11 åring vil treffe psykisk syk familie. Lurt?

[AnonymBruker]

I min familie er det en 11  åring som ikke lengre kunne bo hos mor pga vold og psykisk vold. Han var 5 år når kontakten brøyt. Kontakten gjelder også til besteforeldre på den siden. Når barnet nå har sett bilder av besteforeldre har hun ikke kjent de igjen. Barnet sliter med litt forskjellig og spør nå veldig om barndom og slikt. Jeg har svart så godt jeg kan. Alle andre skåner litt for mye, men igjen så er det noe med.hvor mye dette barnet skal takle. Da barnet var i bleiealder og hadde raserianfall satt mor oppå og slo henne i ansiktet, dyttet henne ned og skreik til henne. Jeg forteller ikke så detaljert til 11 åringen fordi jeg er redd det vil være for brutalt. Psykisk vold utøver de mye og er ekstremt manipulerende. Denne moren har selv valgt å bryte kontakt med en voksen sønn. 

Det jeg har prøvd å fortelle 11 åringen er at selv om disse besteforeldrene var snille da de var med henne i barnehage alder så har de forandret seg og blitt veldig sinte mennesker. Og at det ikke er lurt å ha kontakt med de. 

Nå har det seg slik at 11 åringen stiller mye spørsmål. Og vil gjerne treffe besteforeldre. Far vet ikke hvor lurt det er og er usikker på hva man sier. Noen tips?

Anonymkode: 64d07...662

[AnonymBruker]

Far må bestemme dette ene og alene. Du bør ikke fortelle barnet noe som helst om barnets bakgrunn, hvem du nå enn er i denne familien. Det er far som avgjør hvor mye barnet skal skånes. Når det gjelder å treffe besteforeldrene er det mange ting som spiller inn: Ønsker besteforeldrene kontakt? På hvilken måte er kontakten med mor brutt: juridisk? Foreligger det noen dommer? Samværsavtaler med mor? Å oppta noen nær kontakt virker jo som en særdeles dårlig ide, men et lite møte på kafe kunne jo arrangeres, hvis ønskelig. Er de på julekortnivå, eller er de på besøksforbudnivå? Osv. Jeg syns ikke du skal svare her, altså, det blir for detaljert, men far bør søke råd hos noen eksperter, barnevernet er vel muligens inne i bildet.

Anonymkode: f782e...bff

[Pinkee]

Hvis det er så at det er far som har foreldreansvaret nå, så bør han vite hva slags avtaler det er satt i dommen. Du skriver at besteforeldrene også er fratatt kontakt med barnet, da antar jeg det er gjennom dommen? Eller er det bare blitt slik pga mor? hvis dommen sier dem ikke skal ha kontakt, så er det faktisk ikke verre enn å forklare barnet det. Er det kun pga mor, så kan far ta kontakt med hjelpetjeneste om hvordan gripe fatt i situasjonen. Barnevern, helsesøster, lege ol.

[AnonymBruker]

Den 1.4.2016 at 11.16, AnonymBruker skrev:

I min familie er det en 11  åring som ikke lengre kunne bo hos mor pga vold og psykisk vold. Han var 5 år når kontakten brøyt. Kontakten gjelder også til besteforeldre på den siden. Når barnet nå har sett bilder av besteforeldre har hun ikke kjent de igjen. Barnet sliter med litt forskjellig og spør nå veldig om barndom og slikt. Jeg har svart så godt jeg kan. Alle andre skåner litt for mye, men igjen så er det noe med.hvor mye dette barnet skal takle. Da barnet var i bleiealder og hadde raserianfall satt mor oppå og slo henne i ansiktet, dyttet henne ned og skreik til henne. Jeg forteller ikke så detaljert til 11 åringen fordi jeg er redd det vil være for brutalt. Psykisk vold utøver de mye og er ekstremt manipulerende. Denne moren har selv valgt å bryte kontakt med en voksen sønn. 

Det jeg har prøvd å fortelle 11 åringen er at selv om disse besteforeldrene var snille da de var med henne i barnehage alder så har de forandret seg og blitt veldig sinte mennesker. Og at det ikke er lurt å ha kontakt med de. 

Nå har det seg slik at 11 åringen stiller mye spørsmål. Og vil gjerne treffe besteforeldre. Far vet ikke hvor lurt det er og er usikker på hva man sier. Noen tips?

Anonymkode: 64d07...662

Når dette barnet må tydeligvis bor hos deg, så er der og noen som har bestemt hvor det skal bo, hvem det skal og ikke skal ha samvær med. At du da skriver som du gjør, uvitende, og spørrende på nett, og heller ikke vet om det er hun eller ha, så er her noe fundamentalt feil. Fordi foreldreerstattere i slike situasjoner har kontaktpersoner og oppfølging for slike problemstillinger. 

 

Anonymkode: b5f3b...024

Endret 2. april 2016 av Raven Emerald

[Sulosi]

Det er forskjell på modenheten til 11 åringer så det blir vanskelig å gi råd om hva som er rett og galt mtp hva og hvor mye barnet kan få vite nå. Personlig ville jeg tatt kontakt med familiekontoret og luftet tankene hos dem. De kan hjelpe deg å se flere sider av saken og der har de erfaring med mange problemstillinger rundt barns første møte med mor/far/besteforeldre. De har og mulighet til å sette deg I kontakt med barnepsykolog for råd og de snakker gjerne med barnet hvis det kan være til hjelp (det er opp til deg å bestemme).

Lykke til og så håper jeg ting har endret seg såpass på morssiden at ett møte kan la seg gjøre om du bestemmer deg for det. Og, det behøver jo ikke være opptakten til en masse besøk og treff. En gang og så ta det derfra.

 

[Raven Emerald]

Ryddet for spekulasjoner.

Raven Emerald, mod.

[Far til 2]

Hva med å søke råd hos en barnepsykolog. De fleste kommuner har slik kompetanse tilgjengelig gratis (kalles gjerne "barnepsykologisk senter, osv). De har sikkert litt erfaring mht hvor langt en bør gå mht barnets ønsker.

 

Far til 2
 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Far til 2 skrev:

Hva med å søke råd hos en barnepsykolog. De fleste kommuner har slik kompetanse tilgjengelig gratis (kalles gjerne "barnepsykologisk senter, osv). De har sikkert litt erfaring mht hvor langt en bør gå mht barnets ønsker.

 

Far til 2
 

Ts har kontaktpersoner i oppfølgingssystemet om problemstillingen er reel. Det har alle med ansvar for barn i slike saker. 

Anonymkode: b5f3b...024