Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er en dame på snart 30 som sliter med sosial angst og går på AAP. Jeg har en delvis fullført utdannelse innenfor helsesektoren, men det fungerer ikke for meg i det hele tatt. Har også jobbet en stund i barnehage, men det var heller ikke noe for meg. Jeg har gått litt i tenkeboksen på hva jeg har lyst til å gjøre i livet mitt, og hva jeg kan klare. Da falt valget på noe innenfor kontoryrket. 

Dere som jobber på kontor (alle typer), tror dere det kan passe for meg? Jeg er stille og rolig, jobber nøye men trenger lang opplæring. Hvordan er arbeidsdagene der (jeg vet at det er store variasjoner)? Bør man være utadvendt for å jobbe på kontor?  Er en person med sosial angst som er utplassert via NAV velkommen, eller blir det sett på som en irriterende byrde? Noe annet jeg bør vite? 

Anonymkode: 0360a...bb5

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg dytter denne opp igjen :) 

Anonymkode: 0360a...bb5

AnonymBruker
Skrevet

Kontorjobb kan jo være så mangt. Jeg jobber innen regnskap og der er det mange introverte personer, bla. min sjef og hans sjef igjen.

Anonymkode: 4e6d8...5c5

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kontorjobb kan jo være så mangt. Jeg jobber innen regnskap og der er det mange introverte personer, bla. min sjef og hans sjef igjen.

Anonymkode: 4e6d8...5c5

Har dere hatt noen på praksis gjennom NAV tidligere? 

Anonymkode: 0360a...bb5

AnonymBruker
Skrevet

Bump :) 

Anonymkode: 0360a...bb5

AnonymBruker
Skrevet

Har selv slitt veldig med sosial angst/fobi, med angstanfall og hyperventilering og hele pakken. Jeg fikk jobb på kontor, og nå etter ti år, er jeg nesten helt fri for angst (i jobbsammenheng). Jeg unngår fremdeles store sosiale sammenkomster generelt i livet, men det hjelper å jobbe altså :)  Håper det går bra for deg også ts!

Anonymkode: dac01...c10

AnonymBruker
Skrevet
20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har selv slitt veldig med sosial angst/fobi, med angstanfall og hyperventilering og hele pakken. Jeg fikk jobb på kontor, og nå etter ti år, er jeg nesten helt fri for angst (i jobbsammenheng). Jeg unngår fremdeles store sosiale sammenkomster generelt i livet, men det hjelper å jobbe altså :)  Håper det går bra for deg også ts!

Anonymkode: dac01...c10

Tusen takk for motivasjon! :) Syns du det var vanskelig å lære jobben din? Min angst gir meg konsentrasjonsproblemer og gjør at jeg bruker mye mer tid enn normalt på å lære nye ting... På de tidligere jobbene jeg har hatt har jeg bare "gått i veien" og det har endt med at angsten bare har blitt verre og jeg måtte slutte. 
Hva slags kontor jobber du på? 

TS 

Anonymkode: 0360a...bb5

AnonymBruker
Skrevet

Det spørs veldig hvilket kontor du jobber på, noen plasser har du veldig mye kontakt med ansatte/kunder (eks om du blir satt i ekspedisjon), mens andre plasser sitter du stort sett alene. Jeg jobber på kontor. Har jobbet her i snart 2 år. Synes det er kjempegreit. Jeg har fått mitt eget kontor og har ikke så mye kontakt med andre. Kjører lønn, jobber med regnskap, betaler regninger og andre administrative oppgaver. I starten synes jeg det var veldig ubehagelig å ta telefonen når den ringte for å svare på spørsmål ang lønn og andre ting, men det gikk seg til etterhvert. Kan anbefale deg å jobbe på et kontor :) 

Anonymkode: 2a133...7e2

AnonymBruker
Skrevet
13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det spørs veldig hvilket kontor du jobber på, noen plasser har du veldig mye kontakt med ansatte/kunder (eks om du blir satt i ekspedisjon), mens andre plasser sitter du stort sett alene. Jeg jobber på kontor. Har jobbet her i snart 2 år. Synes det er kjempegreit. Jeg har fått mitt eget kontor og har ikke så mye kontakt med andre. Kjører lønn, jobber med regnskap, betaler regninger og andre administrative oppgaver. I starten synes jeg det var veldig ubehagelig å ta telefonen når den ringte for å svare på spørsmål ang lønn og andre ting, men det gikk seg til etterhvert. Kan anbefale deg å jobbe på et kontor :) 

Anonymkode: 2a133...7e2

Så bra at du trives. :) 

Jeg vil jo helst ikke jobbe med kunder, eller veldig mange andre ansatte. Tåler flere ansatte rundt meg hvis det er godt arbeidsmiljø da. Det er veldig avgjørende. 

Jeg har fått inntrykk av at det er mye sosiale greier på mange kontor da, som vinlotteri, bursdagsgaver, fredagspils osv. Slike ting blir vanskelig. Håper bare jeg greier å tvinge meg gjennom julebord... TS 

Anonymkode: 0360a...bb5

Gjest summesumbi
Skrevet
13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det spørs veldig hvilket kontor du jobber på, noen plasser har du veldig mye kontakt med ansatte/kunder (eks om du blir satt i ekspedisjon), mens andre plasser sitter du stort sett alene. Jeg jobber på kontor. Har jobbet her i snart 2 år. Synes det er kjempegreit. Jeg har fått mitt eget kontor og har ikke så mye kontakt med andre. Kjører lønn, jobber med regnskap, betaler regninger og andre administrative oppgaver. I starten synes jeg det var veldig ubehagelig å ta telefonen når den ringte for å svare på spørsmål ang lønn og andre ting, men det gikk seg til etterhvert. Kan anbefale deg å jobbe på et kontor :) 

Anonymkode: 2a133...7e2

Hei. Jeg blander meg litt borti men hva må man ha av utdanning/ erfaring for dette?  Høres ut som en ålreit jobb.

AnonymBruker
Skrevet

Jobber delvis på kontor (og bibliotek). Vi har hatt noen utplasseringen fra Nav, og hvor slitsomt det er avhenger veldig av personen som er utplassert. Når noen ikke tar initiativ, er trege i forståelsen eller veldig stille av seg kan det være utrolig slitsomt. Når noen ikke spør om noe de ikke skjønner er ikke det noe gøy.

Det sagt, så liker jeg å ha folk i praksis innom. Det er hyggelig og jeg prøver å støtte/tilpasse så godt jeg kan. Med sterk sosial angst ville jeg ikke anbefalt min jobb, da det er mye kundekontakt, tidvis for store grupper.

Anonymkode: 0b447...3b3

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har vært utplassert via NAV - på NAV kontoret! Jeg hadde altså en arbeidspraksis som saksbehandler i NAV, og var ikke der på grunn av sykdom, men fordi det var vanskelig å få jobb uten relevant erfaring.

Jeg er på ingen måte utadvendt, likte ikke å snakke i telefonen, litt vanskelig for å forholde meg til andre mennesker. Men samtidig hadde jeg jobbet som vikar en stund på en skole og visste at jeg trivdes med mennesker rundt meg. Jeg tror kanskje ikke jeg vil anbefale arbeidspraksis på et NAV-kontor dersom du foretrekker å ikke ha mye kundekontakt, for der var det stort sett fullt kjør hele tiden. Jeg likte det, liker å ha det litt hektisk rundt meg :)

I løpet av min tid der ble jeg som en vanlig saksbehandler (har utdannelsen og kvalifikasjonene i orden, så kunne nok fått meg jobb i NAV om jeg søkte nå), og har også fulgt opp folk ute i arbeidspraksis. Hvordan man blir tatt imot kommer helt an på menneskelige faktorer og er veldig vanskelig å gjette seg frem til. Noen plasser går det fantastisk, man blir veldig godt mottatt av ledere og kolleger, og plutselig får man tilbud om fast jobb. Andre steder går det ikke så bra, man blir sett på som "h*n fra NAV", eller blir utnyttet som gratis arbeidskraft. Jeg var utplassert på mitt eget lokalkontor, så jeg ble bare sett på som en ressurs, og jeg vet ikke hvor mange ganger min kollega (for de blir jo kolleger) utbrøt; "jeg aner ikke hva vi skulle gjort uten deg!". Sånt får jo opp selvtilliten litt når man søker jobb etter jobb uten å få napp

Noe av løsningen for å få en god arbeidspraksis nok å ha tett kontakt mellom deg, NAV og bedriften, og at alle er klare på hva de kan forvente. Dette er ikke alltid så enkelt, og kommer nok veldig an på hvor du bor og lokalkontoret sine muligheter til å følge deg opp.

 

Håper du finner noe du trives med, bare spør om det er noe du lurer på :)

Anonymkode: 128dd...c7e

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har sosial angst selv og har vært plassert på 3 forskjellige steder. Alle har vært kontor/arkiv/bibliotek.

Vil si at det varierer veldig hvordan er. Første stedet jeg var på stortrivdes jeg,og alle var hyggelige og inkluderende. Andre stedet følte jeg meg bare i veien,ble oversett og angsten ble bare verre av å være der. Siste stedet er jeg på nå og hittil trives jeg veldig godt der.

Selv om jeg har sosial angst har ikke jeg noe ønske om å sitte alene på et kontor hele dagen,men ønsker meg litt begge deler. Blir forferdelig sliten om det er masse kunder hele dagen,men kan også bli frustrert av å sitte alene hele dagen.

Det som gjør at det blir negativt eller positivt er jo om de på praksisplassen er inkluderende og at man ikke blir sett på som en byrde.

Jeg er ganske stille i lunsjpauser og slike ting,men spør om jeg er usikker eller lurer på noe. Prøver alltid å gjøre en god jobb og være interessert i arbeidsplassen jeg er på. Føler at Nav har gjort en god jobb når jeg har vært i prakis. Når jeg for eksempel mistrivdes på det ene stedet så kom saksbehandler innom hver dag jeg var der for å støtte meg,og de satte jeg stor pris på :)

Alt i alt så synes jeg at jeg har hatt en god opplevelse når jeg har vært i praksis,og jeg har fått lære og se hva som fungerer for meg og hva som ikke fungerer.

Anonymkode: c1acc...6bf

Skrevet

Sosial angst hadde jeg også, men sluttet og rømme fra situasjoner. (Sliter ennå litt) 

Startert i kassa på en butikk, også som selger også startet jeg med utfordringer, feks. Hverdag skal jeg spørre en tilfeldig person på gata om klokka, dato evt annet.

Også utvide etter når jeg har erfart, nå er utfordringen å snakke til en videokamera imens jeg er offentlig. Feks, butikker og andre plasser. 

Ubehagelig er det, men fyfaen jeg føler meg levende ! Sluttet på medisiner og har anfall 1 gang hver andre mnd :)

AnonymBruker
Skrevet
22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobber delvis på kontor (og bibliotek). Vi har hatt noen utplasseringen fra Nav, og hvor slitsomt det er avhenger veldig av personen som er utplassert. Når noen ikke tar initiativ, er trege i forståelsen eller veldig stille av seg kan det være utrolig slitsomt. Når noen ikke spør om noe de ikke skjønner er ikke det noe gøy.

Det sagt, så liker jeg å ha folk i praksis innom. Det er hyggelig og jeg prøver å støtte/tilpasse så godt jeg kan. Med sterk sosial angst ville jeg ikke anbefalt min jobb, da det er mye kundekontakt, tidvis for store grupper.

Anonymkode: 0b447...3b3

Uff, det er akkurat sånn jeg er :( 

Jeg lærer sent, sliter med å tørre å ta initiativ til ting, og er elendig på å småprate. Jeg spør når det er noe jeg lurer på da, men jeg må som regel spør om det samme flere ganger fordi jeg glemmer det fort.
Jeg er også elendig på å ha ansvar og ta valg. Jeg trenger tydelige arbeidsoppgaver hvor det ikke kommer mange situasjoner hvor jeg selv må se hva som er best å gjøre. 

NAV har foreslått å plassere meg på bibliotek, men da er det kanskje ikke noe for meg om det er mye kundekontakt. TS 

Anonymkode: 0360a...bb5

AnonymBruker
Skrevet
22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært utplassert via NAV - på NAV kontoret! Jeg hadde altså en arbeidspraksis som saksbehandler i NAV, og var ikke der på grunn av sykdom, men fordi det var vanskelig å få jobb uten relevant erfaring.

Jeg er på ingen måte utadvendt, likte ikke å snakke i telefonen, litt vanskelig for å forholde meg til andre mennesker. Men samtidig hadde jeg jobbet som vikar en stund på en skole og visste at jeg trivdes med mennesker rundt meg. Jeg tror kanskje ikke jeg vil anbefale arbeidspraksis på et NAV-kontor dersom du foretrekker å ikke ha mye kundekontakt, for der var det stort sett fullt kjør hele tiden. Jeg likte det, liker å ha det litt hektisk rundt meg :)

I løpet av min tid der ble jeg som en vanlig saksbehandler (har utdannelsen og kvalifikasjonene i orden, så kunne nok fått meg jobb i NAV om jeg søkte nå), og har også fulgt opp folk ute i arbeidspraksis. Hvordan man blir tatt imot kommer helt an på menneskelige faktorer og er veldig vanskelig å gjette seg frem til. Noen plasser går det fantastisk, man blir veldig godt mottatt av ledere og kolleger, og plutselig får man tilbud om fast jobb. Andre steder går det ikke så bra, man blir sett på som "h*n fra NAV", eller blir utnyttet som gratis arbeidskraft. Jeg var utplassert på mitt eget lokalkontor, så jeg ble bare sett på som en ressurs, og jeg vet ikke hvor mange ganger min kollega (for de blir jo kolleger) utbrøt; "jeg aner ikke hva vi skulle gjort uten deg!". Sånt får jo opp selvtilliten litt når man søker jobb etter jobb uten å få napp

Noe av løsningen for å få en god arbeidspraksis nok å ha tett kontakt mellom deg, NAV og bedriften, og at alle er klare på hva de kan forvente. Dette er ikke alltid så enkelt, og kommer nok veldig an på hvor du bor og lokalkontoret sine muligheter til å følge deg opp.

 

Håper du finner noe du trives med, bare spør om det er noe du lurer på :)

Anonymkode: 128dd...c7e

Takk for godt svar :)  

Jeg kan også like å ha det hektisk rundt meg - når jeg vet nøyaktig hva jeg skal gjøre. Jeg hater usikkerhet rundt arbeidsoppgaver fordi jeg ikke stoler nok på meg selv til å ta valg. Jeg trenger tålmodige og hyggelige folk rundt meg som ikke blir oppgitt når jeg spør samme spørsmål tre ganger i løpet av en dag. 

Jeg er redd for at ingen bedriter vil ha meg på utplassering hvis de får vite mye negativt om meg allerede før jeg starter. Det er spesielt ille hvis det er andre utplasserte sammen med meg, for da blir mine hemninger og problemer så mye tydeligere. Går det an å be om at de kun har meg på praksis (ihvertfall i "min" avdelig)? TS 

Anonymkode: 0360a...bb5

AnonymBruker
Skrevet
22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sosial angst selv og har vært plassert på 3 forskjellige steder. Alle har vært kontor/arkiv/bibliotek.

Vil si at det varierer veldig hvordan er. Første stedet jeg var på stortrivdes jeg,og alle var hyggelige og inkluderende. Andre stedet følte jeg meg bare i veien,ble oversett og angsten ble bare verre av å være der. Siste stedet er jeg på nå og hittil trives jeg veldig godt der.

Selv om jeg har sosial angst har ikke jeg noe ønske om å sitte alene på et kontor hele dagen,men ønsker meg litt begge deler. Blir forferdelig sliten om det er masse kunder hele dagen,men kan også bli frustrert av å sitte alene hele dagen.

Det som gjør at det blir negativt eller positivt er jo om de på praksisplassen er inkluderende og at man ikke blir sett på som en byrde.

