Det fineste en fremmed har gjort for deg

[AnonymBruker]

1 minutt siden, melatonin skrev:

Da jeg var ca 6 år så drev jeg med terrengløp, kunne løypa og bare løp uten å se på merkinger, men så hadde det kommet opp en ny mekring og jeg trodd ejeg hadde løpt meg bort. Begynte å gråte og stod helt alene ute i skogen, så kom det to damer på joggetur som fulgte meg siste stykke mot målområdet .

Så var det en gang jeg skulle på sykehuset og hente min mann, og så når jeg gikk til parkeringsautomaten så kom en gammel dame og spurte om jeg ville ha parkeringslappen hennes, hun hadde betalt ut dagen og skulle dra nå. Jeg syntes det var flott forde jeg viste ikke hvor lenge det var før min mann ble skrevet ut. Så fortalte hun at hun hadde vært å besøkt sin mann, men han bare sov nå så hun skulle hjem og hvile. Jeg tilbød meg å betale henne, men hun sa det var ikke nødvendig. Jeg takket og sa jeg håpet mannen hennes ble bedre snart. Så så hun på meg med tårevåte øyne og sa "han gjør nok ikke det". Jeg får helt vondt av henne nå når jeg skriver, for der var hun på veg til å miste sin mann og alikvel tilbød en fremmed en parkeringslapp.. Det var ikke snakk om mer enn 50-60 kroner, men det møtet med henne ga meg så mye.

 

Åh, så rørende.. Fikk skikkelig gåsehud her. Det virker som det var et veldig spesielt møte.

Anonymkode: a325d...39f

[melatonin]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åh, så rørende.. Fikk skikkelig gåsehud her. Det virker som det var et veldig spesielt møte.

Anonymkode: a325d...39f

Det var det. Nestekjærlighet på sitt beste!

[wahaj]

Da jeg skulle på åosten å hente pakke. Hadde med meg 2 barn, én i paraplytrille og en på 3 år som gikk ved siden av. Da jeg fikk pakken var den myye større enn jeg trodde. Men jeg fikk på et vis stabla det oppå håndtaka på vogna. Men jeg slet veldig. Var heldigvis ikke så langt å gå til bilen.

På vei ut gikk det en eldre herre bak meg som spurte om jeg trengte hjelp. Sa først nei, for jeg ville ikke bry han med det. Men han tok ikke nei for et svar og bar pakken bort til bilen min, der det stod en parkeringsvakt å holdt på å skrive bot til meg (lappen gikk ut 5 min før jeg kom), da han så at jeg kom til bilen smilte han og sa at han hadde ikke rukket å printe den ut, så da kunne han slette den, med ønske om en god dag videre.  Fine fine mennesker! 

[AnonymBruker]

Det fineste jeg tror en fremmed har gjort for meg, er faktisk en person her inne. Jeg har hatt et særdeles hektisk år med både psykisk vold, skuffelser, selvmordsforsøk i nær krets, traumatiske hendelser, samt blitt dumpet på en veldig brutal måte av en jeg trodde jeg betydde mye for, som i ettertid har vært utrolig stygg med meg, på tross av at vi skulle være venner ifl h'n.

I en tråd jeg skrev en stund tilbake tilbydde denne personen seg at jeg kunne sende en pm, og etter dette, snakket vi mer og mer om hver våre opplevelser, da h'n har opplevd mye av det samme som meg, og selv om denne personen kanskje ikke ser det selv, har det hjulpet meg så enormt på vei, og jeg vet ikke om jeg hadde vært her i dag/orket mer, om jeg ikke hadde denne personen i livet mitt. På en måte føler jeg at jeg kjenner h'n utrolig godt, på en annen måte er vi jo egentlig fremmede, vi kjenner jo hverandre kun ut i fra historier vi har fortalt hverandre, samt brukernavnene våre.

Jeg ble også veldig rørt (på et merkelig vis) den gangen en kunde slo til meg, å det endte med at en haug av andre kunder stormet til, å skulle ta denne kunden. *kjekt med kunder som passer på i en utsatt og travel hverdag*

Og to ganger i ambulanse. Ja, det er riktignok jobben deres, men allikvel. 

