Intelligens betyr hvor mye?

[AnonymBruker]

Jeg leser flere som sier at de med høy IQ bør gjøre noe med det, og ikke bare sutre. Men er det virkelig så lett? La meg utdype:

Erfaringsmessig tror jeg mange som er over gjennomsnittet intelligent, har gjennom oppveksten fokusert på ting som interesserer dem (skolefag, bøker, programmering, etc.) som ikke alltid korrelerer med hva "normen" interesserer seg for (paradise hotel, sminke, fotball osv.). Man vokser da kanskje opp som et utskudd, og går hele tiden glipp av sosiale interaksjoner og normer som gjør at det går utover det sosiale. Merk at dette er bare en erfaring og observasjon jeg har gjort meg, det stemmer såklart ikke med alle og enhver.

Det å bruke intelligensen sin til å utrette noe er ikke nok alene. Ja, du kan jobbe hardt, men svært mye krever sosiale interaksjoner, en god del fokuserer på å knytte nettverk (hvis du for eksempel har en ide, forsket frem noe, og ønsker å starte business ut av det for virkelig å utrette noe). Da nytter det lite å være sjenert, usikker på seg selv sosialt eller en superraring. 

Har selv cirka 120 og føler meg ikke spesielt intelligent, men akkurat nok til at jeg hele tiden har hatt fokus på at jeg vil bruke hjernen min mer enn å spille på utseende. Selvsagt, jeg bryr meg om hvordan jeg fremstår utad men jeg griner ikke om mascaraen går tom og jeg må ut og være sosial akkurat. For meg er det viktigere å ta en utdannelse, og kanskje få til noe her i livet. Det har ført til at jeg ofte ikke har hatt så mye til felles med mange jeg har møtt på min vei, fordi mine interesser er litt mer "nerdete" og ikke fullt så sosiale. 

Oppsummert synes jeg oppriktig talt det er litt synd at det i ungdomsskole- videregående og ja, faktisk, studiealder ikke er normen å ville tilegne seg kunnskap, diskutere andre ting enn tv / musikk / kjendiser / kardashians. Og nordmenn er jo ikke akkurat folketypen som liker de som skiller seg ut?

Anonymkode: 8b7c6...b04

[Mis(s)Understood]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fint du skriver, du burde skrevet en fortelling.  

Anonymkode: 7a42f...390

Tusen takk

Jeg hentet noen lykkestunder ut fra lageret i hjertet og hjernen, - og satte ord på dem.

Takk til deg som møtte ordene på den bølgelengden de ble skrevet. Du som kjente duften av maisyriner og stillheten blandet med lyden av fuglekvitter u stille bygater.

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser flere som sier at de med høy IQ bør gjøre noe med det, og ikke bare sutre. Men er det virkelig så lett? La meg utdype:

Erfaringsmessig tror jeg mange som er over gjennomsnittet intelligent, har gjennom oppveksten fokusert på ting som interesserer dem (skolefag, bøker, programmering, etc.) som ikke alltid korrelerer med hva "normen" interesserer seg for (paradise hotel, sminke, fotball osv.). Man vokser da kanskje opp som et utskudd, og går hele tiden glipp av sosiale interaksjoner og normer som gjør at det går utover det sosiale. Merk at dette er bare en erfaring og observasjon jeg har gjort meg, det stemmer såklart ikke med alle og enhver.

Det å bruke intelligensen sin til å utrette noe er ikke nok alene. Ja, du kan jobbe hardt, men svært mye krever sosiale interaksjoner, en god del fokuserer på å knytte nettverk (hvis du for eksempel har en ide, forsket frem noe, og ønsker å starte business ut av det for virkelig å utrette noe). Da nytter det lite å være sjenert, usikker på seg selv sosialt eller en superraring. 

