Muligens gravid, har baby på 9mnd og bf og jeg skal gå fra hverandre. Trenger råd..

[AnonymBruker]

Jeg og bf har nå for et par uker siden bestemt oss for å gå ifra hverandre. Vi har sammen ei jente på 9mnd og jeg har et barn fra tidligre forhold på 5år. 

Jeg har vært svimlete og kvalm hver dag den siste uka, måtte også kaste middagen min her om dagen for jeg var på randen til å spy av det (er ellers noe jeg liker veldig godt) så jeg mistenker jeg er gravid. Skal kjøpe test på mandag.

Men så har vi nå gått ifra hverandre og jeg vet at han ønsker seg ikke et til barn nå. Han så helst at jeg tok abort om jeg skulle ha vært gravid.

Jeg får helt angst av tanken på abort og vil egentlig helst ikke gjøre det om jeg skulle vært gravid, men på samme tid så vil jeg ikke "tvinge" på han et til barn. Vi er jo venner å jeg vet vi hadde klart det kjempe fint om det skulle ha blitt en til, men likevell..

Jeg trenger sårt råd, for jeg aner ikke hva i all verden jeg skal gjøre om jeg virkelig er gravid igjen!

Anonymkode: d2366...c40

[appelsinjuice]

Det du skal gjøre er å følge magefølelsen. 

Et barn er aldri feil så lenge du evner å ta vare på det, både økonomisk og emosjonelt. Kan du det skal du gjøre det du ønsker, uavhengig av hva noen andre måtte mene. 

[AnonymBruker]

Jeg vet at dette ikke er hva du ønsker å høre nå, men hvordan er det mulig å klare å sette seg selv i slike situasjoner? Jeg ser det så mange ganger her på forumet. 

Ellers synes jeg abortspørsmål skal holdes utenfor forumet. Det er så mange som har bastante holdninger og dikterer hva andre mennesker skal gjøre. Dette er et personlig valg. Det er viktig at valget ditt samsvarer med dine egne verdier. Samtidig må du tenke på hvordan dette blir dersom du faktisk skulle velge å beholde. Det er viktig å høre på mannen, men til syvende og sist er det ditt valg. Ettersom dere også skal gå ifra hverandre bør du også ta beslutningen med alenemor som utgangspunkt. 

Uansett... Hold hodet kaldt. Du vet ikke enda om du er gravid. Disse symptomene du har kan komme av stress, generelt dårlig allmenntilstand og lignende. Du bør prøve å vente til mandag, men samtidig kan du jo tenke litt på hvorvidt en positiv/negativ test er noe som er ønskelig for deg. Blir du skuffet dersom den er negativ eller lettet? Kanskje litt vanskelig å se for seg nå, men du kjenner det nok når du får se resultatet. 

Lykke til! Den første kommentaren var ikke ment til å fordømme deg eller være krass mot deg. 

Anonymkode: 5f77d...ae8

[Zienna]

Mitt råd er:  gjør det som du føler er riktig for deg. Far kommer ikke til å være der i hverdagen, så hvorfor skulle hans mening være avgjørende?  Dere er gått fra hverandre og du blir alenemor med det største ansvaret.  Vurder ditt ståsted derfra.   




 

[AnonymBruker]

I din situasjon ville jeg beholdt, hvis testen er positiv. Egoistisk tankegang, men jeg ville heller hatt 3 barn med 2 fedre, enn kanskje 3 barn med 3 fedre. Enkelt og greit.

Anonymkode: fffc2...91e

[AnonymBruker]

Mitt råd: ta en test først og ta bekymringene først om den er positiv.

Anonymkode: 09e9b...584

[MapleSirup]

Mitt råd er å legge opp resten av livet ditt etter fornuften og ignorere magefølelsen.

Den har slått feil til nå.

Hardt, men sant.

Endret 1. april 2016 av MapleSirup
skrivefeil

[AnonymBruker]

På hvilken måte vil dere klare dere "kjempefint", og hvem er "dere"? Du og samboer? Du som alene med tre barn? Kjempefint? Femåringen, blir det kjempefint med to småsøsken som er som tvillinger å regne? For babyen (9 mnd), dere har allerede gjort henne til skillsmissebarn? Det eventuelle nye barnet, for en situasjon å bli født inn i, hva er det minste fint med det? Du vil helst ikke ta abort, ingen ønsker å ta en abort, det er ingenting man helst gjør framfor noe annet. Men jeg tror du bør, for alles del, din, dine barn(!), din mann. Først og fremst dine to barn. 

Anonymkode: 3cc4b...84c

[AnonymBruker]

For det første burde du finne ut litt fort om du faktisk er gravid.

Hvis du er gravid skal ikke jeg råde deg til abort eller ikke. Det får du finne ut selv, men i frem tiden vil jeg anbefale deg å være veldig nøye og flink med prevensjon. Det å være alenemor er knalltøft, og heller ikke gunstig å gå igjennom et svangerskap når du går igjennom et samlivsbrudd. Det at du sier du har en femåring fra før viser til at du egentlig vet dette. Så kanskje på tide å lære av sine feil.

Hvordan kan du vite at det går kjempefint med en til? Vet du hvordan barna kommer til å ta samlivsbruddet? Vet du hvordan det er å ha tre barn før du har tre barn? Vet du med sikkerhet at du og barnefaren forblir venner selv etter alt dette? Vet du at du ikke får et barn som kan trenge ekstra omsorg/pleie? 