Første gangen var under en bilulykke jeg var i, hvor jeg ble påkjørt, å var ganske skadd, fortvila, forvirra og redd. Da jeg kom inn i ambulansen, oppdaget ambulansemedarbeideren at jeg var livredd for sykehus. Han beroliget meg, snakket med meg om helt urelevante ting, å var en virkelig mester i faget sitt. Var noe med hele måten han snakket med meg på, oppførte seg, hele han som person. Fikk høre at han døde noen uker senere, når jeg hadde tenkt å ta kontakt å takke han.

Og siste var nå for noen måneder siden. Etter en svært traumatisk hendelse, hvor både meg og min 'daværende' holdt på å dø i et særdeles dramatisk selvmordsforsøk fra hans side, ble jeg undersøkt i ambulansen. Jeg var jo så klart helt utafor, å gråt å gråt. 

Da kikket han på meg, la fra seg blokka si, å introduserte seg (dette en stund etter at vi allerede hadde sitti å snakka). Så sier han; nå skal jeg snakke til deg som *navn*, og ikke som ambulansemedarbeider. Jeg har også vært borti både selvmordsforsøk på nært hold, og mistet en jeg var veldig glad i, i selvmord. Så fortalte han sin historie, hvordan han hadde taklet det, hva jeg burde gjøre/tenke/mene, og at jeg ikke måtte stå oppi dette alene, å trøstet å forklarte slik at jeg virkelig følte at han genuint brydde seg. der og da var han ikke bare en mann på jobb, han var en mann med sympati, empati, samt en som delte meget personlige erfaringer bare fordi han ville hjelpe meg. (min daværende lever enda forøvrig, ikke derfor vi ikke er i lag lengre.)

Anonymkode: 16504...e95

[AnonymBruker]

Jo, jeg kom på en annen ting og. Jeg vet ikke helt om det defineres som 'det fineste noen har gjort', men jeg kommer i alle fall aldri, aldri til å glemme det. 

Som sagt i innlegget over, er jeg veldig redd for sykehus. For mange år siden, ble jeg lagt inn i to uker, pga sykdom, en veldig alvorlig og dødelig sykdom. 

Når det mest kritiske var over, å jeg lå lest til overvåkning og behandling, insisterte jeg på at jeg måtte ut å røyke, ut å få luft, ellers kom jeg til å stikke av i panikk. Så jeg fikk lov til det. 

Satt på en benk på utsiden av sykehuset da, 18 år gammel, fortumlet og redd, stikk og venefloner i 'hue og ræva', fordi jeg var koblet til all slags mulig drit.

Så kommer det en litt eldre herre, koblet til enda mer greier enn meg, skrøpelig og svak, gående mot meg. 'har du lyst på selskap?' spør han. Joda, slå deg ned sier jeg. 

Så tok han frem et sitteunderlag, å satte seg på benken. (han var veldig tynn).

Vi kom i prat, å skravlet røyket lenge.

Dagen etter, møttes vi igjen tilfeldig, rundt samme tidspunkt. Så da satt vi å skravlet på benken igjen. Etterhvert, avtalte vi å møtes for røykepauser til faste tidspunkt ila dagen. Jeg gikk ut på benken, der satt han å smilte, å hadde tatt med et sitteunderlag til meg og.. 

Dagene gikk, å vi møttes hver dag for disse pausene våres. Vi kom jo selvfølgelig i prat på hvorfor vi i utgangspunktet var der, og det kom frem at han hadde kreft.. Jeg husker jeg så ganske forskrekket på han, å spurte 'burde ikke du slutte å røyke da?!'

Da smilte han litt skakt, så på meg, å sa; det er nok desverre for sent for meg.. Så nå kan jeg liksågodt kose meg med røyken den siste tiden jeg har igjen.. Og jeg ble så lei meg.. 'du derimot, som er så ung å har hele livet foran deg når du kommer ut herfra, du burde tenke på det! Men la oss ikke ta den bekymringen nå.'

Disse møtene fortsatte i noen dager etter dette, og hver dag når tidspunktene for disse møtene nærmet seg, smilte jeg litt for meg selv, å gledet meg. En dag kom jeg ned dit, og alt jeg fant, var sitteunderlagene våres.. Etterhvert gikk det opp for meg at han må ha gått bort, han dukket aldri opp igjen. Men jeg kommer aldri til å glemme den mannen, med humøret sitt, smilet sitt, og humoren sin, på tross av at han bare satt der å ventet på å dø, å var fullt klar over det selv.. Takk for at du gjorde sykehusoppholdet mitt holdbart

 

Anonymkode: 16504...e95

[Gjest Tamsi]

Var på konsert en gang og hadde greid å få meg plass fremst med mine 1 meter og 60 cm. Fyren ved siden av meg var 2 meter og 5, og vi pratet litt sammen, spøkte med at han kunne stilt seg bakerst og likevel sett bedre enn alle der. Han virket grei, men så begynte konserten. En sværing av en vekter stilte seg midt i glaningen og jeg kunne plutselig ikke se noe som helst.

Han høye var mye høyere enn vekteren og ville ikke hatt noe problem med å bytte plass, så jeg spurte så fint jeg kunne. NEI! Oookay? Da spurte jeg vekteren om det var mulig han kunne flytte seg littegrann i en eller annen retning. Nei. Så da stod jeg slik en stund og kunne ikke se noe som helst. Greit nok det. Mot slutten prøvde jeg en siste gang å spørre han høye om jeg kunne få se bare en sang. Han svarte nei igjen, så irritert og sinna at en skulle tro det var hundrede gangen jeg spurte. Jeg var helt sjokkert over hvor egoist det gikk an å være.

Da tar en mann bak oss (som har sølt øl på meg hele konserten) tak i han og river han til siden og dytter meg inn der han stod. Høy virker sjokkert men gjør ikke noe mer, jeg hører de bare krangle litt. Jeg ble overlykkelig, og det føltes så ufattelig deilig. Gav han (høye) plassen tilbake etter en sang, han gav meg så mange vonde albuer i siden mens jeg stod der. Ølmannen fikk en GOD klem etter konserten. Verdens største handling var det ikke, men kontrasten til den frekkeste anti-gentlemannen jeg noen gang har vært ute for ble han min helt 

[absinthia]

Jeg ble reddet fra å drukne i en brønn, vinterstid, rett ved huset til min mormor da jeg var 3,5.

Jeg og noen venner lekte ute og så fant vi ut at vi skulle prøve isen på brønnen og så gikk jeg gjennom. De to andre løp hjem etter hjelp, men gråt sånn at deres mot ikke skjønte hva som hadde skjedd. Da hun skjønte det, kom feieren tuslende med meg i armene, etter at han hadde dratt meg opp.

 

[AnonymBruker]

Skulle hente en pakke som det var oppkrav på i butikken, det var noe feil så jeg fikk ikke betalt, ble skikkelig stressa. Banken var jo stengt, men spurte om jeg kunne løpe i minibanken å ta ut penger og komme tilbake. Dama i kassa var ikke helt med på det og jeg ble mer og mer stresset, så sier mannen bak meg i køen at han kan legge ut for meg. Jeg trodde han tulla, det var jo rundt 800 kr men han betalte og jeg fikk kontonummeret hans. 

Det synes jeg var ganske snilt. 

Anonymkode: 2185e...e52

[AnonymBruker]

Snilleste noen har gjort for dere my ass. Dette er jo en liste av de meste rause sjekketriksene kvinner har sett bort fra. Helt utrolig å lese hvor mye hjelp og goodwill kvinner har i livet, og likevel så driver vi og marginaliserer menn i samfunnet og later som om det er kvinner som trenger kvoteringer og drahjelpø

Anonymkode: 64f1c...643

[SRC]

Ble seksuelt trakassert på vei hjem fra byen, så kom det en utrolig koselig mann og jagde dem bort og hjalp meg å ringe etter taxi, han var sammen med meg helt til taxien kom. Skulle virkelig ønske jeg visste navnet for å kunne takke ham i etterkant, fordi den opplevelsen var utrolig ekkel. 

