Unnvikende Personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Jeg har nylig blitt diagnoisert unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse, angst og dystemi/kronisk depresjon.
Jeg går for tiden sykemeldt og på AAP og vil søke støtte om ung ufør tillegg. Jeg vet ikke hvor stor sjans det er å få dette, men jeg føler jeg kan bevise at det startet lenge før fylte 26 år, men kontaktperson på Nav vil vente til de har hatt et møte med psykologen min for å vurdere arbeidsevnen min. Men vil jeg ikke ha krav på ung ufør tillegg uansett om det blir lagt frem at jeg ble syk før fylte 26? 
Og det jeg lurer mest på, om jeg får innvilget ung ufør tillegg, vil jeg få tilbakebetalt fra tiden det er misstanke om at det startet, eller fra jeg begynte på AAP ? Jeg har jo aldri hatt en ordntlig inntekt. Vært inn og ut av arbeidsplasser og tapt pensjonspoeng. Økonomien min har aldri vært stabil, og har derfor pådratt meg gjeld som påvirker hverdagen min, både på kropp og sinn og dagens økonomi.
Noen som har kjennskap til alvorlighetsgraden for psykiske lidelser og ung ufør, samt tilbakebetalingen fra når det startet?

Anonymkode: 0acbc...b16

[AnonymBruker]

Skal du bare gi opp? Du er ikke alene om å ha pf, angst og dystymi. Det går an å ha en jobb og fungere i arbeidslivet selv om en har psykiske problemer. Pensjonspenger kan alle vi som er i tjueårene se langt etter. Man må nesten spare til pensjon på egenhånd hvis man skal ha noe å leve av. Kan du ikke få en ordning på gjelden hvor du kan betale tilbake i et tempo du klarer?Du er bare 26 og det går an å ta seg sammen og få en jobb, det er veldig vanskelig å bli psykisk frisk hvis du ikke har noe å gå til noen dager i uka. 

Anonymkode: 09363...9b2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skal du bare gi opp? Du er ikke alene om å ha pf, angst og dystymi. Det går an å ha en jobb og fungere i arbeidslivet selv om en har psykiske problemer. Pensjonspenger kan alle vi som er i tjueårene se langt etter. Man må nesten spare til pensjon på egenhånd hvis man skal ha noe å leve av. Kan du ikke få en ordning på gjelden hvor du kan betale tilbake i et tempo du klarer?Du er bare 26 og det går an å ta seg sammen og få en jobb, det er veldig vanskelig å bli psykisk frisk hvis du ikke har noe å gå til noen dager i uka. 

Anonymkode: 09363...9b2

Først og fremst, jeg har aldri sagt at jeg er 26..
Og jeg har ikke gitt opp, men jeg mener jeg har krav på denne typen økonomisk hjelp pga at det ikke har blitt oppdaget før- mtp x-antall legebesøk, psykolog besøk, Nav besøk og arbeidsforhold/skole som jeg ikke klarer å holde på. 
Jeg har ikke gitt opp, jeg har på eget intiativ forsøkt å finne meg jobb, fått jobb og jobbet, men ikke klart det i lengden, og søker videre etter neste jobb. Men nå før jeg ble sykemeldt gikk det hardt ut over fysisk helse og jeg måtte søke hjelp ( og fikk deretter henvisning til DPS).  Jeg har på egenhånd satt opp nedbetalingsplan med kreditorer, og det er ikke det det er snakk om. Men at jeg har slitt hele mitt voksne liv med økonomi pga forsinket diagnose. "Ta seg sammen å få seg en jobb". Om du selv har disse diagnosene så er denne kommentaren den man får høre mest, men ikke klarer å forandre uten hjelp, som jeg har søkt. Og jeg misstenker at du ikke har en anelse om hva det innebærer. Hadde jeg kunnet "ta meg sammen og få meg en jobb" hadde jeg ikke hatt diagnosen, ei hatt problemer med arbeid og økonomi. Syns det er krass å slenge ut slike kommentarer om du ikke vet selv hva folk med diagnosene går igjennom. Jeg hadde noe å gå til flere ganger i uken, men det er det jeg har vanskelig for å holde på. 

Anonymkode: 0acbc...b16

[AnonymBruker]

Leste litt feil på alder, men jeg har akkurat de samme diagnosene og har aldri tenkt på å bli ufør selv. Kan være du har det verre enn meg, men jeg skjønner ikke hvordan man skal kunne bli frisk hvis man ikke har en jobb å møte opp til noen dager i uken. Å gå hjemme er ikke det beste for psyken. Har du tenkt på å utdanne deg til noe du kan få til, og finne en jobb som kan passe deg? 

Anonymkode: 09363...9b2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leste litt feil på alder, men jeg har akkurat de samme diagnosene og har aldri tenkt på å bli ufør selv. Kan være du har det verre enn meg, men jeg skjønner ikke hvordan man skal kunne bli frisk hvis man ikke har en jobb å møte opp til noen dager i uken. Å gå hjemme er ikke det beste for psyken. Har du tenkt på å utdanne deg til noe du kan få til, og finne en jobb som kan passe deg? 

