Venninna til min datter er manipulerende

[AnonymBruker]

Hei! Jeg vil lufte for forumbrukerne og kanskje få noen råd i forhold til en situasjon rundt et barn i min datters klasse. Dattera mi er 11 år og går i 6.klasse på et relativt lite sted. Min datter har mange venner og har det veldig bra både på skolen, med fritidsaktiviteter og sosialt sammen med venner. I fra hun gikk i 3.klasse så har det vært en av de andre jentene i klassen som har "tvunget" og manipulert henne til å være med på ting som da ikke er avtalen vi ar hatt. ikke noe ille, altså, men f.eks så har datteren min hatt som avtale å komme rett hjem fra skolen, mens venninna skulle vente på søsken. Hun "tvang" verbalt jenta vår til å bli igjen å vente. Dette skjedde flere ganger. Det har også vært episoder det har vært mange unger her hjemme som jeg har lagd mat til. Hun har da også sagt at hun må få mest mat fordi de har ikke mat hjemme (dette er fullstendig sprøyt). Dette sier hun jo ikke så vi voksne hører det. Men da har hun jo fått mest av de andre ungene. Nå har det pågått et års tid at denne jenta kommer gråtende hjem og forteller foreldrene at hun ikke får lov å være med de andre jentene på skolen og på fritiden. Alle de andre jentene sier dette ikke er riktig, men hun blir kjempesur når hun ikke får bestemme leken og da går hun bort og furter. Etterpå sladrer hu og juger til de hjemme. Nå har det jo kommet til det stadiet at jentene ikke syns det er noe gøy å være med henne, for alltid blir det uenigheter og hun blir sur og juger angående hendelsen til de hjemme. Det har også skjedd mye mer, men dette er noe av det. Jeg forstår dem godt når dem ikke vil være med henne, men det har jeg selvsagt ikke sagt til noen. Det er vanskelig å ta det opp med foreldene, de tror nemlig bare på datteren sin. Jeg vil jo egentlig ikke at dattera mi skal holde noen utenfor, men jeg kan jo ikke lenger tvinge henne til å være med dem hun ikke vil. Jeg har nevnt litt av frustrasjonen for noen andre foreldre som også ser det samme og der ungen deres er veldig lei hele jenta. De sier jentene bør å være med de dem vil når hu ikke kan oppføre seg. Har også ymtet problemet for læreren. Hva synes dere er det riktige overfor datteren min først og fremst, men også denne jenta som sliter veldig og nok er veldig usikker på seg selv.

Anonymkode: 1d4ad...72c

[AnonymBruker]

Lær deres barn å si ifra og ikke bli overkjørt verbalt av andre (dette blir nok ikke siste personen som er sånn i livet deres), og lær barnet deres å være høflig og grei selv når man kan være avvisende.

Ikke bland dere oppi hvordan den andre ungen er, det får foreldre og lærere ta seg av. Noen forblir jo slik hele livet, og det er jo egentlig greit. Det kan ofte være positivt med personer som er veldig tydelige på hva de ønsker og vil, men det krever også at andre kan si ifra hva de vil når de uenige, og at man forstår at man kan også gå og gjøre noe annet om man ikke vil det andre vil.

At de andre jentene utestenger er egentlig verre enn at et barn på 11 år kan være litt tydelig i hva hun ønsker (hun er nok bare litt sent sosialt utviklet da dette er typisk barn som er yngre). Se f.eks: https://wiki.rogfk.no/groups/psykologi1/wiki/f5abd/Piagets_teori_om_kognitiv_utvikling.html

Nå var ikke det helt dekkende, men kort og greit så er de nå i en utvikling hvor man går fra det konkrete/tydelig "min ting, din ting". Se f.eks hvordan man har utviklet "Fantorangen" på NRK hvor denne figuren sjefer rundt på andre og oppfører seg som en typisk 4-9 åring for å relatere til barn i den aldersgruppen, også tenker du litt på hvordan denne jenta oppfører seg.

Så kan du se at de andre jentene utestenger, og virker å ha fått en mer "voksen" måte å respondere ved at det er ikke lenger enkeltsituasjoner de reagerer på, men de registrer et atferdsmønster de ikke liker og formulerer en løsning i form av utestenging for å "oppdra" denne jenta ut av hennes oppførsel. Husk at de er i en tidelig fase av sin utvikling, og dere som voksne må kunne bryte inn slik at ikke ting blir ødeleggende (mange jentemobbesaker starter sent på mellomtrinnet, og varer gjennom ungdomskolen og VGS). Det er da de som får et forsprang i den sosiale utviklingen oppdager at de kan bruke forspranget sitt på en negativ måte om de ikke får veiledning.

 

Anonymkode: 69b84...139

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Lær deres barn å si ifra og ikke bli overkjørt verbalt av andre (dette blir nok ikke siste personen som er sånn i livet deres), og lær barnet deres å være høflig og grei selv når man kan være avvisende.

