Hva er det styggeste noen noen gang har sagt til deg?

[AnonymBruker]

Sms fra en i klassen på ungdomsskolen: "Alle her hater deg og vi snakker om det nå". Ble mobbet og smsen ble sendt fra en fest hvor jeg var den eneste som ikke var bedt.

 

"Hva er galt med deg? Du må jo være skikkelig grusom siden ingen vil være vennene dine". Sagt av mamma i den samme perioden hvor jeg ble mobbet.

 

"Du er et jævla søplemenneske". Fra nåværende samboer.

Anonymkode: ded9b...065

[AnonymBruker]

Til alle dere som forteller om helt vanvittige ting dere har fått høre av alt til venner, foreldre og kjærester: Hvor i all verden er det dere finner disse menneskene?! Jeg har ALDRI fått høre slike grusome ting noen gang, ikke i nærheten. Blir derfor litt nysgjerrig på hvordan noen kan oppleve slik drittprat  fra så mange personer i livet sitt. Huff. Håper uansett dere kommer dere vekk fra disse personene og finner noen bedre mennesker å tilbringe resten av livet deres med

Anonymkode: 0a138...bc4

[AnonymBruker]

til alle som har har hørt dritt; dere har godheten disse uvitende menneskene ikke har.

Anonymkode: c48cc...ff9

[AnonymBruker]

Tar denne som anonym i tilfelle personen som sa dette, leser dette.

På ungdomsskolen pleide jeg å henge med en jentegjeng som jeg da trodde var greie venner. Jeg ble spurt om jeg ville bli med de i friminuttene og de snakket jo til meg, så jeg tok det som et godt tegn.

Plutselig en dag fikk jeg en melding gjennom MSN (ja, det er lenge siden) og da hadde én av de jentene et par av de andre jentene fra "gjengen" på besøk. Hun skrev, og jeg husker ordrett hva det sto "du, hvorfor følger du etter oss overalt på skolen?" også var det en sånn tunga-ut-smiley etterpå.

Har tenkt veldig mye på det i etterkant. Bl.a. at den drittungen der turte ikke en gang å spørre seriøst, itilfelle jeg skulle bli sint på henne... Så hun la på den smileyen helt sikkert så hun kunne si "jeg bare tulla da" i tilfelle jeg ble sint. Men det ble jeg ikke. Jeg ble bare helt knust, forvirret og lei meg. Den ene setningen der satte igang ti år med fryktelig usikkerhet, selvskading, spiseforstyrrelser med mere... Det satte i gang en indre stemme som aldri slutter å si at jeg ikke er god nok, at folk egentlig ikke liker meg, at jeg er så stygg at folk ikke vil bli sett med meg.

Det verste er at denne kvinnen virker å være en av de "vellykkede" i livet, med eget firma og greier. Unner henne ikke noe godt i det hele tatt. 

Anonymkode: 36664...a09

[AnonymBruker]

Har alltid hatt komplekser for å ha vært overvektig fra jeg var liten. I tenårene fikk jeg masse stygge kommentarer fra min stefar. 

"Du skulle bare ha bestilt deg en salat du" 

"Hun sitter på ræva som vanlig"

"Ja jeg ser det på magen din" (I forbindelse med at jeg sa jeg var sulten da jeg var13 år)

Æsj, er masse mer, orker ikke rippe opp i alt. Men de konstante kommentarene gjør i dag at jeg sliter med å forholde meg til han (Han gjør ikke det nå lenger, men det sitter i fortsatt).

 

Anonymkode: 5c7bd...f64

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har alltid hatt komplekser for å ha vært overvektig fra jeg var liten. I tenårene fikk jeg masse stygge kommentarer fra min stefar. 

"Du skulle bare ha bestilt deg en salat du" 

"Hun sitter på ræva som vanlig"

"Ja jeg ser det på magen din" (I forbindelse med at jeg sa jeg var sulten da jeg var13 år)

Æsj, er masse mer, orker ikke rippe opp i alt. Men de konstante kommentarene gjør i dag at jeg sliter med å forholde meg til han (Han gjør ikke det nå lenger, men det sitter i fortsatt).

 

Anonymkode: 5c7bd...f64

DRITTSEKK!!!!!!

Anonymkode: 8f565...774

[AnonymBruker]

- du er datteren min. Det kommer du aldri til å bli. 

Pappa sa det da jeg var 10 år. 

Anonymkode: ac916...d09

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

- du er datteren min. Det kommer du aldri til å bli. 

Pappa sa det da jeg var 10 år. 

Anonymkode: ac916...d09

Mente, Du er ikke datteren min***

Anonymkode: ac916...d09

[AnonymBruker]

Noen ganger føler jeg meg ekkel etter å ha ligget med deg..

(i det han tok tak i låret mitt mens vi var i senga) Syns du begynner å bli litt løs i huden jeg, nå må du passe på å spise så jeg har noe å holde tak i (jeg sliter med selvbilde/mat)

Begge sagt av en jeg styret med, som var usikker på sin egen legning (homo før han traff meg, men vinglet av å på om han hadde følelser for meg etter at han traff meg, og gjentatte ganger hadde sex med meg i et år)

Anonymkode: 67e3c...920

[AnonymBruker]

Nå, etter du ble gravid, fant jeg ut at jeg ikke vil ha deg som kjæreste likevel, og jeg syns ikke du er god nok til å være mor til barnet mitt.

Anonymkode: f8352...fc8

[AnonymBruker]

Var ca 9-10år og hadde krangla med ei veninne som stjal den nye dukka mi. Jeg gikk derfor hjem, og på vei nedover veien kommer mora hennes springende etter meg mens hun skriker i ansiktet mitt at jeg må være venn med alle, og at det var slike folk som meg som gjorde at det var krig i verden.

Anonymkode: 10e49...595

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå, etter du ble gravid, fant jeg ut at jeg ikke vil ha deg som kjæreste likevel, og jeg syns ikke du er god nok til å være mor til barnet mitt.

Anonymkode: f8352...fc8

drittsekk

Anonymkode: 8f565...774

[AmandaVI]

Mamma er en narsissist, samme med stefaren min. De eier ikke empati og da jeg var liten, kjeftet og skrek hele tiden. Begge brukte enhver sjanse til å terpe hvor stygg, feit, dum, egoistisk, ondskapsfull og unormal jeg var og hvor heldig jeg var som fikk bo hjemme og ikke på institusjon, "til tross for at du ødelegger familien", gjerne med teatralske tonefall og kroppsspråk. (Mamma truet ofte med å sende meg på "galehus" når jeg ikke levde opp til forventningene). De var veldig flinke på "mind games", altså, psykisk vold, og vridde og vendte på alt jeg gjorde og sa til det ble noe stygt, helt rettet mot dem. Når de ville ha noe, gjaldt det motsatte. Da var jeg "pen", "intelligent" osv. Sånn er det enda. En gang da jeg var 13 skulle vi på grillfest hos en av venninnene hennes. Mamma ville at jeg skulle ta på meg et skjørt som hun visste utmerket godt at jeg hadde vokst fra i sjette klasse. Først sa hun: "Når jeg tar det på detter det i bakken!" Barndommen og ungdomstida mi besto av giftige, små stikk som det der hele tida. Jeg nektet å gi meg på at skjørtet ikke passet. Da mistet hun besinnelsen fullstendig, dro ut en av skuffene i kommoden min så voldsomt at den hoppet ut av sporet og ned på gulvet og puffet meg så hardt at jeg snublet over den. "SÅ SE OM DU FINNER NOE DU GREIER Å STAPPE DEN FEITE RÆVA DI NED I DER!" Jeg pleide ikke å gi dem tilfredsstillelsen av å la dem vite hvor vondt det gjorde og syntes begge to var like patetiske.

[Gjest Daryl Dixon]

1 time siden, AmandaVI skrev:

Mamma er en narsissist, samme med stefaren min. De eier ikke empati og da jeg var liten, kjeftet og skrek hele tiden. Begge brukte enhver sjanse til å terpe hvor stygg, feit, dum, egoistisk, ondskapsfull og unormal jeg var og hvor heldig jeg var som fikk bo hjemme og ikke på institusjon, "til tross for at du ødelegger familien", gjerne med teatralske tonefall og kroppsspråk. (Mamma truet ofte med å sende meg på "galehus" når jeg ikke levde opp til forventningene). De var veldig flinke på "mind games", altså, psykisk vold, og vridde og vendte på alt jeg gjorde og sa til det ble noe stygt, helt rettet mot dem. Når de ville ha noe, gjaldt det motsatte. Da var jeg "pen", "intelligent" osv. Sånn er det enda. En gang da jeg var 13 skulle vi på grillfest hos en av venninnene hennes. Mamma ville at jeg skulle ta på meg et skjørt som hun visste utmerket godt at jeg hadde vokst fra i sjette klasse. Først sa hun: "Når jeg tar det på detter det i bakken!" Barndommen og ungdomstida mi besto av giftige, små stikk som det der hele tida. Jeg nektet å gi meg på at skjørtet ikke passet. Da mistet hun besinnelsen fullstendig, dro ut en av skuffene i kommoden min så voldsomt at den hoppet ut av sporet og ned på gulvet og puffet meg så hardt at jeg snublet over den. "SÅ SE OM DU FINNER NOE DU GREIER Å STAPPE DEN FEITE RÆVA DI NED I DER!" Jeg pleide ikke å gi dem tilfredsstillelsen av å la dem vite hvor vondt det gjorde og syntes begge to var like patetiske.

Har du fortsatt kontakt med disse menneskene?

[hege73]

Huff, her var det mye fælt  Blir trist av å lese det:( 

[AmandaVI]

1 time siden, Daryl Dixon skrev:

Har du fortsatt kontakt med disse menneskene?

Nei. Jeg har brutt helt med faren min. Stefar har vært ute av bildet i ti år og brødrene mine flyttet langt unna så fort de fikk sjansen. Jeg har fortsatt et søsken under atten som jeg kommer godt ut av det med og dermed blir det vanskelig å komme utenom å utveksle litt tørrprat med mamma. Men ellers har hun vært ute av bildet lenge. Jeg er så heldig å ha så flotte venner som har vært der for meg og hjulpet meg med å reparere de verste skadene. Og det er jeg takknemlig for. Takk for at du spurte.  

