Sjalu svigerinne

[Gjest Jojo94]

Jeg har store problemer med å takle svigerinnen min for tiden. Både hun og jeg er "nykommere" til familiens to sønner. Hun kom ca ett års tid før meg, så du kan si hun var ganske godt etablert i familien. Selv føler jeg at jeg har blitt tatt så godt i mot av både svigermor og svigerfar, og jeg kjenner meg egentlig ganske varm i trøya. Og akkurat dét virker som at blir et problem for min svigerinne.

Jeg er eldst, har lenger utdannelse enn henne, har reist mer og generelt et mer sosialt aktivt liv enn henne. Vi har ganske forskjellige personligheter da jeg elsker å finne på ting, er ganske utadvendt osv. Hun trives med å bare være inne, ikke finne på så mye. Jeg føler derfor at hun føler seg litt underlegen meg. I tillegg vet jeg at hun har hatt en litt trøblete ungdomstid, ikke så mange venner, deprimert osv. 

Hvordan legger jeg merke til sjalusien? Jo, enten så stikker hun med en gang jeg kommer til svigers og viser seg ikke for oss andre, de burer seg inne. Eller så overser hun meg mens hu prater med med alle andre. Jeg har flere ganger tilbudt henne hjemmebakt eller annet godt jeg har tatt med, men hu fnyser av det. Hun har gitt uttrykk for at jeg får mye oppmerksomhet fra svigers, men fra mine øyne får vi like mye og det syns jeg er rettferdig. Hun sier aldri hei eller snakker til meg, men kan faktisk prate med meg hvis jeg starter samtalen. Alt avhenger liksom av min innsats føler jeg. Hun blir veldig sjalu om bestemoren til kjæresten inviterer oss (bare meg og typen) til kaffe en ettermiddag, f.eks.

Jeg har litt vondt av jenta for jeg veit hu er veldig sårbar. Hu føler nok at jeg har invadert "familien hennes". Men jeg syns ikke det kan rettferdiggjøre oppførselen hennes. Jeg gjør alt jeg kan for å bonde med henne og at hun skal føle seg bra rundt meg, men kjenner at jeg ikke gidder lenger. Jeg er så lei av og bli oversett og fnyst av!

Flere med liknende erfaringer?

Endret 20. april 2016 av Jojo94

[AnonymBruker]

Dette er jo en fantastisk arroganse. "Hun er sjalu på meg". Hva med å droppe overfortolkningen? Kanskje du hadde sendt ut litt mer vennlige signaler da? 

Anonymkode: 98499...02d

[Gjest Jessica]

Hvis du viser henne den samme arrogansen jeg leser mellom linjene her så skjønner jeg at hun trekker seg unna. Du sier jo indirekte at du føler deg bedre enn henne? ! 

Vi kommer langt med ydmykhet og forståelse for andres livssituasjon.Jeg syns du skal invitere henne på kafé alene og høre hennes versjon.  Ikke tro hun er sjalu bare fordi du føler deg ovenpå 😉 

Kanskje hun sliter med angst? Kanskje hun nettopp har hatt SA. Kanskje hun oppfatter deg arrogant og tar for mye plass?  Spør og vis godhet 

[Gjest Koy]

Det er jo ikke så veldig rart hun ikke liker deg når det er sånn du føler om henne da. Det er veldig lett å merke på folk om de går rundt og føler seg bedre enn deg. 

[Gjest Jojo94]

Takk for svar!

Har faktisk spurt henne et par ganger om hun ville være med å gå en tur, men hun takker alltid nei :/

[Gjest Jessica]

8 minutter siden, Jojo94 skrev:

Takk for svar!

Har faktisk spurt henne et par ganger om hun ville være med å gå en tur, men hun takker alltid nei :/

Ditch the attitude 😉 Hun er like bra som deg og det må du vise henne. 

[AnonymBruker]

Ja, enig med de andre her, det lyser arroganse av innlegget ditt, du er nok en person som tror godt og synes godt om deg selv, og det merkes sikkert godt på deg. Det er nødvendigvis ikke attraktivt for andre. 

Anonymkode: 9d0c6...c90

[lakrisbåten]

Har du tenkt på å snakke med henne litt mer åpenhjertig? Fortelle henne at du gjerne vil få et bedre forhold til henne, men vet ikke helt hvordan? Finnes mange måter å ha en sånn samtale som ikke handler om "du er så utrolig sur og sær rundt meg, er du sjalu på meg eller noe?"

Endret 20. april 2016 av lakrisbåten

[AnonymBruker]

Tror du nesten må be om en samtale på tomannshånd og fortelle henne hva som plager deg og invitere til å ordne opp. Hvis hun ikke vil det er det hun som lager et problem når du da har tatt initiativ til noe. 

Deretter får du ignorere henne slik hun gjør. Men, de to brødrene da, hva sier de? Oppførselen er vel neppe usynlig?

Anonymkode: 5e7a5...339

[AnonymBruker]

Ikke bli for varm i trøya - det høres ut som om du er på god vei. Du kan raskt bli mislikt av svigers om du har den framtoniga du beskriver her 🙈

Anonymkode: 24397...584

[Gjest Jørild]

Jeg tror nok det er som mange før meg sier, du framstår arrogant. Det lyser av innlegget ditt at du føler deg bedre en henne og at du tillegger henne å tenke dette, kanskje for å rettferdiggjøre deg selv? Kanskje hun rett og slett ikke tenker at du er bedre enn henne, bare arrogant? Det er hvertfall slik du framstår her. 

[Gjest NorthDakota]

Utifra innlegget ditt vil jeg tro du tar mye plass. Du er høy på seg selv og det skinner nok igjennom. Hadde nok også vært ukomfortabel om jeg var henne. Hvorfor er det en konkurranse om å få oppmerksomhet ifra svigers? Tenk om hun trives akkurat sånn som det er nå. Du nevner at hu er stille av seg, så da gir det mening at hu ikke tar så mye plass i sosiale sammenhenger. At hun ikke vil være med deg kan henge sammen med det første jeg nevner. 

 

[AnonymBruker]

Det kan være at hun har lagt merke til at du mener du er bedre enn henne og at hun rett og slett ikke liker deg?

Anonymkode: 68bb9...97e

[StineN]

Virker nok bare sånn for deg siden du er så arrogant. Hun vil nok ikke ha så mye med deg å gjøre pga din arroganse.

Virker som om du trur du er bedre enn henne fordi du har lengre utdannelse, liker å reise og være ute blandt folk. Herregud. Skjønner henne godt jeg.

[AnonymBruker]

Tror det er deg det er noe galt med jeg TS. 

Anonymkode: b39b4...086

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke henge meg på koret om at det er noe feil med deg, TS, men det som gjør at folk sier dette er at du drar opp utdannelse, flere venner og mer aktivt liv. Det som blir lest mellom linjene da er at du tenker at du er bedre enn henne, og at du prosjiserer dine meninger over på hennes følelser.... Jeg ville forsøkt å akseptert at hun er stillere enn deg og lever et roligere liv. Aksepter at du og hun er forskjellige. Dere prater forskjellig, har forskjellig syn på en perfekt fredagskveld og forskjellige interesser. Og aksepter at det er helt greit for både deg og henne. Og forsøk å møte henne igjen med nøytrale øyne. Ikke se henne som en blekere kopi av deg. For da avgir du nemlig den arrogansen som det kan være hun plukker opp... 

Så det kan godt tenkes at hun trekker seg unna deg, fordi hun merker at du ser ned på henne. Og er man litt sjenert og sky, så er det ikke lett å stå opp for seg selv, når hun mest trolig bare handler på en følelse du gir henne og ikke noe spesifikt. 

Anonymkode: 919d2...719

[Lou Salome]

2 timer siden, Jojo94 skrev:

Jeg har store problemer med å takle svigerinnen min for tiden. Både hun og jeg er "nykommere" til familiens to sønner. Hun kom ca ett års tid før meg, så du kan si hun var ganske godt etablert i familien. Selv føler jeg at jeg har blitt tatt så godt i mot av både svigermor og svigerfar, og jeg kjenner meg egentlig ganske varm i trøya. Og akkurat dét virker som at blir et problem for min svigerinne.

Jeg er eldst, har lenger utdannelse enn henne, har reist mer og generelt et mer sosialt aktivt liv enn henne. Vi har ganske forskjellige personligheter da jeg elsker å finne på ting, er ganske utadvendt osv. Hun trives med å bare være inne, ikke finne på så mye. Jeg føler derfor at hun føler seg litt underlegen meg. I tillegg vet jeg at hun har hatt en litt trøblete ungdomstid, ikke så mange venner, deprimert osv. 

Hvordan legger jeg merke til sjalusien? Jo, enten så stikker hun med en gang jeg kommer til svigers og viser seg ikke for oss andre, de burer seg inne. Eller så overser hun meg mens hu prater med med alle andre. Jeg har flere ganger tilbudt henne hjemmebakt eller annet godt jeg har tatt med, men hu fnyser av det. Hun har gitt uttrykk for at jeg får mye oppmerksomhet fra svigers, men fra mine øyne får vi like mye og det syns jeg er rettferdig. Hun sier aldri hei eller snakker til meg, men kan faktisk prate med meg hvis jeg starter samtalen. Alt avhenger liksom av min innsats føler jeg. Hun blir veldig sjalu om bestemoren til kjæresten inviterer oss (bare meg og typen) til kaffe en ettermiddag, f.eks.

Jeg har litt vondt av jenta for jeg veit hu er veldig sårbar. Hu føler nok at jeg har invadert "familien hennes". Men jeg syns ikke det kan rettferdiggjøre oppførselen hennes. Jeg gjør alt jeg kan for å bonde med henne og at hun skal føle seg bra rundt meg, men kjenner at jeg ikke gidder lenger. Jeg er så lei av og bli oversett og fnyst av!

Flere med liknende erfaringer?

Hva er problemet du har med henne? Hvorfor må du "takle henne" på noen måte? Konkurrerer dere virkelig angående oppmerksomhet fra svigers? Hvis hun er stille, sårbar, føler seg underlegen osv, så er det vel ikke så rart at hun ikke tar initiativ til å "bonde" med deg. Og hvorfor skal hun det? Dere behøver da ikke å være bestevenninner, hvorfor vil du gi henne hjemmebakst?  Er hun en uhøflig type som ikke hilser og fnyser av deg, javel, så er hun det. Du behøver da ikke å takle det på annen måte enn å hilse pent selv og oppføre deg greit mot alle. Hun liker deg vel ikke, og dere er veldig forskjellige. Greit nok det vel? Familie er familie, man velger ikke den, og alle kommer ikke like godt overens. Hvis hun misliker deg så intenst at hun stikker ut når du kommer, og det er helt grunnløst, for du er alltid hyggelig, så prøv litt mindre, la det være hennes problem og slutt å bry deg.

[Mollie]

Mulig jeg misforstår, men det du skriver virker lite empatisk. Jeg kan tenke meg at svigerinnen din føler seg litt overkjørt av deg. Kanskje det beste er at du bare lar henne være i fred en stund. Hvis hun er en stille og innadvent type så kan det være slitsomt for henne å være sammen med noen som er veldig sosial/tar mye plass. 

[Gjest O.G.]

7 timer siden, Jojo94 skrev:

Jeg har store problemer med å takle svigerinnen min for tiden. Både hun og jeg er "nykommere" til familiens to sønner. Hun kom ca ett års tid før meg, så du kan si hun var ganske godt etablert i familien. Selv føler jeg at jeg har blitt tatt så godt i mot av både svigermor og svigerfar, og jeg kjenner meg egentlig ganske varm i trøya. Og akkurat dét virker som at blir et problem for min svigerinne.

Jeg er eldst, har lenger utdannelse enn henne, har reist mer og generelt et mer sosialt aktivt liv enn henne. Vi har ganske forskjellige personligheter da jeg elsker å finne på ting, er ganske utadvendt osv. Hun trives med å bare være inne, ikke finne på så mye. Jeg føler derfor at hun føler seg litt underlegen meg. I tillegg vet jeg at hun har hatt en litt trøblete ungdomstid, ikke så mange venner, deprimert osv. 

Hvordan legger jeg merke til sjalusien? Jo, enten så stikker hun med en gang jeg kommer til svigers og viser seg ikke for oss andre, de burer seg inne. Eller så overser hun meg mens hu prater med med alle andre. Jeg har flere ganger tilbudt henne hjemmebakt eller annet godt jeg har tatt med, men hu fnyser av det. Hun har gitt uttrykk for at jeg får mye oppmerksomhet fra svigers, men fra mine øyne får vi like mye og det syns jeg er rettferdig. Hun sier aldri hei eller snakker til meg, men kan faktisk prate med meg hvis jeg starter samtalen. Alt avhenger liksom av min innsats føler jeg. Hun blir veldig sjalu om bestemoren til kjæresten inviterer oss (bare meg og typen) til kaffe en ettermiddag, f.eks.

Jeg har litt vondt av jenta for jeg veit hu er veldig sårbar. Hu føler nok at jeg har invadert "familien hennes". Men jeg syns ikke det kan rettferdiggjøre oppførselen hennes. Jeg gjør alt jeg kan for å bonde med henne og at hun skal føle seg bra rundt meg, men kjenner at jeg ikke gidder lenger. Jeg er så lei av og bli oversett og fnyst av!

Flere med liknende erfaringer?

Kanskje hun bare ikke liker deg og selvgodheten din?

[AnonymBruker]

”Fortell hva du anklager andre for og hva du beundrer hos dem, så skal jeg fortelle deg hvem du er.”

Anonymkode: 78b63...c9f