Har selv cirka 120 og føler meg ikke spesielt intelligent, men akkurat nok til at jeg hele tiden har hatt fokus på at jeg vil bruke hjernen min mer enn å spille på utseende. Selvsagt, jeg bryr meg om hvordan jeg fremstår utad men jeg griner ikke om mascaraen går tom og jeg må ut og være sosial akkurat. For meg er det viktigere å ta en utdannelse, og kanskje få til noe her i livet. Det har ført til at jeg ofte ikke har hatt så mye til felles med mange jeg har møtt på min vei, fordi mine interesser er litt mer "nerdete" og ikke fullt så sosiale. 

Oppsummert synes jeg oppriktig talt det er litt synd at det i ungdomsskole- videregående og ja, faktisk, studiealder ikke er normen å ville tilegne seg kunnskap, diskutere andre ting enn tv / musikk / kjendiser / kardashians. Og nordmenn er jo ikke akkurat folketypen som liker de som skiller seg ut?

Anonymkode: 8b7c6...b04

Det er ikke slik at målt intelligens over standardnormalen utelukker sosial intelligens eller evnen til å knytte dype vennskap.

Det er noe som først inntrer for dem som enten har en diagnose eller har fått det for seg at de er veldig spesielle og litt hevet over resten av befolkningen.

Forskjellen er kanskje at noen bare fikk på IQ siden men resten av oss fikk på de andre 8 også.

- nei, jeg orker ikke ta diskusjonen med befolkningen om det er 8 eller 9 intelligenser som er korrekt. 

Det interessante er om de/vi med ok uttelling på flere enn den ene kom bedre ut av det enn dem som bare fikk sitt på den ene.

Man må skape livet sitt. Det nytter ikke å sutre, for det hjelper ikke for noe.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mis(s)Understood skrev:

Tusen takk

Jeg hentet noen lykkestunder ut fra lageret i hjertet og hjernen, - og satte ord på dem.

Takk til deg som møtte ordene på den bølgelengden de ble skrevet. Du som kjente duften av maisyriner og stillheten blandet med lyden av fuglekvitter u stille bygater.

Det er ikke slik at målt intelligens over standardnormalen utelukker sosial intelligens eller evnen til å knytte dype vennskap.

Det er noe som først inntrer for dem som enten har en diagnose eller har fått det for seg at de er veldig spesielle og litt hevet over resten av befolkningen.

Forskjellen er kanskje at noen bare fikk på IQ siden men resten av oss fikk på de andre 8 også.

- nei, jeg orker ikke ta diskusjonen med befolkningen om det er 8 eller 9 intelligenser som er korrekt. 

Det interessante er om de/vi med ok uttelling på flere enn den ene kom bedre ut av det enn dem som bare fikk sitt på den ene.

Man må skape livet sitt. Det nytter ikke å sutre, for det hjelper ikke for noe.

For å oppklare; jeg mente ikke at det fra start er sammenheng mellom sosial intelligens og IQ, det er jo supermennesker som har begge deler, og det til de grader! Mente bare at det kanskje fort kan bli lettere å trekke mot 'nerdete' ting og som dermed gjør at en mister en del sosialisering fordi en da ikke passer inn i normen.

 

Glemte forøvrig å si at jeg tror at det kan være sammenheng mellom (lavere) lykke og høy IQ. Jo mer man vet, jo mer vet man at man ikke vet, og det skal mer til å underholdes / gledes. 

Anonymkode: 8b7c6...b04

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å oppklare; jeg mente ikke at det fra start er sammenheng mellom sosial intelligens og IQ, det er jo supermennesker som har begge deler, og det til de grader! Mente bare at det kanskje fort kan bli lettere å trekke mot 'nerdete' ting og som dermed gjør at en mister en del sosialisering fordi en da ikke passer inn i normen.

 

Glemte forøvrig å si at jeg tror at det kan være sammenheng mellom (lavere) lykke og høy IQ. Jo mer man vet, jo mer vet man at man ikke vet, og det skal mer til å underholdes / gledes. 

Anonymkode: 8b7c6...b04

Forskning viser at høy IQ er forbundet med høyere emosjonell intelligens. Med en høyere IQ vil man kunne oppfatte, forstå og bearbeide informasjonen fra omgivelsene. Det vil være en fordel både når det gjelder logisk tenkning og i forståelsen av egne og andres følelser og reaksjoner. 

