der er ingen som vil snakke med meg

[Gjest gjestvest]

Hei TS

Traume som følge av sorg tar enormt mye plass. Mye tankevirksomhet i form av minner, hendelsen, sorg, skyldfølelse, etc som vil ha utslag på konsentrasjon samt hukommelse. Det er derfor viktig med ro og konsentrasjon når en skal fortelle. Enhver forstyrrelse kan påvirke korttidsminnet, og en glemmer hvor en var i samtalen. Noe som igjen kan føre til frustrasjon og krangling. Fortell dem om alt dette. 

Det er mulig de ikke bærer på din sorg. Lær dem å se deg bære den. 

[Gjest GulSol]

Du. Husk at du er ikke sinnet, bitterheten og sorgen, selvom det er en del av deg. Du er vanvittig mye sterkere enn å la dårlig energi overta livet ditt. Du lever enda. Du kommer deg igjennom det. Livet er bedre enn det var, og blir bare så bra som du vil det skal bli selv. Å være lykkelig er noe man bestemmer seg for. Å si til seg selv at man er sterk nok, god nok og flink nok må man bare gjøre til man tror på det. For det er sant. Du må bare lære deg å tro på deg selv igjen. Tankenes kraft. For all del, prat ut om følelsene dine - men ikke la dem sluke deg hel.

 Lykke til i livet. 

[Dr. A. Kula]

De rundt deg kan også være påvirket av det skuespillet du driver for å holde ut selv. Sier ikke at du gjør feil men påpeker at det kan ha innvirkning på andres opplevelse av situasjonen. Da blir det jo gjerne ekstra vanskelig for deg å åpne seg opp, fordi man da i tillegg  til traumene, også må forklare eventuelle løgner i skuespillet, som gir grobunn for krangel når temaet kommer opp.

Synes du skal spørre om din partner vil være med på FVK (familiværnkontoret), slik at dere får snakket skikkelig ut med en tredjepart tilstede. Bare det at det er den ekstra personen tilstede, gjør at en formulerer seg annerledes (fordi man da snakker slik at representanten fra FVK også skal forstå), og dermed kan motparten (du/din partner) faktisk få hele forklaringen, og ikke bare deler basert på antagelser om at motparten vet. Og så modererer man seg gjerne litt ekstra når det er en tredjeperson tilstede.

Nå skriver du ingenting om hva slags traume du har eller når du ble utsatt for hendelsen som er årsaken, men om dette skjedde mens du og din partner var sammen, så skal du også vite at enhver slik hendelse, uansett hva det var, vil også  påvirke din partner. Men fordi vi mennesker er ulike vil partnerens opplevelse og reaksjon kunne være veldig ulik din egen, og det er ikke alltid like lett å forstå hverandres ulike reaksjon. Derfor er det også nyttig å utveksle erfaringer med andre som har opplevd noe liknende, for noen av de har garantert møtt noen av de samme utfordringene som du/dere selv. Så alternativ til FVK er å kontakte en interessegruppe for personer med samme traumatiske opplevelse som deg selv. De vil i mye større grad kunne hjelpe deg til å komme gjennom dette, basert på sine egne erfaringer.

Lykke til TS,