AnonymBruker Skrevet 8. april 2016 #1 Del Skrevet 8. april 2016 Hva er det fineste en fremmed/fremmede har gjort for deg? Situasjoner jeg kommer på selv: -En gang satt jeg alene på gata på natta og gråt, og så kom det to stk bort og trøstet meg og fulgte meg hjem :-) -En annen gang var det en skikkelig ubehagelig fyr på t-banen. Han sa masse ekle ting og prøvde å ta på meg. Da tok en fyr affære og sa at han måtte av banen nå, men han skulle sørge for at jeg fikk komme meg på en annen vogn og hjalp meg rett og slett ut av en skummel situasjon. Anonymkode: a325d...39f 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
MsElliot Skrevet 8. april 2016 #2 Del Skrevet 8. april 2016 Kanskje ikke det fineste, men noe jeg ble rørt av nylig. Var på hotell i syden med bare engelskmenn. Min samboer er håpløs til å hjelpe, så jeg gikk og bar på vogn og barn gjennom hele hotellet. Har rett og slett ikke klart å glemme alle disse nydelige engelske mennene som styrtet til og ville hjelpe til. "Please let me help you! I don't mind helping you"..... Å, *smelt* Engelske menn har klasse. 17 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. april 2016 #3 Del Skrevet 8. april 2016 Så fin og spennende tråd! Jeg har mange gode minner fra fremmende på min livsvei. Jeg tenker egentlig at de fleste jeg møter er fremmede og vet at alle kan overraske på en god måte. Jeg husker likevel veldig godt en hendelse som skjedde for veldig mange år siden. Jeg ble mishandlet og misbrukt i perioder da jeg var altfor ung. Det gjorde at jeg valgte å selge sex. Det var det eneste jeg trodde jeg kunne og var god nok til. Jeg fikk en kunde på hotellrom, en direktør av et firma jeg velger å ikke si hvor kom ifra her i tråden. Jeg trodde dette skulle bli som en "vanlig" kveld, men etter litt, etter at vi hadde snakket sammen, så sier denne fremmede mannen: Jeg vil gi deg 100 000 kroner. Om du lover å ikke gjøre dette lenger, fordi du fortjener så mye bedre. Jeg husker jeg fikk helt sjokk. Jeg sa nei, ville ikke ta i mot og ble bare så usikker. Men jeg husker at jeg gråt en del og ga han en klem da han gikk etterpå... Anonymkode: 7a94e...0ee 13 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Fuju Skrevet 8. april 2016 #4 Del Skrevet 8. april 2016 Det skjedde for to dager siden. Plutselig åpnet himmelen seg og regnet øste ned. Jeg sto under et tak på Majorstuen og snakket med min far i telefonen. Jeg sa noe lignede "shit, jeg kan jo ikke gå ut i regnet blablabla og nu kommer jeg for sent også". Da pirker en mann i 40-årene meg på skulderen og gir meg paraplyen sin. Jeg prøvde å si "takk, men nei takk, du må jo ha den selv", men han insisterte på at jeg skulle ta den. Det var meget hyggelig gjort av han! 12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
The Kitten Skrevet 8. april 2016 #5 Del Skrevet 8. april 2016 18 minutter siden, MsElliot skrev: Kanskje ikke det fineste, men noe jeg ble rørt av nylig. Var på hotell i syden med bare engelskmenn. Min samboer er håpløs til å hjelpe, så jeg gikk og bar på vogn og barn gjennom hele hotellet. Har rett og slett ikke klart å glemme alle disse nydelige engelske mennene som styrtet til og ville hjelpe til. "Please let me help you! I don't mind helping you"..... Å, *smelt* Engelske menn har klasse. Sorry, men samboeren din høres ut som en fjompenisse. Kommer tilbake med relevant svar til tråden senere. 36 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
wintergirl Skrevet 8. april 2016 #6 Del Skrevet 8. april 2016 Det er godt å se det fins så mange nydelige mennesker Så fin tråd 8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
