Erfaringer med senabort

[AnonymBruker]

Ønsker å fortelle min historie om senabort i uke 17 grunnet dødt foster.

Møtte opp til avtalt tid på St. Olavs hospital i Trondheim kl. 0800 og ble satt i gang nesten umiddelbart med fire piller som jeg selv førte opp i sjeden samt kvalmenedsette og smertestillende som skulle ta toppen av smertene. Lå i sengen i en time før jeg fikk beskjed om opp å bevege meg. Kjente ikke tegn til smerte eller mumring før klokken ble 11.00. Fra denne tiden og utover bygde smertene seg oppover, men selve fosteret kom ikke ut før kl.15. Før den tid hadde jeg fått ytterligere piller i to omganger, disse for å svelge. Fosteret var virkelig som en liten dukke og det var ingen tvil om at det var et lite menneske.Jeg var heldig å få enerom med eget bad så var for det meste alene foruten når sykepleier kom innom av og til. Fikk smertestillende et par ganger, men syns det hele var overkommelig smertemessig.

Da jeg trodde det hele var over, viste det seg at morkaken ikke hadde kommet ut.  Etter to timer med ekstreme blødninger ble jeg sendt inn til lege. Han fikk skarpt ut store deler av restene, men på dette tidspunktet hadde jeg mistet nesten 2 liter blod. Da bar det i hu og hast ned på operasjonsstuen og full narkose med utskrapning. Ble værende på sykehuset denne natten med påfølgende blodoverføring neste dag. Til tross for meget god behandling og flinke fagfolk ved St. Olavs så gjør jeg det aldri igjen så fremt det er levedyktig.

Dette er ikke ment som noen skremselspropaganda, men heller en histore på at en abort ikke nødvendigvis er helt problemfri.

Anonymkode: 94064...cb6