Hvor ser dere når dere prater med noen? Hvor lenge holder dere øyekontakt?

[AnonymBruker]

Jeg havner ofte i en enten-eller situasjon føler jeg. Har angst så kanskje jeg overanalyserer, men merker av og til at jeg også får reaksjoner på det.
Enten så holder jeg øyekontakt omtrent hele tiden, ofte i mer enn ett minutt eller fler av gangen, får jeg ser bort et sekund og fester blikket på personen igjen.

Jeg merker at de fleste ser mye vekk, og lurer på om det er jeg som gjør at de ser vekk fordi de syns det er ubehagelig at jeg stirrer? Hvis jeg selv ser mye vekk i en samtale så føler jeg meg frekk og tenker at den andre syns jeg virker uinteressert i å høre på det de sier, føler det sånn egentlig om jeg bare ser vekk i mer enn noen sekunder, men andre kan jo sitte å prate i flere minutter og se mere ned i bordet enn på meg.
Hvor lenge holder DU øyekontakt med den du prater med, og når du ser vekk, hvor ser du da? I panna på vedkommende, ned i bordet, vekk til siden??

Anonymkode: 7ee6b...32c

[AnonymBruker]

Som lyttende part er det vanlig å holde på øyekontakten for å vise interesse. Som snakkende part har jeg observert at man gjerne bruker rommet litt mer og veksler med å ha øyekontakt og ikke. Det kan fort bli litt intenst å ha en vedvarende øyekontakt. 

Det dreier vel seg litt om hvordan man bruker blikket også, samt annen ansiktsmimikk og kroppsbevegelser. Det er vel det som avgjør om det oppfattes som ubehagelig/behagelig/nøytralt. 

Anonymkode: a33d2...e3e

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som lyttende part er det vanlig å holde på øyekontakten for å vise interesse. Som snakkende part har jeg observert at man gjerne bruker rommet litt mer og veksler med å ha øyekontakt og ikke. Det kan fort bli litt intenst å ha en vedvarende øyekontakt. 

Det dreier vel seg litt om hvordan man bruker blikket også, samt annen ansiktsmimikk og kroppsbevegelser. Det er vel det som avgjør om det oppfattes som ubehagelig/behagelig/nøytralt. 

Anonymkode: a33d2...e3e

Hva ser man på i rommet da, og hvor ofte flytter man blikket rundt? Hvis jeg ser mye rundt, for eksempel på en vase i noen sekunder for så å se på veggen et sekund eller to og så på bordet to sekunder så føler jeg at jeg bare ser nervøs og distrahert ut.

Anonymkode: 7ee6b...32c

[Chizue]

Hva om du/eller den personen du prater med er helt eller delvis blind?  

Når jeg leste tråden din, så minte det meg på en hendelse på jobb for ett par år tilbake, hvor vi fikk en ny vikar i barnehagen. Og den personen sier til jenta at hun må se på henne, når hun snakker til henne og jenta på drøye 5år svarer tilbake "Jeg kan ikke se, jeg er blind!"

Hvor lenge eller hvor ofte jeg holder øyenkontakt med andre kommer helt an på situasjonen..Er det jobbintervjuer, møter, -viktige ting, så holder jeg øyenkontakt med hovedpersonen, er det flere så passer jeg alltid på å veksle mellom hvem jeg har øyenkontakt med.
Er det i andre sammenhenger med f,eks venninner så bruker jeg mye kroppspråk og ser gjerne over alt og mine venninner lærer seg fort at jeg er en superdistre person.

*Sitter og prater og ser opp i taket* "Hmm...Ei flue i taket mitt...Ehm...Ok, hva pratet jeg om? åååhja."
Men til og med der varierer det jo på hvilken samtale man har, er det en useriøs samtale, eller en seriøs samtale?
Det kommer helt an på situasjonen og samtalen tenker jeg

[Gjest Hold the door]

-

Endret 9. juni 2018 av Hold the door

[Gjest Malificenta]

Som om jeg skulle skrevet innelegget ditt selv TS, kjempe interessant !!
 

[AnonymBruker]

Pleier ofte å se på munnen til den jeg snakker med, synes det er lettere å få med meg hva som sies da, ser på øynene innimellom.  Hvorfor synes så mange at det er viktig å ha øyekontakt hele tiden?