Jeg er ganske stille i lunsjpauser og slike ting,men spør om jeg er usikker eller lurer på noe. Prøver alltid å gjøre en god jobb og være interessert i arbeidsplassen jeg er på. Føler at Nav har gjort en god jobb når jeg har vært i prakis. Når jeg for eksempel mistrivdes på det ene stedet så kom saksbehandler innom hver dag jeg var der for å støtte meg,og de satte jeg stor pris på :)

Alt i alt så synes jeg at jeg har hatt en god opplevelse når jeg har vært i praksis,og jeg har fått lære og se hva som fungerer for meg og hva som ikke fungerer.

Anonymkode: c1acc...6bf

Jeg ønsker også en blanding av alene-tid og tid med andre på jobb. Mest alene-tid da. 

Lunsjpauser gruer jeg meg veldig til. Jeg er helt elendig på smalltalk, og det gjør at de gangene jeg ikke har angt når jeg er med andre, er jeg stille likevel fordi jeg ikke kommer på noe å si. Så jeg er en gjennomgående veldig stille person. Kjempefrustrerende, hater å være sånn. 

Men du er heldig som har trivdes og har en god saksbehandler. Håper alt har ordnet seg for deg nå :) TS 

Anonymkode: 0360a...bb5

AnonymBruker
Skrevet
8 timer siden, claims skrev:

Sosial angst hadde jeg også, men sluttet og rømme fra situasjoner. (Sliter ennå litt) 

Startert i kassa på en butikk, også som selger også startet jeg med utfordringer, feks. Hverdag skal jeg spørre en tilfeldig person på gata om klokka, dato evt annet.

Også utvide etter når jeg har erfart, nå er utfordringen å snakke til en videokamera imens jeg er offentlig. Feks, butikker og andre plasser. 

Ubehagelig er det, men fyfaen jeg føler meg levende ! Sluttet på medisiner og har anfall 1 gang hver andre mnd :)

Oi, du er flink! Jeg er ikke der enda at jeg tør slike utfordringer.
Jobbe i butikk hadde jeg desverre aldri klart. Prøvde det litt da jeg var yngre og det var et mareritt. Det er så uforutsigbart å jobbe med kunder for de spør om så mye forskjellig jeg ikke kan. Jeg greier ikke å ta valg og se hva som er best, og man kan jo ikke lære seg svaret på ALLE ting kunder spør om og gjør. Så liker ikke kundekontakt... TS 

Anonymkode: 0360a...bb5

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker også en blanding av alene-tid og tid med andre på jobb. Mest alene-tid da. 

Lunsjpauser gruer jeg meg veldig til. Jeg er helt elendig på smalltalk, og det gjør at de gangene jeg ikke har angt når jeg er med andre, er jeg stille likevel fordi jeg ikke kommer på noe å si. Så jeg er en gjennomgående veldig stille person. Kjempefrustrerende, hater å være sånn. 

Men du er heldig som har trivdes og har en god saksbehandler. Håper alt har ordnet seg for deg nå :) TS 

Anonymkode: 0360a...bb5

Ja, sånn er jeg også. Selv om jeg ikke har så mye angst så vet jeg aldri hva jeg skal si. Tenker egentlig veldig på det at jeg er stille, og jeg liker heller ikke å være sånn.

Jeg vet jo at jeg alltid prøver å gjøre en god jobb og har fått tilbakemelding på at folk er fornøyde med jobben jeg gjør,men så er det den sosiale biten og jeg aner ikke helt hvordan jeg skal endre på det. Mulig tid og øving vil hjelpe,men samtidig så har jeg jo alltid vært sånn.

Anonymkode: c1acc...6bf

AnonymBruker
Skrevet
Den 19.4.2016 at 22.28, summesumbi skrev:

Hei. Jeg blander meg litt borti men hva må man ha av utdanning/ erfaring for dette?  Høres ut som en ålreit jobb.

Hei! Jeg har tatt fagbrevet i kontor- og administrasjon som tar ca 2 år. Jeg gikk først 2 år salg og service på VGS for å få lov til å ta fagbrevet. Men vet også om mange som tar voksenopplæring :)

Anonymkode: 2a133...7e2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...