Anonymkode: 7a42f...390

[AnonymBruker]

IQ sier faktisk veldig lite om intelligens og evne til læring. Selv har jeg IQ under gjennomsnittet, men har på vgs et snitt på over 5 uten å jobbe særlig mye for det. I alle fall mindre enn det medelevene mine gjør for et dårligere snitt. 

Og den som nevnte at IQ har forbindelser med matte: det er også bare tull. Jeg er en av de flinkeste i klassen i matte og jeg skjønner vanligvis det meste med en gang vi har hatt undervisning. 

Mulig jeg bare er "unntaket som bekrefter regelen", men for min del er i alle fall IQ verdt null. 

Anonymkode: 46ace...5ca

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For å oppklare; jeg mente ikke at det fra start er sammenheng mellom sosial intelligens og IQ, det er jo supermennesker som har begge deler, og det til de grader! Mente bare at det kanskje fort kan bli lettere å trekke mot 'nerdete' ting og som dermed gjør at en mister en del sosialisering fordi en da ikke passer inn i normen.

 

Glemte forøvrig å si at jeg tror at det kan være sammenheng mellom (lavere) lykke og høy IQ. Jo mer man vet, jo mer vet man at man ikke vet, og det skal mer til å underholdes / gledes. 

Anonymkode: 8b7c6...b04

Å være litt nerdete er som regel ikke å skille seg ut. Viser til big bang theory og star wars.

Når det gjelder gleder kan man like gjerne argumentere at intelligente mennesker burde være flinkere enn andre til å se det positive og forstå hvordan de skal "manipulere" eget følelsealiv.

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

IQ sier faktisk veldig lite om intelligens og evne til læring. Selv har jeg IQ under gjennomsnittet, men har på vgs et snitt på over 5 uten å jobbe særlig mye for det. I alle fall mindre enn det medelevene mine gjør for et dårligere snitt. 

Og den som nevnte at IQ har forbindelser med matte: det er også bare tull. Jeg er en av de flinkeste i klassen i matte og jeg skjønner vanligvis det meste med en gang vi har hatt undervisning. 

Mulig jeg bare er "unntaket som bekrefter regelen", men for min del er i alle fall IQ verdt null. 

Anonymkode: 46ace...5ca

Iq tester måler ikke "uvanlige intelligenser" og er biased mot visse typer intelligenser. Kanskje fungerer de generelt, men det eksisterer genier som ikke vil score geni på en iq test, for å si det slik. Jeg har møtt minst en person som var  betydelig smartere enn de fleste, men som scorte 115. Han hadde også en måte å tenke på som fulgte litt andre hjernebaner. 

Iq tester tar heller ikke hensyn til sykdom eller andre lignende faktorer

Anonymkode: 02ea9...3b8

[AnonymBruker]

15 timer siden, NotNaomi skrev:

Mulig jeg mente at folk flest ikke er spesielt dumme,og at høy intelligens er mer uvanlig. Som regel syns jeg mange bare er likegyldige og ikke tenker godt nok over ting. De fremstår nok mer dumme enn det de er,og jeg velger å tro at de er smartere enn det virker. 

Ellers forstår jeg godt hva du mener. Jeg ble flyttet opp en klasse på barneskolen. Resultatet ble jo mobbing,men det preger meg ikke,for hadde jo noen venner. Måtte le litt av siste du skrev. Er enig!

Jeg bryr meg ikke, jeg er ikke forelsket i deg. Og slutt å si at han jeg dater er stygg. Jeg kan godt skrive navnet ditt.

Anonymkode: b942c...c8b

[Gjest NotNaomi]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Merkelig at en med over gjennomsnittlig høy intelligens ikke vet hva ordet ensom betyr...

Anonymkode: 039d8...74b

Jeg har aldri følt det. Vet jo hva det betyr.

[Gjest NotNaomi]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bryr meg ikke, jeg er ikke forelsket i deg. Og slutt å si at han jeg dater er stygg. Jeg kan godt skrive navnet ditt.

