Å trives i egen kropp

[AnonymBruker]

Jeg er en dame i 30-årene som alltid har slitt med vekta. Har gått opp og ned i vekt og tidligere hatt spiseforstyrrelser. Å bli frisk innebar for meg å rase opp i vekt. . Men dette går ikke lenger, vekten har bikket 80 kilo og overvekten forverrer smertene mine (har kronisk sykdom som gir smerter). Nå må jeg rett og slett ta meg sammen og investere i egen helse! Skammer meg sånn over at jeg har latt meg selv bli så stor,og har bestemt meg for å gjøre noe med det. Men så er det det at jeg skal jo trives i min egen kropp underveis. Tidligere når jeg har gått ned i vekt, så har jeg lagt så mye av min egenverdi i antall kilo, jeg har tenkt at når jeg er under 60 kilo da blir alt så mye bedre... Men da vekten krøp nedover 50-tallet, så følte jeg at jeg og kroppen min nærmest var adskilt. Jeg var liksom ikke tilstede i vektnedgangen, i min egen kropp.Er det flere som har det,eller har hatt det på samme måten? Trenger støtte og oppmuntring,for nå vil jeg virkelig gjøre noe med problemet uten å miste meg selv på veien. Det er bare kiloene jeg vil miste, .-ikke meg selv Blir veldig glad for svar!

Anonymkode: da7de...9b5

[AnonymBruker]

Jeg har også vært overvektig, men har slanket meg ned 40 kg (slankeoperasjon). Jeg mistrivdes med å være stor. Jeg følte at alle glodde på meg, at de tenkte at "hun var feit" eller "hun klarer ikke å beherske seg og spiser chips og drikker Cola hver dag" osv. Å handle klær var et mareritt.

Nå er jeg fornøyd med kroppen min. Å handle er gøy når jeg kommer inn i XS og S, jeg har fått en ny kropp og jeg skammer meg ikke over kroppen min igjen.

Anonymkode: 00399...e87

[ca.passe]

Så flott at du ønsker å invistere i egen helse! Og jeg synes jo at målet om å trives i sin egen kropp underveis i prosessen er en fantastisk god tilnærmingsmåte.

Jeg tenker det kan være lurt å tenke livsstilsendring og langsom vektnedgang, for eventuelt  å unngå å trigge spiseproblemer på nytt og for at du da kan kjenne bedre "at du er tilstede i vektnedgangen, og at kroppen ikke er adskilt fra resten". Da blir det kanskje lettere å finne en vekt du trives med også? Jeg har ikke kjent på den følelsen av å være adskilt fra kroppen ved nedgang, men desto mer når jeg var på mitt største.

Skamfølelse er vondt å kjenne på, og jeg har kjent på skam for at jeg har latt ting skure for lenge. Det eneste jeg har funnet ut er at den følelsen kan jeg ikke bruke til noe som helst, gjort er gjort, men hva som virkelig betyr noe er hva jeg gjør i dag, i morgen og i fremtiden for at livet skal bli best mulig. Og så tenker jeg at du heller skulle være STOLT over å ha bekjempet spiseproblemer heller enn å være skamfull over noen ekstra kilo. De kan du jo gjøre noe med..

Noen tips, smått og stort,  til å trives i egen kropp og med prosessen som jeg bruker selv i min langsomme vei for en sunnere, friskere og litt lettere kropp, så kan du jo vurdere om noe av det passer for deg:

- Jeg har ikke trivdes i kroppen min og har hatt en tendens til å tenke nokså nedsettende om egen kropp, legge mest merke til skavankene osv. Jeg prøver å snu det, og heller se hva jeg er fornøyd med (selv om vekta fortsatt er for høy). Jeg synes fortsatt det er vanskelig, men jeg trener på det hver dag. Noen skavanker som strekkmerker blir jo ikke borte uansett hva jeg gjør, men det har blitt lettere å akseptere når jeg jobber med dette og bedriver positivt selvsnakk.

- Jeg har små mål, bygger sten på sten - og prøver ha et positivt fokus særlig hvis endringene føles litt vanskelige, tenker at kroppen blir glad av de tingene jeg gjør for å bedre egen helse.

- Trening/fysisk aktivitet gir velvære og gjør kroppen strammere etterhvert (særlig hvis du gjør litt styrketrening) og det er godt for både kropp og sjel når jeg har gjort en økt (uten at jeg vet om det er mulig for deg å trene noe særlig med din fysiske sykdom?)

- Nok søvn og hvile, blir jeg trøtt, sliten og stressa liker jeg ikke meg selv så godt.

- Stabilt blodsukker, jeg blir en ei sikkelig sur kjerring når jeg er sulten - og er særdeles selvkritisk også...

- Jeg prøver å være bevisst på egen kroppsholdning. God kroppsholdning er bra for muskler og skjelett, man ser slankere ut og det er visst forskning som viser at selvfølelsen øker når man har god holdning.Sjekk evt. "power pose".

- Jeg trives bedre med meg selv når jeg bruker klær jeg føler meg vel i og synes jeg ser bra ut i

Kan sikkert skrive minst like langt  om hva jeg har gjort rent praktisk for å endre livsstil, men dette er det jeg gjør for å trives bedre med meg selv i den prosessen jeg er inne i, og jeg tror med den langsomme endringe får kroppen bedre tid til å venne seg til endringen - altså at en ikke mister seg selv..

Masse lykke til. Jeg er sikker på at du kan finne riktig vei å gå 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, anonym og ca.passe.

Og tusen takk for gode råd og oppmuntring, det trengte jeg virkelig! Det er sant det med at den skamfølelsen ikke kan brukes til noenting. Jeg kjenner vel mest på den følelsen når jeg opplever at kroppen min er " i veien", at jeg nærmest velter ting med rumpa (oki, det er litt komisk også  ) fordi jeg ikke har innsett hvor stor den har blitt, eller ja.. Å venne seg til kroppen min slik den er nå. Kjenner vel litt på denne følelsen av at kroppen er noe adskilt fra meg igjen,men jeg ønsker å være mer tilstede og akseptere kroppen min. Akkurat det med søvn og hvile er noe jeg ikke er så flink til,men jeg merker jo at søtsuget og generelt apetitten øker når jeg har sovet dårlig. (Leste forresten at selv om man har sovet dårlig, så kan det lønne seg å si til seg selv at en har sovet godt- og da skal en visst føle seg mer opplagt. Men det blir en digresjon)

Og det du skriver om kroppsholdning, det er viktig det! Jeg tenker kanskje er det lettere for å tenke nedsettende om meg selv/skamme meg de gangene jeg har mer lut holdning?

Jeg sier stadig vekk at jeg skal ta opp yogaen igjen, men nå skal jeg virkelig gjøre det! Tenker det er en måte å være god mot kroppen sin på.

Det vondeste akseptere,det er magen min. Kanskje er det lettere å se etter de tingene jeg er fornøyd med?

Uansett: Igjen, tusen takk for svar! Setter veldig stor pris på det!

Anonymkode: da7de...9b5