[AnonymBruker]

4 timer siden, AmandaVI skrev:

Mamma er en narsissist, samme med stefaren min. De eier ikke empati og da jeg var liten, kjeftet og skrek hele tiden. Begge brukte enhver sjanse til å terpe hvor stygg, feit, dum, egoistisk, ondskapsfull og unormal jeg var og hvor heldig jeg var som fikk bo hjemme og ikke på institusjon, "til tross for at du ødelegger familien", gjerne med teatralske tonefall og kroppsspråk. (Mamma truet ofte med å sende meg på "galehus" når jeg ikke levde opp til forventningene). De var veldig flinke på "mind games", altså, psykisk vold, og vridde og vendte på alt jeg gjorde og sa til det ble noe stygt, helt rettet mot dem. Når de ville ha noe, gjaldt det motsatte. Da var jeg "pen", "intelligent" osv. Sånn er det enda. En gang da jeg var 13 skulle vi på grillfest hos en av venninnene hennes. Mamma ville at jeg skulle ta på meg et skjørt som hun visste utmerket godt at jeg hadde vokst fra i sjette klasse. Først sa hun: "Når jeg tar det på detter det i bakken!" Barndommen og ungdomstida mi besto av giftige, små stikk som det der hele tida. Jeg nektet å gi meg på at skjørtet ikke passet. Da mistet hun besinnelsen fullstendig, dro ut en av skuffene i kommoden min så voldsomt at den hoppet ut av sporet og ned på gulvet og puffet meg så hardt at jeg snublet over den. "SÅ SE OM DU FINNER NOE DU GREIER Å STAPPE DEN FEITE RÆVA DI NED I DER!" Jeg pleide ikke å gi dem tilfredsstillelsen av å la dem vite hvor vondt det gjorde og syntes begge to var like patetiske.

Uff  . Hvordan går det med deg i dag? Tror jeg hadde blitt skadet av å ha en slik barndom som du beskriver.

Anonymkode: 825f9...5c2

[Million]

Den 7.4.2016 at 21.52, AnonymBruker skrev:

Psykolog: "Det er min jobb å spekulere."

Anonymkode: e231d...b25

Her må jeg bare spørre. Hva i alle dager er så stygt med å si det? Det ER jo jobben hans/hennes å spekulere! Så hvorfor mener du det er det styggeste noen har sagt til deg, egentlig? Det skjønner jeg bare ikke. 

Deres jobb er jo å sitte der og spekulere på altting,og komme med synspunkter og meninger om alt pasientene sier.

[AmandaVI]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff  . Hvordan går det med deg i dag? Tror jeg hadde blitt skadet av å ha en slik barndom som du beskriver.

Anonymkode: 825f9...5c2

Det går bra I perioder sliter jeg veldig med mørke tanker, og jeg har flere selvmordsforsøk bak meg. Men de fleste dagene i et år er gode. Jeg går til samtaler og får hjelp, er med i en maleklubb og har venner. Jeg har alltid trodd på at livet har noe godt i vente, og det har alltid vært det ene som har holdt meg gående. Ingen kan ta det fra meg.

[AnonymBruker]

Den 11. april 2016 at 0.17, michaeline__07 skrev:

På skolen min ble jeg og noen mobbet også. Masse ting om at vi var utskuddene, freaksene. Vi hadde ikke de riktige skoene og sånn. Det var ikke så ille som i ditt tilfelle, men dem var skikkelig ille. de er fortsatt kjent for å være mobbere. Tviler dessverre på at sånne mennesker har mulighet til å forandre seg. 

 

Jeg følte ikke at jeg ble mobbet på ungdomsskolen, men når jeg ser tilbake ble jeg utestengt og hengt ut. Jeg husker blant annet at det ble opprettet en gruppe på facebook om: "Vi som hater *****". Det var ikke spesifikke navn, men et fellesnavn som indikerte tydelig hvem det dreide seg om. Det var så mange som meldte seg inn. Jeg og de det gjaldt meldte oss også inn for å skape litt snakk rundt det og vise at vi ikke brydde oss noe særlig om det. 

På slutten av ungdomsskolen hadde jeg egentlig ingen venner, bortsett fra én (samt en god venninne som ikke gikk på den samme skolen som meg dessverre). Min bestevenninne droppet meg totalt til fordel for noen som var mer populære. Jeg var et sosialt utskudd og følte meg ukomfortabel og flau. Heldigvis kom jeg meg i et nytt miljø fra videregående av, så det har heldigvis ikke påvirket meg så mye i ettertid. 

Ungdomsskolen er ikke et sted jeg vil tilbake til. Jeg får bare frysninger av å tenke på det. Det er så synd at dette gjelder så mange med null konsekvenser for mobberne. 

Jeg håper det går bedre med deg og at du har klart å komme deg over det. 

Anonymkode: 1d8bc...4b0