Anonymkode: 09363...9b2

Jeg tenker ikke å bli ufør, men retter mot ung ufør-tillegg man kan få ved siden av AAP. 
Jeg ser synspunktet ditt, men uten behandling så er all sosialisering bare til forverring for meg. Jeg har over tid ikke visst at jeg hadde diagnosen, og har vært skikkelig ukomfortabel blant andre mennesker. Jeg viker så sant det er mulig, og i forhold til arbeid har dette vært vanskelig. Spesielt når alt man fikk av arbeid er arbeid som innebærer masse folk. De sier at folk med PF klarer seg bedre når de er alene i forhold til jobb. Så dette er noe jeg og Nav må ta opp når den tid kommer, en passende arbeidsplass for min helse.
Jeg har forsøkt 3 ganger å utdanne meg. To ganger vanlig VGS, og et tredje forsøk på nettstudie, men utholdenhet og troen på seg selv er ikke tilstede. Jeg skulle ønske jeg brant for noe. Noen mennesker er heldige å vet hva de vil bli allerede som barn, men jeg har aldri klart å finne ut hva jeg vil, men tror det er for at jeg ikke tror jeg vil klare det. Men igjen, alt dette er noe som må ordnes på hos behandler over lengre tid. Det er klart det er ting jeg liker bedre enn andre ting, men selv hobbyer og ting jeg liker, blir jeg drittlei over tid om det blir en forpliktelse eller et krav.
Men kjempebra at du har motsatt virkning, at sosialisering gjør deg bedre  

Anonymkode: 0acbc...b16

[AnonymBruker]

Jeg har moderat tilbakevendende depresjon, nå alvorlig episode, sosial angst og atypisk bulimi. Gått I terapi siden jeg var 18, men hadd sykdom siden ungdomskkolen. 

Ikke fullført vgs pga høytfravær, gått to år på privatutdannelse og bestått pga man betaler så de ser litt mer igjennom fingrene på høyt fravær. 

Jeg fikk ungufør tillegget. Hadde da godt informasjon fra psykolog og lege.

Går I behandling nå og skal nå igjennom nav finne ut om jeg skal ta mer utdanning eller finne arbeid og finne ut arbeidsevne.  Jeg er nå 25 år. Og aap kan de gi meg helt til de finner ut at jeg klarer 100% arbeid eller må ha eks 50%ufør. Men siden jeg er ung så sa han på nav at det blir lenge til de I det heletatt tenker tanken på ufør.

Anonymkode: 89bcf...a84

[AnonymBruker]

Du vil få etterbetalt fra den tiden du gikk på AAP. Du må dokumentere det godt. Det som blir spørsmålet er det såkalte alvorlighetskriteriet. Det spørs om diagnosene er alvorlige nok (enten alene eller i kombinasjon) til at du får ung ufør. Det spørs blant annet på alvorlighetsgraden av dem. Angst og depresjon er gjerne noe nav ser på som sykdommer som kan behandles, men det gjøres unntak i helt ekstreme tilfeller. Unnvikende personlighetsforstyrrelse regnes ikke blant de mest alvorlige personlighetsforstyrrelsene, men noen er jo alvorligere rammet enn andre. 

Du gjør lurt i å skaffe deg en advokat med erfaring innen trygderett. Kanskje han eller hun kan gi deg noen råd om det er verdt kampen. 

Anonymkode: 4d215...51e

[Brimi]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal du bare gi opp? Du er ikke alene om å ha pf, angst og dystymi. Det går an å ha en jobb og fungere i arbeidslivet selv om en har psykiske problemer. Pensjonspenger kan alle vi som er i tjueårene se langt etter. Man må nesten spare til pensjon på egenhånd hvis man skal ha noe å leve av. Kan du ikke få en ordning på gjelden hvor du kan betale tilbake i et tempo du klarer?Du er bare 26 og det går an å ta seg sammen og få en jobb, det er veldig vanskelig å bli psykisk frisk hvis du ikke har noe å gå til noen dager i uka. 

Anonymkode: 09363...9b2

Fy! Man sier ikke til NOEN med psykiske lidelser at de skal ta seg sammen  Hadde det vært så enkelt så hadde det ikke vært narkomane, alkoholikere, folk med psykiske lidelser osv osv. For mange så er det å være i jobb verre enn å gå hjemme. Klart, man bør ikke bare være hjemme, men det finnes mange andre tiltak enn å være i jobb! 

[AnonymBruker]

Den 2.4.2016 at 6.31, AnonymBruker skrev:

Jeg har moderat tilbakevendende depresjon, nå alvorlig episode, sosial angst og atypisk bulimi. Gått I terapi siden jeg var 18, men hadd sykdom siden ungdomskkolen. 

Ikke fullført vgs pga høytfravær, gått to år på privatutdannelse og bestått pga man betaler så de ser litt mer igjennom fingrene på høyt fravær. 

Jeg fikk ungufør tillegget. Hadde da godt informasjon fra psykolog og lege.

