AnonymBruker Skrevet 4. april 2016 #1 Del Skrevet 4. april 2016 Hei, jeg blir veldig glad om noen tar seg tid til å lese dette. Jeg skal prøve å gjøre dette kort. Jeg er 21 år gammel, jente, går på drømmestudiet, er egentlig veldig motivert og er generelt en glad person som liker å omgi meg blant folk og selv om jeg bor alene, følte jeg meg aldri ensom et eneste sekund i 8 måneder. Jeg elsker å tulle, jeg elsker å få folk til å le, jeg ser aldri negativt på livet og jeg tar meg gjerne en fest. Jeg har en kjempeherlig kjæreste som jeg virkelig elsker og respekterer. Vel, dette var meg for 1-2 måneder siden. Nå klarer jeg ikke å slutte å gråte. Jeg får angst bare jeg drar på forelesning, jeg føler meg dum, jeg klarer ikke å snakke høyt om det er mange der og jeg klarer ikke å lese. Ikke spiser jeg noe heller, og det eneste jeg så får i meg er litt cottage cheese og cookies... Ikke så bra med andre ord og veldig ensidig... Sykt paranoid har jeg også blitt. Jeg har jo egentlig avstandsforhold med typen, og det funket kjempefint, men nå blir jeg helt kvalm bare han sender meg melding. Det frister hele tiden å skjelle han ut, si at han helt sikkert er utro, jeg blir sint hvis han sier en spøk, noe jeg normalt ville ledd av. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke være en drittunge, og han sier at uansett hvor langt jeg går over streken, så vil han fortsatt ikke gi slipp på meg, men det vet jeg ikke er sant. For hver gang jeg tenker en slik tanke om han, blir jeg egentlig mest kvalm over meg selv og vil helst bare slå opp for å ikke utsette han for mer av sånt... Vennene mine er også noen jeg ikke klarer å kommunisere med lenger. Jeg vil fortelle dem at jeg savner dem, men jeg klarer ikke. Jeg skjuler angsten min så godt jeg kan, men jeg klarer ikke å være glad på fester lenger. Hvordan jeg går frem vet jeg ikke, men jeg må fortelle dem noe i hvert fall sånn at de ikke tror at jeg er en arrogant dritt. Jeg har sluttet å snakke så mye, og de lurer på hva som skjer med meg, men jeg klarer ikke å si noe. Jeg må tie for å ikke bryte sammen midt på universitetet... Dessuten hater jeg å være svak. Jeg skjønner ikke hvorfor livet mitt er så svart, hvorfor ALT føles feil. Jeg har rast ned i vekt, og jeg føler meg som et spøkelse. Noen som bare er der, men som ikke klarer å få kontakt med de rundt. Alt jeg ser i speilet er en blek skikkelig, jeg kan helt ærlig si at gløden min har forsvunnet. En klem er alt det jeg vil ha, men jeg vet ikke fra hvem og hvordan. Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg har det slik. Jeg er generelt veldig sliten og lei nå. Anonymkode: 58295...638 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. april 2016 #2 Del Skrevet 4. april 2016 Huff, dette høres leit ut. Har det skjedd noe mellom da og nå som kan være grunnen til dette? Er studiet hardt? Kan det være at du er utbrent? Håper i alle fall det løser seg for deg, ikke noe godt å ha det sånn Anonymkode: d7f12...445 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. april 2016 #3 Del Skrevet 4. april 2016 Det er vel ingenting som har skjedd. Studiet er ganske hardt, men jeg likte det og hadde kontroll. For 6 uker siden startet jeg på Cerazette, kan det ha betydning? Anonymkode: 58295...638 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. april 2016 #4 Del Skrevet 4. april 2016 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er vel ingenting som har skjedd. Studiet er ganske hardt, men jeg likte det og hadde kontroll. For 6 uker siden startet jeg på Cerazette, kan det ha betydning? Anonymkode: 58295...638 Kanskje. En tidligere kollega måtte bytte merke ettersom pillene hadde en lignende virkning. Jeg kjenner ikke til detaljene, men prat med legen din. Anonymkode: cd664...a45 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. april 2016 #5 Del Skrevet 4. april 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Kanskje. En tidligere kollega måtte bytte merke ettersom pillene hadde en lignende virkning. Jeg kjenner ikke til detaljene, men prat med legen din. Anonymkode: cd664...a45 Må få presisere at jeg ikke aner hvilket merke hun gikk på, bare at hun måtte bytte til et annet merke. Men som sagt, prat med legen, du. Det finnes en del treff på "Cezarette humørsvingninger", så du er i så fall ikke den eneste. Anonymkode: cd664...a45 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. april 2016 #6 Del Skrevet 5. april 2016 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er vel ingenting som har skjedd. Studiet er ganske hardt, men jeg likte det og hadde kontroll. For 6 uker siden startet jeg på Cerazette, kan det ha betydning? Anonymkode: 58295...638 Jeg er temmelig sikker på at du har svaret der! Datteren min blir nøyaktig slik du beskriver når det blir kluss