Anonymkode: 6d28b...442

[PaperFlower]

Jeg pleier å ha hovedfokus på øynene, veksler mellom hvilket øye jeg ser på...

Også hvis personen som snakker bruker hendene for å vise noe ser jeg på de, også tilbake til øynene.

Hvis personen sier noe som får jeg til å tenke så hender det jeg ser vekk, f.eks. ned på bordet eller gulvet ett sekund eller to, også tilbake til øynene igjen.

Hvis jeg snakker ser jeg mye mer vekk, kanskje halvparten av tiden, da jeg må tenke og konsentrere meg om hva jeg vil få frem. Ser også på mine hender hvis jeg forklarer med hendene mine. Ellers ser jeg på øynene, veksler mellom hvilket øye jeg ser på.

[Vox_populi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Pleier ofte å se på munnen til den jeg snakker med, synes det er lettere å få med meg hva som sies da, ser på øynene innimellom.  Hvorfor synes så mange at det er viktig å ha øyekontakt hele tiden?

Helt riktig! Ser du på noen som snakker, er det viktig å se på munnpartiet, for der får du tilleggssignaler om hvordan ordene skal tolkes. Til en viss grad kan også andre deler av kroppen gi informasjon (hender, øyenbryn, skuldre), men de er uviktige sammenlignet med munnpartiet. Selve øynene er helt uttrykksløse. Men det AT øynene er festet på andres øyne, er truende. Derfor skal man aldri se et fremmed dyr i øynene, da risikerer en at det angriper. Se bort, så oppfattes du ikke som truende. Så også med oss mennesker – vi er jo dyr. Men dette gjelder altså i omgang med fremmede, ikke med venner.

[Gjest Evans]

Jeg ser folk svært sjeldent inn i øynene. Syns det er ubehagelig, til og med familiemedlemmer og kjærester får lite øyekontakt fra meg. 

Når det er sagt tror jeg at jeg er flink til å late som jeg ser folk i øynene, og jeg ser mye på folk. Liker å studere mennesker, særlig de jeg liker. 

Skal jeg ha "øyekontakt" ser jeg på nesa. Lærte det i en jobbsøkerartikkel, og bruker det aktivt i de situasjonene jeg føler jeg bør ha øyekontakt. 

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å ha øyekontakt, i alle fall ikke med hvem som helst, men så er jeg heller ikke flink med sånn "small talk" og syntes ofte samtaler er forferdelig uinteressant. Hvis jeg da ser inn i øynene til en person jeg vet legger ut om ting som ikke helt henger på greip, blir jeg lettere irritert enn om jeg ser andre steder og bare følger halveis med. Hvis jeg derimot prater med en jeg respekterer og gjerne vil høre synspunktene til, så er det lettere med øyekontakt. 

Godt innlegg forøvrig

Anonymkode: f8d62...a95

[King in the North]

Munnen

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er ubehagelig å se folk i øynene, blir til at jeg stirrer veldig gjennom hele samtalen og knapt blunker. Da overtenker jeg på det og tenker at de må jo syntes jeg er veldig rar og intens, og jeg merker at de fleste blir satt ut og enten ser vekk eller stirrer truende intenst tilbake. Men føler at så fort jeg ser vekk tenker de at jeg ikke bryr meg om det de sier, at det er frekt å se vekk, og jeg mister jo også litt fokus på å se vekk, så det er dilemmaet mitt.. Er nok veldig selvbevisst og  frykter å bli mistolket. Takk for mange svar forresten  

Anonymkode: 7ee6b...32c

[AnonymBruker]

6 timer siden, Vox_populi skrev:

Helt riktig! Ser du på noen som snakker, er det viktig å se på munnpartiet, for der får du tilleggssignaler om hvordan ordene skal tolkes. Til en viss grad kan også andre deler av kroppen gi informasjon (hender, øyenbryn, skuldre), men de er uviktige sammenlignet med munnpartiet. Selve øynene er helt uttrykksløse. Men det AT øynene er festet på andres øyne, er truende. Derfor skal man aldri se et fremmed dyr i øynene, da risikerer en at det angriper. Se bort, så oppfattes du ikke som truende. Så også med oss mennesker – vi er jo dyr. Men dette gjelder altså i omgang med fremmede, ikke med venner.