Anonymkode: b942c...c8b

Hva er det du snakker om??? 

[Gjest NotNaomi]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser flere som sier at de med høy IQ bør gjøre noe med det, og ikke bare sutre. Men er det virkelig så lett? La meg utdype:

Erfaringsmessig tror jeg mange som er over gjennomsnittet intelligent, har gjennom oppveksten fokusert på ting som interesserer dem (skolefag, bøker, programmering, etc.) som ikke alltid korrelerer med hva "normen" interesserer seg for (paradise hotel, sminke, fotball osv.). Man vokser da kanskje opp som et utskudd, og går hele tiden glipp av sosiale interaksjoner og normer som gjør at det går utover det sosiale. Merk at dette er bare en erfaring og observasjon jeg har gjort meg, det stemmer såklart ikke med alle og enhver.

Det å bruke intelligensen sin til å utrette noe er ikke nok alene. Ja, du kan jobbe hardt, men svært mye krever sosiale interaksjoner, en god del fokuserer på å knytte nettverk (hvis du for eksempel har en ide, forsket frem noe, og ønsker å starte business ut av det for virkelig å utrette noe). Da nytter det lite å være sjenert, usikker på seg selv sosialt eller en superraring. 

Har selv cirka 120 og føler meg ikke spesielt intelligent, men akkurat nok til at jeg hele tiden har hatt fokus på at jeg vil bruke hjernen min mer enn å spille på utseende. Selvsagt, jeg bryr meg om hvordan jeg fremstår utad men jeg griner ikke om mascaraen går tom og jeg må ut og være sosial akkurat. For meg er det viktigere å ta en utdannelse, og kanskje få til noe her i livet. Det har ført til at jeg ofte ikke har hatt så mye til felles med mange jeg har møtt på min vei, fordi mine interesser er litt mer "nerdete" og ikke fullt så sosiale. 

Oppsummert synes jeg oppriktig talt det er litt synd at det i ungdomsskole- videregående og ja, faktisk, studiealder ikke er normen å ville tilegne seg kunnskap, diskutere andre ting enn tv / musikk / kjendiser / kardashians. Og nordmenn er jo ikke akkurat folketypen som liker de som skiller seg ut?

Anonymkode: 8b7c6...b04

Veldig godt forklart!

[AnonymBruker]

Spennende lesestoff

Anonymkode: c1605...6c8

[Needleader97]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2016 den 12.30):

Uintelligente mennesker er ofte lykkeligere enn de med svært høy IQ. Det er slitsomt å vite hele tiden, og er en av grunnene til at folk ser på "dumme serier for å slappe av". 

Anonymkode: 689f6...878

Det er akkurat det jeg innbiller meg også.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Needleader97 said:

Det er akkurat det jeg innbiller meg også.

Er ikke dette en livsløgn? Intelligens er ikke en så stor del av et menneske. Jeg tror feks at en pen person med 140 i IQ er mer attraktiv enn en stygg person med samme iq. Og om den pene personen er sosialt dyktig i tillegg, så er det nok store sjanser for at hen er mer lykkelig også. 

Anonymkode: c1605...6c8

[AnonymBruker]

Hvordan har det gått med alle dere smartinger, nå seks år senere?

Anonymkode: d4dc1...63a

[Helene1982]

Jeg tror først og fremst ikke mennesker med høy IQ er spesielt lykkelige. Jeg tror at de som er fornøyde med å være middemådig er de mest lykkelige. IQ handler om å se systemer og møster. Det gjør det generelt lettere å lykkes på skolen. Jeg husker da jeg tik Mensatesten min. Det var en underlig gjeng, for å si det mildt. Det var ikke en samling av de kule kidsa, men alvorlige mennesker som snakket om seg selv. Jeg snakker også masse om meg selv, og tar ikke alle de sosiale kodene. alltid..

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke omgås dumme mennesker. Folk en ikke kan reflektere sammen med, og folk som er enkle 

Anonymkode: 72535...483