Barn med mobiltelefon

[Den mystiske]

@Silfen: Ok, så hva mener du er "riktig" alder for når barnet skal få egen mobil? Det er jo det jeg faktisk lurer på.

---

Fortsatt folkens. Nevn negative sider ved å gi et barn en mobil i ung alder.

[Silfen]

Jeg sier jo det; fra barnet er alene hjemme. Om det er 6 år eller 10 år i den enkelte familie vet jo ikke jeg noe om.

[Den mystiske]

@Silfen: Nå svarte du jo ikke på spørsmålet mitt... Hører fra deg. :-)

[Silfen]

1 minutt siden, Den mystiske skrev:

@Silfen: Nå svarte du jo ikke på spørsmålet mitt... Hører fra deg. :-)

Jo, det gjorde jeg vel. At du velger å ikke tolke det slik er faktisk ikke mitt problem.

[Den mystiske]

@Silfen: Greit. *sukk* Vi setter strek der! (Uten at jeg ønsker å utdype videre på forumet. Vi får heller ta det på PM dersom ønskelig.)

[Olava]

1 time siden, Den mystiske skrev:

Jeg har i den siste tiden observert en del yngre barn som har mobil. Nå i 2016 så har jeg forståelse at foreldrene vil gi de en telefon slik at de enklere kan nå dem. Allikevel, så tenker jeg hvor går grensen med tanke på alder? Det som slo meg var når jeg i dag så en unge på cirka åtte år som snakket i mobilen.

Personlig så synes jeg det er litt vel ungt. Jeg har basert det på følgende:

• Ved å ha egen mobil så kan barnet i teorien bli oppringt/motta meldinger av hvem som helst. (Noe som i seg selv er skremmende.)
• Barnet kan også surfe på internett, og kan "havne" på hjemmesider ikke tilrettelagt for dem. (Tenk kun for voksne.)
• Ungen kan installere apper/spill hvor såkalte mikrotransaksjoner gir en fordel(i appen). Barnet forstår kanskje ikke at dette dreier seg faktisk om ekte penger. (Noe som gjør at foreldrene faktisk blir belastet på bankkontoen dersom den er lagt inn.)
• Dersom telefonen til barnet blir tapt/stjålet/ødelagt så tror jeg at ungen vil mase på foreldrene for å få ny mobil.
• (Flere?)

Tror selv 13-14års alderen er mer fornuftig. (Selv om jeg var en del år eldre da jeg kjøpte min egen mobil for første gang.)

Hvilke tanker har dere om dette?

Jeg er egentlig litt enig, men så har jeg en lillebror på 11 år som selv sparte opp til sin egen mobil da han var 8 år gammel.. Syns på en måte det er greit når barnet sparer opp og vet verdien av mobilen, pluss at foreldrene har en viss kontroll på hva som skjer på mobilen. For eksempel at for å laste ned apper så må forelderen alltid skrive inn et eget passord som kun foreldrene vet, og ikke barnet. På den måten må barnet spørre foreldrene om å laste ned noe nytt. Foreldrene kan sørge for at de nødvendige numrene er lagret, og forklare for barnet at om det ringer fra fremmede numre så skal h*n ikke svare, men si ifra til foreldrene, og deg samme gjelder meldinger. 

Man kan jo ikke være helt kontrollfreak heller, det er grenser for hva man kan kontrollere med barn og mobil, men foreldre kan ha en viss peiling på hva som skjer på mobilen til ungen deres. 

[Den mystiske]

@Sasandra: Er forsåvidt enig med deg der, og det er fornuftig tenkt som jeg selv er enig i. 

[momo]

Nå har begge mine barn mobiltelefon, en på 9 år, og en tenåring. Minste fikk telefon da han var 8 år, dette for da startet han å være litt alene hjemme. Og da er det veldig greit at vi kan få tak i hverandre. Og jeg kan uansett kontrollere temmelig mye av hva de kan få gjort med telefonen, for man kan styre abonnementet. Sånn så de ikke kan gå på nett, ikke laste ned noe som koster, og en god del mer. Så minste bruker bare telefonen for å ringe meg.

[AnonymBruker]

De har tlf fordi de trenger det. 12-åringen har en helt ny smarttelefon, 9-åringen har arvet min gamle smarttelefon. Begge har kontantkort i mitt navn, og ingen av dem sløser eller tuller med telefonen.

Anonymkode: c6f4d...412

[Den mystiske]

@momo: OK, da er det jo begrensninger her som gjelder. +1 for ellers innlegg. :-D

[Den mystiske]

@AB3: Så, hvorfor ville du gi din eldste sønn en ny telefon?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest de andre svarene her så dette er kun mitt synspunkt. 

Jeg har en som begynner på skolen nå til høsten og i løpet av sommeren vil han få sin egen telefon. Jeg skal selvfølgelig ha all tilgang til telefonen og det skal legges sperre slik at man ikke kan kjøpe ting via apper. Han får en iphone (ikke den nyeste, vi kommer nok til å kjøpe en brukt en) og da legges det inn foreldrekontroll slik at bare det å laste ned apper krever godkjenning fra en av foreldrenes apple-produkter. Det kommer sikkert flere regler underveis etter som vi ser hvordan dette går, men i hovedsak skal han ha den slik at vi får kontakt med ham utenom skoletid når han vandrer til kompiser eller må gi oss beskjeder. Jeg forventer at telefonen skal ligge lydløst i sekken under skoletid (dette blir jeg til å sjekke opp) og jeg vil med jevne mellomrom sjekke telefonen. "Alt" kan kontrolleres av foreldre nå til dags. I tillegg kommer jeg til å laste ned en app som kan spore opp hvor barnet/telefonen befinner seg noe jeg ser på som nyttig i mange situasjoner. 

Nei, verden var ikke slik da vi var små og vi klarte oss likevel. Men det er nye tider nå og jeg er ikke redd for å la barn ta i bruk teknologien som finnes. Jeg fikk min første digre klump av en telefon da jeg var 12 år, men brukte den ikke noe særlig før jeg rundet 14 år. Nå er jo telefonen med meg over alt og jeg vet ærlig talt ikke hvilken planer jeg har for dagen i morgen om jeg ikke følger med på telefonen. Tviler på at utviklingen går tilbake for å si det sånn. 

Hadde vært kriiiiiiiiiise om ungen ikke fikk telefon før han fylte 14 år. Herregud, da tror jeg nesten ungen ville ha syns det var på grensen til omsorgssvikt.

Anonymkode: 215e5...826

[Den mystiske]

@AB4: OK, så da er det vel Apple sin app "Finn venner" som installeres?

Nok et veldig bra, og fornuftig, skrevet innlegg. +1 til deg. 

[Lykkehjerte]

11 timer siden, Den mystiske skrev:

 

Så, har mottatt mange gode innlegg om hva som er positivt ved å gi et barn barn i ung alder. Takker for alle innlegg.  Allikevel, kan noen nevne de faktiske negative sidene ved å gi en mobil til et ungt barn?

Noen negative sider: Mobil kan skape avhengighet, og ikke minst det at barna kan bli overstimulert, altså dette ved mangel på grensesetting av mobil og skjermbruk. Det skal ikke så mye skjermtid til for at et lite barn blir overstimulert, og derfor endrer adferden negativt. Kan vise seg via temperament, hodeverk, svimmelhet, energitap, påvirke søvnen og liknende. Kostbart ved tap eller ødeleggelse av mobilen, barn leker, hopper,spretter, klatrer osv, og derfor lettere for de å miste eller få tlf ødelagt. Strålingsfare, vi vet ikke enda skadevirkninger mht barn som har mobil fra de er små, og barn er mer sensitive/mottakelige for strålingen også.. Om en tlf eks får en knust en stripe i skjermen, er strålingsfaren enda mye større,  dersom man orker ikke betale mye for ny skjerm. (Vet om mange som ikke gidder det, dersom tlf fortsatt kan brukes) 

[Ulrikke]

Jeg er så gammel at jeg var 22 før jeg kjøpte min første mobiltelefon

Datteren min går i 5.klasse, og hun har hatt telefon siden hun begynte å være litt hjemme i 1.klasse. Hun har aldri mistet den, aldri ødelagt den og aldri (som jeg vet, og jeg sjekker telefonen hennes) gjort noe ufint med den. Det verste hun har gjort er å bruke opp datamengden sin da hun var hos ei venninne og ikke tenkte på at hun ikke var koblet på trådløst (når man bruker Youtube da flyr datamengden fort). Det var den gangen det skjedde, og etter det lærte hun...

Jeg kan faktisk ikke komme på en god grunn til å IKKE gi et barn som er hjemme alene telefon.... Det er INGEN på trinnet til min datter som ikke har egen telefon (når den siste fikk vet jeg jo ikke, men på starten av 5.trinn var det en "case", og den viste at alle barna i de tre klassene hadde egen telefon). Å vente til 13-14 år nå gjør at ungen blir unødvendig utenfor. Jeg velger heller kampene mine andre steder.

[Amfeila]

Det er mye som har skjedd i utvikling de siste årene når det gjelder barn og telefon, og jeg tenker at TS kanskje ikke helt har fulgt med i tiden på hva som er vanlig og ikke. Det som er veldig vanlig er at mange for lenge siden har kuttet ut fasttelefon i hjemmet. Det betyr at når barnet kommer hjem fra skole til tomt hus, så kommer det også hjem til et telefonløst hus. Og uten telefon er det vanskelig å gi beskjed til foreldre om at det stikker til kompis eller har med kompis hjem, og blir i stedet værende alene hjemme i noen timer. De aller fleste barn slutter på SFO/AKS i løpet av tredjeklasse, da er de mellom åtte og ni år. 

Det er veldig vanlig at barn får sin første mobiltelefon når de er mellom åtte og ti år, ofte er dette en "dum" telefon med bare kontantkort. Telefonnummeret kan sperres for opplysningstjenester og salg, og dermed er risikoen for at noen ringer opp eller sender meldinger til det nummeret veldig lite. Det fritar selvsagt ikke foreldrene fra å både ta en samtale med barna om at slike ting kan skje og å selvsagt regelmessig sjekke telefonen. Det er heller ikke noe problem å stenge for surfing på telefonen, og dermed hindre at de havner på sider som ikke er for barn. Og om de skulle slumpe til å gjøre det likevel så er det en risiko som er tilstede så lenge barna har tilgang på internett enten via nettbrett eller PC, enten hjemme eller hos venner.

Apper som tapper penger fra kortet kan selvsagt skje, men da hvis forelderen er så dum at de kobler opp et kort til appstore/googleplay og fjerner at man må bruke passord for å laste ned og kjøpe varer i appen. Dette er derfor også en ting som man lett kan forhindre. 

Og om telefon blir ødelagt/stjålet så må man gjøre en vurdering om man skal erstatte og hva man skal erstatte med. I løpet av de seks-syv årene jeg har hatt barn med egen telefon så har vi kun en gang opplevd at telefon har blitt ødelagt og det var da en fem år gammel arvet iPhone gikk i bakken med et smell, og skjermen gikk fra å ha noen småsprekker til å være fullstendig pulverisert. Den ble erstattet med en fire år gammel telefon vi hadde liggende som backup. At ting kan bli ødelagt eller stjålet er virkelig ikke et argument i seg selv for å ikke gi barnet et verktøy for å holde kontakter med venner og å kunne ha kontakt med mor og far.  

Barn vokser opp i et samfunn som er mer og mer teknologifisert, og dette må man som foreldre ta hensyn til i oppdragelse. Vi må gå foran som gode eksempler på hvordan man ter seg på nett og på telefon, og lære dem at ikke alt som skjer på internett er sant og at man ikke må tro på alt man leser. Vi må også lære dem hvordan man tar ansvar for sin egen oppførsel og gradvis slippe dem løs i den teknologiske sfæren. 

 

 

[Gjest Jørild]

Mine barn forstår ikke knappetelefoner. Det er avlegse greier der det er vanskelig å finne fram. Vi gir de billige smarttelefoner. Det betyr ikke at det første de gjør er å surfe porno. 

[Sariou]

Mitt barn begynner på skolen i år og har egen mobil. Enn så lenge brukes den bare til å høre lydbok fra, men det står SIM-kort i. Jeg tenker bruken vil utvide seg litt gradvis etter hvert. Grunnen til at han har den er at jeg kjøpte meg ny og den gamle er ikke verdt noe, så den kan ikke selges, men det er jo ikke noe poeng i å kaste den heller. Når den blir ødelagt/mistet kommer jeg til å kjøpe ny. Jeg vil han skal ha mobil av flere grunner: han skal ha fullstendig uhindret adgang til å kommunisere med faren sin som bor et annet sted, han skal kunne ringe meg når han etter hvert kan være alene hjemme mens jeg er på butikken (200 meter fra hjemmet vårt, men likevel) og jeg tror det er lettere for meg å lære bort fornuftig og riktig bruk mens han enda er liten nok til å faktisk høre på meg og la meg se det han holder på med. Barn har krav på privatliv, så for meg er det ganske utenkelig å kreve innsyn i kommunikasjonen en 13-åring har med vennene sine. Derfor må man bruke tiden fram til de ikke selv synes det er greit lenger.

[Den mystiske]

Takk for alle innlegg. Gir mye mening, samt innsyn hvordan dere takler hverdagen med barn som har mobil. Altså, dere har gitt meg førstehåndskunnskap jeg selv ikke hadde tenkt fordi jeg ikke har den erfaringen.

+++ til alle!