Gjør et eksperiment: be en du kjenner godt stå på ca en meters hold og be han se på munnen din når han snakker med deg. Da vil du oppdage at det er veldig ekkelt, man får et ekkelt blikk av å se en annen på munnen. Se heller folk i øynene mesteparten av tiden. Om du har behov for å lese på munnen, skaff et høreapparat.

Anonymkode: 96796...c31

[Vox_populi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Gjør et eksperiment: be en du kjenner godt stå på ca en meters hold og be han se på munnen din når han snakker med deg. Da vil du oppdage at det er veldig ekkelt,

Jeg skrev om fremmede. De må en unngå å være så nærme som én meter, spesielt om en stirrer på dem i tillegg. Det blir veldig truende og ubehagelig. To meter er mer passende avstand mellom fremmede som samtaler ansikt til ansikt. Men står man ved siden av hverandre, kan en godt stå skulder ved skulder uten ubehag.

[AnonymBruker]

7 timer siden, Vox_populi skrev:

Helt riktig! Ser du på noen som snakker, er det viktig å se på munnpartiet, for der får du tilleggssignaler om hvordan ordene skal tolkes. Til en viss grad kan også andre deler av kroppen gi informasjon (hender, øyenbryn, skuldre), men de er uviktige sammenlignet med munnpartiet. Selve øynene er helt uttrykksløse. Men det AT øynene er festet på andres øyne, er truende. Derfor skal man aldri se et fremmed dyr i øynene, da risikerer en at det angriper. Se bort, så oppfattes du ikke som truende. Så også med oss mennesker – vi er jo dyr. Men dette gjelder altså i omgang med fremmede, ikke med venner.

Dette er jo bare tull. Øynene er absolutt ikke uttryksløse. Her anbefaler jeg deg å ta en ekstra kikk neste gang du konverserer med et annet menneske. Hvis du enda ikke klarer å få noen signaler ut ifra øynene til andre mennesker bør du vel heller gjøre litt research på å tolke slike signaler. 

Øyekontakt er viktig da det viser at du er interessert i samtalen. Du virker trygg. Når du stirrer på noe annet, selv om det er på personen, virker du mer interessert i noe annet og du virker utrygg ved at du ikke klarer å se vedkommende i øynene. Du virker mer distansert. 

Kommunikasjon mellom mennesker skiller seg kraftig ut i forhold til kommunikasjon mellom dyr. Øyekontakt mellom mennesker virker absolutt ikke truende på samme måte som det gjør med dyr. Et slikt utsagn viser at du ikke aner hva du prater om. 

Anonymkode: a33d2...e3e

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Vox_populi skrev:

Jeg skrev om fremmede. De må en unngå å være så nærme som én meter, spesielt om en stirrer på dem i tillegg. Det blir veldig truende og ubehagelig. To meter er mer passende avstand mellom fremmede som samtaler ansikt til ansikt. Men står man ved siden av hverandre, kan en godt stå skulder ved skulder uten ubehag.

Du har virkelig en sær måte å tilnærme deg fremmede mennesker på. To meter? Selv om du selv føler på ubehaget ved å nærme deg fremmede mennesker er ikke dette en objektiv sannhet. 

Anonymkode: a33d2...e3e

[Vilali]

Jeg ser på øynene, da gjerne det til høyre (for meg), men veksler litt, og kan også la blikket vandre litt rundt i rommet, men det er når jeg prater. Lytter jeg ser jeg på personen som prater. Veksler også til hendene hvis de brukes, men ikke så mye på munnen.

Men jeg er veldig enig med mange over her; det kan føles intens og stirrende hvis blikket aldri viker. Og ja; øynene har utallige uttrykk! Jeg tror aldri jeg har snakket ed noen som har "tomme" øyne...?

[Vox_populi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo bare tull. Øynene er absolutt ikke uttryksløse.

Selve øynene er uttrykksløse, skrev jeg. Pupillenes størrelse varierer, det er det hele.
Resten av dine postulater ser jeg ingen grunn til å kommentere. De er nettopp det, og fra en AB dess mer.

[elathea]

Synes det er ubehagelig at folk ser på munnen når jeg snakker fordi da føler jeg at de ser på noe som jeg kanskje har mellom tenna.