Ikke bland dere oppi hvordan den andre ungen er, det får foreldre og lærere ta seg av. Noen forblir jo slik hele livet, og det er jo egentlig greit. Det kan ofte være positivt med personer som er veldig tydelige på hva de ønsker og vil, men det krever også at andre kan si ifra hva de vil når de uenige, og at man forstår at man kan også gå og gjøre noe annet om man ikke vil det andre vil.

At de andre jentene utestenger er egentlig verre enn at et barn på 11 år kan være litt tydelig i hva hun ønsker (hun er nok bare litt sent sosialt utviklet da dette er typisk barn som er yngre). Se f.eks: https://wiki.rogfk.no/groups/psykologi1/wiki/f5abd/Piagets_teori_om_kognitiv_utvikling.html

Nå var ikke det helt dekkende, men kort og greit så er de nå i en utvikling hvor man går fra det konkrete/tydelig "min ting, din ting". Se f.eks hvordan man har utviklet "Fantorangen" på NRK hvor denne figuren sjefer rundt på andre og oppfører seg som en typisk 4-9 åring for å relatere til barn i den aldersgruppen, også tenker du litt på hvordan denne jenta oppfører seg.

Så kan du se at de andre jentene utestenger, og virker å ha fått en mer "voksen" måte å respondere ved at det er ikke lenger enkeltsituasjoner de reagerer på, men de registrer et atferdsmønster de ikke liker og formulerer en løsning i form av utestenging for å "oppdra" denne jenta ut av hennes oppførsel. Husk at de er i en tidelig fase av sin utvikling, og dere som voksne må kunne bryte inn slik at ikke ting blir ødeleggende (mange jentemobbesaker starter sent på mellomtrinnet, og varer gjennom ungdomskolen og VGS). Det er da de som får et forsprang i den sosiale utviklingen oppdager at de kan bruke forspranget sitt på en negativ måte om de ikke får veiledning.

 

Anonymkode: 69b84...139

Hei! takk for et svar. Vi har jobbet mye med jenta vår i å kunne si ifra og ikke være med på det man ikke har lyst til. Hun lar seg ikke påvirke like lett som før, heldigvis. Men hun er en jente som liker det litt ukompliserte og vegrer seg nok litt for å være med de som lager mye intriger. I utgangspunktet synes jeg det er veldig bra, for jeg var nok også en sånn unge. Kjenner meg ikke helt igjen i alle jenteintrigene som det snakkes så mye om . Dessuten så er det jo ikke snakk om at noen av jentene utestenger denne jenta som lager problemer. Det er de helt tydelige på og skolen er også enige om dette. Men jeg tenker på sikt at denne jenta som har denne umodne oppførselen etter hvert vil få problemer, for nå synes ikke de andre jentene at hun er noe ok å være med. For hvis hun ikke får bestemme så begynner hu å grine... og det resulterer i at hun sladrer til mammaen sin om at hun ikke får være med (det er jo ikke sant, hun får bare ikke bestemme alt...) De andre jentene er egentlig veldig greie og snille, sånn jeg oppfatter dem - har jo kjent dem veldig lenge. Mens hun ene ljuger og manipulerer både voksne og barn. Hadde vi bodd et sted det var større forhold, så hadde jeg rådet datteren min til å holde seg langt unna... For denne jenta er ekstremt bortskjemt i tillegg til manipulerende. Synes det er skikkelig vanskelig. På den ene siden ser jeg jo det jentene ser, men så er jo denne jenta sånn pga at hun nok kanskje føler seg litt underlegen. Det skal sies at hun også har noen andre venner på trinnet. Men jeg oppfatter henne som litt sjalu og ondskapsfull til tider. Det skjedde i vinterhelg at min datter var hjemme. Denne jenta ringer henne for å fortelle at hun er på hytta med ei av de andre jentene i klassa. Det var alt som be sagt i den samtalen. Både jeg og mannen min reagerte på dette. Det var jo bare for å være ondskapsfull å prøve og gjøre min datter sjalu. Heldigvis så er hun veldig trygg på seg selv og sier i alle fall at hun ikke bryr seg, men jeg vet med meg selv at jeg hadde brydd meg. Ups, ble langt dette  

Anonymkode: 1d4ad...72c

[AnonymBruker]

Jeg tror nesten jeg ville ringt til læreren og krevd handling...! Rett og slett si at nå går det ikke lenger og at denne jugepaven snart vil ende opp ekskludert fra det sosiale miljøet og at det går under mobbing.

Når det er sagt så skjønner jeg deg veldig godt ts...!
Vi har en gutt i klassen hvor mora hele tiden kommer med utsagn ang sønnen er ensom, ingen vil leke med han og ingen vil bli med han på skolen/hjem fra skolen. Det er så synd på han?
Jeg har flere ganger sagt til barnet mitt at hen får prøve å stå litt opp for stakkels gutten, men grunnen til at han er alene er fordi han rett og slett er slem og stygg i kjeften. Det er ikke konkret det at gutten er rar, selv om han og er rar, men ingen i klassen ønsker å være sammen med noen som er slem. Har tatt det opp med læreren selv, så nå får vi se hva som skjer fremover.

Anonymkode: d1337...1ab