hvordan få venner på vgs som 20åring

[AnonymBruker]

skal flytte til en ny by og ta opp vg3 til høsten. droppet ut i fjor og hadde friår i år, så skal gå med folk som er 2 år yngre. kjenner ingen 98ere og vet ikke om jeg kommer til å klare å bli kjent med noen av dem heller. dette vil jo være en sammenspleiset klasse som har gått sammen i 2 år, og de skal være russ sammen. er ikke keen på å være russ igjen, spesielt ikke med folk jeg ikke kjenner. hvordan får jeg venner?

Anonymkode: 2df10...4ea

[AnonymBruker]

Hei, jeg er selv 96'er og starta på nytt med vgs i fjor. Starta da i klasse med 99'ere, noe som har vært ganske kjipt da de fleste av de kjente hverandre fra ungdomsskolen og jeg ikke kjente en eneste en på hele skolen. jeg skjønner at du er redd for å ikke få venner. Aldersforskjellen mellom meg og mine medelever synes jeg er stor og jeg skal innrøme at jeg ga opp å prøve å bli kjent med dem da alle de andre kjente hverandre fra før og det ikke virket som at de hadde behov for å bli kjent med meg. Det hele gikk seg heldigvis til av seg selv og jeg har noen klassevenner, som jeg kan være sammen med på skolen, spise lunsj med osv. Men jeg kommet aldri til å møte dem på fritiden for eksempel. 

Har desverre ingen gode råd til å skaffe seg venner da desverre, men situasjonen du skrev om minnte meg om meg så jeg måtte bare svare. Jeg tror helt sikkert at du skaffer deg noen venner:)

Anonymkode: bc3f7...717

[Puselusk]

Fokuser på skolen, og li kjent med de du synes er ok  2 år synes jeg ikke egentlig er en så stor aldersforskjell at det gjør noe spesielt utslag. Tror ikke de fleste vil tenke over det en gang i klassen din. Hvis de vet det så vil ikke det skape noen stor oppmerksomhet heller tror jeg.

Jeg går nå på høyskole, men har gått i klasse med folk som er både 4 og 6 år yngre, og noen som er eldre enn meg. Første høgskolen jeg begynte på var de fleste rett fra videregående (selv om en del var rundt min alder og) og jeg var 23, så det var 4 års forskjell. Jeg tenkte litt over det først, men viste seg å være null problem, og vil si at 19 åringer og 23 åringer forsåvidt er ganske "like" i hodet. Når jeg spurte noen av vennene mine om det en gang sa de at de egentlig aldri tenkte noe over at jeg var eldre, og trodde jeg var like gammel som de før jeg fortalte alderen min. Så jeg har jo på en måte aldri fått noe håndfast bevis på at det er noe som er et problem. Nettopp fordi det ikke er et. 2 år er absolutt ingenting og jeg tror ikke du skal la det være noen som helst hindring, eller noen grunn til å føle deg annerledes

Det eneste utfordringer evt å komme inn i en "gjeng" som har kjent hverandre lenge fra før av, men jeg tror du bare er nødt til å ta det som det kommer der, prøv å bli kjent med de som virker ok, og prøv deg frem og finn ut hvem du passer med. Sikkert noen greie folk som ikke har noe imot å få et nytt "medlem" i vennegjengen. så jeg tror nok dette går bra. Kanksje russetiden blir mer fristende igjen da og. Men om du ikke vil være med på den så må du jo ikke

Endret 16. april 2016 av Puselusk

[AnonymBruker]

Aldersforskjellen merkes godt når det er en 16-åring og en 18-åring, men når klassekameratene dine er 18 og du er 20 er det ikke så ille.

Jeg tror, som nevnt over, at du vil finne deg noen å være sammen med på skolen, men det er ikke sikkert at du vil ha lyst til å henge med dem på fritiden, så skaff deg venner på din egen alder, for eksempel gjennom en hobby, som du er sammen med på fritiden.

 

Anonymkode: 55e5e...4f0

[Puselusk]

Vil også si når du evt begynner på høgskole etter vgs så vil man i mange tilfeller merke at et spenn på noen år er ganske normalt hos førsteårsstudenter. Veldig mange har noen år borte fra skolen av diverse grunner, pluss folk tar årsstudium (som kan være deler av bachelorgrader) i alle mulige slags aldrer. Så selv om du føler deg "gammel" så må jeg si at i mine øyne så ser jeg ikke at du skal ha noe å bekymre deg for, du er nok mer "normal" enn du tror