[Gjest Belle âme]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, jeg kom på en annen ting og. Jeg vet ikke helt om det defineres som 'det fineste noen har gjort', men jeg kommer i alle fall aldri, aldri til å glemme det. 

Som sagt i innlegget over, er jeg veldig redd for sykehus. For mange år siden, ble jeg lagt inn i to uker, pga sykdom, en veldig alvorlig og dødelig sykdom. 

Når det mest kritiske var over, å jeg lå lest til overvåkning og behandling, insisterte jeg på at jeg måtte ut å røyke, ut å få luft, ellers kom jeg til å stikke av i panikk. Så jeg fikk lov til det. 

Satt på en benk på utsiden av sykehuset da, 18 år gammel, fortumlet og redd, stikk og venefloner i 'hue og ræva', fordi jeg var koblet til all slags mulig drit.

Så kommer det en litt eldre herre, koblet til enda mer greier enn meg, skrøpelig og svak, gående mot meg. 'har du lyst på selskap?' spør han. Joda, slå deg ned sier jeg. 

Så tok han frem et sitteunderlag, å satte seg på benken. (han var veldig tynn).

Vi kom i prat, å skravlet røyket lenge.

Dagen etter, møttes vi igjen tilfeldig, rundt samme tidspunkt. Så da satt vi å skravlet på benken igjen. Etterhvert, avtalte vi å møtes for røykepauser til faste tidspunkt ila dagen. Jeg gikk ut på benken, der satt han å smilte, å hadde tatt med et sitteunderlag til meg og.. 

Dagene gikk, å vi møttes hver dag for disse pausene våres. Vi kom jo selvfølgelig i prat på hvorfor vi i utgangspunktet var der, og det kom frem at han hadde kreft.. Jeg husker jeg så ganske forskrekket på han, å spurte 'burde ikke du slutte å røyke da?!'

Da smilte han litt skakt, så på meg, å sa; det er nok desverre for sent for meg.. Så nå kan jeg liksågodt kose meg med røyken den siste tiden jeg har igjen.. Og jeg ble så lei meg.. 'du derimot, som er så ung å har hele livet foran deg når du kommer ut herfra, du burde tenke på det! Men la oss ikke ta den bekymringen nå.'

Disse møtene fortsatte i noen dager etter dette, og hver dag når tidspunktene for disse møtene nærmet seg, smilte jeg litt for meg selv, å gledet meg. En dag kom jeg ned dit, og alt jeg fant, var sitteunderlagene våres.. Etterhvert gikk det opp for meg at han må ha gått bort, han dukket aldri opp igjen. Men jeg kommer aldri til å glemme den mannen, med humøret sitt, smilet sitt, og humoren sin, på tross av at han bare satt der å ventet på å dø, å var fullt klar over det selv.. Takk for at du gjorde sykehusoppholdet mitt holdbart

 

Anonymkode: 16504...e95

Det der var jo som tatt ut av ein "romantisk" dramafilm😍

[AnonymBruker]

Hadde skjedd noe med dekket på bilen min midt på vinteren, jeg sto på bensinstasjonen og fylte i luft, men det sa bare pang og smalt ut igjen... Jeg skreik ett banneord ganske høyt, da kommer det en snill mann bort å tilbyr seg å hjelpe meg å skifte dekk! Jeg tilbød å ta ut penger å gi til han eller kjøpe mat til han eller noe som takk for hjelpen, men han ville ikke ha noenting for det! (og nei, han var gift, så han ville ikke sjekke meg opp!)

Anonymkode: 8ccd6...4ed

[absinthia]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snilleste noen har gjort for dere my ass. Dette er jo en liste av de meste rause sjekketriksene kvinner har sett bort fra. Helt utrolig å lese hvor mye hjelp og goodwill kvinner har i livet, og likevel så driver vi og marginaliserer menn i samfunnet og later som om det er kvinner som trenger kvoteringer og drahjelpø

Anonymkode: 64f1c...643

Hva er det snilleste noen har gjort for deg da? 

[melatonin]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snilleste noen har gjort for dere my ass. Dette er jo en liste av de meste rause sjekketriksene kvinner har sett bort fra.

Anonymkode: 64f1c...643

Så den gamle damen jeg skev om prøvde egentlig å sjekke meg opp? Og de to damene i skogen var egentlig pedofile? Oh NOOOOOOOOO

[AnonymBruker]

Kom på en fin opplevelse til: Må starte med at jeg er ganske lav, så det å gå på konsert kan av og til bety å stirre inn i en vegg av fremmede rygger. Denne gang var det noen som la merke til at jeg stod helt bakerst i lokalet, og bare bestemte seg for at jeg skulle få komme fremst  Så de banet rett og slett vei for meg på en veldig hyggelig måte. Og så gikk de tilbake og stilte seg på plassen "sin". 

Anonymkode: a325d...39f

[AnonymBruker]

Jeg hadde en kjempedårlig dag. Skulle ut i butikken. Gadde ikke å bruke sminke når jeg skulle en liten tur ut. På vei ut fra butikken, ga en fyr meg en rose og sa: "Denne rosen er til deg fordi du er pen". Følte meg glad igjen  

Anonymkode: 82b89...ade

[Kraula]

Fikk akutt flyskrekk like etter take off (har reist en del alene, aldri vært et problem før, så jeg var veldig lite forberedt på det), så jeg begynte å gråte, på et langdistansefly. En eldre mann på andre siden av midtgangen så det, han tok det på seg å trøste meg i mange timer, for å så hjelpe meg rundt på flyplassen når vi endelig var ankommet Europa. 

Det satte jeg utrolig stor pris på. 

[AnonymBruker]

Nommin. 

Jo, fått låne hytten deres, tilbø meg jobber når jeg ikke hadde det, snakket for meg når jeg var i begravelse og ikke hadde mulighet til å svare sjæl (det syntes jeg var skikkelig snilt, for å svare på sånt det klarer jeg ikke - men det er en helt annen tråd), pluss masse mer.  Og jo - ny utdannelse fikk jeg og tilbudt av en kvinnelig fremmed.  Hun hadde sikkert giddet å skru opp klesskapet mitt og - det er ikke alle som faktisk klarer det.

Anonymkode: 4b4cc...2f0

[AnonymBruker]

*Bump*

Da en dame holdt igjen banen for meg så jeg rakk toget jeg skulle ta senere. Banen kom litt for tidlig, og jeg fikk panikk, for jeg måtte rekke et tog etterpå. Hadde jeg ikke nådd banen, måtte jeg ha ventet i en halvtime.. Det var på en måte en stor liten ting.

Anonymkode: a325d...39f

[AnonymBruker]

Jeg var ny student i ny by, og var ikke så godt kjent. Jeg skulle ut på byen med noen andre jeg ble kjent med. Disse bodde i byen, men jeg bodde et stykke utenfor og måtte ta taxi hjem. Jeg ante ikke hvor taxiholdeplassen var, men fikk en grei forklaring før jeg gikk avsted. Men på en eller annen måte klarte jeg å gå meg vill i smågater, og ble helt lost. Batteriet på mobilen hadde gått tom i løpet av kvelden også, så fikk ikke tak i noen. Da kom det en gutt på rundt 18-19 år, og så at jeg så veldig fortvilt ut. Han spurte hva det var, og da jeg forklarte situasjonen lurte han på om han kunne kjøre meg hjem, da jeg hadde gått helt motsatt vei i forhold til taxisentralen. (Selvfølgelig ikke anbefalt å sitte i bil med ukjente folk, jeg er klar over det) Han ville egentlig ikke ha penger for det heller, men det krevde jeg at han tok i mot. 

Anonymkode: 835b5...214