med hennes hormoner. Anonymkode: f86ab...24a 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. april 2016 #7 Del Skrevet 5. april 2016 Jeg leste på pakningsvedlegget til Cerazeette, og humørforandringer og nedstemthet var en vanlig bivirkning av disse tablettene. Anonymkode: f86ab...24a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. april 2016 #8 Del Skrevet 5. april 2016 Huff, leit at du har det sånn, Men seriøst, kast Cerazette! Har du stått på hormonell prevensjon før? Jeg blir også som deg med hormonell prevensjon. Har prøvd forskjellige typer p-piller, og Cerazette er jo minipille og skal ikke gi like mange bivirkninger, men det var skikkelig ille for meg mens jeg brukte de. Jeg valgte til slutt å slutte helt på p-piller og fikk satt inn kobberspiral (helt hormonfritt), og jeg tror jeg egentlig aldri har hatt det bedre. Det kan gi økt blødning og sterkere menssmerter, men det er verdt det! Jeg kjente ikke igjen meg selv da jeg startet på p-piller. Gikk fra å være positiv, rolig, blid og høflig, til å bli en superbitch som kunne skjelle ut folk for den minste ting som å komme borti meg med handlevognen på butikken, og jeg hadde bare lyst til å være sint eller gråte hele tiden. Det er IKKE meg, og jeg hadde ingen kontroll. Når det kom til sex så ble jeg ble aldri våt eller kåt, og fikk ikke orgasme under sex. Alt dette endret seg da jeg sluttet på pillene, men det tok en stund før jeg skjønte at det var de som var grunnen De første to årene jeg og kjæresten var sammen var skikkelig turbulent og vi kranglet mye, men siden jeg sluttet på pillene har alt bare vært helt supert. Jeg tror problemet ditt ligger der. Slutt med dem, I DAG! Få deg en time hos gynekolog og få satt inn spiral eller bruk kondom. Stor klem til deg <3 j24. Anonymkode: 39f92...e16 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. april 2016 #9 Del Skrevet 5. april 2016 20 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er vel ingenting som har skjedd. Studiet er ganske hardt, men jeg likte det og hadde kontroll. For 6 uker siden startet jeg på Cerazette, kan det ha betydning? Anonymkode: 58295...638 Om dette startet etter du begynte på hormonprevensjon er det en høy sannsynlighet for at det innvirker sterkt. Jeg har venninner som tiltet totalt psykisk etter enkelte merker. Typeville plutselig gjøre det slutt, noen voldsomme depressive tanker osv. Forsøk først en måneds tid eller mer uten prevensjon hvor du bruker kondom, og om det hjelper kan du teste nytt merke. Anonymkode: 807cc...207 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. april 2016 #10 Del Skrevet 5. april 2016 9 timer siden, AnonymBruker skrev: 21 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er vel ingenting som har skjedd. Studiet er ganske hardt, men jeg likte det og hadde kontroll. For 6 uker siden startet jeg på Cerazette, kan det ha betydning? Anonymkode: 58295...638 Jeg tåler ikke hormoner overhode, og må rett og slett bruke kobberspiral eller kondom. Jeg blir kjempe deprimert, tiltaksløs og hissig. Har stor si prøvd alt av prevensjon med hormoner i, altså ikke alle merker, men typer prevensjon. Og legen kom også fram til at dette ikke er noe jeg kan gå på. Jeg ville sluttet nå hvis jeg var deg, for det tar litt tid før det er ute av kroppen igjen. Selv om man ganske fort begynner å føle seg bedre. Føler med deg! Er helt grusomt å ha det slik. God bedring Anonymkode: 5e8aa...24a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. april 2016 #11 Del Skrevet 5. april 2016 Kjenner meg veldig igjen det du skriver. Virker ut som du har møtt veggen og er deprimert. jeg har selv hatt det sånt siden jeg var atten år. Livet har vært veldi tungt til tider ( mye angst ). I dag er jeg snart førti, har hatt mange opp og nedturer, men nå går det min vei igjen etter å ha møtt veggen , mistet jobben. Har fått fast jobb igjen, økonomien er på stell igjen. jeg anbefaler deg å gå til legen, jeg har forsøkt flere medisiner opp igjennom årene. Nå tar jeg noe som heter Remeron. Den er ikke vanedannende og jeg ser mer positivt på livet igjen. Begynt å treffer venner igjen, trener mer, begynt å kle meg finere osv. Jeg tar også Xanor visst jeg vet får angstanfall, men den er ganske vanedannende så jeg tar den sjeldnere og sjeldenere. Jeg har også lastet ned apper som selv hypnose osv. Syns det hjelper også veldig bra. Anonymkode: 89556...af5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. april 2016 #12 Del Skrevet 6. april 2016 Ja, p-piller kan skape slike store humør-endringer, men det verste går over etter noen måneder, hvis man klarer å justere seg. Men det kan ta lang tid, enkelte prøver ikke å justere seg selv og andre klarer det aldri. Anonymkode: 26799...919 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå