AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #1 Del Skrevet 1. april 2016 Sliter med traumer. Alle forventer at jeg oppfører meg eksemplarisk. Ingen vil lytte til følelsene mine. Aldri. Bare psykologen. Orker ikke mer. Jeg er dønn alene, hele tiden, hele dagen faker jeg og later som. Hvis jeg for en gang skyld tvinger noen (samboer, foreldre, hvem som helst) til å lytte ender det opp med krangling. Jeg er bare så ensom og alene, når alt kommer til alt bryr ingen seg. Jeg svinner hen. Ingen liker den jeg er. Bare når jeg later som. Undertrykker sinnet, bitterheten, sorgen. Da er det greit. Og jeg blir så ufattelig ensom... istad så samboeren min at jeg holdt på å gråte. Men ga meg ikke klem. Hvorfor? Fordi hn trodde det gikk greit. Vi har vært sammen i nesten 10 år og så gidder hn ikke å prøve engang. Da er det lettere å spille skuespill. Helt til neste gang jeg får et anfall av panikk slik som nå. Alltid alene. For alltid Anonymkode: 3abd5...e34 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #2 Del Skrevet 1. april 2016 Du er jo ikke alene? Anonymkode: 85014...1c5 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #3 Del Skrevet 1. april 2016 Det kan føles ekstra ensomt å være alene i et rom fullt av mennesker. Håper det går bedre med deg snart! Anonymkode: 12c45...abd 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Maleficenta Skrevet 1. april 2016 #4 Del Skrevet 1. april 2016 For en kjip samboer 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #5 Del Skrevet 1. april 2016 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du er jo ikke alene? Anonymkode: 85014...1c5 Jo? Skjønner du ikke? Jeg er alene, det er ingen som forstår og alle samtalene jeg har er basert på skuespill. Jeg er aldri ærlig, for ingen takler det. Psykologen min vet at de har bagasje, hun kommer med forklaringer. Det hjelper jo litt, er takknemlig for det. Men jeg har egentlig ingen, hvis noe blir vanskelig sitter jeg der alene og må takle alt på egenhånd. Angsten, panikken, traumene. Anonymkode: 3abd5...e34 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #6 Del Skrevet 1. april 2016 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det kan føles ekstra ensomt å være alene i et rom fullt av mennesker. Håper det går bedre med deg snart! Anonymkode: 12c45...abd Takk for at du viser forståelse, og takk for cyberklemmen det varmer faktisk Anonymkode: 3abd5...e34 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #7 Del Skrevet 1. april 2016 7 minutter siden, Maleficenta skrev: For en kjip samboer Det er en sorg ja. Jeg har sagt det tusen ganger, at noen ganger behøver jeg bare en klem. Det er ikke ofte jeg er slik heller. Det er langt ifra hver dag. Anonymkode: 3abd5...e34 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #8 Del Skrevet 1. april 2016 Det er nok flere som bryr seg enn du tror, og som tåler å høre hvordan du har det. Prøv å åpne deg litt mer for andre. Anonymkode: a749b...769 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Daryl Dixon Skrevet 1. april 2016 #9 Del Skrevet 1. april 2016 De som ikke har opplevd å bli traumatisert har virkelig ikke peiling på hva der faktisk er. Jeg aner ikke hva du har opplevd og når, men håper virkelig det bedrer seg. Samboeren din høres ut som en som er redd for å måtte takle følelsesreaksjoner hos andre, det sier så mye mer om han enn om deg. Å måtte bearbeide traume er ofte en ensom prosess, har jobbet igjennom det selv og er et levende bevis på at det et fult mulig. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #10 Del Skrevet 1. april 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er nok flere som bryr seg enn du tror, og som tåler å høre hvordan du har det. Prøv å åpne deg litt mer for andre. Anonymkode: a749b...769 Jeg har prøvd. De er ikke villig til å lytte og er livredde for følelser. Takk for gode tanker. Anonymkode: 3abd5...e34 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #11 Del Skrevet 1. april 2016 2 minutter siden, Daryl Dixon skrev: De som ikke har opplevd å bli traumatisert har virkelig ikke peiling på hva der faktisk er. Jeg aner ikke hva du har