Det fineste en fremmed har gjort for deg

[Mollie]

Jeg ble veldig rørt over en fremmed norsk mann på hotellet i syden i vinter. Jeg sto langt oppi etasjene og ventet på heis med barnevogn og baby. Den ene heisen var i ustand. Mannen min gadd ikke vente å gikk trappene ned. Jeg ble stående der i 30 min, holdt på babyen som nå gråt. Da kom denne mannen og spurte om det gikk bra med oss? Jeg forklarte at vi hadde ventet på heisen i 30 min og babyen gråt og var lei. Nei dette går jo ikke, sa han. Jeg bærer vogna di ned jeg! Og jammen tok han ikke vogna og stellebagen min og bar alt ned! 

Det var en ekte gentleman! Jeg satte enorm pris på at han tok seg bryet med å hjelpe meg

[makkapakka]

hadde vært på trening, der det plutselig begynte å hølje ned, jeg hadde bilen parkert og skulle også ha med en sykkel som jeg skulle prøve å få inn i bagasjerommet, men bilen er liten og sykkelen er stor. Jeg tok ned setene i baksetet og så sto jeg å kikte på sykkelen for å se hvordan jeg skulle ta den inn med fremhjulet eller bakhjulet først. Da plutselig sier en stemme bak meg unnskyld... jeg snur meg og så sier han, la meg hjelpe deg med sykkelen og vips var den på plass i bagasjerommet og borte var han før jeg klarte å si tusen takk. Jeg ble nesten satt ut resten av kvelden.

 

En annen gang hadde jeg kjøpt meg ny madrasseng på IKEA. Jeg fikk vite av butikken at de kunne hjelpe meg å laste den ved utlevering på lager. Når jeg så kom på lageret sa de nei det gjorde de ikke. Da sto jeg plutselig på parkeringplassen med senga i ene hånda og så på bilen min. Da kom den svær mann av en bamse forbi. Lempa senga opp på taket. Hentet tau og surra den fast... jeg takket og bukket. 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Mollie skrev:

Jeg ble veldig rørt over en fremmed norsk mann på hotellet i syden i vinter. Jeg sto langt oppi etasjene og ventet på heis med barnevogn og baby. Den ene heisen var i ustand. Mannen min gadd ikke vente å gikk trappene ned. Jeg ble stående der i 30 min, holdt på babyen som nå gråt. Da kom denne mannen og spurte om det gikk bra med oss? Jeg forklarte at vi hadde ventet på heisen i 30 min og babyen gråt og var lei. Nei dette går jo ikke, sa han. Jeg bærer vogna di ned jeg! Og jammen tok han ikke vogna og stellebagen min og bar alt ned! 

Det var en ekte gentleman! Jeg satte enorm pris på at han tok seg bryet med å hjelpe meg

Det er veldig fint å lese alle historiene her i tråden, men dæven døtte jeg blir sjokkert over mannfolkene til noen av dere som skriver her!! 

Anonymkode: 650aa...81e

[Arktis]

33 minutter siden, Mollie skrev:

Jeg ble veldig rørt over en fremmed norsk mann på hotellet i syden i vinter. Jeg sto langt oppi etasjene og ventet på heis med barnevogn og baby. Den ene heisen var i ustand. Mannen min gadd ikke vente å gikk trappene ned. Jeg ble stående der i 30 min, holdt på babyen som nå gråt. Da kom denne mannen og spurte om det gikk bra med oss? Jeg forklarte at vi hadde ventet på heisen i 30 min og babyen gråt og var lei. Nei dette går jo ikke, sa han. Jeg bærer vogna di ned jeg! Og jammen tok han ikke vogna og stellebagen min og bar alt ned! 

Det var en ekte gentleman! Jeg satte enorm pris på at han tok seg bryet med å hjelpe meg

Gadd ikke?! Man går da ikke fra dama og babyen.  Hva er det slags mannfolk dere finner dere.....

Ellers veldig rørende med alle de fine historiene om fremmede folk som hjelper til.  

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært ute på by'n og blitt relativt full. På vei bort fra utestedet så snublet jeg i en fortauskant og falt. Jeg må ha svimt av, for da jeg lukket øynene sto det 4-5 bekymrete unge menn og lurte på om det gikk bra. Jeg hadde veldig vondt i foten og to av dem ble med meg opp til legevakta. 

