føler meg så ensom..

[tussi84]

Kort fortalt så har jeg både jobb, familie, samboer og venner. Men de vennene jeg har bor omtrent alle sammen i min hjemkommune eller langt unna. Jeg har altså ingen venner her jeg bor nå og det plager meg. Jeg har begynt å forsøke å skape et nytt nettverk her men har foreløbig mislykkes på alle areaner jeg har prøvd. 

På jobben har jeg forsøkt å spørre om de på min egen alder ca vil finne på noe på fritiden, men de har som regel ikke tid eller sier at de ikke trenger flere venner eller de har nok med det de har. 

Jeg prøvde også å Være med i noe jeg interesser meg for men det var bare gamle folk der så var ikke riktig arena for meg..

Jeg har også blitt medlem av diverse venne grupper på fb for å bli kjent med nye som jeg kanskje kan bli venner med ettervært. Noen av de har jeg allerede møtt, men samtlige av dem ønsket ikke å møte meg flere ganger. Til tross for at jeg var hyggelig og koselig så var ikke kjemien der. Jeg har begynt å lure på om det er mitt sjenerte vesen det er noe i veien med eller holdningene mine.

Jeg er en person som har en formening om at jeg ikke klarer å se kun ved et møte om dette kan bli et vennskap eller ikke ettervært. Jeg utvikler vennskap over tid og selv om ikke kjemien er tilstede umiddelbart gir jeg likevel folk en sjanse fordi det tar tid å finne ut av felles interesser, hvem den andre er osv. Denne sjansen får ikke jeg. Og da spekulerer jeg i om det er det at jeg sliter med det sosiale som gjør til at folk holder seg unna.

Altså jeg er en hyggelig, snill og omtenksom person men ved førsteinntrykk kan jeg nok Være litt stille av meg. Jeg liker ikke small talk med fremmede og aner ikke hva jeg skal spørre om. Møter jeg noen en til en så går det som regel bra men hvis jeg drar på en fest med feks ti ukjente mennesker så blir jeg litt for tilbaketrukken. Jeg trenger gjerne tid for å få tillit til mennesker før jeg klarer å slå meg ordentlig løs. De jeg stoler på sier at jeg prater som en foss. Men igjen så har dette blitt utviklet over tid. 

Jeg føler snart at jeg ikke kommer til å få noen venner her jeg bor nå. Folk liker personer som er livlige og ikke sjenerte. Kan ikke bare noen gi meg en sjans til å bli kjent så vi kanskje ettervært kan bli venner? 

Jeg ønsker venner jeg kan skravle med om alt, som jeg kan finne på ting med, som er ærlige og lojale. Hvor man er ute etter et stabilt vennskap hvor man gir og tar. Venner man gjerne kan se en film med, dra på konserter med, spise sammen med ute eller bare middag hos hverandre, som jeg kan skravle med på kafe, som jeg kan feste med men også bare ha en rolig kveld med. Som kanskje sender meg en sms eller ringer i ny og ne bare for å høre hvordan det går. 

Men foreløbig er jeg og forblir ensom, og jeg blir lei meg over å stadig bli avvist. 

Kvinne 32.

 

[AnonymBruker]

Du høres jo ut som en fantastisk god venn ts. Hvor holder du til? Jeg kjenner igjen følelsen.  Hilsen kvinne 32 

Anonymkode: 81370...924

[AnonymBruker]

Du burde nok omgåes folk i en setting hvor dere blir bedre kjent over tid. Hva med å prøve en ny aktivitet? 

Hilsen kvinne 33

Anonymkode: 35c7d...6c4