Må du fortelle eller holder du ting for deg selv

[AnonymBruker]

Jeg stoler kanskje litt mye på folk og blir kanskje litt for glad i andre litt for fort, men tenker at mine venner er lojale mot meg slik jeg er med dem, og glad i meg slik jeg er i dem. Jeg har nok et behov for å føle meg nært knyttet og "connected" med de jeg anser som mine nærmeste, det er et  veldig sterkt behov jeg har rett og slett. Så da kan jeg dele ganske mye om meg selv slik jeg liker at de gjør til meg om dem selv og deres liv. Det kan nok være at folk ikke forstår helt hvor glad jeg er i dem bestandig fordi jeg er ikke en som viser det eller sier slike ting så rett ut. 

Anonymkode: 6b012...de4

[AnonymBruker]

Jeg forteller ikke, det faller seg rett og slett ikke naturlig for meg. Er oppvokst med å ikke snakke noe om følelser. I ungdomsårene begynte jeg åpne meg litt. Noen venninner brøyt da kontakten med meg, fordi jeg visstnok snakket så mye om problemene mine..

Etter det har jeg holdt alt for meg selv. Det lureste er jo å snakke om ting og åpne seg, men jeg får det rett og slett ikke til.

Anonymkode: 42ad8...78c

[SøtMelon]

Jeg har vokst opp på et sted hvor folk er veldig åpne av seg. Men etter å ha flyttet til et nytt sted, fikk jeg erfare noe helt annet..

Alt en sier her blir brukt i mot deg. Og da mener jeg alt  Så jeg forteller minimalt om meg selv til andre desverre..

Som en annen her sier, så må en omtrent presentere sitt liv som et glansbilde. Har en problemer, er man svak og stakkarslig. For ikke å snakke om kjedelig.

Så når jeg nå først er i gang, planlegger jeg å være noe jeg ikke er. Livet mitt skal være et glansbilde, og problemer skal det ikke være, og så skal jeg bare være politisk korrekt 😂

Møter jeg på gitte personer som er sånn og sånn, så kommer jeg bare til å dreie diskusjonene inn på fugler og trær, og om snøen som falt i fjor😄

Det er så mange ustabile mennesker der ute, at en kan ikke annet enn å være nøytral i omgang med dem..

[AnonymBruker]

Kommer veldig ann på hva det gjelder.Sier det ikke til hvem som helst. Og noen ganger velger jeg bare å holde kjeft, 

Anonymkode: b844d...a8f

[hjertesukka]

Jobber med meg selv for å ikke fortelle alt som skjer i livet mitt, til hvem som helst, for å sette det litt på spissen.  Har blitt mye bedre de siste årene. Nå klager venner over at jeg ikke sier så mye, men jeg foretrekker det slik.

[lostpenguin]

Det kommer helt an på hva det gjelder. Enkelte ting kan jeg være veldig åpen om, men ikke til hvem som helst. Andre ting stoler jeg ikke på noen nok til å fortelle. 

Jeg er veldig lukket på hvordan jeg har det, har alltid et smil om munnen og later som at alt er bedre enn det er. Men for første gang i fjor rant det til slutt over for meg og jeg lot masken falle litt av for familien min. Da fikk jeg bl.a høre at "ungdommen" i dag ikke tåler noe som helst motgang, at jeg ikke må være så sær og sår, og la meg knekke av ingenting. De vet ikke en femdel av hva jeg har vært igjennom, men det lærte meg at det ikke er noe vits i å åpne seg for noen. 

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig aldri hatt noen ekte venner, så jeg holder alt inni meg. Tror heller ikke at noen er interessert i å høre om livet mitt. Ingen bryr seg om meg allikavel

Anonymkode: e7f77...fd3