Det at du klarer deg fint er ikke det viktigste.I innlegget ditt handler det mye om deg og barnefaren, men tror kanskje det er tanke på hvordan det vil være for barna som er det viktige. 

Anonymkode: 24ba9...200

[AnonymBruker]

Ta nå ikke sorgene på forskudd. Finn ut om du et gravid eller ei. Den tid den sorg osv...

Anonymkode: f1cc3...903

[Rotemor]

2 timer siden, MapleSirup skrev:

Mitt råd er å legge opp resten av livet ditt etter fornuften og ignorere magefølelsen.

Den har slått feil til nå.

Hardt, men sant.

Kort og godt  

[ViljaH]

Forestill deg hvordan hverdagene blir praktisk og økonomisk som alenemor til 3 barn. Vil det gå rundt? Vil du orke? Vil du ha råd?

[AnonymBruker]

Du har 2 andre å tenke på, hadde tatt abort.

Anonymkode: f72fa...778

[AnonymBruker]

Behold barnet. Muligens et merkelig synspunkt det her, men jeg angrer så innmari på at jeg ikke holdt ut lenge nok til å få barn nr. to med min eks. Når de er to så har de hverandre, de vil kunne dra til far på samvær sammen. Kommer det inn stemor og andre barn som gjør at det ikke er like bra hos far, så er de ihvertfall to! 

Jeg sitter med et barn som er lei seg og ikke har det bra hos far pga stemor. Jeg skulle så ønske jeg hadde holdt ut lenge nok til å blitt gravid med en til. 

Anonymkode: 7c68c...265

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Behold barnet. Muligens et merkelig synspunkt det her, men jeg angrer så innmari på at jeg ikke holdt ut lenge nok til å få barn nr. to med min eks. Når de er to så har de hverandre, de vil kunne dra til far på samvær sammen. Kommer det inn stemor og andre barn som gjør at det ikke er like bra hos far, så er de ihvertfall to! 

Jeg sitter med et barn som er lei seg og ikke har det bra hos far pga stemor. Jeg skulle så ønske jeg hadde holdt ut lenge nok til å blitt gravid med en til. 

Anonymkode: 7c68c...265

Du er lei deg fordi enda et barn ikke er trist og lei seg og ikke har det bra, for da ville de være to som ikke hadde det bra? 

Anonymkode: 3cc4b...84c

[Sarepta1]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og bf har nå for et par uker siden bestemt oss for å gå ifra hverandre. Vi har sammen ei jente på 9mnd og jeg har et barn fra tidligre forhold på 5år. 

Jeg har vært svimlete og kvalm hver dag den siste uka, måtte også kaste middagen min her om dagen for jeg var på randen til å spy av det (er ellers noe jeg liker veldig godt) så jeg mistenker jeg er gravid. Skal kjøpe test på mandag.

Men så har vi nå gått ifra hverandre og jeg vet at han ønsker seg ikke et til barn nå. Han så helst at jeg tok abort om jeg skulle ha vært gravid.

Jeg får helt angst av tanken på abort og vil egentlig helst ikke gjøre det om jeg skulle vært gravid, men på samme tid så vil jeg ikke "tvinge" på han et til barn. Vi er jo venner å jeg vet vi hadde klart det kjempe fint om det skulle ha blitt en til, men likevell..

Jeg trenger sårt råd, for jeg aner ikke hva i all verden jeg skal gjøre om jeg virkelig er gravid igjen!

Anonymkode: d2366...c40

Hold hodet kaldt, ta en graviditetstest, men IKKE ta abort hvis du er i tvil. Du tvinger ikke på han et barn, det er noe HAN har laget sammen med deg. Å få barn er en stor belastning uansett situasjon, men det er også en stor glede uansett situasjon. Lykke til. 

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du vente helt til mandag med å kjøpe en test? 

Anonymkode: ab09e...0ca

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

I din situasjon ville jeg beholdt, hvis testen er positiv. Egoistisk tankegang, men jeg ville heller hatt 3 barn med 2 fedre, enn kanskje 3 barn med 3 fedre. Enkelt og greit.

Anonymkode: fffc2...91e

Jeg forstår ikke argumentene? Hvorfor i all veden skulle det være et alternativ å få et tredje barn med en tredje far? Du vet man ikke må få barn med alle kjærester? 

Jeg synes også at hodet og fornuften må seire her. Magefølelsen og hjertet er ikke til å stole på i slike saker. 

Anonymkode: 622a8...332

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er lei deg fordi enda et barn ikke er trist og lei seg og ikke har det bra, for da ville de være to som ikke hadde det bra? 

Anonymkode: 3cc4b...84c

Jeg tror ikke barnet hadde vært lei seg og ikke hatt det bra om de hadde vært to. Da hadde de følt en annen type tilhørighet og visst at de hadde noen å støtte seg på hos far.

Anonymkode: 7c68c...265

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke barnet hadde vært lei seg og ikke hatt det bra om de hadde vært to. Da hadde de følt en annen type tilhørighet og visst at de hadde noen å støtte seg på hos far.

Anonymkode: 7c68c...265

Pisspreik 

Anonymkode: 8dd44...255