Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
Den 19.4.2016 at 22.23, AnonymBruker skrev:

Så bra at du trives. :) 

Jeg vil jo helst ikke jobbe med kunder, eller veldig mange andre ansatte. Tåler flere ansatte rundt meg hvis det er godt arbeidsmiljø da. Det er veldig avgjørende. 

Jeg har fått inntrykk av at det er mye sosiale greier på mange kontor da, som vinlotteri, bursdagsgaver, fredagspils osv. Slike ting blir vanskelig. Håper bare jeg greier å tvinge meg gjennom julebord... TS 

Anonymkode: 0360a...bb5

Skjønner, er i samme båt jeg også. Ønsker minst mulig kontakt med kunder og ansatte, men her jeg jobber er det et veldig godt arbeidsmiljø og vi er kun 6 stk som jobber på denne avdelingen. 
Vi har ikke noen spesielle sosiale greier bortsett fra fredags vaffel :) 

Anonymkode: 2a133...7e2

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
Den ‎18‎.‎04‎.‎2016 at 14.09, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for motivasjon! :) Syns du det var vanskelig å lære jobben din? Min angst gir meg konsentrasjonsproblemer og gjør at jeg bruker mye mer tid enn normalt på å lære nye ting... På de tidligere jobbene jeg har hatt har jeg bare "gått i veien" og det har endt med at angsten bare har blitt verre og jeg måtte slutte. 
Hva slags kontor jobber du på? 

TS 

Anonymkode: 0360a...bb5

Bare hyggelig, håper det kan hjelpe litt på veien fremover :)

Ja, jeg syntes det var skrekkelig vanskelig. Tok meg faktisk to hele uker med opplæring før jeg klarte å gjøre noe som helst helt på egen hånd. Jeg sliter også med lærevansker og konsentrasjonsvansker, men usikker på om det er på grunn av angsten, eller om det er medfødt og blir forverret av angsten. Det har jeg uansett :)

Jeg har også som deg mest bare "gått i veien" der jeg har jobbet, slitt med å forholde meg til personene på jobb, og egentlig ikke hatt det noe bra. Men det var heller ikke faste jobber, men vikariat eller utplasseringer. Nå
Nå jobber jeg på et forværelse, jobber mest med telefonhenvendelser. Og jeg må tilføye at jeg har alltid hatt enorm telefonskrekk! Så du kan jo tenke deg hvor vanskselig det var for meg å starte her... Men vet du hva? Det går kjempebra! Det er jeg sikker på at det vil for deg også :hug:

Anonymkode: dac01...c10

AnonymBruker
Skrevet

Jeg jobber "på kontor", og vi har utplasseringer her fra nav av og til. Det fungerer greit, vi har ingen kunder. Men vi er en stor arbeidsplass innen statlig forvaltning, så det er utstrakt kontakt med kolleger. Intet krav om å spise lunsj sammen, dog, men man må delta på møter Har du noe regnskapserfaring? Der er det mange oppgaver som er ganske rutinepregede. Innen HR blir det mer personlig kontakt.

Anonymkode: 44c6e...a33

Gjest summesumbi
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg har tatt fagbrevet i kontor- og administrasjon som tar ca 2 år. Jeg gikk først 2 år salg og service på VGS for å få lov til å ta fagbrevet. Men vet også om mange som tar voksenopplæring :)

Anonymkode: 2a133...7e2

Takk for svar:-) Hm, noe å tenke på...

AnonymBruker
Skrevet
Den 20.4.2016 at 21.44, AnonymBruker skrev:

Jeg er redd for at ingen bedriter vil ha meg på utplassering hvis de får vite mye negativt om meg allerede før jeg starter. Det er spesielt ille hvis det er andre utplasserte sammen med meg, for da blir mine hemninger og problemer så mye tydeligere. Går det an å be om at de kun har meg på praksis (ihvertfall i "min" avdelig)? TS 

Min erfaring (det var jeg som var i arbeidspraksis på NAV-kontoret) er at dette kan du selvsagt spørre om. Det enkelte NAV-kontoret betaler bedriften for å ha deg der (dette går av hvert enkelt kontor sitt budsjett), så selvsagt vil enkelte bedrifter ha flere inne. Jeg har sett at de har tatt imot folk på arbeidspraksis fra flere kommuner, der lokalkontorene ikke vet om de andre. Hadde du kommet innom der jeg jobbet ville de nok sagt at de ikke kan love at du blir den eneste, men at dette var noe de ville tatt opp med bedriften.

Det er også min erfaring at NAV og eventuelt arbeidsmarkedsbedriftene ikke forteller bedriftene det negative om folk, men kun en nøktern fremstilling av tilretteleggingsbehovet. Man må kunne si noe om hvorfor personen er der, men taushetsplikten står veldig sterkt.