Går I behandling nå og skal nå igjennom nav finne ut om jeg skal ta mer utdanning eller finne arbeid og finne ut arbeidsevne.  Jeg er nå 25 år. Og aap kan de gi meg helt til de finner ut at jeg klarer 100% arbeid eller må ha eks 50%ufør. Men siden jeg er ung så sa han på nav at det blir lenge til de I det heletatt tenker tanken på ufør.

Anonymkode: 89bcf...a84

Så bra at du har klart å fullføre 2 år med privatutdannelse! Kudos! Jeg har veldig lyst på en utdannelse, men man mister litt troen når man prøver så mange ganger og bare ender opp med høyere gjeld og ingen utdannelse. Men håper jeg får riktig oppfølging av Nav uansett om det er jobb eller skole. 
Jeg for min del ønsker ikke å bli ufør, og håper at jeg slipper dette. Min mor er ufør, og det er utrolig vanskelig "lønn" å leve på. Men om man har prøvd alt som prøves kan over mange år så er det ikke så mange andre valg. Heldigvis for min del står det en del uprøvde ting siden diagnosen er så fersk. Men føler jeg har rett på ung ufør-tillegg. Er i det minste sikret aap hvor jeg kan kombinere arbeid etterhvert som behandling og eventuell bedring over tid, til jeg forhåpentligvis står i full jobb og fri for plager. Lov å håpe!
Ønsker ingen på Ufør, men om dette blir det rette for deg og din helse ønsker jeg deg masse lykke til, pg håper du får det du trenger.  Alder burde ikke ha noe å si så lenge du har fått vist hvordan arbeidsevnen ligger an.

Anonymkode: 0acbc...b16

[AnonymBruker]

Den 2.4.2016 at 9.40, Brimi skrev:

Fy! Man sier ikke til NOEN med psykiske lidelser at de skal ta seg sammen  Hadde det vært så enkelt så hadde det ikke vært narkomane, alkoholikere, folk med psykiske lidelser osv osv. For mange så er det å være i jobb verre enn å gå hjemme. Klart, man bør ikke bare være hjemme, men det finnes mange andre tiltak enn å være i jobb! 

Det finnes flere med samme diagnose som meg, (og vedkommende over) som sliter med selvmordstanker. Nå er jeg ikke en av de, men jeg kunne vært. Og som du sier, man sier ikke sånt til noen med psykiske plager, spesielt ikke når man har det selv og har kjennskap til det som følger med diagnosene. 
Jeg fryktet sånne kommentarer, så var forberedt på det. 
Men at folk bør tenke seg om før de slenger med leppa burde være en nett-vett-regel . Hvem vil vel ha et selvmord på samvittigheten. Det kunne vært nok til å vippe en person langt nede av pinnen. Jeg sliter som nevnt selv, men det har ikke gått helt den veien, selv om alt virker mørkt ut store deler av hverdagen.

Anonymkode: 0acbc...b16

[AnonymBruker]

Den 2.4.2016 at 7.13, AnonymBruker skrev:

Du vil få etterbetalt fra den tiden du gikk på AAP. Du må dokumentere det godt. Det som blir spørsmålet er det såkalte alvorlighetskriteriet. Det spørs om diagnosene er alvorlige nok (enten alene eller i kombinasjon) til at du får ung ufør. Det spørs blant annet på alvorlighetsgraden av dem. Angst og depresjon er gjerne noe nav ser på som sykdommer som kan behandles, men det gjøres unntak i helt ekstreme tilfeller. Unnvikende personlighetsforstyrrelse regnes ikke blant de mest alvorlige personlighetsforstyrrelsene, men noen er jo alvorligere rammet enn andre. 

Du gjør lurt i å skaffe deg en advokat med erfaring innen trygderett. Kanskje han eller hun kan gi deg noen råd om det er verdt kampen. 

Anonymkode: 4d215...51e

 

Den 2.4.2016 at 7.13, AnonymBruker skrev:

Du vil få etterbetalt fra den tiden du gikk på AAP. Du må dokumentere det godt. Det som blir spørsmålet er det såkalte alvorlighetskriteriet. Det spørs om diagnosene er alvorlige nok (enten alene eller i kombinasjon) til at du får ung ufør. Det spørs blant annet på alvorlighetsgraden av dem. Angst og depresjon er gjerne noe nav ser på som sykdommer som kan behandles, men det gjøres unntak i helt ekstreme tilfeller. Unnvikende personlighetsforstyrrelse regnes ikke blant de mest alvorlige personlighetsforstyrrelsene, men noen er jo alvorligere rammet enn andre. 

Du gjør lurt i å skaffe deg en advokat med erfaring innen trygderett. Kanskje han eller hun kan gi deg noen råd om det er verdt kampen. 

Anonymkode: 4d215...51e

Har du noen anelse om hvordan gå frem med en advokat? Betaler man et engangsbeløp til advokat frem til det eventuelt blir nødvendig å bruke h*n?  Har blitt rådet til å kontakte advokat før, legge frem hele saken for en advokat før det blir behov slik at advokaten kjenner til alt før man trenger det. Hadde vært greit å forhøre seg som du sier om det er nødvendig å ta opp en kamp.

Anonymkode: 0acbc...b16