strawberryjaw Skrevet 8. april 2016 #7 Del Skrevet 8. april 2016 Var på handletur med min trøtte, sultne og slitne unge. Jeg måtte handle slik at vi fikk mat, men alt var bare kaos. Barnet vrælte og kjefta, og jeg ble så svett og tufsete at jeg glemte koden på kortet og alt. En hyggelig dame stopper da opp for å underholde barnet mitt. Synger og traller. Barnet ble stille, og jeg ble såå takknemlig. I bilen på vei hjem hører jeg fra baksetet: "snille damen! synge til meg! snill!" 19 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. april 2016 #8 Del Skrevet 8. april 2016 Jeg var rundt 10 år gammel, det var 17 mai, og rett etter at borgertoget var ferdig begynte det å striregne. Jeg og mamma kom oss på en buss, som var helt stappfull. Jeg var lavere enn alle andre, så jeg slet med å puste der jeg sto inneklemt. Mamma prøvde å lage plass til meg, men hun hadde ikke sjangs. Vi prøvde å flytte på oss for at jeg skulle få et sted å puste, men det gikk ikke! Da var det en mann oppdaget oss. Han var ganske høy, så han klarte å se det lille hodet nede mellom alle menneskene. Han brøytet seg fram til oss og stilte seg rundt meg så jeg slapp å bli most, og slik sto han hele bussturen. Det må ha vært ganske tungt, for han måtte stå imot presset fra en stappfull midtgang, men han klarte det helt fantastisk. Jeg slet psykisk for en stund siden. På samme tid drev jeg å spilte ett nettspill, og hadde kommet i prat med en person på chatten. Vi hadde chattet flere ganger om litt forskjellig, aldri dypere ting. Så en dag spør hun meg hvordan jeg egentlig hadde det. Hun begynte å fortelle om at hun var i ferd med å bli frisk etter flere år med psykiatri, og at hun var bekymret for meg. Dette var i en veldig tung periode, så det kan være hun hadde oppdaget noe i måten jeg skrev på i den offentlige chatten. Ihvertfall fikk dette meg til å forsiktig begynne å fortelle at jeg egentlig ikke hadde det bra, i det hele tatt. Vi hadde flere samtaler om dette, der jeg ga henne mer innsikt og hun hjalp meg med å tenke over hva jeg egentlig følte, heller enn å stenge alt inne. Etter en uke med dette skjedde det noe i livet mitt som gjorde problemene mye verre, og etter at jeg fortalte det til henne fikk hun meg overbevist om at jeg måtte til lege med dette. Hun klarte også å gi meg håp om at det var mulig å bli frisk og at jeg kunne klare det. Jeg ringte legen dagen etter, og fikk først akuttime der og siden akuttime hos aat. Hele veien var hun der, og oppmuntret meg. Jeg vet ikke hvor jeg ville vært i dag uten henne, hun så meg på et tidspunkt jeg trengte henne. Det som virkelig overbeviste meg om at jeg trengte umiddelbar hjelp var "du er kanskje ikke suicidal, men du er autodestruktiv, og det kan også ende med deg i grava". Anonymkode: dc7cb...fe0 12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. april 2016 #9 Del Skrevet 8. april 2016 Da en ukjent mamma til en venninne av min datter tok henne med til legevakta. Jeg hadde 1,5 times reisevei hjem fra jobb. Anonymkode: b8650...231 9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. april 2016 #10 Del Skrevet 9. april 2016 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg var rundt 10 år gammel, det var 17 mai, og rett etter at borgertoget var ferdig begynte det å striregne. Jeg og mamma kom oss på en buss, som var helt stappfull. Jeg var lavere enn alle andre, så jeg slet med å puste der jeg sto inneklemt. Mamma prøvde å lage plass til meg, men hun hadde ikke sjangs. Vi prøvde å flytte på oss for at jeg skulle få et sted å puste, men det gikk ikke! Da var det en mann oppdaget oss. Han var ganske høy, så han klarte å se det lille hodet nede mellom alle menneskene. Han brøytet seg fram til oss og stilte seg rundt meg så jeg slapp å bli most, og slik sto han hele bussturen. Det må ha vært ganske tungt, for han måtte stå imot presset fra en stappfull midtgang, men han klarte det helt fantastisk. Jeg slet psykisk for en stund siden. På samme tid drev jeg å spilte ett nettspill, og hadde kommet i prat med en person på chatten. Vi hadde chattet flere ganger om litt forskjellig, aldri dypere ting. Så en dag spør hun meg hvordan jeg egentlig hadde det. Hun begynte å fortelle om at hun var i ferd med å bli frisk etter flere år med psykiatri, og at hun var bekymret for meg. Dette var i en veldig tung periode, så det kan være hun hadde oppdaget noe i måten jeg skrev på i den offentlige chatten. Ihvertfall fikk dette meg til å forsiktig begynne å fortelle at jeg egentlig ikke hadde det bra, i det hele tatt. Vi hadde flere samtaler om dette, der jeg ga henne mer innsikt og hun hjalp meg med å tenke over hva jeg egentlig følte, heller enn å stenge alt inne. Etter en uke med dette skjedde det noe i livet mitt som gjorde problemene mye verre, og etter at jeg fortalte det til henne fikk hun meg overbevist om at jeg måtte til lege med dette. Hun klarte også å gi meg håp om at det var mulig å bli frisk og at jeg kunne klare det. Jeg ringte legen dagen etter, og fikk først akuttime der og siden akuttime hos aat. Hele veien var hun der, og oppmuntret meg. Jeg vet ikke hvor jeg ville vært i dag uten henne, hun så meg på et tidspunkt jeg trengte henne. Det som virkelig overbeviste meg om at jeg trengte umiddelbar hjelp var "du er kanskje ikke suicidal, men du er autodestruktiv, og det kan også ende med deg i grava". Anonymkode: dc7cb...fe0 Åh, for noen nydelige historier! Blir helt rørt her jeg sitter Anonymkode: a325d...39f 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Christina146 Skrevet 9. april 2016 #11 Del Skrevet 9. april 2016 Fikk en paraply av en taxisjåfør når det høljet ned og butikken jeg var i ikke solgte. Dessverre fikk jeg ikke opp paraplyen da, men tanken var god. Hadde hendene fulle og skulle ta ned paraplyen med en hånd på busstoppet, heldigvis så noen at jeg strevet og tok den igjen for meg. Var full og 17 år, holdt på og sovne på nattbussen, heldigvis var det et eldre par som hjalp meg å holde meg våken og kontakte moren min slik at hun kunne hente meg på busstoppet. Evig takknemlig for akkurat den! Tenk hvis noe hadde skjedd. Det jeg kommer på nå. 😊 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
urenluren Skrevet 9. april 2016 #12 Del Skrevet 9. april 2016 Mistet siste toget hjem etter å ha vært på byen, så ble sittende å vente på togstasjonen. Jeg hadde ikke penger til taxi og fikk ikke tak i noen som kunne hente. Da kom det en fremmed kar bort som ville hjelpe, og han brukte laaang tid på å finne noen som kunne kjøre meg hjem. Til slutt fant han noen, og vedkommende måtte kjøre ganske langt for å komme frem til stedet vi var, for så å kjøre den 45 min lange turen hjem til meg. Tror klokken hadde passert 4, og han ville ikke ha betalt for det engang. Det var utrolig hyggelig! 8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. april 2016 #13 Del Skrevet 9. april 2016 Jeg har to tilfeller jeg har lyst til å fortelle om. I det ene tilfellet hadde jeg funnet et bankkort, fikk sporet opp eieren, og ringt henne. Samme dag dukket hun opp med blomster og hjemmebakt kake da hun skulle hente kortet hjemme hos meg. Det var så utrolig hyggelig gjort av henne, og kaken var kjempegod. Det andre var under massevaksineringen for svineinfluensa. Hun som sto foran meg i køen hadde ikke med seg kontanter, så jeg betalte for henne. Vi utvekslet ikke kontaktinformasjon, men hun sporet meg opp, sendte meg pengene for vaksinen, et hyggelig kort, og et gavekort på blomster ved siden av. Jeg ble varm i hjertet av den hilsenen. Anonymkode: 77c80...898 9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. april 2016 #14 Del Skrevet 9. april 2016 Mistet førerkortet mitt på et busstopp. Ble oppringt noen timer etterpå og fikk beskjed om at det var innlevert i skranken på nærmeste kjøpesenter. Hadde nok ikke hatt sjans til å finne det om jeg skulle lett etter det når jeg kom hjem, ettersom det hadde snødd minst ti cm den dagen, så jeg syns det var skikkelig snilt. Ble også kjørt av en fremmed til togstasjonen med noen venninner etter et arrangement. Hun skulle samme vei, men vi sparte likefullt 800 kr i taxi. Anonymkode: 8e3d2...27d 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. april 2016 #15 Del Skrevet 9. april 2016 Da jeg som høygravid tok toget. Det satt en gjeng med stereotype 30-40 år gamle menn og reiste seg ikke. Men en eldre dame reiste seg og ga meg plassen! Anonymkode: a753e...96b 12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #16 Del Skrevet 20. april 2016 Bumper tråden opp med en annen fin opplevelse: Jeg hadde funnet studentkortet til en dame, tok kontakt med henne for å levere det tilbake. Og tror du ikke jeg fikk en bukett blomster som takk? Veldig uventet! Og veldig, veldig fint! Anonymkode: a325d...39f 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #17 Del Skrevet 20. april 2016 Jobber i blomsterbutikk, og vi er må bruke avispapir når vi sender blomster, og når det er kaldt ute. Sier seg selv at det går mye avispapir! Heldigvis har vi mange snille kunder som tar vare på, og kommer innom med sine aviser. Da har de gjerne sortert store tilbudsaviser for seg, og også tatt ut stiftene på avisene,slik at vi får dem i store ark. Er veldig takknemlig for at noen bruker tid og krefter på å hjelpe oss på denne måten. Vi er bare en bitteliten butikk som driver for oss selv🌹 Anonymkode: 22b17...f49 17 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #18 Del Skrevet 20. april 2016 På nyttårsaften for noen år siden, og vennegjengen rakk akkurat ikke toget inn til sentrum. Dette var siste toget før kl 12. En fremmed mann stoppet og kjørte hele vennegjengen til sentrum, og han nektet å ta i mot penger! Han var en ung snill mann, og det var flere store, sterke gutter i gjengen, så vi følte oss trygge altså Anonymkode: 3e777...5ac 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #19 Del Skrevet 20. april 2016 Kjempefin tråd, blir så glad!! Det fineste en fremmed gjorde for meg (delte litt i en annen tråd her) er å gi meg en kjempestor pengesum (over 500 000) Jeg takket nei, turde ikke ta i mot, og ville heller ikke ha pengene. Men det er fint å møte et godt menneske, en fremmed som sier: Her har du xxxxxx kr om du tar mer vare på deg selv og aldri gjør dette igjen.. Sterkt og veldig godt.... forandret meg veldig! Anonymkode: 7a94e...0ee 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tanuki Skrevet 21. april 2016 #20 Del Skrevet 21. april 2016 - for 5 år siden fikk jeg brudd i foten, så gikk med krykker i en uke, satt ute i parken med hunden min da en nonne og noen barn kom bort, de delte lunsjen sin med meg og gikk en tur med hunden for meg. - En fremmed mann kjøpte et par nye sokker til gutten min. - for halvannet år siden var jeg innom administrasjons kontoret på universitetet hvor jeg studerer, måtte hente noen dokuementer og hadde med meg en 2 uker gammel baby. Etter jeg fikk papirene begynte han å gråte så jeg fikk litt panikk for jeg måtte styre med flasker og sånn. En professor sa jeg kunne bruke kontoret hans så jeg fikk et rolig sted å sitte med baby. Etterpå kjørte han oss hjem, var veldig takknemlig for det. - om vi spiser ute tilbyr ofte eier/servitør å underholde gutten vår så vi får spist. og folk er veldig flinke til å la meg sitte på offentlig transport om jeg reiser med baby. Bor ikke i Norge.* 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå