakt? =)