opplevd og når, men håper virkelig det bedrer seg. Samboeren din høres ut som en som er redd for å måtte takle følelsesreaksjoner hos andre, det sier så mye mer om han enn om deg. Å måtte bearbeide traume er ofte en ensom prosess, har jobbet igjennom det selv og er et levende bevis på at det et fult mulig. Takk For oppmuntring. Det skal gå! En dag skal jeg slippe dette.. men du har rett - det er en ensom vei å gå. Hadde bare alle tenkt som Bjørn Eidsvåg. Å gå skritta med meg. Anonymkode: 3abd5...e34 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Aye Skrevet 1. april 2016 #12 Del Skrevet 1. april 2016 (endret) Hadde jeg bodd i nærheten så ville jeg vert der for deg uansett om jeg kjente deg eller ikke! Jeg sliter selv pga en tung oppvekst. Kanskje det som har gjort meg til lytter og til en som bryr seg om de som sliter med noe. Skjønner ikke at andre som ikke sliter kan forstå litt, være en lytter og i det minste gi en klem når de ser noen som har det tungt! Håper du får det bedre og du kan gjerne sende meg pm hvis du vil få ut litt. Jeg leser alltid pm'er jeg får og svarer så fort jeg er pålogget. Ønsker deg alt godt i fremtiden! Endret 1. april 2016 av Aye Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #13 Del Skrevet 1. april 2016 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har prøvd. De er ikke villig til å lytte og er livredde for følelser. Takk for gode tanker. Anonymkode: 3abd5...e34 Anonymkode: 95685...4ce Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
QueenOfTheSidewalk Skrevet 1. april 2016 #14 Del Skrevet 1. april 2016 Hvorfor ender det i krangel når dere diskuterer det? Hvem begynner å krangle? Jeg tenker kanskje det er derfor han holder seg unna. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #15 Del Skrevet 1. april 2016 Først vil jeg beklage at du har det slik. Kansje det blir mye for din samboer og han ikke vet alltid hvordan han skal takle det. Det kan bli mye om en person er ofte lei seg, det gir han selfølgelig ikke rett til at han skal vende ryggen til. Kansje kan du spør han om hvorfor og hvordan han har det. Inviter til en gjensidig prar hvor begge får utdype seg og forstp hverandre uten at det nødvendigvis blir negativt og trisr Anonymkode: f7767...5c8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #16 Del Skrevet 2. april 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jo? Skjønner du ikke? Jeg er alene, det er ingen som forstår og alle samtalene jeg har er basert på skuespill. Jeg er aldri ærlig, for ingen takler det. Psykologen min vet at de har bagasje, hun kommer med forklaringer. Det hjelper jo litt, er takknemlig for det. Men jeg har egentlig ingen, hvis noe blir vanskelig sitter jeg der alene og må takle alt på egenhånd. Angsten, panikken, traumene. Anonymkode: 3abd5...e34 Kan du få noen andre å snakke med i tillegg til psykologen, f.eks en psykiatrisk sykepleier eller en støttekontakt? Klem Anonymkode: 9f26d...91b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #17 Del Skrevet 2. april 2016 Jeg vet hvordan du har det, ts, og jeg sender deg en varm klem😊 Anonymkode: ca3df...459 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. april 2016 #18 Del Skrevet 2. april 2016 Sender de en klem . Vet desverre selv så altfor godt hvor vondt det er å føle seg alene selv med folk rundt en. Anonymkode: 63963...910 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Safiye Skrevet 2. april 2016 #19 Del Skrevet 2. april 2016 Tråden er ryddet for hets. - Pavilion, mod Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Daryl Dixon Skrevet 2. april 2016 #20 Del Skrevet 2. april 2016 Den Friday, April 01, 2016 at 1.07, AnonymBruker skrev: Takk For oppmuntring. Det skal gå! En dag skal jeg slippe dette.. men du har rett - det er en ensom vei å gå. Hadde bare alle tenkt som Bjørn Eidsvåg. Å gå skritta med meg. Anonymkode: 3abd5...e34 Det er akkurat det. Den personen trenger egentlig ikke gjøre annet enn å lytte og bare være tilstede i grunn. Hadde jeg vist hvem du var skulle jeg ha stilt ørene mine og min tilstedeværelse til disposisjon Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå