I kveld bare gråter jeg

[AnonymBruker]

Lavt, for at ingen andre her hjemme skal høre meg. De hadde nok bare latterliggjort meg uansett. 

I dag kjørte jeg langt og gråt. Stoppet og gråt. Maktet ikke tanken på å kjøre hjem igjen. Likevel har jeg kommet meg tilbake. 

Du vet når du har en bostedsadresse? Når du har foreldre? Venner? Kollegaer? Medstudenter? 

Men likevel ikke har tilhørighet noe sted? 

 

Når du ikke kan bo på bostedsadressen din? 

 

Når du dagen lang må sperre deg inne på rommet ditt eller være alle andre steder? 

 

Når du kjører og stopper et sted. Og ikke orker tenke tanken på å skulle kjøre tilbake? 

 

Når du bare skulle ønske at du hadde noen

 

Som kalte deg dattera si

Som sa at "jeg er stolt av deg"

Som kom og gav spontane klemmer

Som omfavnet med en god, lang klem

 

Når du er fortapt i tilværelsen 

 

På et tidspunkt der ingen kan strekke ut hånden

 

Alt gjør bare så vondt. 

Anonymkode: 2e476...813

[AnonymBruker]

Kjenner til følelsen... Klem til deg 

Anonymkode: dae33...732

[jabx]

Hvorfor må du sperre deg inne på rommet?

[Gjest Klopp]

Føler med deg  Du er ikke alene om å føle det sånn.

[Tekopper]

Kan du kjøre, så er du gammel nok til å flytte. Det Gjør bare mer vondt å bli værende.

Føler med deg, og håper inderlig du kommer deg ut og finner folk som kan sette pris på deg.

[AnonymBruker]

Klem til deg!

Anonymkode: 2e476...813