En ting jeg har lært er ihvertfall at vi er alle mennesker. Når vi står på utsiden har en del av oss en tendens til å tenke på bedrifter som ting, men det er jo bare mennesker der også. Og de fleste er faktisk ganske greie :)

Anonymkode: 128dd...c7e

Skrevet

Det er egentlig litt fint å lese denne tråden. Jeg er også veldig stille, vet aldri hva jeg skal si og er elendig på småprat. Og som et par av dere skriver - jeg vil virkelig ikke være slik, og jeg tenker en del på det; hvorfor ER jeg slik?

Tenk at det finnes andre mennesker der ute som tenker akkurat slik som meg, det hadde vært morsomt å se dere der ute i verden, for det føles som jeg er den eneste av og til :)

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Den 4/21/2016 at 11.27, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber "på kontor", og vi har utplasseringer her fra nav av og til. Det fungerer greit, vi har ingen kunder. Men vi er en stor arbeidsplass innen statlig forvaltning, så det er utstrakt kontakt med kolleger. Intet krav om å spise lunsj sammen, dog, men man må delta på møter Har du noe regnskapserfaring? Der er det mange oppgaver som er ganske rutinepregede. Innen HR blir det mer personlig kontakt.

Anonymkode: 44c6e...a33

TS her. 

Jeg har ikke så mye problemer med å delta på møter og slikt. Det er sosialisering og prating sånn utenom gitte settingen jeg sliter med. Så å sitte på et møte og prate litt om jobbrelaterte ting, spørre et par spørsmål og sånt går greit. Det er når vi spiser lunsj eller småprater i gangen jeg sliter.
Man blir jo fort utenfor om man ikke spiser lunsj og småprater med de andre, og når man først har havnet utenfor er det fryktelig vanskelig å komme inn i varmen igjen. 
Som regel er jeg så stille i starten at jeg ikke blir kjent med noen andre og de blir vant til at jeg bare går helt stille rundt for meg selv. Så etter noen uker når jeg endelig er klar til å delta i det sosiale, har alle "gitt meg opp".
Det er kjempefrustrerende, for når man sliter sosialt er det ikke lett å skulle prøve veldig aktivt å bli kjent med andre. Jeg trenger litt at de andre tar litt initiativ til å prate med meg. Så når alle andre har "gitt meg opp", og jeg ikke klarer å ta mye initiativ så blir jeg bare gående alene resten av tiden jeg er der. Dette prøver jeg selvsagt å fikse, men er kjempevanskelig. 

Jeg har ingen regnskapserfaring. Jeg har absolutt ingen erfaring med noe kontorrelatert. Matte er ikke en sterk egenskap, så håper ikke jeg blir satt til avansert regnskap... 

Anonymkode: 0360a...bb5

Skrevet
Den 22.4.2016 at 22.49, AnonymBruker skrev:

Som regel er jeg så stille i starten at jeg ikke blir kjent med noen andre og de blir vant til at jeg bare går helt stille rundt for meg selv. Så etter noen uker når jeg endelig er klar til å delta i det sosiale, har alle "gitt meg opp".
Det er kjempefrustrerende, for når man sliter sosialt er det ikke lett å skulle prøve veldig aktivt å bli kjent med andre. Jeg trenger litt at de andre tar litt initiativ til å prate med meg. Så når alle andre har "gitt meg opp", og jeg ikke klarer å ta mye initiativ så blir jeg bare gående alene resten av tiden jeg er der. Dette prøver jeg selvsagt å fikse, men er kjempevanskelig. 

Kjenner meg veldig god igjen der - det er visst slik at når vi møter nye mennesker gjør vi oss veldig fort om hvordan de "er". Og så snart man viser en annen side av seg selv, en mer ekte side når man er komfortabel og tør være mer seg selv, da blir folk så overrasket fordi "det er jo ikke slik du er" eller "men du bruker jo alltid å gjøre/være/bruke/si sånn-og-sånn".

Det er en av grunnene til at jeg ikke er komfortabel med komplimenter - jeg gjør kanskje noe som er helt vanlig for meg, men så får jeg masse kommentarer fordi folk ikke har sett meg gå med noe slikt før/gjøre noe slikt/si noe slikt. Da er ihvertfall terskelen høyere for å si noe, og jeg har ofte merket at da blir jeg enda mer anonym for jeg orker ikke rare blikk eller kommentarer som hinter til at jeg gjør noe "uvanlig".

Jeg blir dermed gående å være anonym en stund, så driter jeg i det og gjør hva føler for, så blir jeg mer anonym igjen... kanskje ikke så rart folk ikke forstår seg på meg :P

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...