Han ene av dem ble igjen på venterommet sammen med meg. Det syns jeg var veldig, veldig snilt. 

Anonymkode: 1cbdd...f4c

[AnonymBruker]

Oi.....har flere historier.

Jeg flyttet inn i en blokkleilighet og gikk sammen med en venninne og prøvde å få opp ett kjøleskap opp trappa. Og der kom det to unggutter som tok over å bærte hele greia opp i tredje etasje for meg.

Når jeg var 21 så hadde jeg en kjæreste som ikke var snill. En dag han var svært truende så ringte jeg taxi og bli hentet, helt uten å vite hvor jeg skulle dra. Taxisjåføren tilbydde meg å kræsje på sofaen hans. Selv skulle han jobbe hele natten.

En vinterdag når jeg var på vei til skolen så kom det første snøfallet. Treig som jeg var hadde jeg ikke skiftet dekk på bilen ennå. En snill mann skiftet dekk på bilen min på en bensinstasjon i morgenrushet så jeg skulle komme meg trygt frem.

For å si det sånn.....har opplevd mye, mye hjelp på bilfronten av fremmede. Kjørte rundt med skikkelig vrak i mange år.

Jeg har opplevd at fremmede har løftet tunge ting for meg, tatt ned ting jeg ikke rekker opp til, fulgt meg hjem fra byen pga utrygt strøk eller fordi jeg har vært veldig full. En gang jeg svimte av i en iskø var det en kunde som bar meg inn på kjølerommet til kiosken så jeg skulle få kjølt meg ned og satt med meg helt til jeg var meg selv igjen.

En fremmed dame fløy på en fyr som holdt meg dønn fast og prøvde å dra meg inn i en bakgate. 

osv. osv.

Jeg er så takknemlig for at det er snille mennesker der ute og jeg gjør mitt beste for å være like grei mot andre.

Anonymkode: 4bedf...6fd

[pautina]

Skulle møte en venninne på et utested da jeg var rundt 16 (fake leg jada).

Tok jo buss og var tidlig ute så jeg gikk litt opp og ned Karl johan og kikket da en alkis begynte å rusle etter, med den slappe greia si i handa og buksene halveis nede.... Var jo andre folk ute så ble ikke redd, men det ble jo mer og mer ubehagelig jo lengre det varte og jeg skulle snart gå en litt tom og stille gate bort til der jeg skulle møte venninna mi.

Så var det en Securitas vekter på gata så jeg gikk bort til ham og lurte på om han kanskje kunne tenke seg å følge meg den ene gaten bort eller stanse han fyren i å følge etter mens jeg gikk, men han svarte at nei han hadde patrulje foran disse butikkene  nedover og ikke oppover der jeg skulle...

Så da satte jeg meg på en benk med en halvsovende narkis som allikevel var en relativt stor sterk fyr mens jeg kommenterte at "jeg setter meg her og tar en røyk jeg så kanskje han der gir opp" mens jeg nikket mot ham.

tror du ikke han snille rusede karen på benken fulgte meg bort til utestedet i stedet da.

Tenker fortsatt av og til på den episoden og hvor vanskelig det er å se hvem som er "the good guy" for det var i hvert fall ikke vekteren

[Mollie]

32 minutter siden, Arktis skrev:

Gadd ikke?! Man går da ikke fra dama og babyen.  Hva er det slags mannfolk dere finner dere.....

Ellers veldig rørende med alle de fine historiene om fremmede folk som hjelper til.  

Hehe ser det er flere som tolka dette litt annerledes enn det var ment! Det var jo ikke sånn at han bare gikk fra oss da. Mannen min tok trappene sammen med de andre barna våre, de ble jo også leie og gadd ikke vente. Og han visste jo ikke at det ville ta så lang tid før vi fikk heis. Hadde glemt mobilen min så fikk ikke sagt fra heller. Og han trodde vi hadde gått innom butikken eller noe siden vi aldri kom etter. Tror nok ikke han hadde gått fra meg og babyen der hvis han visste at det ville ta så lang tid Han er en flott mann og far. Beklager avsporing, men måtte bare rette opp inntrykket som ble helt feil. 

[pautina]

1 time siden, Mollie skrev:

Jeg ble veldig rørt over en fremmed norsk mann på hotellet i syden i vinter. Jeg sto langt oppi etasjene og ventet på heis med barnevogn og baby. Den ene heisen var i ustand. Mannen min gadd ikke vente å gikk trappene ned. Jeg ble stående der i 30 min, holdt på babyen som nå gråt. Da kom denne mannen og spurte om det gikk bra med oss? Jeg forklarte at vi hadde ventet på heisen i 30 min og babyen gråt og var lei. Nei dette går jo ikke, sa han. Jeg bærer vogna di ned jeg! Og jammen tok han ikke vogna og stellebagen min og bar alt ned! 

Det var en ekte gentleman! Jeg satte enorm pris på at han tok seg bryet med å hjelpe meg

Håper mennene til dere som har svart sånn her i tråden skammet seg ordentlig når det måtte komme andre riddere til unnsetning mens de selv er tilstede!!

[Mollie]

1 minutt siden, pautina skrev:

Håper mennene til dere som har svart sånn her i tråden skammet seg ordentlig når det måtte komme andre riddere til unnsetning mens de selv er tilstede!!

Mannen min gjorde jo ikke noe feil her da, hvis du ser forklaringen over. Men ja, han ble litt flau og takket den andre mannen for at han hadde hjulpet meg

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Mollie skrev:

Mannen min gjorde jo ikke noe feil her da, hvis du ser forklaringen over. Men ja, han ble litt flau og takket den andre mannen for at han hadde hjulpet meg

Godt å se forklaringen din  Ble smått litt irritert da jeg leste det første innlegget ditt  

Anonymkode: 650aa...81e

[pautina]

Har hatt permisjon to ganger og da har jeg fartet rundt med barnevogn og knot mye på buss og tog. En gjenganger hvis man trenger hjelp opp eller ned trappen til bussen eller med å holde en dør så man kommer gjennom med alt  greiene som jeg ble veldig klar over etter hvert var at det var svært sjelden jeg fikk hjelp av voksne damer og menn i samme alder som burde ha sympati, derimot de utskjelte tenåringene var alltid hjelpsomme.

Og merkelig nok; jo mere goth stil, lilla hår, 15 pircinger bare i fjeset, nagler og klovneklær osv øker oddsen for at det var en hjelpsom person, så nå har jeg fått en fordom om at jo mer utagerende en tenåring ser ut, jo snillere og mer hjelpsomme er de

[Mollie]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Godt å se forklaringen din  Ble smått litt irritert da jeg leste det første innlegget ditt  

Anonymkode: 650aa...81e

Ja jeg ser jo nå at det ble helt feil fremstilt  

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobber i blomsterbutikk, og vi er må bruke avispapir når vi sender blomster, og når det er kaldt ute. Sier seg selv at det går mye avispapir! Heldigvis har vi mange snille kunder som tar vare på, og kommer innom med sine aviser. Da har de gjerne sortert store tilbudsaviser for seg, og også tatt ut stiftene på avisene,slik at vi får dem i store ark. Er veldig takknemlig for at noen bruker tid og krefter på å hjelpe oss på denne måten. Vi er bare en bitteliten butikk som driver for oss selv🌹

Anonymkode: 22b17...f49

Så fint gjort! Noe sier meg at dere gjør mye riktig også, siden dere har så snille kunder!

Anonymkode: a325d...39f

[StineN]

Den 9.4.2016 at 20.03, AnonymBruker skrev:

Da jeg som høygravid tok toget. Det satt en gjeng med stereotype 30-40 år gamle menn og reiste seg ikke. 

Men en eldre dame reiste seg og ga meg plassen! 

Anonymkode: a753e...96b

Spurte du noen av disse mennene da? 

 

[Million]

Jeg opplevde en hendelse fra en fremmed en gang, som til å begynne med virket som en ordentlig snill gjerning. Men sluttet med en liten bismak i munnen likevel...

Saken startet med at jeg satt småberuset og i halvsøvne på nattbussen hjem i Oslo. Plutselig våkner jeg til og ser at vi er på min holdeplass, så jeg spretter opp og styrter av bussen. Først da jeg kom hjem og sto utenfor døren hjemme, oppdaget jeg at vesken min manglet med nøkler og lommebok og alt! Jeg måtte ringe på og vekke mamma, noe hun ble rimelig sur for.

Neste dag får jeg imidlertid en telefon fra en fremmed. Det var en dame, og hun kunne fortelle at mannen hennes hadde sittet på nattbussen og sett meg tumle av bussen mens vesken min sto igjen i setet. Han hadde derfor tatt den med seg hjem, og de fant telefonnummeret mitt hjem til meg (dette var før mobiltelefonens tid) i almanakken jeg hadde i vesken. Jeg kjente jeg fikk litt uggen følelse da hun nevnte almanakken, for den fungerte også som dagbok....

Men jeg fikk iallefall adressen hjem til paret, og sammen med kjæresten kjørte vi for å hente vesken min. På veien stoppet vi i en blomsterforretning og så kjøpte jeg en bukett røde roser til dem som takk for ærligheten. Ringte på hjemme hos dem og mannen åpnet. I bakgrunnen kom dama med veska mi i hånda og en kommentar. "Du skriver mye personlig i dagboka di, kanskje ikke så lurt å gå rundt med den i veska...." i et vitende tonefall, som om hun hadde lest alt sammen...! Det var skikkelig ubehagelig og flaut. Jeg takket for vesken og ga dem skyndsomt blomstene og kom meg avgårde.

[Arktis]

25 minutter siden, Mollie skrev:

Hehe ser det er flere som tolka dette litt annerledes enn det var ment! Det var jo ikke sånn at han bare gikk fra oss da. Mannen min tok trappene sammen med de andre barna våre, de ble jo også leie og gadd ikke vente. Og han visste jo ikke at det ville ta så lang tid før vi fikk heis. Hadde glemt mobilen min så fikk ikke sagt fra heller. Og han trodde vi hadde gått innom butikken eller noe siden vi aldri kom etter. Tror nok ikke han hadde gått fra meg og babyen der hvis han visste at det ville ta så lang tid Han er en flott mann og far. Beklager avsporing, men måtte bare rette opp inntrykket som ble helt feil. 

Jammen da blir det noe helt annet. Trodde bare det var deg, mannen og babyen, men så gadd ikke mannen din å vente og stakk ned til stranden alene eller noe. Ble jo irritert på dine vegne Men, glad for at det ikke var slik, og at du fikk hjelp av han andre hyggelige fyren.   

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjempefin tråd, blir så glad!! 

Det fineste en fremmed gjorde for meg (delte litt i en annen tråd her) er å gi meg en kjempestor pengesum (over 500 000) 
Jeg takket nei, turde ikke ta i mot, og ville heller ikke ha pengene. Men det er fint å møte et godt menneske, en fremmed som sier: Her har du xxxxxx kr om du tar mer vare på deg selv og aldri gjør dette igjen.. Sterkt og veldig godt.... forandret meg veldig! 

Anonymkode: 7a94e...0ee

Var det ikke 100 000?

Anonymkode: df767...828

[melatonin]

Da jeg var ca 6 år så drev jeg med terrengløp, kunne løypa og bare løp uten å se på merkinger, men så hadde det kommet opp en ny mekring og jeg trodd ejeg hadde løpt meg bort. Begynte å gråte og stod helt alene ute i skogen, så kom det to damer på joggetur som fulgte meg siste stykke mot målområdet .

Så var det en gang jeg skulle på sykehuset og hente min mann, og så når jeg gikk til parkeringsautomaten så kom en gammel dame og spurte om jeg ville ha parkeringslappen hennes, hun hadde betalt ut dagen og skulle dra nå. Jeg syntes det var flott forde jeg viste ikke hvor lenge det var før min mann ble skrevet ut. Så fortalte hun at hun hadde vært å besøkt sin mann, men han bare sov nå så hun skulle hjem og hvile. Jeg tilbød meg å betale henne, men hun sa det var ikke nødvendig. Jeg takket og sa jeg håpet mannen hennes ble bedre snart. Så så hun på meg med tårevåte øyne og sa "han gjør nok ikke det". Jeg får helt vondt av henne nå når jeg skriver, for der var hun på veg til å miste sin mann og alikvel tilbød en fremmed en parkeringslapp.. Det var ikke snakk om mer enn 50-60 kroner, men det møtet med henne ga meg så mye.

 

[Nøste~]

Tatt på meg. Tror kanskje den fremmede så det som en fin og trøstende ting, men det syntes ikke jeg. Prøvde å gå, men ble fulgt etter.